Fantastiske tider. Nettet har gjort det mulig for oss å effektivt dele informasjon, sammenligne kilder og komponenter, lete opp de beste erfaringene og kjøpe/selge idealkilder og utstyr.
Jeg kan komme dypt inn i ulike artisters liv og virke, mens jeg lytter til deres beste arbeid, i beste tilgjengelige utgave. Det gir en tilleggsdimensjon når jeg deretter lytter til musikken. (Se på disse fantastiske opptakene med Dave Brubeck Quartet fra belgisk fjernsyn!
http://www.youtube.com/results?sear...96l4637l0l4903l20l18l0l9l9l0l183l1220l1.8l9l0 )
Jeg er blitt bevisstgjort på Loudness War og annen skit, og kan med letthet styre pengene mine i retning noe som vil gi ordentlig og ikke innbilt uttelling. Samtidig som jeg fikk svaret på hvorfor jeg hadde sluttet å kjøpe CDer uten å lytte ordentlig til dem.
Mitt nåværende vintageanlegg er skapt ved at jeg fant delkomponenter via nettet. Flere i Danmark, et par i Tyskland, én i England, én på Filippinene og et par i Norge. Det koster noen kroner, men gir fantastisk lytteglede. Tok noen år å få samlet i perfekt tilstand, men det var jo mer enn halve gleden.
Ville jeg vært klar over mulighetene med spolebånd, om det ikke var for nettet? Tviler på det. Og nå er det mengder av tilbud på området, og snart ikke et ledende lytterom på CES som ikke har en spolebåndspiller. Senest i går sikret jeg meg denne, i NM. "Ultimate analogue" - enda et trinn nærmere utgangspunktet, med tilbud fra Tape Project o.a. som jeg gleder meg til å utforske nærmere, på godt og vondt:
Spotify kastet jeg meg over. En flott måte å kontrollere potensielle nyanskaffelser på, før de ble bestilt. Millioner av spor, fra hele verden. Enda bedre nå, med Qobuz, siden jeg får det rett hjem via nettet i 16/44.1! Nå kan jeg enda enklere realisere min ambisjon om å lytte minst mulig til det samme, og mest mulig til nytt, samtidig som gullkornsamlingen blir kresnere.
Vinyloppblomstringen er en funksjon av at vi vil vekk fra data når vi skal nyte musikk - det er nok data i hverdagen. De som ikke mener det er viktig har fått store muligheter vha andre forsterkerteknologier, high-res og harddisker. Og vi kan lett kombinere, slik vi ønsker.
Her har jeg det fint, og takker Frede Kristensen, Joakim Butler, Alex Schurholz, Graham Slee, Renato Rivo, Herr Blom, og en del andre jeg fant via nettet for bistanden med å få det både samlet, restaurert og på plass. Det har inspirert meg til å ta steget videre til mitt neste lytterom, og den reisen kan kun bli en kilde til energi og glede.
Det er helt subjektivt hva som er fast-food eller gourmetmat for den enkelte, men jeg har funnet min yndlingsrestaurant, og den er et resultat av en rekke positive utviklinger innen audiofili!
Bilde to i Orsos innlegg over er veldig morsomt, bare så det er sagt.
