Musikk har bestandig vært viktig for meg. Eg kan ikke huske å noensinne ikke ha bygd en vesentlig del av min identitet på musikk. I musikken fant og finn eg glede, avkopling, gjenkjennelse. Det å oppdage ny musikk og gleden med at det aldri tar slutt, at det bestandig er noe eg ikke har hørt som eg vet at kan bergta meg. At eg alltids vil ha noen artister som gjenspeile det eg føle på og står i der og da. Det er det musikk i bunn og grunn handle om for min del.
Hi-fi kom seinere enn musikken. Og eg begynte å interessere meg for det fordi eg oppdaga at det kunne gjøre at de fantastiske opplevelsene musikk kan gi meg ble lettere å få til. Og fordi eg etterhvert også oppdaga at eg kunne skjønne en del musikk mye bedre med et godt anlegg - jazz og klassisk spesielt.
Etterhvert begynte også hi-fi å leve sitt eget liv som en egen hobby. Eg les blader om det, er aktiv på sentralen, følge spent med når brodern bygge sine imponerende kreasjoner.
Eg kan lite om elektronikk og sånt. Av og til blir eg slått av hvor nesten mirakuløst det er - tenk at eg kan legge en sølvplate i cd-spilleren min og ut av elektronikken skapes en illusjon av å være på konsert med Sinatra! Det er magisk, spør du meg.
For meg handle hi-fi om den emosjonelle tilstedeværelsen i musikken. De sinnsyke øyeblikkene når følelsen av meg blir borte og alt bare er musikk og eg, for en stakket stund, klare å gli inn i en slags felles virkelighet med musikken. Det er hovedgrunnen til å drive med hi-fi - det tar meg nærmere de opplevelsene.
En annen grunn er gleden over å eie utstyret, å sysle med det, prøve ut nye kabler, forsterkere, bytte litt ting her og der og (like spent hver gang) lytte etter om det har skjedd noe. Eg er, sånn sett, stolt av anlegget mitt og det eg har fått til (med god hjelp, bistand og tonn med velvilje fra brodern). Eg glede meg over å spille musikk på det til andre og å se at de reagerer på det.
Eg lik også å lese blader om det, drømme om ka eg ville eid hvis penger og rom og alt sånt ikke var et poeng. Eg føle også at eg lære ting av å lese om det, på mange områder. Dessuten er det avslappende.
Eg trur at grunn til at eg ikke bryr meg så hardt om blindtester og alt sånt er fordi det er en hobby. Eg vil ikke gjøre om stua mi til et laboratorium for å forske på forskjeller og ulikheter. Det tar, for min del, vekk mye av gleden med hi-fi. Eg vil at det skal være gøy, rart og litt mystisk. Eg vil ikke ha forklart eller forstått alt og eg tvile på at vi kan det, uansett.
Eg trur i bunn og grunn det handle om at eg ikke vil føle at eg må prestere nokka når det kommer til det som, tross alt, er hobbyen min. Eg har nok å prestere på jobb.
Derfor vil eg heller samle venna, prøve ut forskjellige forsterkere, kabler, cd-spillere, men samtidig ha det gøy. Høre vi nokka forskjell? Kossen skal vi forstå det da?
Hi-fi må, for meg, være preget av lek, ikke alvor. Det skal være gøy og det skal holde at det er det. Eg vil ikke ha noen krav til kossen eg har endt opp med den og den komponenten eller sånne ting. Det er mitt leketøy og verktøy for å få meg nærmere musikken - og min måte å komme nærmere det på er garantert ikke alle andre sin måte å gjøre det på. Men vi kan lære av hverandre, dele erfaringer, stusse over hvorfor vi ikke kan måle forskjell selv om mange av oss kan høre forskjell og vi kan glede oss over en jævlig fin hobby i lag. Bare ikke tving så mye alvor inni det.
Hi-fi kom seinere enn musikken. Og eg begynte å interessere meg for det fordi eg oppdaga at det kunne gjøre at de fantastiske opplevelsene musikk kan gi meg ble lettere å få til. Og fordi eg etterhvert også oppdaga at eg kunne skjønne en del musikk mye bedre med et godt anlegg - jazz og klassisk spesielt.
Etterhvert begynte også hi-fi å leve sitt eget liv som en egen hobby. Eg les blader om det, er aktiv på sentralen, følge spent med når brodern bygge sine imponerende kreasjoner.
Eg kan lite om elektronikk og sånt. Av og til blir eg slått av hvor nesten mirakuløst det er - tenk at eg kan legge en sølvplate i cd-spilleren min og ut av elektronikken skapes en illusjon av å være på konsert med Sinatra! Det er magisk, spør du meg.
For meg handle hi-fi om den emosjonelle tilstedeværelsen i musikken. De sinnsyke øyeblikkene når følelsen av meg blir borte og alt bare er musikk og eg, for en stakket stund, klare å gli inn i en slags felles virkelighet med musikken. Det er hovedgrunnen til å drive med hi-fi - det tar meg nærmere de opplevelsene.
En annen grunn er gleden over å eie utstyret, å sysle med det, prøve ut nye kabler, forsterkere, bytte litt ting her og der og (like spent hver gang) lytte etter om det har skjedd noe. Eg er, sånn sett, stolt av anlegget mitt og det eg har fått til (med god hjelp, bistand og tonn med velvilje fra brodern). Eg glede meg over å spille musikk på det til andre og å se at de reagerer på det.
Eg lik også å lese blader om det, drømme om ka eg ville eid hvis penger og rom og alt sånt ikke var et poeng. Eg føle også at eg lære ting av å lese om det, på mange områder. Dessuten er det avslappende.
Eg trur at grunn til at eg ikke bryr meg så hardt om blindtester og alt sånt er fordi det er en hobby. Eg vil ikke gjøre om stua mi til et laboratorium for å forske på forskjeller og ulikheter. Det tar, for min del, vekk mye av gleden med hi-fi. Eg vil at det skal være gøy, rart og litt mystisk. Eg vil ikke ha forklart eller forstått alt og eg tvile på at vi kan det, uansett.
Eg trur i bunn og grunn det handle om at eg ikke vil føle at eg må prestere nokka når det kommer til det som, tross alt, er hobbyen min. Eg har nok å prestere på jobb.
Derfor vil eg heller samle venna, prøve ut forskjellige forsterkere, kabler, cd-spillere, men samtidig ha det gøy. Høre vi nokka forskjell? Kossen skal vi forstå det da?
Hi-fi må, for meg, være preget av lek, ikke alvor. Det skal være gøy og det skal holde at det er det. Eg vil ikke ha noen krav til kossen eg har endt opp med den og den komponenten eller sånne ting. Det er mitt leketøy og verktøy for å få meg nærmere musikken - og min måte å komme nærmere det på er garantert ikke alle andre sin måte å gjøre det på. Men vi kan lære av hverandre, dele erfaringer, stusse over hvorfor vi ikke kan måle forskjell selv om mange av oss kan høre forskjell og vi kan glede oss over en jævlig fin hobby i lag. Bare ikke tving så mye alvor inni det.