PA er forkortelse for Public Address som noen nevnte lenger nede. Det er kun i Norge (meg bekjent) at PA brukes om konsertsystemer. Vi refererer gjerne til FOH (Front of house som det kalles, den delen av anlegget som publikum hører) som "PA-en". I andre land brukes betegnelsen "professional audio" om slike systemer, noe som imidlertid også kan gå under betegnelsen PA om man ser på initialene. I de fleste andre land er PA det samme som 100V-systemer og liknende (der man kjører høyere spenning ut til høyttalerne for å kunne kjøre ekstreme kabelstrekk), hvite høyttalere for å melde i fra om togforsinkelser, tilbud, spille P4 eller julesanger på kjøpesentre osv, da gjerne med sonemiksere for å kunne snakke ut til publikum i ulike soner osv.
Det PA-bransjen har større fokus på enn hifibransjen er harmonisk forvrengning vs lydtrykk, spredningsmønster, bæreevne over lange avstander, minimering av termisk kompresjon (høy effekt over lang tid vil medføre en endring i klangbalanse)... blant annet. Jeg har nylig installert et større system i Kulturkirken Skåre i Haugesund. Dette er en trekirke, men allikevel har den mye klang. Det er ikke spesielt kult å høre CD-er på dette anlegget, det blir fort for mye klang og lite presisjon, men når man kan kontrollere hver enkelt kanal individuelt kan man få til et lydbilde som sitter svært godt. Som nevnt er da fokuset blant annet at det skal låte bra i hele salen. Derimot er det ikke fokus på stereobilde osv (det er ikke sitteplasser i midten), så 3D, perspektiv osv er mer eller mindre uinteressant å snakke om.
Rent subjektivt, eller snarere psykoakustisk, er det fokuset på alle elementene i lydbildet som ofte er lydmannens, og dermed PA-ens greie. Lydmannen har gleden av å høre trommesettet alene, med og uten anlegg, osv, og hans jobb er å få det til å låte med tilsvarende dynamikk. Det samme gjelder de øvrige tunge instrumentene som bassgitar, elgitar og mange andre instrumenter. Med såpass mye fysikk i lydbildet passer det ikke så bra med en slanket vokal slik man velger å bruke på mange innspillinger, dermed blir ofte også vokalen klemt litt opp i bunnen, det samme med akustiske gitarer og mye annet. For ikke å glemme hvor gøy det er å leke med lyden fra ulike instrumenter. Jeg hadde gleden av å skru lyd for et band der blant annet trekkspill var en del av oppsetningen, og dette hadde både intern og ekstern mikrofon. Den interne gjenga mellomtonen med for mye resonanser, men bassen satt sat**s godt, mens den eksterne mikrofonen fikk ta seg av resten. Bassen vi fikk ut av dette, gjengitt over 8 stk 18" med til sammen 8,8kW RMS er noe man ikke får til uten et oppsett som evner å dra til med en smule "pa-lyd". Den hadde både orgelbassfølelse og dynamikken man får av at musikeren trakterer belgen aktivt for å skape rytme.
Ergo, for meg er PA-lyd i utgangspunktet en egenskap som hifianleggene som oftest mangler uten at det trenger å gå på bekostning av noe annet. Snakker vi imidlertid om "låter som dårlig PA" stiller saken seg temmelig annerledes
