Side 1 av 2 12 SisteSiste
Resultater 1 til 20 av 30
Abonnér på denne tråden
  1. #1
    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    May 2007
    Innlegg
    992
    Tagget i
    0 Innlegg

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    - eller hvorfor Harry Pearson hadde rett

    Kammermusikk festival i Stavanger forrige uke. På programmet onsdag kveld i Stavanger Domkirke, Klaverkvintett op.44 av Robert Schumann. Jeg sitter på 2. rad ved midtgangen, ca. 5 m fra musikerne som sitter på et ca. 0.5 m høyt podium. Der er betydelig lenger til tak og vegger, så der er nok mye direktelyd der jeg sitter.

    Min første reaksjon er – ”hvor ble diskanten av?” Selv såpass nær er der merkbart mindre diskant enn i de aller fleste hifi anlegg jeg har hørt. Åpenbart også at lyden (selvfølgelig?) på mange måter er bedre enn hifi lyd (egentlig på alle måter, og det med stor margin);
    - Klangen er mye rikere, men homogen. Mer energi i de lavere frekvenser, mer kropp og fylde. Flygelet gjengis kanskje mer i tråd med hifi opplevelsen, likeså solo cello på søndag kveld, enn de 4 strykerne som gruppe.
    - Mer dynamikk. Det er virkelig høyt når det spilles ff (eller fff?), eller bånn gass for å si det på en annen måte. Men det er bare deilig høyt, ingen antydning til ubehag slik det altfor ofte er på hifi anlegg. Tør ikke si hvor høyt, men basert på min erfaring med bruk av lydtrykksmåler hjemme, og at jo renere lyden er jo høyere kan en spille uten ubehag, tipper jeg et godt stykke over 90 dB (over 100 i peakene?). Og når det spilles helt, helt svakt, er det deilig lett å høre alt og følge musikken. Ingen trang til å skru opp lyden melder seg.

    Legger også merke til at der er mindre av det som mange av hifi folket setter så stor pris på; ”pin-point imaging” og ”inner detail”. Joda, man hører hvor musikerne sitter (i tillegg ser man dem også), men det er noe mer diffust enn i en god del hifi gjengivelser.
    Detaljer hører jeg også, akkurat passe nok faktisk, og har definitivt ikke følelsen av å gå glipp av noe, men ikke med denne forstørrelsesglass effekten som en ofte får med hifi. Hørte for eksempel ikke at notebladene ble snudd mens det ble spilt, men det kunne høres når det ble gjort i stillheten mellom satsene.

    Disse observasjonene ble bekreftet søndag kveld (i nesten samme lytteposisjon) med Brahms klaver kvintett, op.34. Og kanskje i enda sterkere grad.

    Op.44 hadde jeg ikke hørt før, men i domkirken fremstod det som et mesterverk. Det hjalp nok med en meget god framføring. Et par dager senere skaffes verket på CD i en EMI live innspilling med Martha Argerich på piano. Og på anlegget får man god imaging og en ren og pen lyd, men med mye lysere klangbalanse, og ikke noe i nærheten av så engasjerende som i domkirken - ikke Argerich et.al. sin feil, framføringen er etter mine (amatør) ører (og Gramophone Guide) helt på høyden, men jeg lurer på hva EMI ingeniørene hørte. Finner fram litt mer strykekvartett musikk, men selv om der er variasjoner i lyden på de forskjellige innspillingene, har alle en lysere klangbalanse, og er mer like hverandre enn noen av dem er lyden i domkirken. Og dette forholdet endres ikke særlig med bruk av Stax hodetelefoner istedenfor lytting gjennom høyttalerne.

    Harry Pearson startet tidsskriftet ”The Absolute Sound” (TAS) med ideen at hifi komponenter måtte evalueres gjennom lytting, og man måtte ha en objektiv referanse for evalueringen (i motsetning til ens egen personlige smak som er høyst subjektiv – min kommentar). Den beste referansen var lyden av akustiske instrumenter i ”vanlige” rom. I tillegg måtte det etableres et presist, felles språk for å beskrive hva en lytter hørte. Og hvilke innspillinger som ble brukt i evalueringen måtte nødvendigvis også være av stor viktighet.

    Hver gang jeg hører live akustisk musikk – og jeg har vært mange ganger i domkirken for å nyte kammermusikk – slår det meg hvor rett denne tilnærmingen til evaluering av lyd er. Man må gjerne like ”pinpoint imaging” og ”inner detail” – ingenting galt i disse attributter, det er personlig smak som en ikke kan argumentere mot, men å prioritere dette på bekostning av klang og dynamikk er ikke ”high fidelity” – om referansen er lyden av op.44 i Stavanger domkirke. Der var det klang og dynamikk det handlet om.

    Men ikke ta mitt ord for det, dra og hør noe kammermusikk live selv. Der er mye fantastisk musikk og formatet er meget velegnet til å kalibrere ørene.

    mvh

    PS. TAS hadde sin beste periode på '80 tallet, og særlig etter at HP mistet kontrollen og gikk av som redaktør har bladet "gått i dass". Har funnet TAS nr. 126 ( http://www.quad-hifi.co.uk/downloads/tas989.pdf ) fra tiden da HP enda var redaktør. Det gir kanskje et bedre inntrykk for hvordan bladet var (selv så sent som i 2000), enn dagens utgivelser. Sjekk f.eks. omtalen og diskusjonen av Quad 989.

  2. #2
    nb
    Guest

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    Klassiske opptak er vel også de det tuklest aller minst med når de blir gitt ut på plate og selve innspillingsteknikken kan være temmelig enkel målt i antall mikrofoner i alle fall, således er det muligens en musikkform hvor man faktisk kan bedrive denne øvelsen i en noenlunde meningsfull form.

    En kompis av meg som er tekniker har fortalt meg at ved studiopptak av musikk er det svært vanlig å spille inn ett og ett instrument i mono, og eventuell plassering av de individuelle musikerne i lydbildet da følgelig sjelden har noe med hvordan det faktisk foregikk i studio å gjøre - de blir rattet hit eller dit i ettertid. Han synest det er ganske morsomt med anmeldelser hvor det sår noe ala "Ved bruk av komponent X kan man formelig høre hva som foregikk i studio".

  3. #3
    Æresmedlem Vidar P's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Kristiansund
    Innlegg
    16,745
    Tagget i
    0 Innlegg

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    Bra stykke skriverier ch! Og du har rett i at TAS var bra før de gikk rett i dass for endel år siden.

    Videre har du imo helt rett i at mange hifisystemer er altfor "kunstige" ift virkeligheten, og at dette med søken etter pinpointing og "perspektiv" er en blindvei ift virkelighetens musikkopplevelse.
    Dette med rytmisk og dynamisk uttrykk, korrekt reprodusert i tidsdomenet (pr&t), er mye av grunnen til at live musikk oppfattes som mer engasjerende og feiende flott tror jeg, og altfor mange hifisystemer gir en blek reproduksjon av disse aspektene ved musikk. Alt imo.

    For å ta et eksempel; klangbalanse er en ting, men bare en eneste ting; den vil kunne variere live også, og varierer jo uansett fra plate til plate avhengig av spakeskyvelysten til ingenørene.. så hvor viktig er det egentlig?
    Den er avhengig av lokaler etc, jeg tror noe av nøkkelen til å finne den virkelige live-lyd (eller energien og engasjementet fra en slik konsert du beskriver) ligger mye på andre steder enn mange folk leter.

    Mvh Vidar P
    En pessimist er en optimist som har tenkt seg om.

  4. #4
    KindOfBlue
    Guest

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    @ch

    Fin rapport. Skrev senest i går i et PM her inne at det vi bedriver er jo illusjon, i den milde grad. For å gå videre med ditt eksempel - hammeren som setter en streng i vibrasjon på flygelet, buene over strykeinstrumentene, luften som tvinges gjennom munnstykket på et blåseinstruments -- ingen av disse mekaniske interaksjonene mellom instrument og luft foregår i mitt lytterom. Der gjengir man summen av lydinntrykkene, hvert øyeblikk, og forsøker å sende tilstrekkelig lydtrykk i min retning til at man klarer å gjenskape et inntrykk av hva som foregikk.

    Det blir både bra og dårlig. Bra så lenge vi er med på illusjonen, dårlig om vi kjenner originalen. Komponist Daniel Harding sa at lyden du utsettes for i dirigentposisjon er ufattelig, i volum/fylde og detaljer -- og at å lytte til et anlegg blir merkelig i sammenligning. Men han skrur opp volumet så det holder.

    Det kanskje mest avslørende når det gjelder hifi er hva som skjer når anlegget kommer opp i realistisk lydtrykk. Har man kun hørt på anlegg kan man komme til å tro at forvrengningen som oppstår i mange tilfeller er slik det skal låte - da kan det bli en sterk opplevelse å høre et orkester gå fra ppp til fff innenfor et halvsekund uten at det skjer annet enn at lyden blir rett!

    Jeg dro med meg en engelsk venn på Shostakovitsj i Berwaldhallen i Stockholm. Han hadde aldri vært på en symfonikonsert før (likte ikke slik musikk, sa han). Da vi gikk derfra så han ut som om han hadde vært på berg-og-dalbane, og nå har han sesongkort. Så det er nok bra å komme seg ut av stua innimellom.

    Det er Oslo kammermusikk- og jazzfestival nå (samtidig), og jeg har fått med meg en del - viktig å kalibrere ørene!

  5. #5
    Hifi Freak BigSwifty's Avatar
    Ble medlem
    Jun 2004
    Innlegg
    3,065
    Tagget i
    3 Innlegg
    Torget
    2

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    interessant emne!

    Flott med uforvrengt, akkustisk musikk, men det er stor forskjell på klangen der også! Var på kammermusikkfestivalen på søndag (en hel dag viet Beethoven!) og gikk i skytteltrafikk mellom kirken på Akershus og Slottskapellet. Og det låt utrolig forskjellig!

    På akershus, med to meter tykke steinvegger, er det veldig livlig, men også altfor "skarp" klang. Satt på 3. rad, ca 3 m fra musikerne på den første konserten og det låt til tider forstyrrende "gjallende".

    Flyttet til rad 7 på den andre og da låt det bedre.

    Slottskapellet har fenomenal akustikk. Satt der på 10 rad og hørte Leipzig-kvartetten leke seg med den udødelige Raszumowsky nr 3.

    Fabelaktig!

    Men hvilke av disse er "the absolute sound"?

    Dersom jeg hadde hørt en cd tatt opp på Akershus, hadde jeg satt pris på om teknikerne hadde dempet unotene i lokalet, slik at jeg kunne konsentrert meg om musikken.

    På en cd fra slottskapellet ville jeg helst at teknikerne skal holde "fingrene fra fatet".

    Og så har vi selvsagt all den elektriske musikken - hvem vet hvordan det låt i studio?

    Jeg er derfor tilhenger av teknikk (både innspilling og avspillingsteknikk) som formidler en musikalsk opplevelse på en mest mulig engasjerende måte.

    For meg, i mitt rom, er det store hornhøyttalere, rør i forforsterker og grenseløst kraftige slutt-trinn.

    Men det er mange veier til mål...
    Her skjer det ting!

  6. #6
    Hifi-entusiast
    Ble medlem
    Jul 2008
    Innlegg
    189
    Tagget i
    0 Innlegg

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    Det er flere ting som gjør det vanskelig å sammenlikne en konsert med en tilsvarende hermetisert versjon.

    Mikrofonplasseringen er i mange tilfelle mye tettere på musikerne enn tilhørerne sitter. Klangbildet på en konsert låter for tilhørerne ganske avrundet og betydelig mindre diskantrikt enn den hermetiserte versjonen som oftest gjør. Vokalister som synger inn i nærplasserte mikrofoner gir sibilanter (s-lyder) som fremstår som mye kraftigere enn de gjør for tilhørere i salen. Man bruker ofte et ess-cut filter for å dempe sibilantene i ettertid. Minner litt om tradisjonell tilberedning av ryper i Norge - stek den seig og kok den deretter mør igjen. Resultatet blir som kjent fort et stykke som smaker lever (men med en helt fantastisk saus).

    Det kan gjøres bedre, svenske Opus 3 f.eks., posisjonerer sangeren et godt stykke unna mikrofonen og slipper unna både sterke sibilanter og behovet for drastisk reduksjon av s-lyder etterpå.

    Noen ganger gjøres det riktignok opptak som begynner å smake av fugl. Denon gjorde på åttitallet en serie innspillinger av Mahler's symfonier. Disse ble innspilt med Brüel & Kjær studiomikrofoner og i noen tilfelle med bruk av bare to mikrofoner. Deres innspilling av 4. symfoni er gjort på denne måten. Disse innspillingene er nå gjenutgitt i en billigserie og kan anbefales.

    Tradisjonelt har også Decca vært flinke til å skape et klangbilde som er varmt, men ikke uten detaljer og sjelden så skarpt så altfor mange innspillinger gjerne er.

    For at alle musikerne skal komme med, bruker man ofte støttemikrofoner. Man unnlater kanskje å gjøre tidsmessig kompensasjon for at lyden som de bakerste mikrofonene hører også høres av de forreste, men lyden bruker lenger tid gjennom luften enn det elektriske signalet bruker gjennom kabelen, så samme lyd finnes i to utgaver til litt forskjellig tid og slikt kludrer fort til perspektivopplevelsen.

    Lytterommet er som regel mye mindre enn rommet der konserten fant sted. Lydfeltet bygges veldig fort opp i små rom. Det er kort avstand til reflekterende flater (vegger, tak og gulv) og man sitter på sett og vis inne i en passelig stor orgelpipe.

    Vår hørsel er veldig ulineær; oppfattet styrke varierer med frekvensen og denne frekvensavhengigheten er i tillegg i seg selv nivåavhengig. Hvor ulineært det faktisk er kan man finne ut av ved å studere de såkalte Fletcher-Munson kurvene, til daglig stort sett referert til som loudness-kurvene.

    Loudnesskurvene danner bakgrunnen for at noen forsterkere ble levert med såkalt loudness-funksjon som i praksis innebar en hevning av bass og diskant ved lavere volum. Dette var da et forsøk på å kompensere for hørselens reduserte følsomhet ved lavere volum.

    Denne funksjonen tok ikke hensyn til følsomheten på de tilsluttede høyttalerne, så hva som ble bestemt til å være lavt stemte ikke nødvendigvis hjemme i stua til sluttbrukeren. Antakelig er dette en av grunnene til at loudnessfunksjonen ikke nyter særlig popularitet blant entusiaster.

    Problemstillingen består allikevel. Skal klangbildet mikses slik at fff skal låte mest mulig korrekt på full pinne? Hvis man gjør det slik blir det lett til at det hele låter ganske matt, ullent og kjedelig (vil noe si) ved typiske lyttevolum i dagliglivet (crescendo avspilt ved lavt nivå). Gjennomsnittslytteren avspiller musikk ved en utgangseffekt på omtrent 50mW viser det seg (husk at det er en logaritmisk sammenheng her) og det er en god del lavere enn mange kan spille.

    Kan hende blir innspillingen lettere å leve med hvis den låter OK ved vanlig volum, så får heller entusiasten skru litt på systemet sitt for å redusere diskantnivået når det skal spilles høyt.

    Vi bruker den løsningen hjemme hos oss. Vår Lyngdorf TDAI2200RP er utstyrt med et sett voicing kurver som modifiserer frekvensresponsen en liten smule; typisk eksempel er innstillingen "Music" som gir et lite dykk i frekvensresponsen (en notch) på omtrent 2,5dB i området rundt 3kHz. Ganske lite, men overraskende hørbart. Effekten er en til tider svært så nødvendig reduksjon i sibilantnivået. Bruker vi den når systemet spiller på et nivå som gjør at du slipper å rope så kan det låte litt matt, men står systemet litt høyt på så gir dette en veldig overbevisende klangbalanse. Vi bruker det av og til også på innspillinger der produsenten åpenbart har lyttet til høyttalerne bak-frem (sittet på baksiden av dem), skal vi dømme etter hvor mye diskant han synes det bør være i innspillingen.

    Absolute Sound pleide å være det nærmeste du kom et hard-core HiFi-porno blad i gamle dager. Svein-Erik Børja omtalte i sin tid bladet som "Bladet, Amen" fordi han fant det så nerdete. Stor var derfor min overraskelse da jeg kjøpte et eksemplar sist vinter og fant ut at det var forbløffende ordinært blitt, både i format og innhold.

    P.S. Var på Oscarsborg på søndag og så Tosca. Spilte den hjemme på mandag og i går. Ferskvare er og blir noe annet enn hermetikk, ja. I kveld skal vi på Jordi Savall/Rolf Lislevand i Frogner kirke. Det kommer helt sikkert til å bli kjempebra!

  7. #7
    knutinh
    Guest

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    Sitat Sitat fra Vidar P
    For å ta et eksempel; klangbalanse er en ting, men bare en eneste ting; den vil kunne variere live også, og varierer jo uansett fra plate til plate avhengig av spakeskyvelysten til ingenørene..
    Engelsk "sound engineer" kan ikke direkte oversettes til norsk ingeniør. Veldig få ingeniører er direkte involvert i musikk-produksjon i dag :-)

    -k

  8. #8
    Hifi-entusiast
    Ble medlem
    Jul 2008
    Innlegg
    189
    Tagget i
    0 Innlegg

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    Sitat Sitat fra knutinh
    Sitat Sitat fra Vidar P
    For å ta et eksempel; klangbalanse er en ting, men bare en eneste ting; den vil kunne variere live også, og varierer jo uansett fra plate til plate avhengig av spakeskyvelysten til ingenørene..
    Engelsk "sound engineer" kan ikke direkte oversettes til norsk ingeniør. Veldig få ingeniører er direkte involvert i musikk-produksjon i dag :-)

    -k
    Riktig påpekt. Engineer er et samlebegrep på engelsk som anvendes på alt fra en slags vaktmester, via tekniker til ingeniør og sivilingeniør. Sound engineer kan greit oversettes med lydtekniker, men vi skjønte da godt hva som ble ment

  9. #9
    KindOfBlue
    Guest

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    Sitat Sitat fra BigSwifty
    interessant emne!

    Flott med uforvrengt, akkustisk musikk, men det er stor forskjell på klangen der også! Var på kammermusikkfestivalen på søndag (en hel dag viet Beethoven!) og gikk i skytteltrafikk mellom kirken på Akershus og Slottskapellet. Og det låt utrolig forskjellig!

    På akershus, med to meter tykke steinvegger, er det veldig livlig, men også altfor "skarp" klang. Satt på 3. rad, ca 3 m fra musikerne på den første konserten og det låt til tider forstyrrende "gjallende".

    Flyttet til rad 7 på den andre og da låt det bedre.

    Slottskapellet har fenomenal akustikk. Satt der på 10 rad og hørte Leipzig-kvartetten leke seg med den udødelige Raszumowsky nr 3.
    Hva tror du Leipziger Streichquartett selv mente om å spille i de to lokalene? Må ha vært en underlig overgang.
    Alt treverket i slottskapellet har mye å si, tror jeg - sørger for å dempe refleksjonene på en naturlig måte, sammen med kroppene i seteradene. En intim og detaljert lyd, uten brrraaannnget man kan få i Slottskirken - da du satt på rad 3 satt du vel også omtrent i fokuspunktet for førsterefleksjonene?
    Skal til Slottskapellet igjen lørdag og søndag.

  10. #10
    Hifi Freak BigSwifty's Avatar
    Ble medlem
    Jun 2004
    Innlegg
    3,065
    Tagget i
    3 Innlegg
    Torget
    2

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    leipzigerne spilte kun på slottet.

    På Akershus spilte en klavertrio og en blåseoktett, samt en fenomenal ny norsk pianist som spilte Appasionata.

    Her skjer det ting!

  11. #11
    KindOfBlue
    Guest

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    Sitat Sitat fra BigSwifty
    leipzigerne spilte kun på slottet.

    På Akershus spilte en klavertrio og en blåseoktett, samt en fenomenal ny norsk pianist som spilte Appasionata.

    Så jeg feil i programmet? Eventuelt bra, for jeg har gått og vært småsur fordi jeg ikke gikk til Slottskirken den kvelden. Slik det så ut her skulle de spille etter pausen.


    Vedlagte bilder Vedlagte bilder  

  12. #12
    Hifi Freak BigSwifty's Avatar
    Ble medlem
    Jun 2004
    Innlegg
    3,065
    Tagget i
    3 Innlegg
    Torget
    2

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    Du har helt rett, men den konserten var jeg (dessverre!!) ikke på!
    Her skjer det ting!

  13. #13
    KindOfBlue
    Guest

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    Sitat Sitat fra BigSwifty
    Du har helt rett, men den konserten var jeg (dessverre!!) ikke på!
    OK. Da kan jeg være skitsur igjen! Det var litt vanskelig å balansere konserter i helgen - både Jazz og Kammerfestivaler!
    Søndag hadde jeg billetter til Oscarsborg, men min mor og datter var utlyttet etter en uke med mye musikk og de henger ubrukte på kjøleskapet. Skam!

    Men - for å bidra igjen - det ville vært interessant å høre Leipziger kvartettens oppfatninger av de to lokalene, Slottskapellet og Slottskirken, og hvilket de ville foretrukket å gjøre en innspilling i, dersom de måtte velge.

  14. #14
    Hifi Freak BigSwifty's Avatar
    Ble medlem
    Jun 2004
    Innlegg
    3,065
    Tagget i
    3 Innlegg
    Torget
    2

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44



    Men - for å bidra igjen - det ville vært interessant å høre Leipziger kvartettens oppfatninger av de to lokalene, Slottskapellet og Slottskirken, og hvilket de ville foretrukket å gjøre en innspilling i, dersom de måtte velge.
    [/quote]

    Enig! Impulse her på sentralen er jo sterkt involvert i festivalen. Skal se om jeg kan få ham i tale.

    Ellers ble det sagt fra scenen i kapellet at dette var et sted musikerne elsket å spille og gjerne kom tilbake til.

    Bare for å presisere; lyden på Akershus var ikke direkte dårlig, mitt poeng var å poengtere den store forskjellen, og derved
    stille et lite spørsmålstegn ved hvor "absolute" selv uforsterket musikk er.




    Her skjer det ting!

  15. #15
    slowmotion4
    Guest

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    Sitat Sitat fra ch
    Min første reaksjon er – ”hvor ble diskanten av?” Selv såpass nær er der merkbart mindre diskant enn i de aller fleste hifi anlegg jeg har hørt. Åpenbart også at lyden (selvfølgelig?) på mange måter er bedre enn hifi lyd (egentlig på alle måter, og det med stor margin);
    - Klangen er mye rikere, men homogen. Mer energi i de lavere frekvenser, mer kropp og fylde. Flygelet gjengis kanskje mer i tråd med hifi opplevelsen, likeså solo cello på søndag kveld, enn de 4 strykerne som gruppe.
    - Mer dynamikk. Det er virkelig høyt når det spilles ff (eller fff?), eller bånn gass for å si det på en annen måte. Men det er bare deilig høyt, ingen antydning til ubehag slik det altfor ofte er på hifi anlegg. Tør ikke si hvor høyt, men basert på min erfaring med bruk av lydtrykksmåler hjemme, og at jo renere lyden er jo høyere kan en spille uten ubehag, tipper jeg et godt stykke over 90 dB (over 100 i peakene?). Og når det spilles helt, helt svakt, er det deilig lett å høre alt og følge musikken. Ingen trang til å skru opp lyden melder seg.

    Legger også merke til at der er mindre av det som mange av hifi folket setter så stor pris på; ”pin-point imaging” og ”inner detail”. Joda, man hører hvor musikerne sitter (i tillegg ser man dem også), men det er noe mer diffust enn i en god del hifi gjengivelser.
    Detaljer hører jeg også, akkurat passe nok faktisk, og har definitivt ikke følelsen av å gå glipp av noe, men ikke med denne forstørrelsesglass effekten som en ofte får med hifi. Hørte for eksempel ikke at notebladene ble snudd mens det ble spilt, men det kunne høres når det ble gjort i stillheten mellom satsene.

    Hyggelig å lese dine observasjoner. De stemmer godt overens med mine egne inntrykk fra
    Oslo Fil med Jansons i de gode gamle dager ...
    Resultatet av mye konsertgåing var at jeg solgte nesten hele anlegget mitt og begynte å bygge selv.... akk ja ....

  16. #16
    KindOfBlue
    Guest

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    Sitat Sitat fra BigSwifty


    Men - for å bidra igjen - det ville vært interessant å høre Leipziger kvartettens oppfatninger av de to lokalene, Slottskapellet og Slottskirken, og hvilket de ville foretrukket å gjøre en innspilling i, dersom de måtte velge.
    Enig! Impulse her på sentralen er jo sterkt involvert i festivalen. Skal se om jeg kan få ham i tale.

    Ellers ble det sagt fra scenen i kapellet at dette var et sted musikerne elsket å spille og gjerne kom tilbake til.

    Bare for å presisere; lyden på Akershus var ikke direkte dårlig, mitt poeng var å poengtere den store forskjellen, og derved
    stille et lite spørsmålstegn ved hvor "absolute" selv uforsterket musikk er.
    [/quote]


    Jeg syns også Slottskirken er god til formålet, men når man kan sammenligne så faller kapellet best ut - i mine ører.

  17. #17
    Æresmedlem impulse's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2006
    Sted
    Hølen
    Innlegg
    13,199
    Tagget i
    1 Innlegg

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    Fin tråd!

    Hyggelig å se at det er så mange her inne som liker seg på festivalen!

    Er helt enig i at slottskapellet nok er det foretrukne, det stemmer også med tilbakemeldingene vi får fra musikerne. Hva Leipzigergutta liker best kan jeg alltids sjekke ut..om de ikke har reist hjem allerede...

    Og når jeg først stikker hue innom her mellom all festivaljobbingen, prøv å få med dere Lislevand og Savall i Frogner Kirke i kveld kl.21...!
    Bergmann Magne m. S-booster PSU/ Koetsu Urushi Signature / Echole Obsession /Grandinote Celio/CEC TL3N / APL DSD-S XE / Ripstreamer Music Player XL/Conrad-Johnson Premier 16LS /300B S.E.T. m. WE og Hørning OPT / Audio Note Meishu SE/Impulse H2 Oblivion / 2 x Velodyne Ultra 1000 / Oblivion Energetic kabling / Nordost Quasar points / Oblivion referanse- nettfilter
    Skribent i Fidelity og medlem av Hornalliansen.
    Det er makt i de foldede horn.

  18. #18
    Hifi Freak
    Ble medlem
    Feb 2007
    Innlegg
    4,274
    Tagget i
    0 Innlegg

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    Sitat Sitat fra ch
    TAS hadde sin beste periode på '80 tallet, og særlig etter at HP mistet kontrollen og gikk av som redaktør har bladet "gått i dass".
    Flott innlegg!

    Ellers mener jeg dere svartmaler dagens utgave av TAS. Greit nok at Hi-Fi bransjens gullalder er forbi, dengang da Harry Pearson var heltmodig guru og løftet den subjektive Hi-Fi journalistikken til nye høyder. Omtrent som en Roald Amundsen som tappert slet seg gjennom isødet og kartla en ny verden. Dagens TAS er til sammenligning mer mainstream, men fremdeles et av de 2-3 mest interessante engelsksproglige hi-fi tidsskrifter. Litt hummer og kanari blant staben og artiklene de leverer, men hvem kan man ikke si dét om? Ny redaktør Robert Harley jobber hele tiden med å løfte nivået. Siste nå er tema utgaver med spesialisering på utvalgte tema, som Klasse D, Digital, Analog, etc. Samt utvidet messe- og besøksrapporter fra verden over. Utvidet nettforum er også på trappene. Absolutt leseverdig, etter mitt skjønn. Forøvrig er det ingen blader som kan leses som bibelen. Alle slike "synse-tidsskrifter" må leses for hva det er.

  19. #19
    Hifi-entusiast
    Ble medlem
    Jul 2008
    Innlegg
    189
    Tagget i
    0 Innlegg

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    Sitat Sitat fra pedal
    Sitat Sitat fra ch
    TAS hadde sin beste periode på '80 tallet, og særlig etter at HP mistet kontrollen og gikk av som redaktør har bladet "gått i dass".
    Flott innlegg!

    Ellers mener jeg dere svartmaler dagens utgave av TAS. Greit nok at Hi-Fi bransjens gullalder er forbi, dengang da Harry Pearson var heltmodig guru og løftet den subjektive Hi-Fi journalistikken til nye høyder. Omtrent som en Roald Amundsen som tappert slet seg gjennom isødet og kartla en ny verden. Dagens TAS er til sammenligning mer mainstream, men fremdeles et av de 2-3 mest interessante engelsksproglige hi-fi tidsskrifter. Litt hummer og kanari blant staben og artiklene de leverer, men hvem kan man ikke si dét om? Ny redaktør Robert Harley jobber hele tiden med å løfte nivået. Siste nå er tema utgaver med spesialisering på utvalgte tema, som Klasse D, Digital, Analog, etc. Samt utvidet messe- og besøksrapporter fra verden over. Utvidet nettforum er også på trappene. Absolutt leseverdig, etter mitt skjønn. Forøvrig er det ingen blader som kan leses som bibelen. Alle slike "synse-tidsskrifter" må leses for hva det er.
    God oppsummering! Jeg finner også bladet betydelig mer interessant og leseverdig enn i "gamle dager". Jeg nøyde meg ikke med den utgaven jeg kjøpte i vinter, må vite.

  20. #20
    Æresmedlem Valentino's Avatar
    Ble medlem
    Apr 2008
    Sted
    Ottestad
    Innlegg
    17,102
    Tagget i
    2 Innlegg

    Lyden av "the absolute sound", Op. 44

    Stange Kirke er en av disse små steinkatedralene fra middelalderen, med gulv og tak i furuplank.

    For et par søndager siden hørte jeg Paul Lewis spille Mozart der på Elverumfestspillenes splitter nye Steinway B. Vertavokvartetten (utvidet, selvfølgelig) spilte Dvoraks sekstett. Jeg satt på første rad og hadde anledning til å kikke fiolinist Berit Cardas i notene, og det var jo moro.

    I fjor var det et annet program som jeg har opptak av, bl.a.synger Det norske Solistkor Xenakis, og Vertavo spiller LvB op.135 (Es muss sein). Det er ikke vanskelig å høre Stange Kirkes signatur.

    Hva gjelder den absolutte lyden: De aller fleste høyttalere har for lite nivå fra ca. 400Hz og ned, eller det er ikke kropp på dem, som Rolf Lislevand kunne sagt det. Jeg liker forresten lyden til Harmonia Mundi, et selskap som ikke har vært nevnt oppi her.

    Apropos Lislevand: Jeg synes ikke annen etasje i Glassfoajeen på Oslo konserthus er egnet til norditaliensk hoffdansemusikk fra renessansen. Alt for kort etterklangstid og for lite snert i lokalet for slike blødtlydende instrumenter. De hadde f.eks en cembalo. Man skulle tro skjelettene hadde blitt komforttrengende og tatt med madrass på blikktaket.

    Vik fra meg, O kjetterske Vranglærere! Jeg hører forskjell på alt! Halleluja!
    Anleggstråd: Bipolare Valentinos drodleDipol
    At du og jeg liker litt vreng for at det skal låte digg er ikke magi. -_RoDa_

Side 1 av 2 12 SisteSiste

Skrive Tillatelser

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere dine innlegg
  •  


 

Om Hifisentralen

    Hifisentralen er Norges største webside innen high-end hi-fi og musikk, og vi har vært på nett siden år 2001. Velkommen til en god hi-fi diskusjon eller kjøp og salg av utstyr.
   

Følg oss på sosiale medier:

Facebook Twitter RSS Feed