Det er ganske interessant. Så vi kan med andre ord ikke kalle oss audiofile før vi har utstyr som bare få i landet eller verden har? For hvem av oss har IKKE masse produsert utstyr?Audiomix skrev:"non-mass-produced high-end audio electronics"
;D ;DJøgga skrev:Audiofil er en diagnose, altså oppfattet som en lidelse eller et problem av dem som ikke er rammet.
Den audiofile liker eksklusiviteten og ønsker å bli sett på som spesiell. En audiofil bruker så mye penger han har råd til på lydutstyr, og vil ikke ha utstyr som folk flest kjenner igjen. Han, for det er alltid en hann, har alltid minst like mye fokus på lydkvaliteten som på musikkopplevelse. Det betyr ikke at han ikke er opptatt av musikk. Men han har den svaktheten at han aldri blir helt fornøyd med lydkvaliteten, uansett. Sannsyligvis trives han ikke på konserter, for der er det for mye folk og forstyrrelser, og aldri optimale forhold.
Audiofilt utstyr karakteriseres ved at 99% av befolkningen aldri har hørt navnet på merket, og at utseendet ikke kan forvekslet med vanlige stereoanlegg. Prisen skal være sånn at andre folk tror det mangler et komma. Når et merke har stor salgssuksess blir det mindre attraktivt hos en audiofil. Store merker som B&W er derfor ikke godkjent, og spesielt ikke store japanske som Sony , Marantz, Onkyo og Denon. EC er altfor utbredt her til lands, dermed ikke attraktivt, og Naim er i faresonen.
Med den definisjonen er det bare DIY-ere som er innenfor, (pluss noen andre ytterst små grupper med håndbygd uystyr..)Audiomix skrev:An audiophile, from Latin audio "I hear" and Greek philos "loving," is a hobbyist who seeks high-quality audio reproduction via the use of non-mass-produced high-end audio electronics.
Ikke så mye å stemme over vel?
Veldig bra beskrivelse.Jøgga skrev:Audiofil er en diagnose, altså oppfattet som en lidelse eller et problem av dem som ikke er rammet.
Den audiofile liker eksklusiviteten og ønsker å bli sett på som spesiell. En audiofil bruker så mye penger han har råd til på lydutstyr, og vil ikke ha utstyr som folk flest kjenner igjen. Han, for det er alltid en hann, har alltid minst like mye fokus på lydkvaliteten som på musikkopplevelse. Det betyr ikke at han ikke er opptatt av musikk. Men han har den svaktheten at han aldri blir helt fornøyd med lydkvaliteten, uansett. Sannsyligvis trives han ikke på konserter, for der er det for mye folk og forstyrrelser, og aldri optimale forhold.
Audiofilt utstyr karakteriseres ved at 99% av befolkningen aldri har hørt navnet på merket, og at utseendet ikke kan forvekslet med vanlige stereoanlegg. Prisen skal være sånn at andre folk tror det mangler et komma. Når et merke har stor salgssuksess blir det mindre attraktivt hos en audiofil. Store merker som B&W er derfor ikke godkjent, og spesielt ikke store japanske som Sony , Marantz, Onkyo og Denon. EC er altfor utbredt her til lands, dermed ikke attraktivt, og Naim er i faresonen.
Audiofil, jeg? Nei, men i faresonen. ;D
Enig med deg Jøgga, meg jeg føler ikke at JEG er i faresonen..Jøgga skrev:Audiofil er en diagnose, altså oppfattet som en lidelse eller et problem av dem som ikke er rammet.
Den audiofile liker eksklusiviteten og ønsker å bli sett på som spesiell. En audiofil bruker så mye penger han har råd til på lydutstyr, og vil ikke ha utstyr som folk flest kjenner igjen. Han, for det er alltid en hann, har alltid minst like mye fokus på lydkvaliteten som på musikkopplevelse. Det betyr ikke at han ikke er opptatt av musikk. Men han har den svaktheten at han aldri blir helt fornøyd med lydkvaliteten, uansett. Sannsyligvis trives han ikke på konserter, for der er det for mye folk og forstyrrelser, og aldri optimale forhold.
Audiofilt utstyr karakteriseres ved at 99% av befolkningen aldri har hørt navnet på merket, og at utseendet ikke kan forvekslet med vanlige stereoanlegg. Prisen skal være sånn at andre folk tror det mangler et komma. Når et merke har stor salgssuksess blir det mindre attraktivt hos en audiofil. Store merker som B&W er derfor ikke godkjent, og spesielt ikke store japanske som Sony , Marantz, Onkyo og Denon. EC er altfor utbredt her til lands, dermed ikke attraktivt, og Naim er i faresonen.
Audiofil, jeg? Nei, men i faresonen. ;D
MP-eiere plasseres raskt midt i audiofil-smørøyet, helt til du viser fram kvitteringenAudiomix skrev:.............
Spent på hvor vi som har Monopulse plasseres
Nei Musikkfreak heter det.Desillusjonert skrev:Er det noe som heter musikkofil?
Tja, der krympa "menigheten" en god del....bare DIY'ere og elskere av rare greier som ikke er masseproduserte igjen. Vi andre er "bare" glade i musikk og har en viss fascinasjon for hifi- duppeditter. Hva er forresten definisjonen for at en dings skal være "masseprodusert"?Audiomix skrev:An audiophile, from Latin audio "I hear" and Greek philos "loving," is a hobbyist who seeks high-quality audio reproduction via the use of non-mass-produced high-end audio electronics.
Ikke så mye å stemme over vel?
Du er nok autofil, ja.Audiomix skrev:Hvis du summerer (fort gjort antakelig) bilutgifter: Er du da autofil?