Jeg vet ikke helt om jeg egentlig vil starte denne debatten, men here goes:
Utgangspunkt: "Hi-fi skribenter er kjøpt og betalt (av audio-industrien?) for å støtte opp om at ting som kabler, cd-spillere over 20k, underlag og gudene vet hva har en effekt."
Begrunnelse: virker å være begrunnet langs en tanke om at siden det ikke er forskjell på kabler (teoretisk og, i følge noen, i blindtester), dyre cd-spillere (for ikke å snakke om drivverk), forsterkere (jeg har vært borti folk på sentralen som mener at alle godt konstruerte forsterkere må høres like ut) o.l. så må verdens samlede hi-fi bransje (med et par unntak) sitte å innbille seg noe så helt forjævlig for i det hele tatt å klare å dikte opp den prosaen de finner på.
Og jeg spør meg selv: hva i all verden skulle være motivasjonen for å gjøre det? At de blir så søkk-rik av å skrive slik prosa (de burde jo bli det hvis det hele er en konspirasjon for å støtte opp under den råtne hi-fi industrien, som jo må tjene søkkmye penger)? Jeg tror, for å ta vårt hjemlige blad, Fidelity, at ingen av de som skriver der (kanskje med unntak av Vadseth?) lever av det - de gjør det på sia av jobb, unger og gudene vet hva. Får de betalt? Antar de får noe betalt ja, alt annet ville jo vært et ran. Men at man blir rik å skrive for hi-fi blader? Hva tyder på det? Solgte ikke Vadseth unna deler av anlegget sitt for å finansiere Fidelity i oppstarten?
Forøvrig: Hvor mange selskaper på internasjonal basis er det som går med store overskudd i hi-fi bransjen og som kunne tatt seg råd til å rått og hemingsløst kjøpe en 10-15 journalister med rimelige fete sjekker og utstyr? Jeg har mer inntrykk av at mye av hi-fi industrien er drevet av entusiaster som, i beste fall, håper å leve av det de gjør, men hvor det å bli rik er et langt stykke unna. For de av dere som har vært på messer eller andre steder og snakket med noen av disse produsentene (Jorma, Abrahamsen-gutta, han-som-lager-Gradient-HT - sitter dere igjen med et inntrykk av sjarlataner som gjør HVA - SOM - HELST for å selge dere utstyr til idiotisk dyre priser og som kun og utelukkende gjør det for profitten sin skyld? Og hvor mange av de som importerer hi-fi inn til Norge er blitt rik av det?)
Så, hvis det ikke handler om penger, så må det jo handle om billig utstyr? Ja, jeg antar og håper da for deres del at skribentene i hi-fi blader får billigere hi-fi utstyr enn oss som ikke skriver for hi-fi blader. Sånn fungerer det jo i enhver "normal" bransje - jeg har vært aktiv i filmklubben og filmfestivalen i Tromsø i mange år og det er også mange år sia sist jeg betalte for en kinobillett i Tromsø. Jeg ser på det som et helt naturlig frynsegode av at jeg hadde en jobb som tok en del av fritida mi, betalte forholdsvis lite i forhold til det hva jeg gjorde og som krever en solid dose egeninteresse for i det hele tatt å ta den. Det samme antar jeg gjelder for hi-fi skribenter? Er det et problem som gjør dem og meg korrupt - pr. def. kan dere ikke tro på meg når jeg sier noe om film (i hvert fall hvis jeg så den på kino i Tromsø, for da har jeg ikke betalt for det) og dere kan ikke tro på det Trond Torgnesskar skriver om Hovland fordi han har kjøpt den? Burde det heller ikke tenkes sånn at hvis Torgnesskar valgte å kjøpe den, så er vel det det beste skussmålet den kan få, sånn omtrent?
Hva med å snu litt på det: mener dere at folk som Robert Harley, John Atkinson, Jonathan Valin, Roy Gregory, Paul Messenger, Robert Greene, Knut Vadseth ikke har peiling på hva de driver med? Og ikke brenner for det de driver med? Sånn til tross for at de har valgt å bruke livet sitt på dette, omtrent? Og de at de har årevis med erfaring, i flere tilfeller lang utdanning og praksis innen relevante felt gjør de heller ikke mer habil? Når Robert Harley skriver om Spectral og MIT-kabler så sitter han å dikter så det står etter om innbilte forskjeller? Ditto for Vadseth, Roy Gregory og alle de andre? Hva fa*n er motivasjonen for all den prosaen i så fall?
Jeg sliter bare med å forstå hva som er beveggrunnen for denne mistilliten mot hi-fi pressen - jeg er helt enig i at det finnes merkelige mennesker der som skriver om ting jeg knapt skjønner hva er og hører forskjeller jeg ikke hører, men seriøst: som oftest er det nå mer enighet om hvordan noe høres ut enn ikke? Jeg syns nå det er det på tvers av de bladene jeg som oftest leser (Fidelity, Hi-Fi+, TAS og Stereophile) og jeg syns ofte det korresponderer godt med det jeg selv erfarer - f.eks. skrev Hi-Fi+ om Raidho-HT rett etter Horten-messa og jeg kjente meg godt igjen i den beskrivelse de kom med.
Hvis noen lurer på hvorfor jeg gidder å skrive dette: fordi jeg lurer så inderlig på hva det er som gjør at noen her på forumet mener at hi-fi skribenter ikke kan stoles på og at alt er enten så sjukt innmari subjektivt at fellesnevnere ikke eksisterer eller at de bare dikter uansett fordi det ikke kan være forskjeller.
(Og hvis noen lurer, JA, jeg innrømmer det: Fidelity har betalt meg for å skrive dette. Jeg får en strømkabel.
)
Utgangspunkt: "Hi-fi skribenter er kjøpt og betalt (av audio-industrien?) for å støtte opp om at ting som kabler, cd-spillere over 20k, underlag og gudene vet hva har en effekt."
Begrunnelse: virker å være begrunnet langs en tanke om at siden det ikke er forskjell på kabler (teoretisk og, i følge noen, i blindtester), dyre cd-spillere (for ikke å snakke om drivverk), forsterkere (jeg har vært borti folk på sentralen som mener at alle godt konstruerte forsterkere må høres like ut) o.l. så må verdens samlede hi-fi bransje (med et par unntak) sitte å innbille seg noe så helt forjævlig for i det hele tatt å klare å dikte opp den prosaen de finner på.
Og jeg spør meg selv: hva i all verden skulle være motivasjonen for å gjøre det? At de blir så søkk-rik av å skrive slik prosa (de burde jo bli det hvis det hele er en konspirasjon for å støtte opp under den råtne hi-fi industrien, som jo må tjene søkkmye penger)? Jeg tror, for å ta vårt hjemlige blad, Fidelity, at ingen av de som skriver der (kanskje med unntak av Vadseth?) lever av det - de gjør det på sia av jobb, unger og gudene vet hva. Får de betalt? Antar de får noe betalt ja, alt annet ville jo vært et ran. Men at man blir rik å skrive for hi-fi blader? Hva tyder på det? Solgte ikke Vadseth unna deler av anlegget sitt for å finansiere Fidelity i oppstarten?
Forøvrig: Hvor mange selskaper på internasjonal basis er det som går med store overskudd i hi-fi bransjen og som kunne tatt seg råd til å rått og hemingsløst kjøpe en 10-15 journalister med rimelige fete sjekker og utstyr? Jeg har mer inntrykk av at mye av hi-fi industrien er drevet av entusiaster som, i beste fall, håper å leve av det de gjør, men hvor det å bli rik er et langt stykke unna. For de av dere som har vært på messer eller andre steder og snakket med noen av disse produsentene (Jorma, Abrahamsen-gutta, han-som-lager-Gradient-HT - sitter dere igjen med et inntrykk av sjarlataner som gjør HVA - SOM - HELST for å selge dere utstyr til idiotisk dyre priser og som kun og utelukkende gjør det for profitten sin skyld? Og hvor mange av de som importerer hi-fi inn til Norge er blitt rik av det?)
Så, hvis det ikke handler om penger, så må det jo handle om billig utstyr? Ja, jeg antar og håper da for deres del at skribentene i hi-fi blader får billigere hi-fi utstyr enn oss som ikke skriver for hi-fi blader. Sånn fungerer det jo i enhver "normal" bransje - jeg har vært aktiv i filmklubben og filmfestivalen i Tromsø i mange år og det er også mange år sia sist jeg betalte for en kinobillett i Tromsø. Jeg ser på det som et helt naturlig frynsegode av at jeg hadde en jobb som tok en del av fritida mi, betalte forholdsvis lite i forhold til det hva jeg gjorde og som krever en solid dose egeninteresse for i det hele tatt å ta den. Det samme antar jeg gjelder for hi-fi skribenter? Er det et problem som gjør dem og meg korrupt - pr. def. kan dere ikke tro på meg når jeg sier noe om film (i hvert fall hvis jeg så den på kino i Tromsø, for da har jeg ikke betalt for det) og dere kan ikke tro på det Trond Torgnesskar skriver om Hovland fordi han har kjøpt den? Burde det heller ikke tenkes sånn at hvis Torgnesskar valgte å kjøpe den, så er vel det det beste skussmålet den kan få, sånn omtrent?
Hva med å snu litt på det: mener dere at folk som Robert Harley, John Atkinson, Jonathan Valin, Roy Gregory, Paul Messenger, Robert Greene, Knut Vadseth ikke har peiling på hva de driver med? Og ikke brenner for det de driver med? Sånn til tross for at de har valgt å bruke livet sitt på dette, omtrent? Og de at de har årevis med erfaring, i flere tilfeller lang utdanning og praksis innen relevante felt gjør de heller ikke mer habil? Når Robert Harley skriver om Spectral og MIT-kabler så sitter han å dikter så det står etter om innbilte forskjeller? Ditto for Vadseth, Roy Gregory og alle de andre? Hva fa*n er motivasjonen for all den prosaen i så fall?
Jeg sliter bare med å forstå hva som er beveggrunnen for denne mistilliten mot hi-fi pressen - jeg er helt enig i at det finnes merkelige mennesker der som skriver om ting jeg knapt skjønner hva er og hører forskjeller jeg ikke hører, men seriøst: som oftest er det nå mer enighet om hvordan noe høres ut enn ikke? Jeg syns nå det er det på tvers av de bladene jeg som oftest leser (Fidelity, Hi-Fi+, TAS og Stereophile) og jeg syns ofte det korresponderer godt med det jeg selv erfarer - f.eks. skrev Hi-Fi+ om Raidho-HT rett etter Horten-messa og jeg kjente meg godt igjen i den beskrivelse de kom med.
Hvis noen lurer på hvorfor jeg gidder å skrive dette: fordi jeg lurer så inderlig på hva det er som gjør at noen her på forumet mener at hi-fi skribenter ikke kan stoles på og at alt er enten så sjukt innmari subjektivt at fellesnevnere ikke eksisterer eller at de bare dikter uansett fordi det ikke kan være forskjeller.
(Og hvis noen lurer, JA, jeg innrømmer det: Fidelity har betalt meg for å skrive dette. Jeg får en strømkabel.
)
