K
knutinh
Gjest
Hvis det ikke er en hørbar forskjell på "lydformidlende produkt A" og "lydformidlene produkt B", har det da noen hensikt å prøve å måle, lytte eller beskrive forskjellen?
Mer konkret. Hvis jeg/en hifi-journalist/du har gjennomført en test (av ukjent type) som beviser eller indikerer at det ikke er mulig å høre en forskjell. Har man ikke da gjort seg ferdig med "problemet"?
Altså kan man dele alle mulige "alternativer" på hifi-fronten (kjøpe nye høyttalere, velge mellom kabel A og kabel B, velsigne forsterkeren med en indisk guru etc) i følgende enkle algoritme:
1. Ingen hørbar forskjell er registrert
2. Det er registrert en hørbar forskjell
2a. Hvis det er en hørbar forskjell så er denne stor/liten
2b. Hvis 2a er tilstrekkelig stor, så er den kvalitative forskjellen beskrives som følger ...
Etter min mening er kompetanse, utstyr og tid som skal til for å teste 1 vs 2 betydelig mindre enn 2b. Vi greier ikke å bevise 1 vitenskaplig, men fravær av 2) kan tolkes som en indikator, avhengig av hvor motivert man er. For egen del vil jeg ikke bruke 100.000 på en høyttaler hvis det er 50/50 for meg å skille den fra nåværende (billigere) høyttaler.
Hvis man greier å påvise 2. så har man kommet langt. Og å dømme fra beskrivelsene av de lydmessige gevinstene ved diverse duppeditter så skulle dette være svært enkelt.
Hvis nå de som er kritiske til meg og mine meninger har hengt med så langt (mange takk - jeg skal prøve å gjengjelde godviljen), kan vi diskutere hvordan vi best kan sannsynliggjøre at det er en forskjell eller at det ikke er det. Hvorvidt synsinntrykk og kunnskap er nødvendig for helhetsinntrykket. På hvilken måte blindtester feiler, hvordan de kan gjøres best mulig, og hvorfor uformelle "lyttesesjoner" er bedre egnet til å avsløre om produkt A faktisk låter forskjellig fra produkt B.
-k
Mer konkret. Hvis jeg/en hifi-journalist/du har gjennomført en test (av ukjent type) som beviser eller indikerer at det ikke er mulig å høre en forskjell. Har man ikke da gjort seg ferdig med "problemet"?
Altså kan man dele alle mulige "alternativer" på hifi-fronten (kjøpe nye høyttalere, velge mellom kabel A og kabel B, velsigne forsterkeren med en indisk guru etc) i følgende enkle algoritme:
1. Ingen hørbar forskjell er registrert
2. Det er registrert en hørbar forskjell
2a. Hvis det er en hørbar forskjell så er denne stor/liten
2b. Hvis 2a er tilstrekkelig stor, så er den kvalitative forskjellen beskrives som følger ...
Etter min mening er kompetanse, utstyr og tid som skal til for å teste 1 vs 2 betydelig mindre enn 2b. Vi greier ikke å bevise 1 vitenskaplig, men fravær av 2) kan tolkes som en indikator, avhengig av hvor motivert man er. For egen del vil jeg ikke bruke 100.000 på en høyttaler hvis det er 50/50 for meg å skille den fra nåværende (billigere) høyttaler.
Hvis man greier å påvise 2. så har man kommet langt. Og å dømme fra beskrivelsene av de lydmessige gevinstene ved diverse duppeditter så skulle dette være svært enkelt.
Hvis nå de som er kritiske til meg og mine meninger har hengt med så langt (mange takk - jeg skal prøve å gjengjelde godviljen), kan vi diskutere hvordan vi best kan sannsynliggjøre at det er en forskjell eller at det ikke er det. Hvorvidt synsinntrykk og kunnskap er nødvendig for helhetsinntrykket. På hvilken måte blindtester feiler, hvordan de kan gjøres best mulig, og hvorfor uformelle "lyttesesjoner" er bedre egnet til å avsløre om produkt A faktisk låter forskjellig fra produkt B.
-k