Jeg kan selvsagt tippe litt her, men jeg betrakter mange flere målinger enn bare frekvensgangen sammen med den for å kunne ha noen ide om hvordan det låter.
Jeg må understreke at dette ikke er min oppfatning av høyttaleren, at jeg ikke har hørt den over hodet og at det jeg skriver kun er teoretiske betraktninger for å belyse hvorfor jeg ikke tror denne konstruksjonen er i nærheten så dårlig som man kunne tro når man ser på on axis responsen i diskanten. Innlegget er ment som en hjelp for dem som ønsker å forstå litt mer av hva kurvene kan fortelle om den opplevde lyden.
Den er ikke alt for tungdreven. Den har en litt utfordrende last i diskanten, trolig forårsaket av delefilteret, men i bassen er den en ganske grei last. Hvorvidt det påvirker lyden vil avhenge av forsterkeren. Diskanten vil variere fra forsterker til forsterker mens bassen ikke vil endre seg så mye. Jeg ser Atkinson skriver "krevende lukket kasse så man må tenke på forsterkervalget", jeg tolker det dit hen at det ble noe slankt i bassen så han måtte bruke en forsterker med litt festkul.
Dette tolker jeg som enten en refleksjon rundt mellomtoneelementet eller simpelt hen en god gammeldags kantresonans. Dette vil fremstå som en liten hardhet, men den vil ikke tre frem så veldig ofte siden den er såpass smal.
Her ser jeg en mellomtone som er fyldig og vil gi følelse av god dynamikk. Den har en viss "smoothing" rundt delefrekvensen, men øvre mellomtone kan være noe tilbakelent. Dipen ved delefrekvensen mot diskanten er muligens i største laget men den ligger forhåpentlig vis i tråd med spredningsoverskuddet. Detaljeringen og luften i diskanten kan muligens være noe fremtredende.
Her bekreftes mistanken om at dipen ligger der høyttaleren leverer et betydelig overskudd i energiresponsen. Det er en fin måte å få en jevn frekvensrespons off axis, men de har ikke gjort en like god jobb i øvre mellomtone som Audiophysic som bruker omtrent samme metoden. Overskuddet oppover i diskanten matcher meget godt omkring 30 grader off axis, så med untak av et lite underskudd rundt 2-3kHz vil den trolig låte veldig bra på ca 30 grader vinkel horisontalt.
Den ser ut til å låte best rett over aksen. Det er smart å lage et filter som bare gir dip og ikke peak i off axis responsen da smale diper off axis er nærmest umulige å høre.
In room responsen her er praktisk talt helt uinteressant for meg når jeg ikke kjenner rommet.
Step-responsen er ganske ordinær, men den gjør over hodet ikke noe galt.
Med untak av noen "rygger" kvitter den seg raskt med energien i diskanten. Ryggene kan skykdes refleksjoner inni eller rundt diskanten, men det kan også være resonanser i selve membranen. Ringradiatorene er jo ikke resonansfrie. Mellomtonen oppfører seg slik papir og plastmembraner pleier å gjøre. Den har ingen fremtredende unoter.
Jeg ser dette som en gjennomført konstruksjon der alt stort sett er tatt hensyn til i en eller annen grad. Det er en type konstruksjon som ofte kommer fra folk med praktisk erfaring og en del fartstid som konstruktør og ikke bare med teoribakgrunn.
Det er nokså nytt, unikt og enestående at høyttalere måler slik som f.eks 207/2.
