- Ble medlem
- 11.05.2004
- Innlegg
- 2.318
- Antall liker
- 886
Det er vel slik at mye av lesergrunnlaget til Fidelity frekventerer dette forumet. Så da er det vel kanskje naturlig at vi her gir en del tilbakemeldinger på hvordan vi ønsker at utviklingen av bladet skal være.
Utgangspunktet mitt er at Fidelity er en solid publikasjon; flott trykk, skribenter med lang erfaring og mye kunnskap, og at bladet på en måte representerer litt av ånden i det norske hifi miljøet.
Det sistnevnte nemlig entusiast-ånden er kanskje noe litt særnorsk. At inntrykkene skal komme litt nedenfra, være litt uttrykk for en folkelig oppfatning, gjerne litt originalt og utenfor allfarvei. Særlig ser det ut til at hjemme hos reportasjer er populært, eller innlegg fra lesere landet rundt.
Nå er det jo ikke slik at Fidelity skal bli Norge Rundt i Hifi format; I dag skal vi besøke han Ola på Tjustaheim som med eigne hender har lagt Dalaelven i røyr og bygd sitt eiga kraftverk for å få ekte rein straum til sin eigenmodifiserte røyrforsterker som han arva frå han Gustav i Dalen som hadde fått han av han Thomas Edison etter ein amerikatur i 1905.
På den ene siden skal Fidelity fri til det særegne og originale, på den andre siden til en utvikling som går mot en fullstendig digitalisering og sammensmelting med andre medier. Og for det tredje gå balansegangen mellom kritisk publikasjon og produktbrosjyre.
Nå vil alltid et magasin som anmelder produkter av ymse slag ha karakter av det sistnevnte, spørsmålet er mer hvor grensen skal gå. Kanskje jeg personlig savner en litt mer nærgående presentasjon. Mer testing opp mot forskjellige komponenter/anlegg for å si noe om hvor produktet passer inn/ikke passer inn. Mer gruppetester hvor svake/sterke sider ved forskjellige komponenter fremheves. Men også reportasjer som den fremragende artikkelen i siste Fidelity om det aktive rørbaserte anlegget fra hvor våre forfedre satte land for 1000 år siden. En artikkel som viser hvordan det gamle kan vise vei frem mot det nye.
Eller hva mener du?
Utgangspunktet mitt er at Fidelity er en solid publikasjon; flott trykk, skribenter med lang erfaring og mye kunnskap, og at bladet på en måte representerer litt av ånden i det norske hifi miljøet.
Det sistnevnte nemlig entusiast-ånden er kanskje noe litt særnorsk. At inntrykkene skal komme litt nedenfra, være litt uttrykk for en folkelig oppfatning, gjerne litt originalt og utenfor allfarvei. Særlig ser det ut til at hjemme hos reportasjer er populært, eller innlegg fra lesere landet rundt.
Nå er det jo ikke slik at Fidelity skal bli Norge Rundt i Hifi format; I dag skal vi besøke han Ola på Tjustaheim som med eigne hender har lagt Dalaelven i røyr og bygd sitt eiga kraftverk for å få ekte rein straum til sin eigenmodifiserte røyrforsterker som han arva frå han Gustav i Dalen som hadde fått han av han Thomas Edison etter ein amerikatur i 1905.
På den ene siden skal Fidelity fri til det særegne og originale, på den andre siden til en utvikling som går mot en fullstendig digitalisering og sammensmelting med andre medier. Og for det tredje gå balansegangen mellom kritisk publikasjon og produktbrosjyre.
Nå vil alltid et magasin som anmelder produkter av ymse slag ha karakter av det sistnevnte, spørsmålet er mer hvor grensen skal gå. Kanskje jeg personlig savner en litt mer nærgående presentasjon. Mer testing opp mot forskjellige komponenter/anlegg for å si noe om hvor produktet passer inn/ikke passer inn. Mer gruppetester hvor svake/sterke sider ved forskjellige komponenter fremheves. Men også reportasjer som den fremragende artikkelen i siste Fidelity om det aktive rørbaserte anlegget fra hvor våre forfedre satte land for 1000 år siden. En artikkel som viser hvordan det gamle kan vise vei frem mot det nye.
Eller hva mener du?
