Kanskje ikke så rart at Hegel'en heller mot det litt harde og lyse i toppen med en CDT17 som kilde... de (som jeg har hørt) har vel en tendens til en viss tynnhet, hardhet og klirr et stykke nede i diskantområdet?
H200 gjengir vel gjerne det signalet den blir foret. Er det noen som har hørt H200 med skikkelige(!) lydkilder?
Mvh Vidar P
Som nevnt spiller jeg selv med Audio Aero Capiltole MkII. Så hvis du regner dette som en «skikkelig» lydkilde er jeg en av dem du sikter til.
Min vurdering stemmer godt med den jeg leste i Fidelity. Jeg synes den har god kontroll på tingene, både oppover og nedover. Den evner å overbevise meg om at jeg har perkusjon, bassgitarer, klaverer, trompeter, fioliner og kvinner (ehh.. kvinnestemmer...) foran meg når jeg hører på gode innspillinger.
Men den er avslørende, for all del! Til en viss grad er jo alt bra hi-fi utstyr avslørende. Men H200 tilfører mindre sminke enn det jeg synes f.eks. Thule IA350B og Nad M3 gjør. For å være helt ærlig synes jeg den ikke står noe tilbake for Classé CAP-2100 heller, i alle fall ikke på dynamikk og morofaktor. Noen plater er mikset ganske lyst/spinkelt, noen for mørkt/fyldig, andre plater mangler dybden i lydbildet. Det forteller H200 deg.
H200 er selvsagt ikke perfekt, når man sammenligner den med skikkelig gromt (tungt og dyrt) utstyr merker man jo at den ikke har den samme evnen til å frigjøre seg fra transistorklangen som f.eks. MC-402. Det er mulig, men jeg er ikke sikker, at H200 har et snev for mye fokus på å gjøre ytterkantene av frekvenskurven bra, mens mellomtonen blir en smule sløret. Dette er dog umulig å si sikkert før man har etablert et referanseoppsett og kan sammenligne med velprøvde komponenter.
