Jeg har kjøpt brukt et sett Jamo Classic 10 til et tangostudio. Se detaljene her: http://www.cinenow.co.uk/products/2360-jamo-classic-10
I studioet har vi en Peavey 100W PA-forsterker. Jeg har blitt advart om at distorsjonen i denne vil kunne smelte diskantelementene ganske kjapt. En lydtekniker anbefalte å separatkoble diskantene til en mye lettere men rentspillende forsterker og så la Peaveyen ta seg av resten. Jeg tenkte med en gang på NAD. Vi kan nå få kjøpt brukt (vi har ikke mye penger) en gammel 20-Watter eller en gammel 50-Watter.
Jeg tror jeg glemte å si til lydmannen at Peaveyen yter 100W ved 4 Ohm. Den trekker høyttalerne, som har oppgitt sensitivitet til 91dB, uten problemer, jeg kan ikke skru volumknappen noe særlig opp før det blir ubehagelig høyt og dynamikken er god. Høyttalerne har 6 ohms nominell motstand. Ergo yter forsterkeren 66,6W med disse. De 50w til NAD'en gjelder nok ved 8 Ohm. Ergo yter nok denne egentlig det samme som Peaveyen, bare mye mer stabilt. NAD har en soft clipping-funksjon som beskytter diskantene ved høyt volum.
Spørsmålet er om jeg virkelig risikerer å grille diskantene med Peavey'en som i snitt yter over 100W lavere enn de 180W høyttalerne er oppgitt å kunne ta kontinuerlig. Hertil kommer også at vi spiller høyt, men ikke hva du kan kalle diskotekhøyt eller hjemmepartyhøyt. Man kan snakke sammen på et tangostudio.
Jeg har vel følgende alternativer:
1) La Peaveyen gjøre hele jobben, vi spiller ikke sååå høyt så det går siiikert greit, eh
2) Kjøpe 20-Watteren og bikoble diskanten og la Peaveyen ta resten. Senere kan jeg evt. erstatte Peaveyen med en NAD effektforsterker og komme nærmere en matching med høyttalernes 180w.
3) Kjøpe 50-Watteren , la den gjøre hele jobben. Soft clipping-funksjonen vil beskytte tweeterne.
Ka dokker trur?
I studioet har vi en Peavey 100W PA-forsterker. Jeg har blitt advart om at distorsjonen i denne vil kunne smelte diskantelementene ganske kjapt. En lydtekniker anbefalte å separatkoble diskantene til en mye lettere men rentspillende forsterker og så la Peaveyen ta seg av resten. Jeg tenkte med en gang på NAD. Vi kan nå få kjøpt brukt (vi har ikke mye penger) en gammel 20-Watter eller en gammel 50-Watter.
Jeg tror jeg glemte å si til lydmannen at Peaveyen yter 100W ved 4 Ohm. Den trekker høyttalerne, som har oppgitt sensitivitet til 91dB, uten problemer, jeg kan ikke skru volumknappen noe særlig opp før det blir ubehagelig høyt og dynamikken er god. Høyttalerne har 6 ohms nominell motstand. Ergo yter forsterkeren 66,6W med disse. De 50w til NAD'en gjelder nok ved 8 Ohm. Ergo yter nok denne egentlig det samme som Peaveyen, bare mye mer stabilt. NAD har en soft clipping-funksjon som beskytter diskantene ved høyt volum.
Spørsmålet er om jeg virkelig risikerer å grille diskantene med Peavey'en som i snitt yter over 100W lavere enn de 180W høyttalerne er oppgitt å kunne ta kontinuerlig. Hertil kommer også at vi spiller høyt, men ikke hva du kan kalle diskotekhøyt eller hjemmepartyhøyt. Man kan snakke sammen på et tangostudio.
Jeg har vel følgende alternativer:
1) La Peaveyen gjøre hele jobben, vi spiller ikke sååå høyt så det går siiikert greit, eh
2) Kjøpe 20-Watteren og bikoble diskanten og la Peaveyen ta resten. Senere kan jeg evt. erstatte Peaveyen med en NAD effektforsterker og komme nærmere en matching med høyttalernes 180w.
3) Kjøpe 50-Watteren , la den gjøre hele jobben. Soft clipping-funksjonen vil beskytte tweeterne.
Ka dokker trur?
