I siste TAS har Robert Harley reviewa state-of-the-art-take-no-prisoners høyttalertuten til Wilson Audio: X2 Alexandria (Series 2) og går av skaftet, til han å være. Det som kanskje var mest interessant og fikk meg til å tenke og lure litt, var derimot et intervju med Dave Wilson om bl.a. hvilke endringer han hadde gjort i X2 og hvorfor. Han sier bl.a.:
Det jeg ble tenkende på var begrepet "resolution", oppløsning antar jeg er en adekvat oversettelse. Det virker som om Dave Wilson er av den oppfatning at oppløsning i mindre grad kan måles og mer er en primær karakteristikk av elementet, kassen, delefilteret - frekvensresponsen og andre målinger på X-2 er ikke spes. forskjellige fra Serie 1 til Serie 2, men oppløsningen er vesentlig bedre (noe R. Harley også skriver om i et avsnitt hvor han tydeligvis har fått anledning til å høre de to ved siden av hverandre).
Det slo meg at oppløsning, slik jeg forstår det, handler om mikrodynamikk, detaljering og slike ting og sannsynligvis bidrar til mye annet (jeg vil tro, som Harley skriver, at oppløsning har en del å si for lydbildets størrelse bl.a.) og jeg ble undrende på om det er slik at vi ikke kan måle oppløsning - gitt at det ikke er et direkte resultat av frekvensmålinger, fase og slike ting. Noen som vet eller har tanker rundt dette? Kan det være at dette er et av disse områdene som "vi subjektivistene" driver å maser om at ikke kan fanges opp adekvat på måling og som har mye å si for opplevelsen av musikken som ekte?
Så går de videre og Wilson snakker om Musikverein i Wien hvor han tydeligvis har vært og blitt inspirert (han snakker en del om tidligrefleksjoner, før 80ms) og:In terms of frequency response measurements, the X-2 Series 2 does not necessarily measure dramtically better than the Series 1. But its resolution is significantly greater.
Et spennende intervju, hvor han også snakker om forholdet mellom måling og lytting, prising av høyttalere, utvikling av likedanne, testing av HT m.m. Anbefalt lesning.So I went back and began working on developing a midrange driver that had the specific characteristic of capturing that early reflected sound. This means a driver with low-level resolution and dynamic contrast at the pianissimo level.
Det jeg ble tenkende på var begrepet "resolution", oppløsning antar jeg er en adekvat oversettelse. Det virker som om Dave Wilson er av den oppfatning at oppløsning i mindre grad kan måles og mer er en primær karakteristikk av elementet, kassen, delefilteret - frekvensresponsen og andre målinger på X-2 er ikke spes. forskjellige fra Serie 1 til Serie 2, men oppløsningen er vesentlig bedre (noe R. Harley også skriver om i et avsnitt hvor han tydeligvis har fått anledning til å høre de to ved siden av hverandre).
Det slo meg at oppløsning, slik jeg forstår det, handler om mikrodynamikk, detaljering og slike ting og sannsynligvis bidrar til mye annet (jeg vil tro, som Harley skriver, at oppløsning har en del å si for lydbildets størrelse bl.a.) og jeg ble undrende på om det er slik at vi ikke kan måle oppløsning - gitt at det ikke er et direkte resultat av frekvensmålinger, fase og slike ting. Noen som vet eller har tanker rundt dette? Kan det være at dette er et av disse områdene som "vi subjektivistene" driver å maser om at ikke kan fanges opp adekvat på måling og som har mye å si for opplevelsen av musikken som ekte?