Man kan undre på hva som gjør at kvinner (generelt?) har vansker med Hi-Fi.
Det kan spekuleres og påstås alt mulig fra mangel på mannens jaktinstinkt til en mer moderne hjerne, men sannheten er at dette er spekulative overganger med biologi som utgangspunkt. Siden vi alle bærer på arvemateriale som kommer 50-50% fra en kvinne og en mann så kan man jo lure på hva som utgjør en evolusjonær hovedforskjell? -ja, det er forskjell på menn og kvinner. Og det er nok mye pga. ulikheter i oppgaver vi fysisk. Ofte så trekke man konklusjoner på grunnlag av ulikheter veid opp mot det moderne samfunnet, men vi skal huske på at vi faktisk ikke har levd i moderne massesamfunn særlig lenge, faktisk er det bare de 2-3000 år at vi har størrelser som avviker særlig fra hvordan mennesker tradisjonelt har levd. Oppfinnelsen av jordbruket, og temmingen av dyr, men det var i særdeleshet det første som gjorde mennesker bofaste, og mindre nomadiske. Dersom vi kikker på ulike urbefolkninger i dag som fortsatt lever som de "alltid har gjort", så består urbefolkningsgrupper som lever av jakt, fiske og sanking faktisk i temmelig små grupper, gjerne ikke mer enn 15-20 personer og færre -og gjerne spredt der det er smått om ressurser..!
Det er faktisk litt interessant når man tar å kikker litt nærmere på dette med "familie" og "venner" -vi kjenner gjerne mange, eller har kjent mange. Men i det øyeblikket vi begynner å snakke om nære venner, og hvor mange venner vi er i stand til å håndtere i nære relasjoner så ender vi gjerne opp med et tall under 25 personer. Det er nok ikke helt tilfeldig. Ser man på hvordan mennesker håndterer informasjon i sammenheng med sosiale møter (kommunikative, ansikt-til-ansikt kommunikasjon) så har man innen psykologi og samfunnsvitenskapen oppdaget at mennesker har en rekke "teknikker" utviklet for å holde avstand slik vi ikke trenger å forholde oss til hver eneste person vi møter på gata. Når byfolk er på fjellet eller i skogen og du plutselig møter dem, så hilser man gjerne på hverandre, kanskje slår av en prat som om man har kjent hverandre lenge. Det gjør man ikke på gata med mindre man kjenner vedkommende, eller at en spesiell situasjon utvikler seg. Det er hverken unikt for et bymenneske, eller en person fra bygda. Det har noe med kontekst og situasjon å gjøre. Det er mer "naturlig" å forholde seg til hverandre når vi opererer i små grupper, eller enkeltvis. Det er sannsynligvis noe som er nedfelt i oss fra den tiden vi ikke var så mange. Men når du møter denne ukjente, som du møter mange av nedover gata hver morgen, i køen inn på bussen, i køen foran kassa i butikken, så mestrer du sosialt denne mengden mennesker med noe som på fagspråket heter "sivil uoppmerksomhet" (civil inattantion) -du ser ikke alle inn i øynene, du snakker ikke med alle, du hilser på 250 stykker nedover gata osv. Samhandlingen går mye glattere da, enn hvis hvert møte hadde vært et opphold der man forholder seg direkte ansikt-til-ansikt til hverandre.
Jaktinstinktet. Det er vel svært vanlig å tro at urbefolkninger løper rundt primitivt, i beste fall med noen relativt avanserte våpen og kverker store fine, feite dyr. Det passer godt inn i den kulturelle forståelsen vi har av oss selv, men den stemmer ikke helt heller. Jakt er ofte bestående av en utstrakt bruk av feller der småvilt og fugl tas, og fiske, med bruk av ulike fangstredskaper slik som "garn-liknende" redskaper, kroker, feller og sluser. Storvilt har høy status i vårt samfunn, og det er det riktig å si om mange samfunn som lever av jakt også. Men det er ikke bare etter mammuter man løper. Jakt er stort sett en godt sosialt organisert virksomhet som baserer seg på samarbeid og ulike fangstredskaper som feller og ulike våpen.
Jakt sier du? -ja, men som nevnt er fiske også utbredt der man gjøre det, og faller vel strengt tatt under "jakt" selv om det skiller seg litt pga. vann er element vi ikke lever i, men like fullt er avhengig av. Men så har vi dette med "sanking" -bær, røtter, nøtter, sopp, ulike vekster som frukt og grønnsaker er en viktig del av kostholdet. Hos urbefolkninger og hos oss. Bare se på all bær vi spiser, nøtter, frukt osv. bare at jordbruket har "temmet" vekstene i veldig stor grad. Mange i vår kultur ser på bærplukking og slikt som "kvinnfolkarbeid" men jeg er godt vant med at også menn plukker bær osv. Slik er det også bl.a. hos mange urbefolkninger. Ta San-folket i Kalahari f.eks. der det å finne å grave frem røtter en ganske sosial aktivitet mellom kvinner, menn, barn og gamle. Når vi sitter her i det moderne samfunn med våre misforståelser om hvor forskjellig vi er, noe vi jo også er, så er det lett å glemme at kvinner er de som kanskje har blitt aller mest forløst fra naturens jerngrep, i det at mennesker har blitt herrer over vår egen skjebne i stor grad, og fra "reproduksjonens tvangsmessighet" -kvinner får i dag langt færre barn i vår del av verden enn det som kanskje ville vært "naturlig" dersom kvinner i dag ikke hadde vært gitt midlene til å kontrollere denne konsekvensen av vår seksualitet. Dere vet hva det heter. Det er bare å stave det rett fram: P R E V E N S J O N. Det er kanskje noe av det radikale av alle oppfinnelser vi har gjort, å kunne manipulere vår seksualitet, som jo til syvende og sist er der for at vi skal reprodusere oss.
Så kommer kardinalspørsmålet: hva har dette å gjøre med Hi-Fi? -vel det er det som kanskje er den gordiske knute her: Vi innbiller oss at vi er noe annet enn det vi er, ikke "dyret" menneske men noe annet, et "moderne" menneske..! Når alt kommer til alt, så er vi alle temmelig primitive når vi bare settes på prøve, og vi er litt for flinke til å vurdere vår unikhet gjennom all "Bling" vi har, eller "Bling" vi i hvert fall har en teoretisk mulighet til å gå til anskaffelse av. Gjennom sang og utøvelse av musikk vet vi jo at det finnes mange jenter og kvinner som er interessert, i minst like stor grad av utøvelsen av sang og musikk (som selvsagt er det samme, bare at stemmen kanskje er det første instrumentet vi gjør bruk av). Kvinnestemmen er ettertraktet i musikkens verden, og den dyktige utøveren likeså, kanskje uavhengig eller nettopp fordi det er av ulikt kjønn (men vi vet jo at moderne musikk bruker kvinnekropp i aller høyeste grad for å selge et produkt).
For hva kommer det av at "ting" blir så fryktelig interessante for oss? -noen filosofer, forskere (og fritenkere) har foreslått at dette er en ren sosial konkurranse menn i mellom, for de er fra "naturens side" kompetative. Ser vi igjen på de urbefolkninger vi fortsatt har i dag som lever isolert og omtrent som de alltid har gjort, så er ikke det kompetative element like egoistisk orientert som i vår kultur. Der er det ofte mer orientert mot egenskaper som kommer godt med, og kan gavne felleskapet fordi alle er gjensidig avhengig av hverandre. Andre igjen har foreslått er at det er et utløp for menns jakt-instinkt. Det kan lett lede i mot den tanken som går i retning av muskuløse menn som løper etter mammuter i et primitivt forsøk på å felle dyret alene. Kanskje er det noe i dette, men dette leder i retning av "killer-instinct" -noe som vi ikke er like rotfestet i oss som f.eks. huskatta du har på fanget. Den har det, nesten på en tvangsmessig måte. Det er er ikke rotfestet i samme grad i oss, men viljen til å gjøre det henger nok litt sammen med vår kunnskap om at vi kan. Men at vi er rovdyr, er hevet over en hver tvil, det er bare å kikke på tannsettet vårt, selv om det peker i retning av "generalist" -en som eter det som byr seg..!
Men det finnes trolig et instinkt i oss, eller en vilje til å gjøre noe, å rette innsatsen mot noe og beholde fokuset, gløden og intensiteten -og at belønningen gjennom dette ikke trenger være så overveldende til at motivasjonen beholdes. Kanskje henger det kunstneriske talent og jakt-instinktet sammen med dette, det kreative, en vilje til å holde på med noe. Noen forskere mener at vi har talent for språk fra fødselen, og tall, former. Vi har talent for å høre og forstå lyd, rytme og ikke minst tid. Og om vi ikke har det, så utvikler vi et talent for å manipulere omgivelser, og holde på med aktiviteten lek. Kan hende det til slutt "lekenhet" er det som er det som ligger i oss. Jeg vet ikke. Men det gir i hvert fall barn og dyr motivasjon til å holde på. Egentlig er lek en opptrening av ferdigheter og eksperimentering med muligheter i stor grad. Men selve lekenheten er kanskje det lar oss holde på. En noe forenklet og misforstått måte å betrakte lekenhet på er at det er "umodent" eller "barnslig". Det er nok en ganske stor misforståelse. Trolig henger lekenheten og kreativitet og kanskje også det lille jakt-instinkt vi har sammen, som sammen med vår rasjonelle og målrettede vilje trolig stimulerer oss.
Jeg tror ikke at det skiller kvinner fra menn, at det er noe menn har eller kvinner mangler. Det er kanskje ulikt fordelt, men kanskje også et kulturelt fenomen. Vi må vel huske på at vi tross alt kommer fra et samfunn der menn har hatt forrangen og i stor grad har vært tilkjent hovedandelen av rettigheter i mange sammenhenger, slik at det er mye "etterslep" og "vedheng" av dette. Det vil være riktig å si at mens gutter og menn tradisjonelt har vært oppmuntret til å delta i lek og konkurranser -så har jenter og kvinner på samme tid blitt nektet mye av det samme. Noe vi kan finne uttrykk for i deler av idrettsverdenen enda, siden Anette Sagen ikke skal få lov til å hoppe på ski...
Samtidig så har kvinner kanskje et litt annet "jakt-instinkt". Vi var jo inne på det med reproduksjon tidligere, og det tvangsmessige jerngrep det har holdt kvinner i. Eller er de blitt frigjort fra dette? Er det ikke påfallende hvordan kvinner begynner å "rede" når de på en eller annen måte starter for seg selv, noe man kanskje finner tegn på allerede på jenterommet? Som om de forbereder seg på ett eller annet? Det høres kanskje spekulativt ut, men det er påfallende at kvinner virker å være mer opptatt av hjemmet enn mange menn. Kanskje ligger det noe instinktivt i dette. Tross alt skal vi huske på at graviditet og krevende småbarn gjør kvinner veldig stasjonære hvis vi går tilbake til de mer tradisjonelle urbefolknings samfunn. Norge har i dag en av verdens laveste barnedødelighet. Vi får færre barn (pr. person). Vi lever i dag på tross av alle de problemer naturen i utgangspunktet skaper for oss, der det å bli gravid var knyttet direkte til livsfare på ett eller annet tidspunkt rent medisinsk, og sosialt fordi man ble "plantet" i stor grad på bostedet og helt avhengig av de andre i samfunnet og sin mann. Men det endrer ikke hvor "dyrisk" vi egentlig er.
Dette med å "rede" er nok også i stor grad et kulturelt fenomen, og i vår del av Europa, har kvinner tradisjonelt de som styrte i huset, noe som bl.a. ble symbolisert for rundt 1000 år siden med at det var husfruen som bar gårdens nøkler. Kystkvinner har måttet klare seg i stor grad ved at deres menn ofte var borte på fiske, og styrte huset og dets økonomi relativt uavhengig av mannen. Mens det både er naturlig å gjøre seg bekvem på stedet man oppholder seg mesteparten av tiden, så er det samtidig kulturelle "krav" til å pynte og være konform. Vi har alle våre prydgjenstander her, men det er kulturelle skillelinjer i vår del av verden om hvilke "prydgjenstander", eller "Bling" som "overlates" eller skal besittes av kvinne eller mann.
Stereo-anlegget er en "Bling" som kanskje både er et trofé (hvis vi snakker om jakt) eller pyntegjenstand (et totem) som i stor grad er overlatt til menn. Kanskje det er menns jakt på større trofé eller utbytte som driver dem. Man kan jo som parallell spørre om hva bilindustrien hadde vært uten menns interesse? Kvinner har jo interesse både for bil (i alle fall det å kjøre, og de forstår seg på kvaliteten av opplevelsen) og lyd (om man er like aktivt ute her som å kjøre bil, så forstår man seg på kvaliteten, det gjør min mor og min samboer), og kanskje er det den samme kulturen vi snakker om her som åpner eller lukker i en eller annen symbolsk forstand for inntreden på "det annet kjønns arena"? -men hvem har sagt at den nye sofaen fra IKEA eller Ekornes, eller den nye lyskrona i taket, eller det nye dyre middagserviset hun har "jaktet" på ikke er et trofé? Det er jo også en jakt, som omhandler å forbedre boplassen..! Det vil ikke overraske meg at de fleste Tivoli Audio Pal radioer er kjøpt av kvinner, eller til kvinner som "ønsket seg" (ergo jaktet på) dem. De ser jo ut til å være like opphengt i utseende på ting som menn, og da snakker vi igjen om "pryd-gjenstander" eller "Bling". Kvinner er tydeligvis også statusjegere, eller kompetative på den arenaen også.
Men kanskje dette med erfaring, noe vi mennesker er flinke til å omsette i nye handlinger er et styrende og vesentlig element ved alt vi gjør. Jobber vi med kniver som redskap, foretrekker vi raskt kniver som oppleves som gode og skarpe. Bruker vi mye bil foretrekker vi de bilene som oppleves som gode (og kanskje sikre og fornuftige). Bruker vi data foretrekker vi den maskinen med det utstyret som gjør ting til en bedre opplevelse. Poenget her er bare at vi utvikler kvalitetsbevissthet etter hva vi erfarer og hva vi interesserer oss for, uavhengig av kjønn, men man prioriterer kanskje litt ulikt. Slik er det nok også med lyd og stereo-anlegg: det er et redskap for noe -og noe foretrekkes foran andre ting dersom dette redskapet oppleves som vesentlig. Det fordrer at det finnes alternativer, slik at man får muligheten til å velge. Så starter letingen, eller jakten, for dem som foretrekker det begrepet... -det er uansett slik at dersom man er snekker/tømrer eller mekaniker, så vet man å skille godt fra dårlig verktøy. Jeg snekrer ikke så mye, men har gjort det ofte nok til at jeg vet hvilke batteridriller jeg liker og at det er hammere som er rekylfri som er god å jobbe med. Så gjør samtidig ingenting at det står "Festool" på batteridrillen. Ikke bare er det kvalitet, det gir også et sterkt signal om jeg er kvalitetsbevisst. Nesten som et Kinderegg.
Når alt kommer til alt så tror jeg at vi tenker for primitivt når vi overforenkler i forsøket på å gjøre kvinner og menn til to helt ulike dyr. Da skal man huske på at halvparten av arvematerialet til din far, og den andre halvparten til din mor. Og at vi er prisgitt det andre kjønnet i vår kollektive overlevelse, og at vi alle er avhengig av andre..! Jentungen hjemme har utviklet stor musikk-interesse, begynt å lære seg å spille piano, og har i det siste fattet interesse for at et godt stereo/surround-anlegg vil være med på å gi bedre livskvalitet gjennom opplevelser basert på lyd (og ikke bare visuelt) til hverdags og fest. Så jeg oppmuntrer henne til å lytte (ikke bare på mine ting -men sitt eget der hun får være i fred) -og nå har hun bedt om å få låne lytterommet til bursdagsfesten sin, der hun vil låne alt av lyd og bilde for hva det er verdt. Så kanskje venninne også fatter interesse, og begynner å spare til et godt stereo/surround-anlegg av den typen vi er så glade i her..!
Mvh. Bjørn