Hei!
Litt beslektet med andre tråder for tiden, så kan vi jo diskutere FOT.
Fot (som beveger seg) er vel nærmest blitt ett bevis på fra noen hold på at anlegget holder mål eller er skikkelig bra på musikk (dersom jeg har forstått rett).
Jeg vil mene at det er musikken først og fremst (for en del) som er årsaken til at enkelt ikke greier å holde den i ro.
Men hvor naturlig er det og er vi forskjellige også her.
Litt historikk (f.eks. gammel filmavis o.l.) så er det ganske merkelig å se filmer fra 50 og godt inn i slutten av 60 åra fra konserter med .feks. skikkelig rock og oppdage at folk sitter/står som stive stokker og nærmest lurer på hva som skjer og (eventuelt) lurer på om det er lov å bevege seg, samt hvordan gjør man det.
Kankje er de ikke en gang rusa (det var jo filmopptak og greier)
Det har vel med generell kultur(utvikling) og allmen frigjorthet å gjøre, samt at hver enkelt må gjennom en innkjøring og tilvenning.
Frigjortheten kommer ofte med at hemningene kastes overbord p.g.a. rusmidler som f.eks alkoholpåvirkning og det som verre er.
I dag er jo folk flest ganske så mye mer frigjorte generelt enn for 50-60 år siden.
Det var nok tilløp til rocka oppførsel, hysteri og full bevegelse allerede i 50 åra, men det var forholdsvis nytt (og sjokkerende for mange (de uinvidde og uutlærte : (noen går alltid foran)
Husker meget godt at jeg følte meg litt rar og keitete de første gangene på Club7 og andre steder litt før det, når de litt eldre satt å DIGGA musikken med sine rarehodebevegelser, vel jeg lærte fort og greide vel dette jeg også med noe øl/rødvin innabords etter hvert.
Det jeg i noen grad undrer meg litt på, er hvor ekte dette er i forskjellige situasjoner? Kommer det helt innefra, helt edru og fra alle alltid?
Eller er det i noen grad, noen ganger litt spill for galleriet :
Kan det også være slik at noen binder seg f.eks. på messer, fordi de kanskje (stort sett) er edru, eller for at de andre ikke beveger foten?
Dette er ting jeg ofte tenker litt på i slike sammenhenger, og en annen ting det er vel ikke slik at man får fot av det meste av musikk, bare fordi et (merke)anlegg er kjent for å gi fot?
Jeg har som oftest foten i ro (i motsetnig til brodern som har fot også på tvtitting ;D, men det er sikkert en annen formfot).
Derimot så er det visse typer musikk, som i stedet gir meg et kick til ikke bare å sitte pent og pyntelig å vippe på foten som en gammel pensjonist, men derimot får meg helt opp av stolen og ut på gulvet i DANS, slik at jeg (i all fall for en stund : faktisk glemmer at jeg er nær en pensjonist :-\
Jeg snakker ikke om gammaldans (aldri bedrevet) jeg snakker om god gammaldags fridans slik den bla. ble utøvd på Club7 (noe en på den tiden ikke lærte på danseskolene ;D ).
I alle de årene jeg har deltatt på hifiorienterte netsteder, har det knapt noen gang vært snakk om DANSEfot bare vippefot.
Heller ikke etter de siste 5 tiårs mer moderne danseformer og MUSIKK (mer eller mindre navnfrie danser) :
Hadde perioder i min ungdom hvor det ofte ble danset og slik sett også interesse for div. musikkgenrer.
Slutten av 60 åra Soulmusic, Sam and Dave, Otis Redding, Wilson Picket,Artha Franklin, Four Tops for ikke å glemme The King: James Brown med bl.a "Get Up I feel Like Beeing A Sexmachine.
Andre steder, Club Darryl., Club 7 med levende soul Little Earl and the Sapphires bl.a.
Det hele gled delvis over til mer disko, men soulen hang lenge med og så (det jeg likte aller best og helst danset etter, reaggaemusic) "Reggae Get Soul" het min første reggae plate, og med Bob Marley ble jeg solgt, så da kan andre sitte å vippe på podagrafoten sin så mye de vil ;D
Men for all del, det er helt greit å vippe på foten under jazzkonserter, hvor det eventuel ikke er plass til annet.
Det jeg egentlig ville ha frem er hvor stor betydning musikk har og har hatt til diverse typer danseutfoldelse og i hvor liten grad den type musikk er trådemner her på HFS, hvor fot er så ofte brukt, samt mimre litt å finne ut av om det er andre her som ikke bare har vippa på foten.
Fot er for pingler, dans er for løver ;D
Mvh.En gammel løve som aldri satt stille på stolen når
"Get Up I feel Like Beeing A Sexmachine(lange versjonen) ble spilt på Studenterkroa Dovrehallen (Storgata i Oslo)
KW.
Litt beslektet med andre tråder for tiden, så kan vi jo diskutere FOT.
Fot (som beveger seg) er vel nærmest blitt ett bevis på fra noen hold på at anlegget holder mål eller er skikkelig bra på musikk (dersom jeg har forstått rett).
Jeg vil mene at det er musikken først og fremst (for en del) som er årsaken til at enkelt ikke greier å holde den i ro.
Men hvor naturlig er det og er vi forskjellige også her.
Litt historikk (f.eks. gammel filmavis o.l.) så er det ganske merkelig å se filmer fra 50 og godt inn i slutten av 60 åra fra konserter med .feks. skikkelig rock og oppdage at folk sitter/står som stive stokker og nærmest lurer på hva som skjer og (eventuelt) lurer på om det er lov å bevege seg, samt hvordan gjør man det.
Kankje er de ikke en gang rusa (det var jo filmopptak og greier)
Det har vel med generell kultur(utvikling) og allmen frigjorthet å gjøre, samt at hver enkelt må gjennom en innkjøring og tilvenning.
Frigjortheten kommer ofte med at hemningene kastes overbord p.g.a. rusmidler som f.eks alkoholpåvirkning og det som verre er.
I dag er jo folk flest ganske så mye mer frigjorte generelt enn for 50-60 år siden.
Det var nok tilløp til rocka oppførsel, hysteri og full bevegelse allerede i 50 åra, men det var forholdsvis nytt (og sjokkerende for mange (de uinvidde og uutlærte :
(noen går alltid foran)Husker meget godt at jeg følte meg litt rar og keitete de første gangene på Club7 og andre steder litt før det, når de litt eldre satt å DIGGA musikken med sine rarehodebevegelser, vel jeg lærte fort og greide vel dette jeg også med noe øl/rødvin innabords etter hvert.
Det jeg i noen grad undrer meg litt på, er hvor ekte dette er i forskjellige situasjoner? Kommer det helt innefra, helt edru og fra alle alltid?
Eller er det i noen grad, noen ganger litt spill for galleriet :
Kan det også være slik at noen binder seg f.eks. på messer, fordi de kanskje (stort sett) er edru, eller for at de andre ikke beveger foten?
Dette er ting jeg ofte tenker litt på i slike sammenhenger, og en annen ting det er vel ikke slik at man får fot av det meste av musikk, bare fordi et (merke)anlegg er kjent for å gi fot?
Jeg har som oftest foten i ro (i motsetnig til brodern som har fot også på tvtitting ;D, men det er sikkert en annen formfot).
Derimot så er det visse typer musikk, som i stedet gir meg et kick til ikke bare å sitte pent og pyntelig å vippe på foten som en gammel pensjonist, men derimot får meg helt opp av stolen og ut på gulvet i DANS, slik at jeg (i all fall for en stund :
faktisk glemmer at jeg er nær en pensjonist :-\Jeg snakker ikke om gammaldans (aldri bedrevet) jeg snakker om god gammaldags fridans slik den bla. ble utøvd på Club7 (noe en på den tiden ikke lærte på danseskolene ;D ).
I alle de årene jeg har deltatt på hifiorienterte netsteder, har det knapt noen gang vært snakk om DANSEfot bare vippefot.
Heller ikke etter de siste 5 tiårs mer moderne danseformer og MUSIKK (mer eller mindre navnfrie danser) :
Hadde perioder i min ungdom hvor det ofte ble danset og slik sett også interesse for div. musikkgenrer.
Slutten av 60 åra Soulmusic, Sam and Dave, Otis Redding, Wilson Picket,Artha Franklin, Four Tops for ikke å glemme The King: James Brown med bl.a "Get Up I feel Like Beeing A Sexmachine.
Andre steder, Club Darryl., Club 7 med levende soul Little Earl and the Sapphires bl.a.
Det hele gled delvis over til mer disko, men soulen hang lenge med og så (det jeg likte aller best og helst danset etter, reaggaemusic) "Reggae Get Soul" het min første reggae plate, og med Bob Marley ble jeg solgt, så da kan andre sitte å vippe på podagrafoten sin så mye de vil ;D
Men for all del, det er helt greit å vippe på foten under jazzkonserter, hvor det eventuel ikke er plass til annet.
Det jeg egentlig ville ha frem er hvor stor betydning musikk har og har hatt til diverse typer danseutfoldelse og i hvor liten grad den type musikk er trådemner her på HFS, hvor fot er så ofte brukt, samt mimre litt å finne ut av om det er andre her som ikke bare har vippa på foten.
Fot er for pingler, dans er for løver ;D
Mvh.En gammel løve som aldri satt stille på stolen når
"Get Up I feel Like Beeing A Sexmachine(lange versjonen) ble spilt på Studenterkroa Dovrehallen (Storgata i Oslo)
KW.
