barnefingrer

halo.min fire år gammle sønn syntes diskanten på mine dynaudio 140 var så fin at han måtte bare trykke den inn,fra meg av fortvilelse tok jeg støvsugeren og sugde diskanten ut igjen,ser at det ble en liten kant innerst på diskanten som jeg ikke fikk ut,har hørt lit musikk og tv etter dette,tror ikke jeg kan høre noe forskjell,men er i tvil,hva tror dere?.bør jeg skifte diskant?
håper noen kan svare på dette,får ikke helt roen

Det er bare støv hetten så det har ingen betydning for lyden

Mvh Rune

veldig godt å høre..takk

Bruk gitter på fronten. Jeg har en ivrig krabat på gulvet hjemme, så gittrene måtte monteres før Jul, da jeg skjønte at han var i farta.

Barnegrind!

rundt anlegget vel og merke. Funker knall.

Det også. Men jeg og fruen lærer knøttet nå hva "nei" betyr. Tar litt tid, men det kommer seg.

bjornh skrev:

Det også. Men jeg og fruen lærer knøttet nå hva "nei" betyr. Tar litt tid, men det kommer seg.

Klikk for å utvide...

mens betydningen av "nei" siger inn i løpet av 20-30 år, så syns jeg det er greit å safe. De flexible løsningene fra Baby Dan, funker veldig bra. Blir et snev av minikonsertarena-feeling i stua. ;D

Nå har han lært å ikke ta på oljeovnene. Snart skjønner han at høyttalerkablene ikke skal røres. Han hører etter når jeg sier nei, dog, protestere, det gjør han.

[video]-n1pSHzdahc[/video].

Sørg for at det gjør vondt når han tar på noe, en halvvarm ovn eller noe sånt(så han ikke skader seg, sef) Legg inn litt strøm i kabinettet i ht, så rører han de aldri igjen.

Dyr læring er det uansett;

Min yngste sønn satt en dag på gulvet med to høyttalerkabler, forsterkeren sto på...kortsluttet høyttalerutgangen på min Krell KAV-500i og tok med seg en del transistorer i samme slengen. Resultat; månedsvis venting på nye deler fra USA, reparasjonskostnad på over 5000,- Det positive er at ved bytte av samtlige transistorer er lyden bedre enn før.
Måtte i mellomtiden kjøpe en reserveforsterker, en Primare I30. Nå har han tatt knekken på denne også...i mellomtiden er laptopen min tatt livet av.

Hifi-pause med andre ord, venter på å flytte inn i nytt hus med eget lytterom. Barna får få¨egen elektronikk å skru på.

Hmmmm, har 3 jenter og hifi med platespiller der alt utstyret alltid har stått lett tilgjengelig. Det har aldri vært fokus på at utstyret ikke skal røres og det har aldri vært noe greier med det. Heller ikke uhell. For ett år siden i forbindelse med montasje av en Van den Hul Colibri kom minstejenta på 5 med pickupen i hånda for å vise den frem. Hun la den forsiktig fra seg etter en rolig anmodning om at hun skulle det. Hun bedyret at "jeg tok ikke på tuppen" og pickupen forble like hel og fin. Lillejenta fikk ros for at hun var så flink til å være forsiktig og ingen ble verken stresset eller urolig. Hun hadde selvfølgelig forstått at dette var en interessant greie for far og hun hadde fanget opp at selve nålen ikke skulle røres uten at det hadde vært sagt. Vi har aldri noe greier med at det som står fremme ikke skal ses/tas/klås på og derfor går det også veldig bra. Skal jeg være helt ærlig var det ingen katastrofe at hun bærte rundt på Colibri'en heller. Det er vel ingen katastrofe om det skjer et uhell med en liten pickup selv om jeg ikke ønsker denne kostnaden i utgangspunktet? Gi barna tillit og det går bra. Det som ikke tåler barn bør heller ikke være innenfor barns rekkevidde. Som far synes jeg dessuten at å velge jenter har vært en genistrek. For kjønnsvalget er kanskje farens største privilegium .

Jeg har stort sett samme erfaringer og filosofi som Trondmeg med mine tre jenter. Nå har vi fått en slektning i nabolaget med 2 gutter (2 1/2 og 6 mnd gamle). Disse 2 er ofte på besøk siden både kona og jeg synes det er koselig og foreldrene synes det er omtrent like hyggelig å være uten barn av og til . Her fungerer gamle prinsipper ikke i det hele tatt. Gutten er snill og grei, blid som en sol og "bestefar" er kompis. Men pickup, CD-plater, vinglass og andre ting som vi aldir tenkte på med våre egne må passes på når vi har besøk. Nå kan dette selvsagt skyldes måten foreldrene håndterer ting på, men jeg kan egentlig ikke se at de gjør ting så veldig forskjellig, så da må det vel ligge litt i lynnet til den unge poden kanskje?

Jeg er enig i det du skriver Xerxes. Det ER forskjell på unger og det ER forskjell på jenter og gutter. Men det ER nok like stor forskjell på foreldre. Noen har egenskapen at de hauser opp alle situasjoner og at barna gjerne fremstår som skyldige hvis noe skjer. Hipp hurra for mangfoldet.

xerxes skrev:

Jeg har stort sett samme erfaringer og filosofi som Trondmeg med mine tre jenter. Nå har vi fått en slektning i nabolaget med 2 gutter (2 1/2 og 6 mnd gamle). Disse 2 er ofte på besøk siden både kona og jeg synes det er koselig og foreldrene synes det er omtrent like hyggelig å være uten barn av og til . Her fungerer gamle prinsipper ikke i det hele tatt. Gutten er snill og grei, blid som en sol og "bestefar" er kompis. Men pickup, CD-plater, vinglass og andre ting som vi aldir tenkte på med våre egne må passes på når vi har besøk. Nå kan dette selvsagt skyldes måten foreldrene håndterer ting på, men jeg kan egentlig ikke se at de gjør ting så veldig forskjellig, så da må det vel ligge litt i lynnet til den unge poden kanskje?

Klikk for å utvide...

Det mange ikke er like bevisst på er at man må være MYE med barna når de er små, og følge med på alt de gjør, særlig når de begynner å komme seg rundt på egen hånd. Og så må man lære dem at det er "nei-soner". Og det kommer til å testes ut mye grenser der, men de lærer fortere enn mange tror at det er noe som er nei! -og så vil de teste ut de grensene, stadig vekk. Poenget er å være til stede å observere dem, bruke nei og fysisk flytte dem vekk hvis det tilsynelatende ikke nytter. Bruk andre ting til å avlede dem. Ting som er interessant. Så langt det lar seg gjøre slik at fristelsen kan bli mindre.

Dette er lettere sagt enn gjort (til og med for meg som har jobbet i barneskolen, og med barn og ungdom i idrett og annen offentlig oppfølging). Men jeg pleier å gå så langt som å si at ansvaret ligger hos foreldrene, særlig når de aller helst vil være på Fjesboka konstant! Unger oppdrar ikke seg selv. Men helt klart, barn er kreative, smarte og viljesterke og vil før eller senere ødelegge mer eller mindre. Da er det viktig at man kan redusere farene for dem og omgivelser...

Nå er det selvfølgelig forskjell på barn, litt ut fra kjønn, biologisk arv og sosialt miljø. Det siste kan vi gjøre ganske mye med. Men jeg skjønner at mange blir slitne og det til tider kan være nesten umulig å fotfølge råtassen når han/hun er på tur rundt og stadig ser nye ting å leke med i Eldorado. Så langt mulig, prøv å redusere antall fristelser som er tilgjengelig for barnefingrene, og påta deg den oppgaven å lære dem grensene for hva de har lov til, og ikke. Her nytter det ikke med skippertak..!


Mvh. Bjørn

ampman skrev:

halo.min fire år gammle sønn syntes diskanten på mine dynaudio 140 var så fin at han måtte bare trykke den inn,fra meg av fortvilelse tok jeg støvsugeren og sugde diskanten ut igjen,ser at det ble en liten kant innerst på diskanten som jeg ikke fikk ut,har hørt lit musikk og tv etter dette,tror ikke jeg kan høre noe forskjell,men er i tvil,hva tror dere?.bør jeg skifte diskant?
håper noen kan svare på dette,får ikke helt roen

Klikk for å utvide...

Jeg opplevde det samme med mine tidligere B&W CM7 der diskanten står veldig tilgjengelig. Jeg var også i tvil omkring jeg kunne høre noe eller ikke, men valgte å skifte diskanten likevel. Å bytte var enklere enn jeg hadde trodd, og kostet meg 6-700 kroner for hele diskantmodulen. Tror uansett det var verd det den dagen jeg skulle selge dem videre. Gir også en bedre følelse å vite at alt er strøkent. Hadde jeg vært i dine sko, ville jeg undersøkt med forhandleren hva det koster for en ny, men det er nå bare slik jeg ser det...

Enig med deg i det.

Guttungen på snart 2 år her hjemme var overinteressert i anlegget i stua fra han kunne krype. Vi har valgt å se på det slik at allt kan erstattes av audio/video utstyr, men ikke han. Knapper, skuffer.. og spesiellt fjernkontroller har vært interesante. Alt har stått fremme hele tiden. Valgte dog å fjerne platespilleren fra anlegget da fruen ikke ville ha den opp på veggen. Jeg har hele tiden vært tydelig på at "den er pappa sin" når det gjelder det som står i "racket", og forsøkt vennlig å ta han bort fra det og vende fokus på noe annet. Har også på deksler forran elementente og har plugget igjen bassportene med skumgummipropper (var en stund veldig fristende å putte lekebilder i dem..). Nå har han ingen interesse av anlegget, bortsett fra at han vil høre musikk eller se film/tv. Finner han en fjernkontroll liggende så kommer han bort til meg og sier "pappa sin" og gir meg den med et smil.
Selvsagt har det vært et par "adrenalinøkende" situasjoner som at han har fått opp cd skuffen, røsker i ht kablene bak høyttalern, og lurer på hva det er for noe, men da gjelder det å være like vennlig og ikke gjøre greia til noe spennende for han.

Ut fra det jeg leser her så tror jeg det vil gå bra med vår 7 mnd gamle datter fremmover også!