Hei!
Ja - romkorreksjon er (med rette) omstridt. Jeg har selvsagt gjort meg opp noen tanker om hvorfor det er slik.....
For det første så er det ikke gitt at man får bra lyd med romkorreksjon - spesiellt varianter med auto-oppsett osv. Det er nok riktig som er blitt nevnt også her - at man får en nesten uendelig antalla parametre å forholde seg til - og da er det fort gjort å gå seg vill.
Det kan også være at enkelte velger romkorreksjon fremfor jobbing med anlegget - og det er vel ingen grunn til å tro at et oppsett som bare er kastet inn i et rom og korrigert med et autooppsett, skal spille bedre enn et oppsett uten romkorreksjon som er tveaket med over lang tid.
Den viktigste grunnen tror jeg alikevel er (dette mener jeg - selv om det nok er satt litt på spissen) at en slik lyd (som all annen) også krever litt tilvenning. De fleste av oss har hatt noen runder hos andre entusiaster og hørt musikk, og jeg vil anta at det er sjelden man finner et oppsett man har mer lyst på (Selv om 3 parts lyttere muligens ikke ville valgt ditt anlegg fremfor det det lyttes på!). Dette skyldes nok i stor grad klangbalansen i oppsettet. Man venner seg til lyden i eget anlegg. Litt ekstra nivå rundt 80Hz som gir punch, litt tynn nedre mellomtone som gir nærhet til stemmer, og litt ekstra fokus i diskanten som gir masse detaljer. Når man så lytter til et oppsett hvor dette er borte - så merker man først og fremst at disse egenskapene mangler - det tar tid å oppdage at dette var farging og at det spiller bedre når disse artifaktene er borte.
Dette er gjerne "romartefakter" så disse har man hatt med seg med alt utstyret som har stått i den stuen - og dette greier man ikke å skille ut - man venner seg til at slik skal det låte (dette kan jo ikke være utstyrsrelatert da jeg har hatt det på alt utstyret jeg har brukt!)
Min påstand er altså om man hadde implementert riktig bruk av romkorreksjon i 10 steg - gradvis tilvenning. Altså - i et oppsett så får man muligheten til å bruke romkorreksjon - så korrigerer man bare 1/10 av avviket først. Du lytter på oppsettet i en uke, så tar man 1/10 til. Så tror jeg defleste ville oppfatte dette som en jevn strøm av forbedringer hvor lyden ble mer og mer naturlig og ekte. Men hvis man tar alt i en gang - så blir forskjellen for stor.
Jeg kommer nok aldri til å snu, og er i disse dager i ferd med å ta dette et steg videre. For meg har overgangen til romkorreksjon og aktiv deling nok vært den største oppgraderingen i mine øyne. For å beskrive det som skjer så er lyden nå mye mer "live", ekte, virkelighetsnær....det samme er rommet og holografien. Bassen er dyp, mektig, men først og fremst en integrert del av lydbidlet. Anlegget spiller mye "jevnere" alt spiller bra- og det er ingen tings o mer fullstendig missmatch. Det er også slik at "demoskivene" låter litt bedre, mens den jevne CD i hylla spiller mye bedre!
Hvorfor er vi hjernevaskede digitalentusiastene så standhaftige....vel når du først er tilvennt en jevn frekvensrespons - så er det utrolig lett å høre store avvik. Som Petter skrev i sin test - man kan leve med den vonde hofta, men ikke med småstein i skoa....vel for å snu det andre veien - skal man prøve sko så merker man bedre at den ene sålen er 3 cm tykkere enn den andre, enn at det muligens ligger et par småstein der...
Jeg håper vel å kunne ha en liten lyttekveld igjen rundt påsketider - med litt nytt og spennende utstyr, og med en betydelig oppgradering på lydsiden.
Mvh
OMF
? 
