Det er en fundamental forskjell på rør og transistor i dette tilfellet.
På rørforsterkere endrer man omsetningsforholdet på utgangstransformatoren, og derved lastimpedansen som utgangsrørene ser. Man påvirker vanligvis tilgjengelig uteffekt, forvrengningskarateristikk og frekvensgang.
På transistorforsterkere senker man forsyningsspenningen til utgangstrinnet, og på den måten minker sannsynligheten for sammenbrudd ved høye strømmer og stor faseforskyvning. Feil valg her og litt høy partyfaktor kan få ubehagelige konsekvenser.
På rørforsterkere kan man prøve seg litt fram i forhold til lydkvalitet, men på transistor er det rett og slett for ikke å overbelaste utgangstrinnet at man kan velge lastimpedans.