Hvor store krav setter egentlig ulike musikktyper til et anlegg?

[Back_Door]

Dette er et forum der vi møtes med en felles interesse, nemlig interessen for best mulig gjengivelse av musikk. Når det gjelder musikksmak, kan nok den variere mer mellom oss.
En tanke har slått meg mang en gang: Hvor store ulikheter i kravene til anleggets prestasjoner setter egentlig ulike typer musikk?
Er det f.eks. fornuftig å satse på et "audiofilt" anlegg, med typiske ditto kvaliteter, dersom man skal lytte til "Death Metal" eller punk? Setter musikk som baseres på provokativ støy, krav til et anlegg med kvaliteter som perspektiv og detaljgjengivelse?
Provoserer nå litt med hensikt!
Er egentlig klassisk den mest krevende musikk å gjengi?
Kjør debatt!

 

[Audiophile-Arve]

Dersom du høyrer dei tre Bluray-audio-platene frå 2L, finn du iallfall musikk som har ei forunderleg god symbiose med dei sterke sidene til opptaksmediet...

Vinyl eignar seg veldig godt til det meste, meiner eg elles....

 

[Back_Door]

Dersom du høyrer dei tre Bluray-audio-platene frå 2L, finn du iallfall musikk som har ei forunderleg god symbiose med dei sterke sidene til opptaksmediet...

Vinyl eignar seg veldig godt til det meste, meiner eg elles....

Du treffer ikke helt i forhold til det jeg spør om.

Et eksempel: Bør en som hører mest på klassisk musikk bruke mer penger på anlegg enn en som hører mest på "køntry"?

 

[Anonym]

Hvis en liker å spille kompleks musikk på høyt volum er iallfall ikke små toveis konstruksjoner veien å gå.

 

[Gjestemedlem]

Hifi har jeg kommet fremst til handler om kompromisser og avveininger. Det er ikke noe problem å sette sammen et oppsett som får en mann på krakk med kassegitar til å høres flott ut, men der større og mer krevende lydbilder faller helt sammen. De som har en snever musikksmak har det mye enklere i så måte.

Men like stort dillemma som musikkform er innspillinger. Å finne noe som låter veldig bra med en god innspilling er heller ikke noen snåsakunst, men jo bedre et anlegg er, etter rene hifikriterier, jo mer bedritent hører jo svært mange innspillnger ut. Sminke er ikke nødvendigvis en ulempe på noe som er så emosjonelt betinget som musikk, og noen fremtoninger har større nytte av det en andre.

Så for å gi et konkret synspunkt på problemstilligen. Det er helt vesentlig å velge et anlegg utifra musikksmak og ikke minst den innspillingskvlitet man forventer på det man hører på har.

 

[ansepe74]

Dersom du høyrer dei tre Bluray-audio-platene frå 2L, finn du iallfall musikk som har ei forunderleg god symbiose med dei sterke sidene til opptaksmediet...

Vinyl eignar seg veldig godt til det meste, meiner eg elles....

Du treffer ikke helt i forhold til det jeg spør om.

Et eksempel: Bør en som hører mest på klassisk musikk bruke mer penger på anlegg enn en som hører mest på "køntry"?

Kommer vel helt an på hvor lydinteressert de to er
...men, klart.. tror en som hører på mye klassisk-musikk vil ha bedre utbytte av ett godt anlegg enn en som hører på "country". Mye fordi klassisk ofte inneholder mere akustiske instrumenter og siden ett kostbart og velkonstruert anlegg har lettere for å dra fram mikrodynamisk informasjon som er mere fremtreden i ett akustisk opptak.

 

[Cobra2]

Opptaks-kvalitet avgjør alt, uansett musikk-sjanger.
Men musikk-type "gjør" seg bedre på spesifikt utstyr; for klassisk er ofte det nøytrale, med helning mot analytisk foretrukket. Ved Jazz/blues/R&B er ofte mellomtonen "alt"...osv...

Arne K

 

[Ulf-B]

Min erfaring er at et godt musikkanlegg spiller bra uansett hva slags musikk det blir fôret med. At visse innspillinger som låter som høykomprimert grøt, kan låte mer eller mindre elendig på forskjellig anlegg, er ikke grunn nok til å senke kravene.

For min del tror jeg at utfordringen ikke først og fremst går på musikksjanger, men på hvor høyt man foretrekker å spille. Mange gode anlegg jeg hører rundt omkring er tunet inn til å spille på eierens favorittvolum og ikke noe annet. Noen anlegg låter fantastisk på peiskosnivå – mens andre igjen ikke våkner til liv før man drar på litt. Og omvendt: Noen låter helt dødt på peiskosnivå – og andre anlegg blir helt uutholdelige når man skal spille høyt.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere – men jeg har det slik at selv om jeg stort sett spiller rolig jazz for tiden – er inne i en slik periode nå – får jeg rett som det er en uimotståelig trang til å sette på Metallica og lignende musikk på full guffe. Eller noe Beethoven på konsertsalnivå. Når jeg ikke klarer å lide meg gjennom en eneste snill klimpretone til. ”Bare MÅ ha det!” – er det ikke det de sier? MÅ bare kjenne det i mellomgulvet og føle at huset rører på seg. Et godt anlegg for meg, er et anlegg som klarer den omstillingen fra å spille engasjerende på peiskosnivå til å kunne få taket til å løfte seg uten at lyttegleden går tapt.

 

[utgatt60135]

For min del tror jeg at utfordringen ikke først og fremst går på musikksjanger, men på hvor høyt man foretrekker å spille. Mange gode anlegg jeg hører rundt omkring er tunet inn til å spille på eierens favorittvolum og ikke noe annet. Noen anlegg låter fantastisk på peiskosnivå – mens andre igjen ikke våkner til liv før man drar på litt. Og omvendt: Noen låter helt dødt på peiskosnivå – og andre anlegg blir helt uutholdelige når man skal spille høyt.

Helt enig i at dette har mye å si, og da spesielt lyttenivå. Min erfaring med anlegget mitt som jeg synes har high-end egenskaper og som er litt mot det analytiske er at musikkopplevelsen er mer upåvirket av lydnivå. Med gode innspillinger av akustisk musikk (som de aller fleste plater) har det bare fordeler. Særlig er analytiske egenskaper en fornøyelse med klassisk musikk. Om det er en fordel eller ulempe med pop/rock er mer avhengig av hver enkelt plate og ikke minst volum. Ved lave volum er ikke dårlige innspillinger noe stort problem, men når det skal spilles høyt så kan det fort bli for brutalt ærlig. Hvis det spilles for det aller meste rock på høyt volum så ville jeg hatt et snillere anlegg eller "sminket" anlegg om man vil. Og jeg vil faktisk si at anlegget mitt er nesten litt overkill for denne sjangeren.

 

[utgatt60135]

Hvis en liker å spille kompleks musikk på høyt volum er iallfall ikke små toveis konstruksjoner veien å gå.

Hvis avstanden passer fint med toveis høyttalere så skjønner jeg ikke at det er noen ulempe. Tvert i mot en fordel med tanke kvalitet/pris?

 

[RoDa]

En viktig problemstilling dette, Karma!
Ofte speiles dette i musikken som de hifihodene man besøker, spiller.
For ekspempel da jeg var hos deg ble det veldig naturlig og "riktig" at ditt valg av anlegg har blitt som det har blitt.
Disse lydlandskapene hvor dypbassen er en viktig del av det musikalske budskapet og hvor det er passende å spille (grise)høyt ville ikke fungert på for eksempel mitt eget anlegg.
Lydtrykk og dypbassegenskaper er ofte det som koster peng å få til. Dersom du lytter nært høyttalerne eller ikke spiller mye musikk hvor dypbassen er et bærende element, så kan du gjøre det billigere.

Dette som tas opp angående bedre og bedre anlegg låter mer og mer dårlig på dårlige innspillinger mener jeg er en blindgate.
Dersom dette oppleves så er det gjort noen uheldige valg i sammensetningen av anlegget.

At man krangler her inne skyldes nok ofte at man har såpass forskjellige meninger om hva som er det viktigste å prioritere i anlegget.
Det å skulle spille "commodore 64 musikk" ala det Kringlyd disket opp på Trondheimsmessen eller "trio to triangler og en blokkfløyte i kirkeakustikk" legger selvfølgelig føringer for hva man vil legge vekt på i prestasjonene til anlegget....

Ja takk, begge deler er ikke noe problem om pengepungen er dyp nok.
Dersom den har bunn så må man prioritere i henhold til egne preferanser.

R

 

[Ulf-B]

For min del tror jeg at utfordringen ikke først og fremst går på musikksjanger, men på hvor høyt man foretrekker å spille. Mange gode anlegg jeg hører rundt omkring er tunet inn til å spille på eierens favorittvolum og ikke noe annet. Noen anlegg låter fantastisk på peiskosnivå – mens andre igjen ikke våkner til liv før man drar på litt. Og omvendt: Noen låter helt dødt på peiskosnivå – og andre anlegg blir helt uutholdelige når man skal spille høyt.

Helt enig i at dette har mye å si, og da spesielt lyttenivå. Min erfaring med anlegget mitt som jeg synes har high-end egenskaper og som er litt mot det analytiske er at musikkopplevelsen er mer upåvirket av lydnivå. Med gode innspillinger av akustisk musikk (som de aller fleste plater) har det bare fordeler. Særlig er analytiske egenskaper en fornøyelse med klassisk musikk. Om det er en fordel eller ulempe med pop/rock er mer avhengig av hver enkelt plate og ikke minst volum. Ved lave volum er ikke dårlige innspillinger noe stort problem, men når det skal spilles høyt så kan det fort bli for brutalt ærlig. Hvis det spilles for det aller meste rock på høyt volum så ville jeg hatt et snillere anlegg eller "sminket" anlegg om man vil. Og jeg vil faktisk si at anlegget mitt er nesten litt overkill for denne sjangeren.

Jeg tror du er inne på noe her. Et par kjappe kildebytter i går kveld på mitt anlegg nr. 1 i signaturen min, kan tyde på at "sminking" av anlegget har en viss betydning.

Første øvelse var å kjøre Squeezeboxen analogt rett inn i ML forforsterkeren i stedet for via Benchmark DAC-1. Ingen höjdare på snill, luftig musikk - derimot faktisk overraskende bra på Metallica og slikt. Fikk faktisk mer tungrock-grøt på denne måten - og med en litt mer avdempet diskant var det mulig å spille adskillig høyere før det ble ubehagelig skrikende. Men det til gjengjeld fort ubehagelig grøtete på musikk som ikke skal være det. Tydelig at Benchmark kjører alt ganske usminket gjennom – trekker ikke fra mye i hvert fall.

Neste øvelse var å hente opp Cambridge DacMagic som normalt står på PCrommet - og det ble på en måte en mellomting. Mens Benchmark får liv i anlegget også på svært lavt lydvolum, måtte jeg skru opp litt mer med Cambridge for å få antydning til godfølelse. Litt mer ullen lyd, dog, i Cambridgen – ikke helt etter min smak. På virkelig høyt volum, ble det litt mindre skarp og øretrettende diskant med Cambridge - men heller ikke like mye distinkt trykk i lydbildet.

Om man ikke nødvendigvis rigger seg til med en masse forskjellige kilder – det kan jo bli både dyrt og strevsomt – kunne man muligens bruke det man har litt mer bevisst. En slags både-og-tilnærming. Koble opp slik at man kan svitsje mellom f.eks. en ”snill” CDspiller som man likevel bruker som drivverk, og en ”slem” DAC – eller omvendt – alt etter humør og musikkstil.

 

[slowmotion]

Selv om man kan skreddersy anlegget til forskjellige musikktyper våger jeg påstå at om anlegget er "bedre", så gjengir det all musikk "bedre".
Både moderne, komprimert søppel og Mercury Living Presence.

 

[Gjestemedlem]

Jeg begynner å helle mer og mer over til tanker om at romkorreksjon, tonekontroller eller equalizere kanskje er vel så bra som filosofien om den "rene" lyden. Ikke nødvendigvis som sminke men for å korrigere akkustikkproblemer og dårlige innspillinger.

Slike tilpasningsmuligheter gjør også at anvendelsesområdet for oppsettet blir utvidet og mer variert, og alt slikt kan skrus av hvis/når det ikke er nødvendig. Fokus på slike ting gør også at det blir mindre viktig å tilpasse enkeltkomponentene etter musikksmaken.

 

[Skink_123]

Selv om man kan skreddersy anlegget til forskjellige musikktyper våger jeg påstå at om anlegget er "bedre", så gjengir det all musikk "bedre".
Både moderne, komprimert søppel og Mercury Living Presence.

Vel og merke om det har hele frekvensspekteret.

 

[Valentino]

Dette som tas opp angående bedre og bedre anlegg låter mer og mer dårlig på dårlige innspillinger mener jeg er en blindgate.

+1

Jo mindre et anlegg forvrenger jo lettere er det å "forstå" opptaket. Synes jeg.

 

[Back_Door]

Jeg begynner å helle mer og mer over til tanker om at romkorreksjon, tonekontroller eller equalizere kanskje er vel så bra som filosofien om den "rene" lyden. Ikke nødvendigvis som sminke men for å korrigere akkustikkproblemer og dårlige innspillinger.

Slike tilpasningsmuligheter gjør også at anvendelsesområdet for oppsettet blir utvidet og mer variert, og alt slikt kan skrus av hvis/når det ikke er nødvendig. Fokus på slike ting gør også at det blir mindre viktig å tilpasse enkeltkomponentene etter musikksmaken.

Godt poeng!

 

[slowmotion]

Selv om man kan skreddersy anlegget til forskjellige musikktyper våger jeg påstå at om anlegget er "bedre", så gjengir det all musikk "bedre".
Både moderne, komprimert søppel og Mercury Living Presence.

Vel og merke om det har hele frekvensspekteret.

Mulig ... er ikke det en forutsetning for et "bedre" anlegg?

 

[Back_Door]

En viktig problemstilling dette, Karma!
Ofte speiles dette i musikken som de hifihodene man besøker, spiller.
For ekspempel da jeg var hos deg ble det veldig naturlig og "riktig" at ditt valg av anlegg har blitt som det har blitt.
Disse lydlandskapene hvor dypbassen er en viktig del av det musikalske budskapet og hvor det er passende å spille (grise)høyt ville ikke fungert på for eksempel mitt eget anlegg.
Lydtrykk og dypbassegenskaper er ofte det som koster peng å få til. Dersom du lytter nært høyttalerne eller ikke spiller mye musikk hvor dypbassen er et bærende element, så kan du gjøre det billigere.

Dette som tas opp angående bedre og bedre anlegg låter mer og mer dårlig på dårlige innspillinger mener jeg er en blindgate.
Dersom dette oppleves så er det gjort noen uheldige valg i sammensetningen av anlegget.

At man krangler her inne skyldes nok ofte at man har såpass forskjellige meninger om hva som er det viktigste å prioritere i anlegget.
Det å skulle spille "commodore 64 musikk" ala det Kringlyd disket opp på Trondheimsmessen eller "trio to triangler og en blokkfløyte i kirkeakustikk" legger selvfølgelig føringer for hva man vil legge vekt på i prestasjonene til anlegget....

Ja takk, begge deler er ikke noe problem om pengepungen er dyp nok.
Dersom den har bunn så må man prioritere i henhold til egne preferanser.

R

Ganske så enig i det du skriver her. Du har dog kanskje fått et litt skjevt bilde av min musikksmak. Den musikk jeg drar frem under en demo, er ikke nødvendigvis representativ for min musikksmak. F.eks. Infected Mushroom er fascinerende som demo på anleggets totale pusteevner under maks lydtrykk, men er nok ikke det jeg foretrekker til daglig. ;D
Jeg spiller nok mer Kari Bremnes og Totta..
Uansett mener jeg overskudd i et anlegg kommer vel med under avspilling av symfonier, like så meget som ved typisk basstung musikk. Det er likevel et legitimt spørsmål hvor store dimensjoner man egentlig trenger på både watt og høyttalere, om man spiller mer lavmælt musikk ved moderate volumer. Vesentlige kvaliteter i et anlegg har uansett ikke bare med dimensjoner å gjøre. Som du skriver er det greit med både og, om man har råd til det. Da de fleste av oss ikke har ubegrensede økonomiske midler, bør vi prioritere anlegget etter vår musikalske smak. Det som kompliserer det noe, er at for mange av oss er bredden i musikksmak så stor, at vi sterkt ønsker oss et anlegg som har mest mulig av de "totale" kvaliteter.
Mitt poeng var også rettet mot dem som spiller en type musikk som vanskelig kan defineres som annet enn støy. En form for protestmusikk. I slike tilfeller har jeg personlig store problemer med å forstå at man trenger audiofile kvaliteter ut over kraftig bass??

 

[Audiophile-Arve]

Dersom du høyrer dei tre Bluray-audio-platene frå 2L, finn du iallfall musikk som har ei forunderleg god symbiose med dei sterke sidene til opptaksmediet...

Vinyl eignar seg veldig godt til det meste, meiner eg elles....

Du treffer ikke helt i forhold til det jeg spør om.

Et eksempel: Bør en som hører mest på klassisk musikk bruke mer penger på anlegg enn en som hører mest på "køntry"?

Alle musikkformer har visse lydlege kvalitetskrav, som i større eller mindre grad bør innfriast. Eg trur at musikkform, musikksmak og reproduksjonsevne i anlegget heng saman og påverkar kvarandre.
Det er nok eit poeng at klassisk musikk stiller ekstreme krav til anlegget om det skal vere skikkeleg, men det gjer faktisk rock også. Men behovet for oppløysingevne er nok større når det gjeld klassisk, sjølv om behovet for å spele høgt kan vere ganske likt. Lytter du mest til kammermusikk, er det greitt nok med mindre potensiell SPL, men oppløysingevna er kanskje endå meir ekstrem.
Eg trur også at anlegget du har, er med på å forme musikksmaken din, iallfall til ein viss grad. Eit døme er studentlivet i Volda, der den jamne feinsmecker kjøpte ARC SP6 + D52, hadde ein MM-pickup og Rogers LS3/5A høgtalarar. Desse var ofte på jazzklubben og orienterte seg gjerne mot jazz. Sjølv var eg hekta på rock, hadde IMF TLS 80 II, for det meste transistorforsterkarar og ein Denon 103D-pickup, og orienterte meg etter kvart i retning symfonisk, klassisk musikk. Utan at eg vil påstå at mitt anlegg var betre enn dei andre sine.

Ein kjenning av meg brukte PA-anlegget sitt til musikkavspeling heime mellom danseoppdraga. Ikkje tvil om at han hadde feit lyd, han også, sjølv om det var dainsebaind-orientert..
Eg trur at det finnest nisjar for det aller meste, også Cerwin Vega og denslags.

 

[Back_Door]

At musikksmak kan påvirkes av anleggets evner, kan jeg være enig i. God lydgjengivelse kan helt klart utvide ens musikalske horisont.
Når det gjelder klassisk musikk, tror jeg at først når man forstår selve musikken, vil man verdsette et anleggs evner til å få frem den totale bredde i fremførelsen. Det er f.eks. lettere å gjenkjenne riktig gjengivelse av bass i jazz og rock-musikk, enn det er innen klassisk musikk.

 

[Valentino]

Jazz- og rockmusikk har gjerne mer energi i bunnen, ja, og ofte er bassen plugget rett i miksepulten slik at den er tørr som en martini.
På klassisk musikk oppstår bassen i opptaksrommet, med etterklangstid og alt slikt. En litt sløv/uttværet bassgjengivelse i anlegget og rommet det står i er ikke så kritisk da.

 

[toref]

Som Lyngen er inne på tror jeg det handler mest om hvilket lydtrykk man spiller på. Men i denne anledning kom jeg til å tenke på en annen ting: Hvor "vanskelig" eller "lett" er det for et høyttaler element å gjengi flere instrumenter samtidig? Hvilke prinsipper er det som ligger til grunn her? Jeg forsøker å forestille meg et membran som gjengir en sinustone. Dette burde være ganske greit. Fram og tilbake liksom. En ren syklus. Men så kommer kompleksiteten med å gjengi naturlige instrumenter som har flere toner samtidig, pluss gjerne en liten haug harmoniske overtoner. Hva skjer med det stakkars membranet da? Og så, til slutt, når man har mange sånne naturlige instrumenter samtidig, hvordan makter egentlig et stakkars membran å håndtere alle disse forskjellige frekvensene samtidig? Burde man egentlig hatt et membran for hvert instrument i opptaket? :

Mvh

 

[J T]

Jeg har gjort meg noen tilsvarende tanker. Dette har bidratt til at jeg bruker elektrostater

JT

 

[LMC]

med elektrostater slipper du i alle fall å bekymre deg om dynamikk og lydtrykk! ;D
mvh
Leif

 

[Bjørn ("Orso")]

Nydelig oppsett J T.
Det fine med fulltone elektrostater er at de spiller lite med rommet. Så selv om de ikke har like bra dynamikk og dypbass som kasse høyttalere, så vinner de på noen andre områder.

 

[LMC]

en av de beste ht (på enkelte områder) jeg har hatt var Soundlab Prestine
og en av de ALLER beste jeg kjenner til er :

BEVERIDGE

imo
mvh
Leif

 

[J T]

Takk for det - er fornøyd med Quad, som jeg synes fungerer like bra på nærmest alle musikksjangre.

Er ikke enig i at de har mindre dynamikk enn konvensjonelle, iallefall ikke mikrodynamikk. De har dog kanskje mindre mellombass enn mange andre høyttalere og mindre dypbass.

Dypbassen tar Rel storm seg av, fra 24 HZ og nedover.. ;D

JT

 

[Back_Door]

En annen vinkling: I hvilken grad tilpasser vi våre valg av komponenter i anlegg til vår personlige musikksmak? Her bytter jeg ut, helt bevisst, begrepet preferanse med musikksmak.

 

[Audiophile-Arve]

en av de beste ht (på enkelte områder) jeg har hatt var Soundlab Prestine
og en av de ALLER beste jeg kjenner til er :

BEVERIDGE

imo
mvh
Leif

Ja!
Kvifor har vi ikkje Beverigde, alle saman?

 

[Audiophile-Arve]

Jazz- og rockmusikk har gjerne mer energi i bunnen, ja, og ofte er bassen plugget rett i miksepulten slik at den er tørr som en martini.
På klassisk musikk oppstår bassen i opptaksrommet, med etterklangstid og alt slikt. En litt sløv/uttværet bassgjengivelse i anlegget og rommet det står i er ikke så kritisk da.

For nokre drikkevaner du må ha...

 

[Distinctive]

Hvem har vel ikke opplevd at noen former for musikk (og mikser) gir deg større gleder i bilen enn i ditt high-end system ?
Dette kan også utvides med momenter som:
- Hvor opplagt er du ?
- Hvilken sinnstemning er du i ?


Dist
- MP3 er dyret i bibelen

 

[BT]

Dersom jeg hører musikk jeg liker ser jeg helst at anlegget er high end
Dersom jeg hører musikk jeg ikke liker holder det med en bilkassettradio fra forrige årtusen.

 

[Back_Door]

Dersom jeg hører musikk jeg ikke liker holder det med en bilkassettradio fra forrige årtusen.

Livet er for verdifullt til å høre på musikk jeg ikke liker..
Stillhet er egentlig ganske undervurdert i vår tid.

 

[Distinctive]

Dersom jeg hører musikk jeg liker ser jeg helst at anlegget er high end
Dersom jeg hører musikk jeg ikke liker holder det med en bilkassettradio fra forrige årtusen.

Bare for å klarifisere hva jeg mente;
1) Jeg hører ALDRI på musikk på bilradio (OK 1 program i året, da) - Kun på Alltid Nyheter eller Sporten (har for sær musikksmak).
2) Har du et 'bra' anlegg i bilen, så kryper den mer under huden på deg til tider og du har mer trøkk og livefølelse (på en annen måte enn hjemme).
3) Har du kone og unger hjemme, så skjønner du hva punkt 2 går i. Det er vel nesten den eneste sjansen vi får, med unntak av de tilmålte 10 min. fred med avisen under armen ;D

 

[Valentino]

Så rare dere er. 8)
Musikk jeg digger kan jeg høre på hva som helst. Musikk jeg ikke liker skrur jeg av når jeg har funnet ut at jeg ikke liker den.

 

[Kaare G. Opsahl]

Så rare dere er. 8)
Musikk jeg digger kan jeg høre på hva som helst. Musikk jeg ikke liker skrur jeg av når jeg har funnet ut at jeg ikke liker den.

Enig! livet er for kort til å lytte til musikk du ikke liker

 

[Ulf-B]

Hehe - onde tunger vil ha det til at livet er for kort til å lytte til musikk i det hele tatt. Men så onde er ikke vi - er vi vel?

 

[Valentino]

Umusikalske mennesker er kjedelige, selv om de har onde tunger aldri så mye.

Hvor ble topic av? Nuvel, her er fasit:
Klassisk musikk for STORT orkester (150 mann + like stort kor kanskje, tromboner, schwææær stortromme, gong, orgel, younameit) stiller de høyeste kravene til et anlegg. Her må peaker på 110dB eller mer kunne gjengis uten hørbar forvrengning.
(Men jeg har til gode å høre en ukomprimert utgivelse av slik musikk.)

 

[Ulf-B]

Ja, du sier noe. Mange av oss er likevel bundet av CDformatet - 16bit - og da snakker vi om 96 dB, gjør vi ikke? Kanskje ikke noe poeng å ha stereoanlegg som klarer mer enn det, da???