Teorien sier vel heller at synkende etterspørsel følges av priskutt for å opprettholde etterspørselen, noe som i neste omgang medfører at de minst effektive produsentene faller fra, tilbudet i markedet reduseres, og prisene kan begynne å øke igjen for de som er igjen. Og mitt inntrykk var at det var ikke tatt så mye kapasitet ut av markedet at prisøkninger skulle begynne å skje enda.
Å sette opp priser i et marked der etterspørselen faller skal i prinsippet innebære konkurs, det hjelper ikke å øke marginene 100% om det innebærer at etterspørselen faller med 80%....
Dersom aluminiumsprodusenter, halvlederprodusenter osv har tatt ut nok kapasitet kan det godt tenkes at prisene fra underleverandører igjen begynner å stige og at dette forplanter seg oppover i kjeden. En av fryktene i interansjonal økonomi er jo hva som skjer når de etterspørselsstimulerende tiltakene skal betales (det er jo ikke slik at man bare kan trekke milliardene opp av hatten som man nå har gjort, før eller siden skal ting betales); prisstigning er en måte å betale på (dvs pengene blir mindre verdt og alle de som har noen betaler ved at verdiene deres blir mindre verdt). Kjekt for lånekunder, men.....
[/quote]
Det du sier er isolert sett korrekt. Den betraktning du har er for et helt marked, f. eks hele hifi-markedet. Den enkelte produsent representerer et merkenavn, eks. Electrocompaniet, Krell, B&W etc og driver innenfor det vi kaller monopolistisk konkurranse eller merkevarekonkurranse. Det er "uendelig" mange produsenter av forsterkere, men kun èn Electrocompaniet. De har derfor monopol på sitt produkt og vil opptre som en monopolist med sitt merkenavn. De ser derfor en fallende etterspørselskurve og grenseinntektskurve og når etterspørselen går ned, vil de øke prisen for å holde et "konstant" overskudd. Jeg tar da for gitt at det ikke drives noen form for prisdiskriminering med sidesalg og paralelleksport. Dette er helt i tråd med standard monopolteori og kan finnes i enhver lærebok i bedrifts- eller samfunnsøkonomi.
