Du har tydeligvis funnet forsterkeri som passer til rommet, din lydreferanse og ikke minst Vienna Acoustics Mozart Grand høytalerne du har nå. Supert!
Hadde du den samme opplevelsen med Dali høytalerne du hadde før VA?
(ser at mange nevner at VA er litt forsiktige og tilgivende i de øvre oktaver. Noe som absolutt ikke behøver å værer noen negativ egenskap)
Hei
Jeg ville bare kommentere uttalelsen din om at du ikke hadde hørt et anlegg som hadde en varm/myk klang. Mitt anlegg har altså en slik karakter. Bare ment som en opplysning. Rom og høyttalere har alt å bety i denne sammenheng.
Når det gjelder kombinasjonen forsterkeri og høyttalere vil jeg bare avkrefte eventuelle mistanker om at jeg uttaler meg om Hegel kun basert på den lyden jeg hører gjennom Vienna Mozart. Jeg har naturligvis sammenlignet både høyttalerne og forsterkerne med andre komponenter, og jeg mener å ha stadfestet deres egenkarakterer. Jeg undrer meg derfor over at andre tydeligvis opplever disse forsterkerne såpass annerledes, men slik er det vel bare. For min del stiller jeg jo samme spørsmål til disse meningsinnehaverne som andre har stillet til meg, hva med matching og anlegget forøvrig? Hvilke høyttalere ble brukt?
Antonx: Vienna lyder som du sier relativt mykt og bløtt. Dette henger mye sammen med en demping i nedre diskant, samt en potensielt fyldig mellomtone. Det er viktig å plassere disse høyttalerne riktig slik at mellomtonen ikke blir for dominerende. Med en gunstig plassering kan Mozart lyde ganske stramt og kontrollert, spesielt i mellomtone og bass. Overgangen til diskanten får man ikke gjort allverdens med, men hvor problematisk denne dempingen oppleves står i et direkte forhold til hvordan man får behandlet mellomtonen via plassering. Fordelen med disse høyttalerne er at mange innspillinger låter ganske akseptable selv om dem er dårlig innspilt. Naturligvis har dette en bakdel i forhold til visse andre inspillinger hvor den litt dempede nedre diskanten vil dempe ellers gode kvaliteter noe, og man vil kunne miste litt trøkk i mellomtonen.
Videre vil jeg avkrefte at Vienna har en svak diskant. dette er ikke tilfelle. De har faktisk en ganske kraftig diskant. Greia er at Vienna demper området fra 1500 til 4000Hz noe, og at det nok er dette som kan gi opplevelsen av at det mangler en form for skarphet.
Når du først nevner Dali, Johna, så var dette en helt annen type høyttaler. Denne var også noe dempet oppover, men hadde en hevelse i mellomtonen kombinert med et diskantfall. I tillegg var kassene på disse av en annen kvalitet enn på Mozart Grand. Hos meg låt begge ganske fyldig og varmt, men Mozart låter betydelig klarere til tross for klangbalansen. Mozarts fylde kommer av en bevisst klangbalanse ønsket av konstruktøren, og ikke som følge av ressonanser osv.
Forøvrig lyder Mozart grand etter min mening ganske stramt over 90% av frekvensområdet, med unntak av nedre diskant. Bassen er helt rå. I mitt rom spiller disse med fullt nivå ned til 25Hz, og bassen er stram og dynamisk.
Til sist vil jeg bare nevne at den hyggelige og varme stilen til Vienna ikke nødvendigvis er min ideallyd. Jeg savner til tider noe mer trøkk i øvre mellomtone, men det håper jeg å oppnå med mitt nye byggeprosjekt som jeg skal bruke som et alternativt høyttalersett til Vienna. dette prosjektet bruker bla 8 fulltoner pr høyttaler. Her skal det fokuseres på dynamikk i mellomtonen...
Om dette prosjektet blir lydende litt skarpt eller hardt kan jeg jo alltids skylde på hegel