Hvilket lydformat er du oppvokst med

lydbjørn · 14.02.2006

Det er en del lydformater som " vi " har vært igjennom de senere år , det kan nevnes :

Spolebånd :

Kasettbånd :

LP :

CD :

Regner med at sveivegrammafon er noe som ingen av " oss " her inne er oppvokst med , men skal aldri si aldri .

Det som kunne være morro , det er å se hvilke alderstrinn det er flest av her inne .

Hvilke lydformat er " du " mest fortrolig med , og hvilke format mener du gjengir musikken på best mulig måte .

Personlig mener jeg som sagt at alle CD,er mel. 1983----1987 burde kastes , men har forstått at mange mener at disse har bedre lyd enn nåværende CD,er

.

Referansepunktet er kanskje noe snevert , da undertegnede beg. med CD,er allerede i 1984 .

Mange mener MP 3 eller nedlastning av musikk er like bra som å kjøpe ferdiginnspillt , men mener her at de blir alt for komprimert .

Skal ikke gjenta til det kjedsomlige at jeg mener at de siste 5 årene har de virkelig fått dreis på CD mediumet , og lydkvaliteten har blitt langt på vei akseptert .

Husker også Beta , 1000 , VHS og nå dagens DVD format på bildesiden , og her har det jo også blitt ekstremt mye bedre , men det kan jo være at det er noen som synes at de gml. formatene var bedre her også :'( .

Dette er jo bare noen synspunkter , har dere noen andre , så kom med dem .

roffe · 14.02.2006

Er oppvokst i et hjem uten det helt store hifi-utstyret. Det som var av musikk ble spilt mye på LP i ung alder, men da kassetten ankom tok den ganske raskt over i noen år. CDen ble vel omtrent definerende for den seriøse lydinteressen for min del. For meg var den totale støyfriheten sammenlignet med kassett og LP utslagsgivende.

Sleiven · 14.02.2006

Familiens anlegg i oppveksten bestod av :

1. Garrard platespiller av ukjent betegnelse.
2. Lafayette LR800 Receiver (USA 1962-65?) 100% rør med 7189A utgangsrør.
3. 16 ohms bipolare høyttalere uten kasse kun elementen i en ramme.

Lyden var alltid høy nok! bra nok!!

. Receiver/forsterkeren har jeg ennå.. ;D
mvh
Sleiven

soundscape · 14.02.2006

Vokste opp med familiens radiokabinett, inkl. garrard plateskifter og Tandberg båndopptager modell 1.
Fra konfirmasjonen i 1972 ble det eget anlegg med både spolebånd og LP. Når CDen kom gikk det pararellt med Vinyl i mange år. Vinylsamlingen står nå ubrukt inntil jeg bestemmer meg for hva som blir dens skjebne. Enten en vinylrigg - eller over og ut !

theStig · 14.02.2006

Philips radiokabinett med platespiller og en haug med 78-plater... Basie, Glenn Miller og den stilen der... herrrrrlig. Når jeg ble konfirmant endte alle penga i kassettspiller. Yuck.

Lieng · 14.02.2006

Først platespiller
Så kasett frem til ca87
Da cd overtok for min del

oien · 14.02.2006

Født og oppvokst med "live" klavermusikk da min far er pianist... ;D Bortsett fra det eksperimenterte jeg med LP og hørte Øystein Sunde på kassett som barn. Da musikkinteressen ble utvidet i ungdomen var det CD. Det har det vært siden, selv om jeg fortsatt snurrer en LP i ny og ne..! ;D

AudioDude · 14.02.2006

I barneårene var det kassett på gutterommet og LP på stua, Lp var det primære formatet og nesten all musikk ble innkjøpt på LP

Mitt første stereoanlegg hadde kassettdeck og Platespiller som signalkilder.

Nytt anlegg ble innkjøpt ca 91 og da også med cd-spiller. I denne tiden brukte jeg også mye spolebånd til mediaproduksjon og DAT som et høykvalitets opptaksmedie.

I dag sitter jeg igjen med LP og CD.. og selfølgelig de nye komprimerte formatene (mp3 osv)

jekri · 14.02.2006

Rør Kurèr

theStig · 14.02.2006

Kurer har jeg hatt også, eller det vil... det var muttern sin. I grønt plast-skinn. Akkurat som på avataren min!! ;D

jekri · 14.02.2006

Kurer har jeg hatt også, eller det vil... det var muttern sin. I grønt plast-skinn. Akkurat som på avataren min!! ;D

Ja det var vel muttern sin jeg også brukte. I blått plastkrokodilleskinn

Det ble mye barnetimen og slikt på den. Etterhvert kjøpte fatter en Philips platespiller som veide minst 0.5 kg. og da ble det litt mer fart i sakene.
Min første egne musikkformidler ble ITT SL55 til komfirmasjonen og kombinert platespiller/forsterker et par år etter.

Nettbrum · 14.02.2006

Vokst opp med en far som jobbet med utvikling av produkter på Tandberg. Så det meste av Tandbergs produkter var innom stua vår. Det som kanskje gjorde størst inntrykk på en ung gutt på begynnelsen av 80 tallet, var vel JBL L300. Noen beist av noen høyttalere. Spillte vel for hele nabolaget.

Ellers så var det vel far sin blytunge hjemmelagete platespiller med to armer. En med MC pickup og en med MM. Utprøving av diverse pickuper kostet flesk også dengang til min mors store fortvilelese. Opptak ble vel gjort på TCD 440 med MAXELL Metall bånd. Det var det jeg vokste opp med.
Syns det var artig og mimre litt...

lydbjørn · 14.02.2006

Husker at jeg hadde en Philips bærbar platespiller med på stranda i 1974 , den var i mono , og spillte " dødsbra " , de fleste på stranda synes den var kul , men helt optimalt var det vel ikke da saltvann og LP plater ikke går så godt overens .

Satt å spillte Alice Cooper , Nazareth , Uriah Heep etc. , var vel ikke så kravstor på den tiden , men høyt skulle det spilles for enhver pris .

Husker faktisk at vi hadde en TV med platespiller under også , men det gikk i Elvis pga. foreldre valg .

Husker fatter,n kjøpte en Radionette kasettspiller med radio , den var faktisk tro det eller ei i stereo 8) .

Det er jo nesten til å le seg ihjel når man tenker på hvor fort utviklingen har gått , men gjorde nok en tabbe da 650 LP,er blei solgt i 1984 .

Hadde noen nevnt f.eks CD,er i 70 åra , så hadde han ( hun ) kanskje havnet ett mørkt sted , med lang ferie :

.

Espen R · 15.02.2006

Personlig mener jeg som sagt at alle CD,er mel. 1983----1987 burde kastes , men har forstått at mange mener at disse har bedre lyd enn nåværende CD,er .

Referansepunktet er kanskje noe snevert , da undertegnede beg. med CD,er allerede i 1984

Skal ikke gjenta til det kjedsomlige at jeg mener at de siste 5 årene har de virkelig fått dreis på CD mediumet , og lydkvaliteten har blitt langt på vei akseptert .

flinkgutt,
det er helt ok at du mener disse tingene her på forumet, men vennligst ikke mail plateselskapene dine synspunkter.

Langt de fleste CD'er som utkom i 1983 -87 (siden du nevner denne tidsperioden) er overført (mastret) fra de originale innspillingsbåndene, kalt mastertapene, på en måte som representerer innholdet på tapene på en ærlig måte. Det kalles en "flat" mastering, kun helt nødvendig EQ (tonesetting) og kompresjon ble benyttet. Og det var slik artistene ønsket at det skulle låte da musikken ble innspilt og utgitt på Lp og CD.
Disse re-masters som du snakker så godt om, er mastret på en annen måte. De er i ganske stor grad lydmessig manipulert med. Det er ok at du liker det. Men du skal være klar over at det ikke var slik intensjonen var at det skulle låte den gangen musikken ble innspilt, mixet og mastret fra artistenes side og produksjonsteamet bak utgivelsene, den gangen på 70 og 80-tallet.

Så konklusjonen fra min side er at flinkgutt liker CD'er som lydmessig er "faket" med (men det må han få like). Jeg foretrekker å få musikken presentet slik det opprinnelig var ment det skulle låte.

lydbjørn · 15.02.2006

flinkgutt,
det er helt ok at du mener disse tingene her på forumet, men vennligst ikke mail plateselskapene dine synspunkter.

Langt de fleste CD'er som utkom i 1983 -87 (siden du nevner denne tidsperioden) er overført (mastret) fra de originale innspillingsbåndene, kalt mastertapene, på en måte som representerer innholdet på tapene på en ærlig måte. Det kalles en "flat" mastering, kun helt nødvendig EQ (tonesetting) og kompresjon ble benyttet. Og det var slik artistene ønsket at det skulle låte da musikken ble innspilt og utgitt på Lp og CD.
Disse re-masters som du snakker så godt om, er mastret på en annen måte. De er i ganske stor grad lydmessig manipulert med. Det er ok at du liker det. Men du skal være klar over at det ikke var slik intensjonen var at det skulle låte den gangen musikken ble innspilt, mixet og mastret fra artistenes side og produksjonsteamet bak utgivelsene, den gangen på 70 og 80-tallet.

Så konklusjonen fra min side er at flinkgutt liker CD'er som lydmessig er "faket" med (men det må han få like). Jeg foretrekker å få musikken presentet slik det opprinnelig var ment det skulle låte.

Har faktisk tatt dette opp med både EMI , Bonnier og Warner .

Det kan hende at CD,ene du lytter til holder " mål " , men de jeg har byttet ut som er fra den tidsepoken er mildt sagt ræ.. , men det kan jo hende at CD,ene er forringet over tid , hva veit jeg , men må stole på ørene , noe annet er det jo ikke mulig å gjøre

.

kbwh · 15.02.2006

Tandberg spolebåndopptakere!
Far hadde en av de første stereomodellene og byttet senere til en med innebygde høyttalere. Mye radio- og LP-opptak.

Ellers var det en Philips-grammofon med flytende oppheng og titoms platetallerken. Senere kom en kassettspiller til. Portabel lyd, må vite!
Ellers Tandberg Huldra 6 og TR2075. Hjemmesnekrede høyttalere med fulltone og slavebass, senere Tandberg Studio Monitor.

Jeg prøvde meg på CD midt på 80-tallet, gikk tilbake til LP, og så både CD og LP fra 91.
Driver ikke med mp3. Hører helst radio i bilen og liker ikke propper i øret.

LemonDog · 15.02.2006

Jeg vokste opp med kassetter. Stueanlegget besto av en Tandberg receiver, Radionette kassettspiller og høyttalere. Etter å ha gått gjennom et par walkmans og ghettoblastere kjøpte jeg meg et "ordentlig" anlegg (Phillips rack) med platespiller, dobbel kassettspiller og CD-spiller i '91. Dette hadde jeg fram til '98, da det ble byttet ut med separate komponenter og så var hifikarusellen i gang.

llossius · 15.02.2006

Hørte mye på 78 plater gitt, men ikke fra sveivegramofon den gangen. (Har det også faktisk.)

Huldra 8 forsterker med resten av anlegget også levert fra Tandberg var det jeg vokste opp med. Huldraen står fortsatt fremme i en av stuene. Det var LP plater som ble kjøpt med ny musikk. De jeg ikke har lånt bort har jeg fortsatt.

Kan nevne at jeg også i dag lytter till 78 plater på surroundanlegget. Har en grei samling.

OldBoy · 15.02.2006

Jeg vokste opp med et gigantisk Radionette alt-i-ett-anlegg, med TV, platespiller,radio samt innebyggede høyttalere. Det var vel den innebygde Garrard platespilleren som fenget mest. Et platespisende monster med et stifttrykk på et par kilo, vel i hvert fall nok til at absolutt ingen plater fra den tiden har overlevd.

Jeg husker såvidt at vi hadde et nesten like stort alt-i-ett-monster UTEN TV også, før Radionetten, og det monsteret spilte bare 78-plater. Jeg husker også at min far hadde en liten boks med stifter, for de måtte byttes ut med jevne mellomrom, en gang uken eller så, men aller morsomst var det å bruke disse stiftene til å plage småsøsknene når ingen så det.

Vårt første rene musikkanlegg var en Philips beach-platespiller. Den tok knekken på de platene som overlevde den tidligere nevnte Garrard'en. Philips'en var en lydmessig katastrofe i mono, men vi visste ikke bedre.

Dette var de glade femti- og sekstiårene. Mimre, mimre....

Ellers er jeg ikke noe for mimring. ALT, absolutt ALT, på hi-fi-fronten er bedre i dag. Og billigere. Jeg har stort sett byttet ut LP'er med CD'er. Det er bare så utrolig deilig å slippe å snu på noesomhelst hvert kvarter, og kunne kjøre "repeat" og hoppe over spor du er er lei av.

BT · 15.02.2006

Jeg hadde en krevende oppvekst sånn musikkmessig. Kjøpte min første kasettspiller med radio da jeg var ca 7 år (født i '66). mono. Kjøpte uinnspilte kassetter som jeg fylte med musikk fra radioen. Husker jeg hadde spesielt to favoritter. Den ene var RazAmaNaz av Nazareth. Den andre visste jeg ikke hva var, men det var helt fantastisk rått, live, og med utrolig gitarspill og vanvittig orgelspill. Nå i ettertid vet jeg selvfølgelig hva det var: Highway Star av Deep Purple.

Men når jeg kjøpte musikk var det LP som ble handlet. Problemet var at eneste LP-spilleren i huset var så dårlig at den laget hakk i platene, så de ble spilt en gang; da de ble kopiert over til kassett.

Min første plate var A Day At The Races av Queen. Lurer på hvor mange ganger jeg rocket rundt til Tie Your Mother Down... Deretter kom Sweets Greatest Hits, Thin Lizzy - Live And Dangerous og Kiss - Love Gun i hus. Det rare er at jeg fornekter ikke mine barnoms helter, selv om jeg har vokst fra dem nå. Har fortsatt en Kiss cd-koffert, og boxer med ACDC, Black Sabbath, Led Zeppelin og Judas Priest stående fram i glass-skap i stua, til enkeltes forundring, og føler meg litt Pondus når det blir kommentert.

CDspiller hadde jeg ikke før på 90-tallet.

Lydmessig er LP et par hakk bedre enn CD, men med Audio Aeroen så synes jeg det blir såppass bra med CD at jeg ikke lenger har LP-spiller tilkoblet. Det som var av interesse i LP-samlingen har jeg kjøpt på CD for billige penger.

Powerpoint · 15.02.2006

Morsomt! Jeg startet ut med Philips mono kassett spiller i 1971, og avanserte raskt til kompakt anlegg PYE med platespiller/forsterker/radio i ett for konfirmasjonspengene.
Etter 3 år med dette var det duket for separate komponenter.
Inn kom Sony PS-11 med Audio Technica MM pick-up, Sony TA-2650 Integrert forsterker og Bravura 2 veis ht. Bygget min egen stereobenk på sløyden i 9 klasse. En meget sur sløydlærer gav meg kun G+ fordi det gikk så mye materialer hehe...;-)
Senere ble det dyrere og råere.
Min første CD-spiller ble ikke kjøpt før i 1997 - Sony CDP XA5ES
I mer en 20 år var LP førstevalget.

lydbjørn · 15.02.2006

Satt og pratet med en kunde i dag , og av litt " eldre " årgang var han , men uannsett så kom praten inn på musikk og lydkvalitet , kunne ikke dy meg da denne tråden blei startet igår .

Prøvde å si hvor dårlig opplevelsen var med de første CD,ene som kom , men da humret og lo han , og sa dere er bortskjemte :-[ .

Han fortalte at han hadde vært både på Beatles , The Rolling Stones , Manfred Mann og andre konserter sånn i beg. av de harde 60 årene , men han kunne ikke forstå helt hvorfor , for som han sa .... hørte nesten aldri noe og lyden var mildt sagt helt for jævlig :'( .

Men som noen påpeker , kanskje skal lyden være så " dårlig " som jeg opplever den , kanskje ikke utstyret rett og slett holdt mål , det være seg innspillingsteknikk eller annet .

Satt igår og hørte på Reo Speedwagon , The ultimate Coll. ( 2 X ) fra 2004 , og Foreigner 1 og 2 i orginal remastring fra 2002 , det er mulig at dette er verstingene når det gjelder dårlig lyd , men ærlig talt :'( .

Dette er band som startet i 1971----1974 , og det kan hende at ingen ville satse på de før rundt omkring 1982----1984 , for lyden er faktisk ikke så halvgæern , men bra er den langt ifra ikke .

Alt disse bandene og flere andre gjorde i beg. av 70 årene var direkte ræ.. , men kanskje det rett å slett var sånn :

.

lydbjørn · 15.02.2006

Satt og pratet med en kunde i dag , og av litt " eldre " årgang var han , men uannsett så kom praten inn på musikk og lydkvalitet , kunne ikke dy meg da denne tråden blei startet igår .

Prøvde å si hvor dårlig opplevelsen var med de første CD,ene som kom , men da humret og lo han , og sa dere er bortskjemte :-[ .

Han fortalte at han hadde vært både på Beatles , The Rolling Stones , Manfred Mann og andre konserter sånn i beg. av de harde 60 årene , men han kunne ikke forstå helt hvorfor , for som han sa .... hørte nesten aldri noe og lyden var mildt sagt helt for jævlig :'( .

Men som noen påpeker , kanskje skal lyden være så " dårlig " som jeg opplever den , kanskje ikke utstyret rett og slett holdt mål , det være seg innspillingsteknikk eller annet .

Satt igår og hørte på Reo Speedwagon , The ultimate Coll. ( 2 X ) fra 2004 , og Foreigner 1 og 2 i orginal remastring fra 2002 , det er mulig at dette er verstingene når det gjelder dårlig lyd , men ærlig talt :'( .

Dette er band som startet i 1971----1974 , og det kan hende at ingen ville satse på de før rundt omkring 1982----1984 , for lyden er faktisk ikke så halvgæern , men bra er den langt ifra ikke .

Alt disse bandene og flere andre gjorde i beg. av 70 årene var direkte ræ.. , men kanskje det rett å slett var sånn : .

Sitter nå å hører på Foreingner 4 i org. remastring fra 2002 ( 1981 ) , og den er faktisk spiselig , men de tre andre er ..................... :'( .

slowmotion · 15.02.2006

flinkgutt,

er det rett og slett slik at du liker komprimert musikk ;D

slowmotion · 15.02.2006

Jeg startet også med en slik gigant alt-i-ett Radionette med spolebånd, radio og Garrard platespiller.
Skulle gjerne hatt den i dag.
Ikke til å spille musikk på,
men fordi jeg liker gamle ting

Vinyl og spolebånd var de foretrukne media.
Senere ble det litt radiolytting også, Harald Are Lund lagde morsomme radioprogrammer,
og det var sending fra Konserthuset med Oslofil hver uke.
Holdt meg til vinyl lenge, de første CD-spillerne hørtes jo døde ut.
Men inspillingene fra den tiden høres mye bedre ut en de ræva greiene som blir gitt ut nå for tiden.

olisn1 · 15.02.2006

Et gedigent teak-kabinett med Tandberg-radio inkludert grønt koøye, og i underetasjen sjalusi-dører foran en Tandberg båndopptager modell 2.

Først inneholdt båndene Rolf Kirkvaag og "Det spørs" samt Kurt Foss og Reidar Bøe, pluss episoder av "Godaften mitt navn er Cox", og diverse operetter.

Etterhvert inneholdt de Elvis, Fats Domino og Little Richard ;D

Desverre forsvant hele stasen på dynga før min hifi og vintage-interesse våknet.

mvh

Khanate · 15.02.2006

Først radio, så platespiller, dernest kasettspiller.

Det begynte med radio, en Radionette Duet mono radio med alle båndene FM, langbølge, mellombølge, kortbølge. Stort søkehjul og stor skala med navn på ulike steder i Europa. Lyden var vel egentlig ikke så gal. Systemet hadde en høyttaler i et åpent kabinett, og elektronikken var bygd opp med rør. Altså pre Thiele/Small, dempningsfaktor og annet moderne. Når det kom en låt jeg likte på Radionett'n så måtte jeg danse rundt av glede (kanskje noe jeg burde ta opp igjen?). På begynnelsen av syttitallet fikk mine søsken en Philips reiseplatespiller med vendbar nål. Vi var mektig imponert. Noen få år senere ble jeg med fattern til den lokale radio og fjernsynsbutikken. Vi kom ut med en Radionette Soundmaster 65, vårt første stereoanlegg. Platespiller, radio og forsterker i en komponent. Plutselig var det større rom rundt musikken, samt bass og diskant. Lurer likevel på om ikke den gamle radionetten var hyggeligere å lytte til. Ikke lenge etter dukket et Sony kasettdeck opp, vidunderet hadde Dolby støyreduksjon. Og kopiering av musikk ble et aktuelt tema. Musikkinteressen var tent, og konfirmasjonspengene gikk til et Sony anlegg (44W-4 Ohm og 40W-8 Ohm!) og Maranz treveis bassreflekshøyttalere. Radionette var ikke mer, og Tandberg hadde vel byttet eier for tredje gang. Jeg har vel aldri hatt slike musikalske høydepunkt som i ungdomen, selv om utstyret gradvis er blitt bedre. Høydepunktene tatt i betraktning så vinner vel LP plata som medium, etterfulgt av den gamle rørradioen.

lydbjørn · 15.02.2006

flinkgutt,

er det rett og slett slik at du liker komprimert musikk ;D

Nei , men har heller ikke påstått at alle " nye " innspillinger er bra , kun 90----99 % av de .

Men som du påpeker , det er mye dårlig som blir gitt ut , for å tjene en slant ekstra 8) .

lydbjørn · 16.02.2006

Husker også de store båndene til bilstereo , som det kun gikk 4 stk. av i en S - pose

, det var bra at de ikke kom inn på området for hjemme-stereo , for de hadde tatt meget mye plass , og forfærdelig dårlig lyd var det også :-[ .

jekri · 16.02.2006

Husker også de store båndene til bilstereo , som det kun gikk 4 stk. av i en S - pose , det var bra at de ikke kom inn på området for hjemme-stereo , for de hadde tatt meget mye plass , og forfærdelig dårlig lyd var det også :-[ .

8 spors kassetter. Du fikk de faktisk som hjemme spillere. De var bedre enn vanlige 4 spors kassetter som kom omtrent samtidig, men var som du sier, store, og dyrere.

kurtis · 16.02.2006

Blaupunkt radiokabinett med Garrad pl.spiller er det jeg startet med hjemme i stua. Til konforimasjonen fikk jeg en Phillips pl.spiller med høytaler i lokket og batteridrift. Da resten av familien satt seg til kaffebordet satt jeg i hagen og spilte Beatles "Day Tripper" og Wenke Myhre (!) og følte meg helt konge. Gavepengene gikk stort sett med til kjøp av batterier.
Mitt første "lydsjokk" fikk jeg i militæret, 1971, da en av mine romkamaerater kom med et komplett Tandbergsystem - spolebånd - receiver og høytalere. Ingenting kunne vel noengang bli bedre trodde vi.
Jeg solgte miniMorrissen og kjøpte Sony forsterker - Seas høytalerbyggesett og Tandberg spolebåndopptaker, etterhvert B&O platespiller.
Så kom CD platene på begynnelsen av åttiårene. Jeg husker veldig godt i -84 at vår lokale radioforhandler ble mektig irritert da jeg ba ham om å skaffe en spiller (Phillips); "hva skulle jeg nå med slikt nymotens greie"? Lyden var skarp - slitsom for øret og hermetisk.Heldigvis ble det bedre etterhvert. Jeg hadde funnet mitt medie og har aldri sett meg tilbake. Brukervennligheten var enorm - fjernbetjening - lett å lagre - ingen knas og knitring og støvtørking.
Har hatt få "lydsjokk", som første møtet med Tandberg på Hvalsmoen, men noen gode har det vært - det siste da jeg kjøpte en Nordost strømkabel til forsterkeren, men det er en annen historie.

Teoball80 · 16.02.2006

Har hatt en vond oppvekst på det feltet. Det ble nesten "aldri" spilt musikk når jeg var ung (er 78 modell) Det gikk i radio og en simpel kasettspiller. Den første CD spilleren kom vel rundt 1990, ett midi anlegg fra Sony. Det va jo lyd i det da....... ikke god lyd, men lyd

lydbjørn · 16.02.2006

Blaupunkt radiokabinett med Garrad pl.spiller er det jeg startet med hjemme i stua. Til konforimasjonen fikk jeg en Phillips pl.spiller med høytaler i lokket og batteridrift. Da resten av familien satt seg til kaffebordet satt jeg i hagen og spilte Beatles "Day Tripper" og Wenke Myhre (!) og følte meg helt konge. Gavepengene gikk stort sett med til kjøp av batterier.
Mitt første "lydsjokk" fikk jeg i militæret, 1971, da en av mine romkamaerater kom med et komplett Tandbergsystem - spolebånd - receiver og høytalere. Ingenting kunne vel noengang bli bedre trodde vi.
Jeg solgte miniMorrissen og kjøpte Sony forsterker - Seas høytalerbyggesett og Tandberg spolebåndopptaker, etterhvert B&O platespiller.
Så kom CD platene på begynnelsen av åttiårene. Jeg husker veldig godt i -84 at vår lokale radioforhandler ble mektig irritert da jeg ba ham om å skaffe en spiller (Phillips); "hva skulle jeg nå med slikt nymotens greie"? Lyden var skarp - slitsom for øret og hermetisk.Heldigvis ble det bedre etterhvert. Jeg hadde funnet mitt medie og har aldri sett meg tilbake. Brukervennligheten var enorm - fjernbetjening - lett å lagre - ingen knas og knitring og støvtørking.
Har hatt få "lydsjokk", som første møtet med Tandberg på Hvalsmoen, men noen gode har det vært - det siste da jeg kjøpte en Nordost strømkabel til forsterkeren, men det er en annen historie.

Jeg regner med at Philipsen var svart , og når jeg tenker på det i ettertid , det er jo helt latterlig at " vi " satt å hørte på den platespilleren , men følte faktisk også at noe bedre trengte man ikke på det nåværende tidspunkt .

Husker den første Nikko platespilleren , og Sony racket med Radio , kassettspiller og forsterker , hadde lagd ett par HTH høytalere ( kalte de det ) , var strålende fornøyd helt til en kompis spilte musikk for meg på en EC 25 watter , og livet blei liksom ikke det samme etterpå .

PatSharpX · 19.02.2006

LP og kasset og litt cd etter hvert

Hornlyd · 19.11.2007

Nettbrum skrev:
Vokst opp med en far som jobbet med utvikling av produkter på Tandberg. Så det meste av Tandbergs produkter var innom stua vår. Det som kanskje gjorde størst inntrykk på en ung gutt på begynnelsen av 80 tallet, var vel JBL L300. Noen beist av noen høyttalere. Spillte vel for hele nabolaget.

Ellers så var det vel far sin blytunge hjemmelagete platespiller med to armer. En med MC pickup og en med MM. Utprøving av diverse pickuper kostet flesk også dengang til min mors store fortvilelese. Opptak ble vel gjort på TCD 440 med MAXELL Metall bånd. Det var det jeg vokste opp med.
Syns det var artig og mimre litt...

Husker godt den digre aluminums platespilleren med 2 armer. En arm for de voksne og en for ungdommene

Også var det noen JBL høyttalere med krystall-diskant...eller noe i den gata?

Aud1oBoX · 19.11.2007

Stusset fælt i mine barndomsdager da foreldrene dro frem noen rare svarte pannekaker som det kom musikk fra ??? .... da det eneste jeg kjente til var kassetter..
Første mediet mitt var kassett, som jeg fikk mine første utav i ca 86' og forble det jeg brukte helt til jeg kjøpte min første CD-spiller og CD i 95/96.
Etter 2000 ble det mer og mer mp3/lydfiler på pc, så pr i dag er vel 2/3 av det jeg hører på avspillt fra pc.

Espen R · 19.11.2007

Lp og kassett

rolfozzy · 19.11.2007

Kan huske sveivegrammofon og Søstrene Bjørklund fra min yngste år. Den gang man vokste opp i slike rurale omgivelser at ved anledninger var det noen som tok 78 platene og grammofonen under armen, satte den opp utafor, og så var det fest. Store og små, dans og moro. De voksne med noe rart blankt i kaffekoppen, og øya ble også rare og blanke etter hvert. Men gøy var det.

Men tilbake til voksrullene kan jeg ikke huske.
Min første platespiller var en Lenco. Hadde den sammen med søstra mi. Kobla til en Radionette. Da hadde vinylen overtatt for steinkakene. Så jeg husker mine første 45 plater.

KnB · 19.11.2007

Spolebånd - Kasett - LP

alipax · 20.11.2007

I kronologisk rekkefølge:

60-tallet: FM og Kurer
70-tallet: Kassett, Philips med innebygd mic-glemmer nok aldri skjulte opptak i stua !
80-tallet: kassett og LP, Teac, Tandberg, Garrard

Mao jeg er godt over 40.

Hvilket lydformat er du oppvokst med

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Æresmedlem

theStig

Gjest

Hi-Fi freak

Hi-Fi interessert

Hi-Fi entusiast

jekri

Gjest

theStig

Gjest

jekri

Gjest

Hi-Fi entusiast

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Hi-Fi freak

kbwh

Gjest

Hi-Fi entusiast

Hi-Fi entusiast

OldBoy

Gjest

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

slowmotion

Gjest

slowmotion

Gjest

Overivrig entusiast

Khanate

Gjest

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

jekri

Gjest

Hi-Fi entusiast

Hi-Fi entusiast

Hi-Fi freak

Overivrig entusiast

Musikkglad

Hi-Fi interessert

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak