Noratel skilletrafo?

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.277
Antall liker
34.811
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Har noen prøvd en Noratel Iso 1-14BP skille/isolertrafo? 3300 VA, 14.4 A, 120 dB demping fase-jord, 60 dB fase-fase, 32 kg jern og kobber. Filterkondensatorer på sekundærsiden. Datablad her: http://www.noratel.no/content/download/8408/492880/file/10noISO.pdf

Jeg funderer på å sette en slik som strømfilter foran effektforsterkerne. Den er ikke helt billig, så om noen har prøvd, er jeg interessert i å høre erfaringer. Brummer den svære trafoen? Støydemping vs dynamikkbegrensning?
 

Siam

Medlem
Ble medlem
19.04.2005
Innlegg
31
Antall liker
3
Torget vurderinger
1
Har en Iso 1-14 som er en eldre utgave av den du vurderer. Den ser ut som Iso 1-20 i databladet du referer til. Trafoen min brummer såpass at det er greit å plassere den i et tilstøtende rom. Kjenner ikke støynivået på den nyere utgaven som det ser ut som er innkapslet. Jeg bruker to trafoer, en foran effektforsterker og en mindre foran resten av komponentene. Ville vurdert en slik løsning eller alle komponentene koplet på en trafo for ikke å få nettjord inn i kjeden. Jeg opplever at trafoene gir et lavere støygulv, altså økt dynamikk. Andre fordeler er sekundær utgang med (115-0-115)V.
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.277
Antall liker
34.811
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Planen er å koble effektforsterkerne på skilletrafoen, mens kilder og preamp/delefilter forsynes via en T+A PowerBar på samme 16 A kurs. Nå står også effektforsterkerne på en PowerBar, men jeg er ikke helt komfortabel med å drive dem fra kontaktene for preamp og digitale kilder på PowerBar.

XLR-utgangene fra preamp/delefilter er forøvrig trafokoblede for å få eksakt balansert signal og et galvanisk skille mot DC. Så bygger jeg inn en "ground lift" med kondensator og resistor i effektforsterkerne slik at jeg kan kutte eventuelle jordsløyfer som går via skjermen på signalkablene, men fortsatt sende eventuell radiostøy rett til jord. (Bilde kommer, i en annen tråd.) Ground loops, begone!

Jeg fikk nettopp et tips om en brukt en, så dette ser ganske interessant ut.
 
B

Back_Door

Gjest
Er det ikke et must å få prøve dette, før man investerer? Det er jo ikke sikert at du har et støyproblem som berører den hørbare gjengivelse fra ditt anlegg?
 

OMF

Æresmedlem
Ble medlem
26.02.2002
Innlegg
15.823
Antall liker
8.797
Sted
Bergen
Torget vurderinger
14
Hei!

Lurte litt på jording i en slik sammenheng.

Hvis man har en stor trafo som man kobler alt på - så er det hele ganske greit - da bryter man vel jord i skilletrafoen og kobler alt til felles jord på trafoens sekundærside. ??

Hvis man derimot bruker kun en liten skilletrafo til kilder og slikt, og kobler effekttrinnene rett på nettet - så bør vel trafoens sekundærside jordes mot chassis på effektforsterkeren...? Så kan man selv vurdere om man ønsker å føre nettjord frem til effekttrinnet ??

Noen synspunkter...?

Mvh
OMF
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.277
Antall liker
34.811
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Karma skrev:
Er det ikke et must å få prøve dette, før man investerer? Det er jo ikke sikert at du har et støyproblem som berører den hørbare gjengivelse fra ditt anlegg?
Ja, det er en slik prøveløsning jeg prøver å få til. Jeg har både nettstøy, jordsløyfer og trafoer som brummer allerede. Ganske lite, men med tydelige endringer over tid i takt med belastningen på nettet. Noen ganger bølger det opp og ned omtrent som lyden av regnbyger ute, men så lavt at det bare er hørbart når det skulle vært stille fra høyttalerne. Tipper det er noe som skjevlaster fasene i ett eller annet industribygg i nærområdet, og i så fall er en skilletrafo tingen.

Ellers er det vel et poeng å bryte jordsløyfer som f eks nettjord - sikkerhetsjord preamp - skjerm XLR-kabel - sikkerhetsjord effektforsterker - nettjord. Det blir lett noen små potensialforskjeller pga ulikheter i ledertverrsnitt, kabellengde og innvendige koblinger i apparatene, og da kan det sirkulere en hel del strøm. En av fordelene med balanserte signalføringer er at man faktisk kan bryte jordsløyfen, og fortsatt ha både sikkerhetsjording på apparatene og skjerming av signalet.

I følge koblingsdiagrammet fra Noratel gir denne trafoen et galvanisk skille til nettjord, og definerer et nytt jordingspunkt på sekundærsiden av trafoen. Da har man brutt denne mulige jordsløyfen. Jeg ville ikke jordet noen andre apparater enn de som skal forsynes med strøm derfra til det jordingspunktet, for da får man bare en ny jordsløyfe. Tror jeg. (Dette er det andre som kan mye mer om...)
 
B

Back_Door

Gjest
Har du et støyproblem som er hørbart fra et påskrudd anlegg, men uten musikk, da har du et godt grunnlag for å anta at dette også påviker lydgjengivelsen hørbart.
Strømforsyningen i mine effektforsterkere,sies å være rimelig immun mot nettstøy. Jeg har heldigvis heller ingen industribygg i nærområdet.
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.277
Antall liker
34.811
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Det var en Noratel ISO 1-14 (byggeår 1996) som dukket opp brukt. Av en eller annen grunn hadde ikke forrige eier jordet primærsiden i trafoen, bare koblet den til via en to-leder kabel. Nå har jeg koblet den opp korrekt med Supra LoRad kabel.

Førsteinntrykket etter at stikkontakten ble satt i er at den summer litt - ikke 50 Hz brumming, men en høyere tone, formodentlig 100 Hz. Summingen er merkbar i samme rom, men jeg må prøve litt før jeg vet om dette er forstyrrende under normal bruk. Det ser ikke ut til at denne modellen har filterkondensatorer på sekundærsiden, så jeg skal også rigge opp et ekstra filter nedstrøms fra den og klipse på noen ferritter før jeg tør si noe om hvor effektiv den er.
 

consen

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
29.12.2006
Innlegg
386
Antall liker
61
Sted
STORD
Hvor mange ganger har jeg ikke selv komt opp i jordingsproblematikk, huff og huff. Har selv hatt slike skilletrafoer, jeg vet en helt del om fordeler og ulemper som det gir. Jordingsproblematikken er et av de vanskeligste tingene innen elektrisitet. En blir på en måte aldri utlært i det. Har selv mange ganger laget jordingsløyfer pga. skilletrafoer i systemet, og mangel på kontroll på det jeg gjør.

Jeg spør løst: Hva er hensikten med jord og jording?
Hensikten med å koble sammen ulike dlektriske ledende elektriske ledende strukturer er at alle de lende delene skal ha samme potensialet. Hensikten er å unngå elektriske felt mellom strukturene.

Siden vanlige ledere ikke er superledende, oppstår det potensialforskjeller.

Når det gjelder vårt strømnett i Norge, er det koplet til vår jordklode. Jordkloden kan godt være jord ut fra et elektrisk synspunk. Men hvis alle punkter på vår jordklode skal ha samme potensialforskjell, vil det innebære at at enten er jordkloden superledende, ellers går det ingen strøm i jordskorpen.

Dersom elektriske apparater koples sammen via jordkloden i flere enn ett punkt, risikerer man at kretsen forstyrres av spenningen mellom disse punktene.

Konklusjon:
Dersom du vil at en krets skal ha samme potensialet som en nærliggende jordstruktur, da da bør man koble (jorde) den til jordstrukturen i maksimalt ett punkt.

Men det oppstår ett problem til i lydsammenheng. Det er at det ikke er likespenninger. Lyd er jo vekselspenninger. Dette setter begrensninger.

Neste spørsmål blir da hvor lang en slik tilkobling kan være uten at spenningen (forskjellen i potensialet) mellom endene på jordledningen, blir for stor, dvs. uten at kretsens potensial aviker for mye fra jordstrukturen?

Svar:
En slik jording bør ikke være lengre enn en 1/1000 del av bølgelengden til den aktuelle frekvensen. Dvs. en promille.

En promille av bølgelengden ved 50 Hz er 6 km.
En promille av 1 MHz er 3 dm.
En promille av 100 MHz er 3 mm !!!

Jording kan derfor kun utføres lokalt.
Eller sagt på en annen måte, Jording er et lokal tiltak.

Det eneste som hjelper en konstuktør av en god forsterker, er å koble (jorde) til den lokale skjerminen, dvs. innen kretsens egen sone. Man kan si at jord er den ledende delen av en generell skjerming.

Dette betyr også at den elektriske jorden ikke er den samme som jordkloden, selv om jordkloden i visse sammenheng er det enkelte elektriske systems jord.

Er det da nødvendig å jorde et apparats skjerming?
Selvfølgelig ikke.

Eksempel på dette:
Bare tenk på skroget til et fly. Det er ikke forbundet med jordkloden. Flyskroget fungerer likevel som skjerm. Skroget er jorden til elektronikksystemet i flyet!

Oppsummering:
Jording, dvs. kobling til en jordstruktur må kun skje hvis avstanden mellom kretsen og jordstrukturen er elektrik meget kort, (mindre enn 1/1000 del av bølgelengden).

Elektriske kretser må ikke jordes, og skal helst ikke jorden i mer enn 1 punkt. Unntak er hvis avstanden mellom punktene er elektrisk meget kort. (Eksempler på dette ses i kretskort, der en kan få akseptable avstander).

Disse reglene gjelder ved alle frekvenser og fungere like bra enten du jobber med EMC, ESD, el-sikkerhet eller holder på med stereoanlegg, kopler det sammen, eller er konstruktør av forsterkere.

Håper at noen forstod noe av dette.

Mvh Consen
Ingeniør og Tekniker innen svakstrøm (elektronikk) og radio/tv-reparatør.
 

consen

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
29.12.2006
Innlegg
386
Antall liker
61
Sted
STORD
Litt om utregningene:

Bølgesengden ved 50 Hz regnes ut slik:

300 000 000 meter per sekund for strømmen. Dette deles på 50Hz. Da får en 6 000 000 meter. En tusendel av dette er 6000 meter. Dvs. 6 km.

Formelen kan settes opp slik:

Max jordingsavstand = 300 000 / frekvensen

CD-spillere har 22kHz som sin grensefrekvens (teoretisk)

Ved å sette det inn i ligningen får en da en avstand max på:
300 000/22 000 = 13 meter.

Egentlig er disse avstandene svært teoretiske her.

En leder med isolasjon leder strømmen saktere enn lyshastigheten.
I verste fall kan strømhastigheten blir 2/3-del av lyshastigheten.
(Det er isolasjonen som gjør at strøm ikke går like fort som lyset).
Nå går jo egentlig strømmen med ca. 2 mm per sekund (saktere enn en sniggel går), jeg snakker ikke egentlig om strømhastigheten (så fort som elektronene beveger seg), men reaksjonshastigheten i elektriske system, for dem som skal kverulere. Dette at strømmen går så sent, er nok en overraskelse for mange. Dette er noe de færreste vet.

Hvordan skal en forstå dette?
Tenk deg en vannslange. Den er helt full av vann. (Dette kan en få til om den ligger i oppoverbakke). Når en åpner opp en krane på 100 meters avstand fra enden, går det litt tid før vannet kommer ut på andre siden. Men dette går likevel svært raskt. Hastigheten er "tippet", ca. 500 meter per sekund. Men vannet i ledningen går jo ikke så fort. Kanskje med 1 meter per sekund. I dette tilfellet kommer vannet ut ca. 1/5-dels sekund etter at kranen er åpnet. Dette kalles i strømkretser ofte for "strømhastigheten", dvs. vannhastigheten i dette tilfellet. Men alle forstår jo at vannet ikke går så fort i slangen. Derfor jeg også korrigerte dette angående strømkretser. Slik at alle fra nå av vet at strømmen går ca. med 2 millimeter per sekund. Og at det er reaksjonshastigheten vi normalt snakker om når vi snakker om strømhastigheten.

Om en tar bort isolasjonen på en ledning, går strømmen mye fortere, men den har likevel isolasjon på seg. Nemlig luften. Men da går nok strømmen "tippet" i ca. 90% av lyshastigheten. For luft forsinker "strømhastigheten" lite. (Strømhastigheten står i anførselstegn, siden jeg her snakker om reaksjonshastigheten, ikke egentlig strømhastigheten).

Har ledningen en dårlig isolasjon kan "strømhastigheten" bli så lav som 200 000 km/sek.

Da blir max avstand
200 000 / 22 000 Hz= 9 meter.

Max 9 meter ville jeg da forholdt meg til.

Konklusjon:
Lurt å ikke bruke for lange ledninger mellom stereokomponenter.
Jordingsløyfer kan komme fortere enn du tror.

Mye å tenke på når en holder på med noe så uskyldig som et stere-oppsett.

Mvh Consen
 

consen

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
29.12.2006
Innlegg
386
Antall liker
61
Sted
STORD
Når jeg hadde sendt stykket, husker jeg at en leder som ikke har annet enn luft rundt seg om isolasjon, nok går litt fortere enn det jeg skrev. Er luften ren og lite forurenset tundt den, og det ikke har regnet på den, og luften er tørr og fin så kan en nok få hastigheten i en uisolert leder opp i kanskje 97% av lyshastigheten. Skrev det bare om noen skulle kverulere om noen detaljer her som kunne være litt feil.

Mvh Consen
 
Topp Bunn