Oppløsning, målinger og Dave Wilson

I siste TAS har Robert Harley reviewa state-of-the-art-take-no-prisoners høyttalertuten til Wilson Audio: X2 Alexandria (Series 2) og går av skaftet, til han å være. Det som kanskje var mest interessant og fikk meg til å tenke og lure litt, var derimot et intervju med Dave Wilson om bl.a. hvilke endringer han hadde gjort i X2 og hvorfor. Han sier bl.a.:

In terms of frequency response measurements, the X-2 Series 2 does not necessarily measure dramtically better than the Series 1. But its resolution is significantly greater.

Klikk for å utvide...

Så går de videre og Wilson snakker om Musikverein i Wien hvor han tydeligvis har vært og blitt inspirert (han snakker en del om tidligrefleksjoner, før 80ms) og:

So I went back and began working on developing a midrange driver that had the specific characteristic of capturing that early reflected sound. This means a driver with low-level resolution and dynamic contrast at the pianissimo level.

Klikk for å utvide...

Et spennende intervju, hvor han også snakker om forholdet mellom måling og lytting, prising av høyttalere, utvikling av likedanne, testing av HT m.m. Anbefalt lesning.

Det jeg ble tenkende på var begrepet "resolution", oppløsning antar jeg er en adekvat oversettelse. Det virker som om Dave Wilson er av den oppfatning at oppløsning i mindre grad kan måles og mer er en primær karakteristikk av elementet, kassen, delefilteret - frekvensresponsen og andre målinger på X-2 er ikke spes. forskjellige fra Serie 1 til Serie 2, men oppløsningen er vesentlig bedre (noe R. Harley også skriver om i et avsnitt hvor han tydeligvis har fått anledning til å høre de to ved siden av hverandre).

Det slo meg at oppløsning, slik jeg forstår det, handler om mikrodynamikk, detaljering og slike ting og sannsynligvis bidrar til mye annet (jeg vil tro, som Harley skriver, at oppløsning har en del å si for lydbildets størrelse bl.a.) og jeg ble undrende på om det er slik at vi ikke kan måle oppløsning - gitt at det ikke er et direkte resultat av frekvensmålinger, fase og slike ting. Noen som vet eller har tanker rundt dette? Kan det være at dette er et av disse områdene som "vi subjektivistene" driver å maser om at ikke kan fanges opp adekvat på måling og som har mye å si for opplevelsen av musikken som ekte?

Mbare skrev:

...
Det slo meg at oppløsning, slik jeg forstår det, handler om mikrodynamikk, detaljering og slike ting og sannsynligvis bidrar til mye annet (jeg vil tro, som Harley skriver, at oppløsning har en del å si for lydbildets størrelse bl.a.) og jeg ble undrende på om det er slik at vi ikke kan måle oppløsning - gitt at det ikke er et direkte resultat av frekvensmålinger, fase og slike ting. Noen som vet eller har tanker rundt dette? Kan det være at dette er et av disse områdene som "vi subjektivistene" driver å maser om at ikke kan fanges opp adekvat på måling og som har mye å si for opplevelsen av musikken som ekte?

Klikk for å utvide...

Jeg tror den største utfordringen er å definere hva «subjektiv oppløsning» betyr i forhold til måleteknikk - som på mange andre kryssingsområder mellom subjektive lyttebegreper og konkrete objektive målestørrelser.

mvh
KJ

Hørte på de i Gborg og OMG!
Men de låter tildels annerledes enn Coltrane Momento f.eks.
Hva er mest riktig?

R

KJ: godt poeng - og litt av det jeg lurer på er akkurat det: hvordan kan vi forstå begrepet oppløsning relatert til målinger? Hva er oppløsning - forstått i dette tilfellet som detaljer, bl.a. Frekvens? Fase? Noe annet? Jeg driver nå å sammenligner, by request, den gamle Cayin-spilleren min med den nye RAKK-Dac'en min - det jeg foreløpig hører er at Cayin-spilleren virker å være mørkere i klangen, men når jeg hører mer nøye etter virker dette primært å være et utslag av det jeg ville kalt for lavere oppløsning. F.eks. er utklingningen til cymbaler, luften rundt stemmer, klangen i treverket på et piano vesentlig mindre tydelig med Cayin-spillern - og jeg lurer på om det er det som gjør at den er mørkere. Ville det vært mulig å måle på noe vis? Hvis det ikke er mulig å måle det, hva betyr det i så fall? For hvis det er slik at nyere hi-end utstyr blir mer og mer oppløst (lyden, ikke selve utstyret), betyr det at vi nå kan høre forskjeller som ville vært umulig å høre med utstyr fra 10 år tilbake?

Storebror: Dave Wilson er jo tydelig på at han har tunet lyden etter det han hørte i Musikverein - bl.a. dette fokuset på tidligrefleksjoner - kanskje Marten folka tuner HT etter en annen standard? Videre i intervjuet snakker han også om betydningen av å kjenne referanseinnspillinger - fra mikrofonen som er brukt til salen musikken er innspilt i, det later til at han mener dette er den mest korrekte måten å få evaluert HT på.

Mbare skrev:

KJ: godt poeng - og litt av det jeg lurer på er akkurat det: hvordan kan vi forstå begrepet oppløsning relatert til målinger? Hva er oppløsning - forstått i dette tilfellet som detaljer, bl.a. Frekvens? Fase? Noe annet? Jeg driver nå å sammenligner, by request, den gamle Cayin-spilleren min med den nye RAKK-Dac'en min - det jeg foreløpig hører er at Cayin-spilleren virker å være mørkere i klangen, men når jeg hører mer nøye etter virker dette primært å være et utslag av det jeg ville kalt for lavere oppløsning. F.eks. er utklingningen til cymbaler, luften rundt stemmer, klangen i treverket på et piano vesentlig mindre tydelig med Cayin-spillern - og jeg lurer på om det er det som gjør at den er mørkere. Ville det vært mulig å måle på noe vis? Hvis det ikke er mulig å måle det, hva betyr det i så fall? For hvis det er slik at nyere hi-end utstyr blir mer og mer oppløst (lyden, ikke selve utstyret), betyr det at vi nå kan høre forskjeller som ville vært umulig å høre med utstyr fra 10 år tilbake?
...

Klikk for å utvide...

Mye av det vi omtaler som oppløsning handler om dynamikk rent måleteknisk - avstanden mellom høye og lave signaler, og evnen til utstyret til å skille disse EDIT: når disse opptrer sammtidig. Vår oppfatning av dette er til tider veldig avhengig av f.eks. HF-respons og det kan være vanskelig å skille rent subjektivt mellom avvik i HF responsen og dynamikk. Øret er forresten heller ikke spesielt godt konstruer for å høre hele «informasjonsinnholdet» i lyder med stort dynamikkomfag/dynamisk sammensetting - pga. den tidsavhengige «autogain» funksjonen som ligger i øret - litt klossete formulert og veldig grovt forenklet så er vi flinkere til å høre det dynamiske innholdet i lyd ved forkanten av en transient enn i utklingingen av den samme.

Måten du beskriver dette på så «høres» det ut som det kan være hørbar forskjell i enten frekvensgangen og/eller forvregningen i mellom Cayin og RAKK-Dac'en - men hva som er hva er ganske håpløst å finne ut av pr. øre, spesielt når begge kilder rent teknisk er en ukjent størrelse. Det kan selvfølgelig også være andre avvik og rariteter i «forklaringen».

mvh
KJ

Ut fra det du siterer Mbare, forstår jeg det slik at det refereres til on axis frekvensrespons som er relativt lik, men så kommer han til hvordan elementet skaper tidligrefleksjoner innen rimelighetens grenser.
Verdt å ta med i beregningen at han vel ikke akkurat snakker "ikke målbar" selv om noe ikke nødvendig vis synes på en spesifikk måling.

Korriger meg om jeg tar feil.

Storebror skrev:

Hørte på de i Gborg og OMG!
Men de låter tildels annerledes enn Coltrane Momento f.eks.
Hva er mest riktig?

R

Klikk for å utvide...

Har også hatt anledning å høre de nevnte Marten ved en rekke anledninger og Wilson nu i Gbg (har hørt mindre Wilson ved en rekke tidligere anledninger), for meg appelerer Wilson til hjernen, mens Marten appelerer til hjertet, hva som er "rett"? ikke vet jeg! men jeg vet nok hva jeg foretrekker over langen....

mvh

Snickers-is skrev:

Ut fra det du siterer Mbare, forstår jeg det slik at det refereres til on axis frekvensrespons som er relativt lik, men så kommer han til hvordan elementet skaper tidligrefleksjoner innen rimelighetens grenser.
Verdt å ta med i beregningen at han vel ikke akkurat snakker "ikke målbar" selv om noe ikke nødvendig vis synes på en spesifikk måling.

Korriger meg om jeg tar feil.

Klikk for å utvide...

Jeg tror han refererer til tidligrefleksjoner som ligger på opptaket, Snickers, og hvor bra høyttaleren klarer å gjengi dette. Han er på jakt etter en høyttaler som gjengir romklangen med god oppløsning og mikrodynamikk.

Da behøves det formodentlig en høyttaler som fungerer like bra på lave nivåer som på kraftige.

Med tanke på den urskeive frekvensresponsen som har vært i enkelte utgaver av WIlson Watt/Puppy - kanskje andre Wilson høyttalere også - så er det jo litt rart hvis han ikke samtidig tar et lite oppgjør med frekvensresponsen. Den har svært mye å si for gjengivelsen av romklang.

musicus skrev:

Storebror skrev:

Hørte på de i Gborg og OMG!
Men de låter tildels annerledes enn Coltrane Momento f.eks.
Hva er mest riktig?

R

Klikk for å utvide...

Har også hatt anledning å høre de nevnte Marten ved en rekke anledninger og Wilson nu i Gbg (har hørt mindre Wilson ved en rekke tidligere anledninger), for meg appelerer Wilson til hjernen, mens Marten appelerer til hjertet, hva som er "rett"? ikke vet jeg! men jeg vet nok hva jeg foretrekker over langen....

mvh

Klikk for å utvide...

Uenig.
Wilson er mer hjerte/smerte/råskap/villskap/dannelse i skjønn forening.
Marten låter snillere, kanskje som en følge av mindre forvregning?

Marten er litt mer flink og Wilson mer direkte rå i sin fremføring.

Usikker på hva som er det man ville levd med på lengre sikt.

R

Bx skrev:

Jeg tror han refererer til tidligrefleksjoner som ligger på opptaket, Snickers, og hvor bra høyttaleren klarer å gjengi dette. Han er på jakt etter en høyttaler som gjengir romklangen med god oppløsningog mikrodynamikk.

Da behøves det formodentlig en høyttaler som fungerer like bra på lave nivåer som på kraftige.

Med tanke på den urskeive frekvensresponsen som har vært i enkelte utgaver av WIlson Watt/Puppy - kanskje andre Wilson høyttalere også - så er det jo litt rart hvis han ikke samtidig tar et lite oppgjør med frekvensresponsen. Den har svært mye å si for gjengivelsen av romklang.

Klikk for å utvide...

For at romklangen i direktelyden skal kunne gjengis i et lytterom er man avhengig av god og mye absorsbsjon. Dette var noe noe Acoustic Tuning fikk til utmerket ved messa i Trondheim. Alexandria på Krell Evolution utmerket seg for min del med messas beste (mest appelerende) lyd. Enorm musikalitet og vanvittig pinpointing var det som gjorde mest inntrykk. En kassekonstruksjon i toppklasse, fri for egenlyd. Uanstrengt, homogen og naturlig gjengivelse. Den er nok ikke i toppen på mikrodetaljer, men kan si meg enig med Storebror i at dette er "øverste hylle-hifi" på steorider.

Inntrykket jeg fikk av Marten Coltrane i Audioroyals messerom var at denne er gav en mer Hi-End-korrekt og steril gjengivelse. Vet ikke hvordan denne oppfattelsen stemmer med Martens lykarakteristikk generelt, men etter det jeg hørte kan jeg godt forstå at Marten funker bra med rør.

Detaljer ja...

Vi kan vel alle se for oss kompliserte grafer av musikalske signaler målt i sweetspot. Vi kunne ha studert disse veldig nærme og sett hvor nøyaktig ulike høyttalere videreformidler signalet de får inn. Nettopp dette tror jeg hadde løst opp kabeldiskusjonene, men jeg har forstått av de ikke finnes noe måleapparater som kan gjøre dette tilfredstillende. Men teoretisk så skal jo alt la seg måle.

Lyngen skrev:

Detaljer ja...

Vi kan vel alle se for oss kompliserte grafer av musikalske signaler målt i sweetspot. Vi kunne ha studert disse veldig nærme og sett hvor nøyaktig ulike høyttalere videreformidler signalet de får inn. Nettopp dette tror jeg hadde løst opp kabeldiskusjonene, men jeg har forstått av de ikke finnes noe måleapparater som kan gjøre dette tilfredstillende. Men teoretisk så skal jo alt la seg måle.

Klikk for å utvide...

Det er helt unødvendig og ganske upraktisk å bruke hermetisk musikk som «målesignal», det er dog ikke umulig. Det er unødvendig og uppraktisk fordi musikk i sin tilfeldige natur gjør måleresultatet vanskeligere å analyser og forstå (ikke umulig) enn det som er nødvendig. Likeledes er det unødvendig og upraktisk å gå via akustiskkrepresentasjon av målesignalet for å måle hva en komponent gjør med målesignalet rent elektrisk (f.eks. kabler). Med et litt avansert lydkort i PCen så kan du måle lyden i heimen med større oppløsning og presisjon enn kildematerialet - CD.

mvh
KJ

Men vi snakker da om detaljer som vi hører. Burde vi ikke måle det vi faktisk vurderer?

Lyngen skrev:

Men vi snakker da om detaljer som vi hører. Burde vi ikke måle det vi faktisk vurderer?

Klikk for å utvide...

Hvordan vil du «måle» musikk i tall og grafer?

mvh
KJ

Det er et spørsmål teknikere får svare på. Er detaljeringsevnen til høyttalere spørsmålet så må man måle lydbølgene presist. Og signalet må nødvendigvis tilsvare musikk i kompleksitet.

janerlen skrev:

For at romklangen i direktelyden skal kunne gjengis i et lytterom er man avhengig av god og mye absorsbsjon. Dette var noe noe Acoustic Tuning fikk til utmerket ved messa i Trondheim. Alexandria på Krell Evolution utmerket seg for min del med messas beste (mest appelerende) lyd. Enorm musikalitet og vanvittig pinpointing var det som gjorde mest inntrykk. En kassekonstruksjon i toppklasse, fri for egenlyd. Uanstrengt, homogen og naturlig gjengivelse. Den er nok ikke i toppen på mikrodetaljer, men kan si meg enig med Storebror i at dette er "øverste hylle-hifi" på steorider.

Klikk for å utvide...

Jeg er ikke uenig i det du sier her. Det å få en kontrollert etterklang er IMO nesten ubetalelig.

Inntrykket jeg fikk av Marten Coltrane i Audioroyals messerom var at denne er gav en mer Hi-End-korrekt og steril gjengivelse. Vet ikke hvordan denne oppfattelsen stemmer med Martens lykarakteristikk generelt, men etter det jeg hørte kan jeg godt forstå at Marten funker bra med rør.

Klikk for å utvide...

Nå har jeg ikke lyttet til Marten Coltrane personlig. Men jeg har god kjennskap til Accuton-elementene og har sett målinger av Marten på S'phile. Dette er jo elementer med et kontant fraspark - og en meget god oppløsning - men jeg tror nok det svinger for mye i frekvensresponsen i disse høyttalerne til at dette blir i nærheten av like glatt som i virkeligheten. Og glatt skal det være for å høre rommet riktig. Før jeg begynte å tune mine byggesett-baserte Accuton-baserte høyttaler så hadde de en ekstrem klarhet i stemmeregisteret. Inkludert romklang. Men uansett hva jeg spilte så var det "uteakustikk". Jo mindre de dynamiske kontrastene er jo viktigere blir det med en glatt frekvensrespons. Og romklang er ikke akkurat det mest dynamiske.

Lyngen skrev:

Det er et spørsmål teknikere får svare på. Er detaljeringsevnen til høyttalere spørsmålet så må man måle lydbølgene presist. Og signalet må nødvendigvis tilsvare musikk i kompleksitet.

Klikk for å utvide...

Mange såkalt «detaljerte» HT gjengir ikke «lydbølgen» særlig presist, det er faktisk ganske få HT som er særlig flink til det. Noen såkalt detaljerete HT kan f.eks gi en mild dynamisk kompresjon slik at lave lyder kommer tydeligere fram iift høye lyder - dette oppfattes av og til som «bedre» dynamikk selv om dynamikken rent faktisk blir dårligere. Andre såkalt detaljerte HT kan ha en svak betoning av de øverste frekvensområdene - som har sammenheng med at den subjektive oppfatningen av «detaljer» ofte er frekvensavhening - mere energi i høye frekvenser oppfattes ofte som mere detaljer. Atter andre «detaljerte HT» har svært kort utklinging på trannsienter (i kombinasjon med et lytterom som bidrar i samme retning) - eneklte slike HT kan oppfattes som «kjedlige» og umusikkalske. Noen «detaljerte HT» har svært lav forvregning (spesielt intermodulasjonsforvregning) ved høye nivåer, slik at HTs forvregning i mindre grad bidrar til å maskere lave lyder - også dette kan oppfattes som «kjedlig», «blodfattig» til og med «udynamisk». Alt dette er i høyeste grad målbar uten bruk av musikk som «målesignal»; men den største utfordringen er å finne ut av hva som menes med «detaljer» i subjektiv forstand i hvert enkelt tilfelle.

Det eneste som er «komplekst» med musikk som signal er at muusikken til en viss grad er tilfeldig/stokastisk. Som antydet over så er det en liten utfordring mht å finne ut av hva subjektive lyttebegreper betyr mht måleteknikk. En stor «andel» av denne utfordringen ligger i at subjektive begreper er alt annet enn entydige, av og til så er det faktisk direkte motsetning mellom en subjektiv oppfatning av en gitt lyreproduksjon og og en teknisk måling av den samme. Den subjektive oppfatningen av dynamikk er et stjerneeksempel på dette.

mvh
KJ

Jeg tror det jeg lurer på kan formuleres slik: gitt et anlegg som bruker Audiolense, hvor vi da kan håpe på at frekvens, fase, forsinkelse og alle slike ting er på plass, hva står igjen da? Hva er det som er med på å skape lydsignaturen i anlegg gitt at alle disse parametrene er på plass?

For min del, noe av det første jeg gjør når jeg får nye HT er å planlegge nye delefiltre. Uten unntak har de høyttalerne jeg har eid, vært modifisert med bedre deler i delefilteret og det har, uten unntak, vært en solid oppgradering. Overgangen fra Magnepan sitt eget delefilter + foliespole til delefilter med veldig gode komponenter i alle ledd, inkl. internkabling, var imponerende stor. Jeg tror (vet) at både jeg og Andreas, som hjalp meg med det, var rimelig overrasket over hvor stor forskjellen var. Jeg vil tro at selv med Audiolense inne i kjeden ville disse endringene vært hørbare, da jeg tviler på om det ble vesentlige målbare forskjeller etter nytt delefilter?

Eller spurt på en annen måte: gitt at pedal bestemte seg for å kaste ut høyttalerne og sub'ene sin og erstatte de med en billig REL-sub og et par Epos-stativHT, men kjørte samme elektronikken og kablinga: hva mister han? Og hvorfor mister han det? Og vil det han mister være målbart?

Mbare skrev:

Uten unntak har de høyttalerne jeg har eid, vært modifisert med bedre deler i delefilteret og det har, uten unntak, vært en solid oppgradering. Overgangen fra Magnepan sitt eget delefilter + foliespole til delefilter med veldig gode komponenter i alle ledd, inkl. internkabling, var imponerende stor. Jeg tror (vet) at både jeg og Andreas, som hjalp meg med det, var rimelig overrasket over hvor stor forskjellen var. Jeg vil tro at selv med Audiolense inne i kjeden ville disse endringene vært hørbare, da jeg tviler på om det ble vesentlige målbare forskjeller etter nytt delefilter?

Klikk for å utvide...

En liten tanke:
Tror du/dere at endringene kun skyldes bedre komponenter i delefilteret?
Eller kan det også være at de elektriske egenskapene til de nye komponentene gir endringer som ikke er kun hørbare, men også i høyeste grad målbare?

R

Storebror skrev:

Mbare skrev:

Uten unntak har de høyttalerne jeg har eid, vært modifisert med bedre deler i delefilteret og det har, uten unntak, vært en solid oppgradering. Overgangen fra Magnepan sitt eget delefilter + foliespole til delefilter med veldig gode komponenter i alle ledd, inkl. internkabling, var imponerende stor. Jeg tror (vet) at både jeg og Andreas, som hjalp meg med det, var rimelig overrasket over hvor stor forskjellen var. Jeg vil tro at selv med Audiolense inne i kjeden ville disse endringene vært hørbare, da jeg tviler på om det ble vesentlige målbare forskjeller etter nytt delefilter?

Klikk for å utvide...

En liten tanke:
Tror du/dere at endringene kun skyldes bedre komponenter i delefilteret?
Eller kan det også være at de elektriske egenskapene til de nye komponentene gir endringer som ikke er kun hørbare, men også i høyeste grad målbare?

R

Klikk for å utvide...

Aner ikke, rett og slett. Det som slår meg at kanskje kan ha blitt endret må være faseproblematikk, men jeg aner virkelig ikke om motstandere, kondiser og spoler har noe å si for fasen? Utover det, burde ikke slike passive komponenter i hvert fall gi samme frekvensmåling? Eller?

Mbare skrev:

...

Aner ikke, rett og slett. Det som slår meg at kanskje kan ha blitt endret må være faseproblematikk, men jeg aner virkelig ikke om motstandere, kondiser og spoler har noe å si for fasen? Utover det, burde ikke slike passive komponenter i hvert fall gi samme frekvensmåling? Eller?

Klikk for å utvide...

Spoler med kjerne kan gi forvregning, det samme med bipolare elektrolyttkondensatorer. Ny komponenter har ofte også en annen seriemotstand og påvirker dermed EQ i delefilteret direkte.

mvh
KJ

Graden av detaljering handler jo i stor grad om hvor disse detaljene befinner seg og i hvilken grad de kamufleres av andre ting. Detaljer kan kamufleres av fremhevede frekvenser, av forvrengning, av romklang osv, men også fremheves av slikt.

Her er oppførselen til en typisk hard membran:


Dette er ca 1/2,1 x oppbrytningsfrekvensen, altså drøyt 1 oktav under oppbrytningen. Kurveformen er alt annet enn pen, det vi ser er altså input signal (den svake linja) og energi ut (den kraftigere linja). Dersom vi følger den andre toppen ned mot X-aksen vil vi se at den teoretisk går til null nesten dobbelt så langt bort som selve referansesignalet. Det betyr at et signal inn på 2.1kHz kommer ut som ca 1,2kHz + en del høyfrekvent støy.

Men hva skjer om vi EQ-er dette slik at frekvensgangen i en høyttaler som bruker dette elementet blir rett, eller i hvertfall slik vi vil ha den? Jo, vi kan få den til å måle akkurat likt på on axis frekvensrespons som en tilsvarende mykere membran, men det vil ikke høres likt ut.

For eksempel denne her:


Den er ikke målt ved eksakt samme frekvens, men det betyr ikke noe da siste element ikke har slike artifakter.

Det at disse to høres forskjellige ut skyldes at de forvrenger svært ulikt, de sprer ulikt, de oppfører seg ulikt i tidsdomenet osv. Alt dette er rimelig enkelt å måle, men synes fortsatt ikke på frekvensresponsen. Det er med andre ord ingen grunn til å kalle dette for "ikke målbart" (vi ser det jo rimelig tydelig her)

Den psykoakustiske effekten av disse tingene kan meget vel være at vi opplever større grad av detaljering, mer varme ved noen frekvenser, mer klarhet ved noen osv. Imidlertid vil slike åpenbart kvalitative degraderinger alltid være på bekostning av andre faktorer.

Effekten av de spredningsmessige forskjellene må vi bare se bort fra utover å konstatere at de eksisterer. Metallmembraner har høyere lydhastighet enn myke membraner, dermed vil tidspunktet da bølgene forlater ulike deler av membranen variere kraftig mellom hhv harde og myke membraner, noe som i sin tur påvirker spredningsmønsteret.

Rent generelt vil jeg si at det stort sett aldri er bare en måte å få frem en psykoakustisk effekt på. For eksempel når det gjelder refleksjoner som jo alltid er berørt av kamfiltereffekter (repeterende peaker og diper gjennom frekvensområdet de er aktive) betyr det at hvordan man hører denne detaljeringen vil avhenge av hvor et høyttalerelement har sine fokuspunkter. Teknisk sett kan man da si at å flytte opptaksmikrofonen vil medføre at innspillingen passer bedre eller dårligere til et gitt element. En annen vesentlig faktor er at bidrag av slike refleksjoner i lytterommet, dersom de allerede eksisterer på opptaket, kan gjøre en del ulike ting. For eksempel kan rommets kamfiltereffekt like gjerne falle direkte på som rett utenfor den i opptaksrommet. Faller den på vil man få en forsterkning av de refleksjonene som er på opptaket. Faller de utenfor vil man få en utfylling. Siden det både er variasjonene i frekvensrespons og tidsfaktorene som gjør oss i stand til å identifisere slike refleksjoner er det ikke lett å på forhånd si noe eksakt om hvordan de ulike alternativene vil høres ut.

Det jeg anser som mest sannsynlig som endringer på den aktuelle mellomtonen er:
- Endret spredningsmønster.
- Annen oppførsel i tidsdomenet.
- Kortere utklingning i membranen.
- Lengre utklingning i membranen.
- Annen storsignaloppførsel (denne sier det meste ulineariteter i forhold til membranbevegelse og er opphav til de fleste harmoniske forvrengningsfenomener i elementer).

Mbare skrev:

Jeg tror det jeg lurer på kan formuleres slik: gitt et anlegg som bruker Audiolense, hvor vi da kan håpe på at frekvens, fase, forsinkelse og alle slike ting er på plass, hva står igjen da? Hva er det som er med på å skape lydsignaturen i anlegg gitt at alle disse parametrene er på plass?

For min del, noe av det første jeg gjør når jeg får nye HT er å planlegge nye delefiltre. Uten unntak har de høyttalerne jeg har eid, vært modifisert med bedre deler i delefilteret og det har, uten unntak, vært en solid oppgradering. Overgangen fra Magnepan sitt eget delefilter + foliespole til delefilter med veldig gode komponenter i alle ledd, inkl. internkabling, var imponerende stor. Jeg tror (vet) at både jeg og Andreas, som hjalp meg med det, var rimelig overrasket over hvor stor forskjellen var. Jeg vil tro at selv med Audiolense inne i kjeden ville disse endringene vært hørbare, da jeg tviler på om det ble vesentlige målbare forskjeller etter nytt delefilter?

Eller spurt på en annen måte: gitt at pedal bestemte seg for å kaste ut høyttalerne og sub'ene sin og erstatte de med en billig REL-sub og et par Epos-stativHT, men kjørte samme elektronikken og kablinga: hva mister han? Og hvorfor mister han det? Og vil det han mister være målbart?

Klikk for å utvide...

Dette er jo noen av audiofagets desidert største og viktigste spørsmål. Faktisk er det sånn at mange høyttalerprodusenter ikke en gang kjenner viktigheten av dem til tross for at de fleste av dem er rimelig godt, om enn noe perifert dokumentert. For eksempel er det vanskelig om ikke umulig å finne dokumentasjon som både inkluderer essensene ved høyttalerkonstruksjon og romkorreksjon på et dypere plan.

For Pedal sitt eksempel skal jeg avstå fra å svare fordi det er et oppsett jeg ikke har hørt selv.

Enkelt fortalt kan man si at jo dårligere utgangspunktet for korreksjon er, jo dårligere blir også resultatet. Ett av problemene er den ikke bare noe flyktige men også til tider lite gjennomtenkte måten man genererer frekvenskurver på. I prinsippet skal to målesystemer generere samme frekvenskurve, men dette er filtreringsavhengig, og det er mye som kan skjules. I et romkorreksjonssystem har man som regel et målesystem integrert. Det å måle, korrigere, for så å kontrollmåle igjen med samme målesystem og samme filter blir litt som å sette folk i næringslivet til å evaluere sitt eget arbeid, resultatet blir normalt sett bra, kanskje litt vel bra.

Innen audio finnes det en term som noe upresist kalles "rubb 'n buzz". Dette er ikkeharmonisk forvrengning av ulike slag som det er praktisk talt umulig å korrigere for. I mange tilfeller vil romkorreksjon forsterke problemet. Det samme vil skje med ikkeharmoniske artifakter som ikke ligger innenfor den flyktige definisjonen "rubb 'n buzz" (definisjonen er vel noe sånn som "dette forventet vi ikke", og er etter hvert blitt en elementær del av QC-systemer). Utfordringen ligger i at disse faktorene ikke er tidslineare. Hvor kraftige de er, hvorvidt de booster signalet eller faser det ut synes å være tilfeldig, men felles er at de er tilstede etter signalets opphør, og hvor lang tid de bruker på å tone ut, vil alle være bestemt av lengden på det påtrykte signalet. Målefiltreringen kan gjøre mye ugang når det gjelder å kartlegge dette, men ikke desto mindre kan disse faktorene være av en slik art at man ikke kan skape et filter som takler det på den måten man skulle forvente. På samme måte kan slike fenomener også oppstå rent akustisk i rommet, spesielt om man har mange modes ved en frekvens.

Ingen romkorreksjonssystemer håndterer denne formen for feil da det ikke faller innenfor den matematikken de er konstruert med. Dermed vil spredningsmønster også for en korrigert høyttaler være ganske elementært.

Til slutt bør vel faktorer som headroom/max SPL, forvrengning osv nevnes. Den eneste som har noe som minner om en løsning på dette er DEQX sine OEM embedded-løsninger. De har en metode for å legge inn dynamiske filtre for å kansellere ut avvik i høyttalerelementenes storsignaloppførsel.

Det skulle vel ikke så lite til for å stoppe denne tråden?

Snickers-is skrev:

Det skulle vel ikke så lite til for å stoppe denne tråden?

Klikk for å utvide...

Skulle ikke tro det. Veldig kjekk å følge med på i alle fall.

Elektron

Snickers-is skrev:

Det skulle vel ikke så lite til for å stoppe denne tråden?

Klikk for å utvide...

Det er ikke så mange som følger deg teknisk .