Her er et nytt inntrykk av samme mann på innspillte 160, men nå med MI 12 og MI 10.1SE forsterkersett fra Musical Innovation (Roar Malmin)
Spøkelser i stua
Den holografiske presentasjonen fra anlegget til Destiny er nesten skremmende! Over, under, til siden, foran og laaaangt bak er musikken servert. Blandet med den forførende "i rommet" feelingen som bare Dynaudio kan på denne måten gjør at musikken bare er der og du fokuserer på det som spilles og ikke uvensentlig støy som biler utenfor i gata eller Canal Digital tuneren som fyrer seg selv opp for å starte opptak av fruene til fruen. Oppmerksomhetskrevende og svært levende presentasjon.
Midt i smørøyet
Et TV-program for lenge siden som også ble kalt nitti snørrunger. Ikke veldig relevant kanskje....
Men i alle fall, midt i smørøyet hos Destiny er mellomtonen, og fader for en mellomtone. Naturlig, direkte, dynamisk, ikke overdrevet kropp, latterlig masse detaljer uten at det er påtrengende i det hele tatt og denne store brede mellomtonen er egentlig alt som er der. Kun støttet i begge ender av en naturlig topp og en naturstridig bass.
Midt oppi huet er det ingenting, bare rundtomkring
Det er i hvert fall ingen diskantlyder der, helt sånn som det skal være på dynaudiosk manér.
Herlig så masse detaljer som finnes uten at det låter detaljert. Alt er der og alt er servert, du bare ikke får det trøkka i trynet som en dårlig bløtkakevits. Måten mellomtonen bare fortsetter oppover på og får helt naturlige s-er, p-er, t-er f-er, inn- og utpust, sukk og stønn og spytt (følger det håndklær med dusjen?), lek over gitarstrenger, cymbaler, visper er sånn at englene stemmer i og høytiden er her!
Gruva til ozzy var før the holy grail for stemmegjengivelse, nå er det en ny Destinysjon her! Må høres!
BaaaaAAAAaaass
En liten streng som slår an en liten tone skaper litt hodebry hos Destiny. Det blir litt for kraftig akkurat da.
Det er et bittelite problem som kun gjør seg gjeldende fordi alt det andre er purrfekt. Innspilling? Jeg ville sjanset på det og gitt det en to-tre mnd til før jeg hadde gjort noe drastisk.
Bassen er i forhold til tidligere både mer nyansert og detaljert, og kanskje litt mindre fremtredende?
Jeg tør også nevne at den ikke er av de mest slagkraftige eller konturskarpe, men for satan, det er stativhøyttalere i en stor stue vi snakker om! Det er forbi bra, bare at det er for lett å bli kritisk når alt det andre er så himmelhøyt.
Destiny uten Destiny spellær som ville helvete!
Destiny trenger ikke savne Destiny, det er helt klart. Destiny trenger heller ikke bry seg om de som mener Hegel låter lyst og klinisk eller de som mener det må rør til for å skape magi.
Kombinasjonen med Hegel og MI på 160ene er magisk så det holder!
Fra sist så mener jeg at lyden har brettet seg ut alle veier, det som skjer i lydbildet er tydeligere avtegnet og låter renere. Anlegget låter mindre og spiller mer. Jeg tar meg selv i å tenke at dette er ikke avspilling, det er fremføring. Kropp på vokal er mer avhengig av innspilling, det samme med hvor fremtredende bassen er, det varierer med innspilling. Med Creek (og ferske 160er) var det en tydeligere signatur på lyden uansett innspilling. Joda, jeg likte bassen på Creek, noe mer fremtredende og tilstede i lyden men ikke like ren eller med like stor variasjon mellom innspillinger. Innsynet i mellomtonen nå er eksepsjonelt, vanvittig bra! Klarer Destiny å kombinere det han nå har med det siste i slagkraft, kall det gjerne URkraft, helt der nede så er det bare å sette opp port i oppkjørselen, perleport!!
Destiny..
