Min subjektive test av GamuT L3
Jeg vil innledningsvis låne et sitat fra konklusjonen i High Fidelity's test av L3 : "Der er tænkt mange tanker, målt en masse målinger og lyttet i mange, mange timer for at skape L3'eren." Jeg syns dette sitat var på sin plass, for i mine ører virker L3 å være en utrolig komplett stativhøyttaler uten negative eller mindre heldige sider ved lydgjengivelsen.
INNLEDENDE BEMERKNINGER
Før GamuT L3 brukte jeg Infinity Kappa 200 stativhøyttalere, modda med gode delefilterkomponenter, og på toppen av høyttalerne var et par Tannoy ST-50 superdiskanter plassert. "Testen" av L3 er også gjort med superdiskantene tilkoplet. Jeg syns det var mest riktig sånn fordi jeg via kappa 200 høyttalerne hadde vent meg til det positive bidraget som disse tilfører musikkgjengivelsen. For de som måtte lure på hva sånne superdiskanter gjør : NEI, det kommer ikke noe mer diskantlyd ut av dem. Når du legger øret inntil disse når musikken spiller, så hører du absolutt ingenting! Det er meget høyfrekvent, en merker det aller best når en kopler dem ut; musikken låter litt mindre levende og interessant, litt mer "dødt". Dette har med overtonespektret i musikken å gjøre. Men det er relativt små forskjeller det her er snakk om og påvirker ikke totalinntrykket via L3 på nevneverdig måte.
GAMUT L3 OG MUSIKKEN
Den spiller betydelig dypere i bassen enn Kappa 200. L3 må være blant de absolutt bedre stativhøyttalere i bassområdet. Du føler absolutt at du ikke mangler noe bass med mindre du har en hang til orgelmusikk eller kontrabassinnspillinger, her kommer naturlovene inn i bildet. Men normal musikk i ei normal til mindre stue = helt perfekt.
Høyttaleren virker utrolig samstemt over hele toneområdet, fra bunn til topp. Bassen er nevnt, oppover gjennom den distinkte og svært oppløste og gjennomsiktige mellomtoneområdet til den elektrostataktige luftigheta i diskantområdet. Det er en fantastisk fin balanse i høyttaleren, d.v.s. at den har god "punch" i nedre mellomtoneområdet, høyttaleren har god driv og rytmikk på rockemusikk, samtidig som den med sin elektrostataktige luftighet får strykere i klassiske innspillinger til å låte fløyelsmykt. Og så er det besnærende å høre hvordan skikkelig gode diskantelementer praktisk talt "blåser luft" inn i blåserinstrumenter, det være seg en klarinett eller en sax.
GamuT L3 har svært gode perspektiviske egenskaper, spesielt dybden og punktformigheta i stereobildet imponerer.
Dette er en høyttaler som ikke er bedre enn den elektronikken som står i forbindelse med høyttaleren. Bedre elektronikk = bedre lyd. Min Sugden Masterclass på rundt 50 klasse A watt er tilstrekkelig til å drive høyttaleren, men ikke mere. Det hadde vært morsomt å prøve Leif Erntsen's siste kreasjon på disse høyttalerne.
GamuT L3 forteller deg nøyaktig hva som befinner seg på platerillene, sort eller sølv. En liten "morsom" ting; CD plater som er basert på gamle analogopptak, der er det ganske mange ørsmå drop-outs og andre små defekter på originaltapene, disse varer ofte bare en brøkdelen av et sekund. Gamut forteller deg om disse defektene (jeg hadde ikke registrert mange av disse tidligere, selv om jeg hadde spilt plata utallige ganger). Noen vil vel lure på om det er smart med en høyttaler som nådeløst avslører feil på innspillinger...? Til det vil jeg si følgende: en høyttaler som ikke avslører tekniske svakheter ved innspillingen vil heller ikke avsløre musikkens innerste detaljer.
DIGITALINNSPILLINGER VS. ANALOGINNSPILLINGER
Dette ble en liten tankevekker for meg. Et eksempel. Satte på samle CD'en med visesangeren Stein Over Berg fra 2004. Exellent mastret fra analogtaper, hovedsakelig fra 70-tallet. Satte deretter på Norah Jones "Come away with me" (på SACD) en digitalinnspilling noen få år tilbake. Det som Gamut'en så overbevisende demonstrerte er at
informasjonsmengden/overtonespektret på analogopptakene fra 70-tallet ble så til de grader bedre og mer naturtro gjengitt enn på digitalopptakene. Norah Jones låt til sammenligning klart mer anemisk, kjølig, svakt hardtklingende og klangfattig sammenlignet med Stein Ove Berg. Jo større oppløsning systemet ditt har, og jo bedre dine høyttalere er, jo lettere registrerer en disse forskjeller.
Utvikling, hvilken utvikling... :
GAMUT OG SD FØTTER (SONIC DESIGN)
De to første ukene spilte jeg med SD føtter som er tiltenkt komponentvekt opp til 10 kg. Etterhvert fikk jeg tilsendt audiophilversionen som var tilpasset høyttalerens vekt på ca. 15 kg. Resultat : Bassen ble mere presis og tendensen til litt "boomet" bass ble borte. Mellomtoneområdet ble også påvirket, spesielt vokalen ble enda litt tydeligere. Men hurtigheten i lyden ble uforandret.
FREMTIDIGE OPPGRADERINGER AV GAMUT L3
De 3 siste par med høyttalere jeg har eid har blitt oppgradert med mye bedre delefilterkomponenter. Jeg har ikke åpnet L3 og sett hva som er inni. Men på nett ligger det noen bilder av innmaten i forbindelse med en polsk test av L3. Det virker som å være komponenter av "alminnelig god kvalitet"..., men ikke noe mere. En høyttaler som L3 formentlig ber om at kun få det beste i komponenter.
Jeg hører lett at det kun er middelmådige komponenter som sitter i filtret. Den tradisjonelle "gråheta" i lyden er tilstede. Musikken blir mindre levende, mer "mekanisk". Middelmådige kondensatorer og spoler "holder på" musikken i større grad enn gode komponenter.
ABBA er bra å benytte som referanse. Musikken er bra produsert, lydbildet er tett og hovedfokuset i lyden ligger i det øvre mellomtoneområdet, typisk "ABBA lyd". Mine gamle modifiserte kappa 200 høyttalere klarer klart bedre å skille de ulike instrumentene i den tette mixen, samtidig som de ulike elementene i lydbildet dynamisk sett blir diffrensiert på en mer overbevisende måte. På Gamuten flyter alt mer sammen. Dette dedikerer jeg klart til delefiltret på grunnleg av tidligere erfaringer. Dette er kun et eksempel.
Forøvrig kan også nevnes at jeg bruker enkelte låter til ABBA for å teste hurtigheta i lydbildet.
Det er synd og skam at så mange High-end høyttalere ikke har bedre komponenter i filtret enn hva tilfellet er. På denne måten får mange ikke hørt hva høyttalerne virkelig er gode for. Men det er vel prisen på ferdighøyttaleren som da er problemet...
Jeg er tilbøyelig til å bruke opp til 15.000,- på nye delefilterkomponenter (om nødvendig). Jeg har siktet meg inn på M Cap Supreme sølv-i-olje kondiser, foliespolene i sølv fra Mundorf virker meget intressante + Duelundmotstander ? Sølvkabling, hardwiering av delefiltret og Bybee filtre på elementene er en selvfølge.
KONKLUSJON
En veldig OK høyttaler som bør høres i de rette omgivelser.
Testet sammens med:
- Sony SCD Xb-940 SACD spiller. Modda av Vacuumstate electronics, Sveits. Level 4.5, Xo 3 clock m/ eks. strømforsyning, Ny nettkabel, Bybee filtre, Duelund modifikasjoner.
- Forforsterker fra Vacuumstate elect. FVP5A
- Sugden Masterclass AA
Kabler fra Infinite Resolution og P.M. Audio. nettfilter, Iso trafo, egenproduserte strømkabler, diverse dempematerialer for viberasjoner m.m.
