På denne tiden var det vel flere japanske produsenter som brukte engelsk tuninghjelp, blant annet Sony, og den smått sagnomsuste forsterkeren Pioneer A 400.
Denons dyrere S-serie hadde ganske liten tilstedeværelse i det engelske markedet. Der var det de rimeligste forsterkerene og tuneren TU 260 som solgte i bøtter og spann.
Denon hadde produksjonsanlegg i Tyskland på denne tiden, men spilleren min er laget i Japan. Jeg tror nok at den også er utviklet der, uten engelsk input.
Den solgte bra i Japan, hvor den ble lansert opp til mkIV versjon til godt ut på 2000-tallet.
Når det gjelder klangen, var denne spilleren kjent for å ha en organisk, varm klang. For meg var det den første digitale kilden som minnet om lyden fra en god platespiller.
Men den har en viss iver i øvre mellomtone, som gjør at jeg ikke vil karakterisere den som mørk, heller ikke helt nøytral. Presisjonen føles bedre fra mellomtonen og opp,
enn motsatt vei. Resultatet var en for tiden lekkert-lydende cd-spiller.
Kanskje " lys og varme" er en dekkende beskrivelse?
mvh