Hvordan få kjæresten til å akseptere eller interessere seg for hifi?

Ramla Forbi · 05.06.2008

Gjennom tråden "Hvordan imponere på kjæresten min?" har jeg fått massevis av oppmuntringer og råd i fra dere på forumet. Dere har vært generøse med å dele tanker og erfaringer. Jeg har gjennom tråden også lært at mange av dere Hifi - gutter faktisk ønsker å dele hobbyen med kjærestene / konene deres, og i alle fall lytteopplevelsene. Jeg har også forstått at mange av dere som ønsker dette ikke opplever at det er slik i hverdagen. Dere må bruke mye tid og energi på å forsvare dere selv og hobbyen deres, og for noen av dere i den grad at resultatet har blitt til at relasjonen med kjæresten har gått tapt. Men flere av dere forteller også at dere har en kjæreste / kone som enten aksepterer eller deler hobbyen med dere i en eller annen grad.

Dette får meg til å spørre om det er mulig å identifisere hvilke faktorer som kan bidra til at en kjæresten / ektefelle utvikler forståelse for eller interesse for å i noen grad dele hobbyen med dere og hvilke faktorer som kan virke i motsatt retning? Hva mener / erfarer dere?

MaKi · 05.06.2008

Rett og slett fantastisk at du startet denne tråden, Ramla Forbi. Er veldig spent på tips her da jeg har ei litt motvillig kone som av "prinsipp" synes hifi er noe tullball. Regner aldri med å sitte med henne i armkroken foran anlegget, men noe mer forståelse hadde vært flotte saker

Gjestemedlem · 05.06.2008

Ramla Forbi skrev:
Dette får meg til å spørre om det er mulig å identifisere hvilke faktorer som kan bidra til at en kjæresten / ektefelle utvikler forståelse for eller interesse for å i noen grad dele hobbyen med dere og hvilke faktorer som kan virke i motsatt retning? Hva mener / erfarer dere?

Jeg tror den viktigste faktoren er at de får gode opplevelser ved å lytte til musikk. Spesielt å kunne lytte til musikk uten bare å ha den som bakgrunnsstøy når man gjør husarbeid, trener eller snakker sammen. Man må kunne sette seg foran høyttalerene og lytte til musikken uten å gjøre noe som helst annet, slik som når man ser en film, og få noe ut av det, og bli overveldet og forbauset over at "musikk kan låte som dette" hjemme i stuen eller i lytterommet.

Musikk er ikke like viktig for alle, slik er det bare. Og mange vil ikke få de store opplevelsene av slikt, og vil ha store problemer bare å sitte i ro og konsentrere seg om lydene.. og vil fort kjede seg. Da er det ikke mye å gjøre med dette annet enn å nøye seg med 'aksept' for hifi, og det kan fungere bra nok det.

Hvis man kan gjøre dette og få virkelig gode musikkopplevelser får man forståelsen som hifi. Hvis man ikke får noe ut av dette vil denne forståelsen aldri komme. Hifi kan bli akseptert på et vis, men aldri helt forstått. Da kunne det hele likegodt vært en eksklusiv samling av skrivemaskiner eller en TV til 150.000... pent, forståelig med mye godvilje... men strengt tatt unødvendig.

Det hjelper også me den person som er av sanselig natur, og som kan glede seg over opplevelser uten å bekymre seg over regninsgbunken først for å se om det er rom for å slappe av og nyte øyeblikket, og la bekymringene fare av og til.

DIY_dude · 05.06.2008

Er dette egentlig en reel problemstilling? Er det mange som blir overkjørt av sine bedre halvdeler på dette området?

Samboeren min er ikke veldig interessert i hifi akkurat, men hun insisterer stadig på at vi skal spare til Avantgarde DUO. Forstå det den som kan. :

oyvindk · 05.06.2008

Jeg plasserer av og til kjæresten i sweet spot og setter på noe musikk og ber henne følge med på teksten. Da kan hun ikke konsentrere seg om andre ting, og må fokusere på musikken. Jeg nevner ikke ord som holografi og frekvensrespons, men forsøker å snakke om det som en opplevelse av kunst og ikke hifi. Hennes konsentrasjon holder ikke så lenge, så én sang om gangen er vanligvis nok.
Tror ikke helt hun (eller de forrige) har forstått fascinasjonen for hifi, men jeg har alltid fått aksept for at jeg bruker mine egne penger på ting som jeg liker. De får jo en bonus med godt musikkutvalg.

Rhesus · 05.06.2008

DIY_dude skrev:
Er dette egentlig en reel problemstilling? Er det mange som blir overkjørt av sine bedre halvdeler på dette området?

Samboeren min er ikke veldig interessert i hifi akkurat, men hun insisterer stadig på at vi skal spare til Avantgarde DUO. Forstå det den som kan. :

Det er lett å forstå. Hvor lang tid tror du det tar før 'dere' har spart nok, og mon tro om ikke midlene må omprioriteres innen den tid.....

BT · 05.06.2008

Det virker ikke som jeg trenger å gjøre stort for å få aksept for hobbyen. Hun mener det er mannens plikt å sørge for god lyd i heimen.

tore_v1 · 05.06.2008

Jeg tror også jeg er blant de mer bortskjemte på området. Det er riktignok bare snakk om kjæreste, ikke samboer, men hun var med da jeg overbeviste meg selv om oppgradering og utskiftning av nesten hele anlegget.

Det er nesten så jeg blir mer bekymret for at lommeboken min skal greie å holde følge med hennes økende interesse for godlyd..

DIY_dude · 05.06.2008

Rhesus skrev:
Det er lett å forstå. Hvor lang tid tror du det tar før 'dere' har spart nok, og mon tro om ikke midlene må omprioriteres innen den tid.....

Nå skjønte jeg det. Det er bare et triks for å sikre at jeg aldri kjøper nye høyttalere, fordi jeg kommer til å spare til evig tid. Hva er det jeg har rota meg borti.

raymcman · 05.06.2008

Jeg tror første bud for å få aksept er at anlegget ser
hvertfall passe fint ut. At det ikke blir for mye forskjellige
farger på komponentene og kabler som tyter ut over alt.
Vil du krig så kjøper for eks rack of silence fra solid tech.

http://www.solid-tech.net/extreem.htm#6

Ulf-B · 05.06.2008

Gjestemedlem er inne på noe vesentlig:

Musikk er ikke like viktig for alle, slik er det bare. Og mange vil ikke få de store opplevelsene av slikt, og vil ha store problemer bare å sitte i ro og konsentrere seg om lydene.. og vil fort kjede seg. Da er det ikke mye å gjøre med dette annet enn å nøye seg med 'aksept' for hifi, og det kan fungere bra nok det.

Jeg har levd aldeles utmerket et langt liv med "bare" aksept - og jeg tror faktisk at jeg foretrekker det fremfor brennende interesse. Musikken er min hobby - ikke hennes.

Min kone har akseptert det - og jeg har akseptert at hun er like lite interessert i hifi og musikk som i basehopping. Vi er veldig enige om at hun ikke trenger å holde meg i hånden når jeg spiller musikk, og vi er veldig enige om at hun ikke trenger å føle noe press for at hun liksom skal like musikken min.

Jeg har hele tiden lagt vekt på to viktige ting.

Det ene er at det må være rom i et samliv for at man setter av passe tid til å være sammen og til å gjøre ting sammen - og det må være rom i et samliv for at begge parter kan ha hver sine interesser. Når kona føler at hun får aksept og respekt for at hun bruker tid og penger på "sitt", er det også mye lettere for meg å få aksept for å bruke tid og penger på "mitt". Det gjelder å finne en god balanse mellom "mitt", "ditt" og "vårt". Man må ha litt av alle tre - men i passe doser.

Det andre er at en slik aksept ikke må misbrukes til at å la "mitt" ta fullstendig overhånd. Det er visse - i mitt tilfelle udefinerte - grenser som man ikke må overskride. Jeg kan ikke fylle hjemmet med hva som helst. Jeg kan ikke forvente å få spille musikk døgnkontinuerlig. Det går en fin, usynlig grense mellom det akseptable og der "nok er nok". Jeg pleier å sjekke ut når jeg selv synes at jeg nærmer meg slike grenser - f.eks. spør jeg ofte om hun synes jeg har spilt lenge nok nå - og svaret blir i 9 av 10 tilfeller at "neida, det er helt i orden - men du kunne kanskje spille en liten tanke lavere?". En og annen dag kan jeg finne på å ta musikkpause - bare for hennes skyld. Det blir verdsatt og fyller opp kontoen for fremtidig tilgivelse - når jeg før eller senere bommer på våre fine grenser her hjemme.

DIY_dude · 05.06.2008

Ulf-B skrev:
Jeg har levd aldeles utmerket et langt liv med "bare" aksept - og jeg tror faktisk at jeg foretrekker det fremfor brennende interesse. Musikken er min hobby - ikke hennes.

Helt enig. Bortsett fra at jeg ikke har levd et langt liv ennå.

Komponenten · 05.06.2008

De tips jeg kom på i farten:

- Ikke kommenter hvor dårlig lyd det er på platen hver gang hun setter på favoritt-musikken sin.
- Aksepter at hun kanskje har en annen musikksmak enn deg og ikke snakk nedsettende om den musikken hun liker, selv om lyden er elendig har hun kanskje glede av den.
- Ikke bygg opp et anlegg som får din musikk til å låte himmelsk, mens det får frem alt som måtte være av uhumskheter i hennes og får den til å låte utålelig.
- Ikke bruk mer penger på HI-FI enn dere har råd til, spesielt ikke hvis du på død og liv må komme med en kommentar for at hun har kjøpt seg nye sko.. (igjen..)
- Ikke kjøp det verste du kan finne av utstyr som det ikke er mulig for en vanlig dødelig å finne ut av uten å få støt, eller ødelegge noe dyrt.. eller bli utrolig irritert på.
- Ikke beskyld henne automatisk for å være synderen når noe ikke virker som det skal..
- Ikke nekt henne å spille de gamle LP-platene hennes på den nye platespilleren din, selv om de kanskje ikke alltid er blitt like godt behandlet som du har behandlet dine.
- Ikke isoler deg i timevis på et lytterom om hun kanskje skulle ønske at dere kunne finne på noe sammen, i alle fall ikke for ofte.
- Ikke ta hobbyen for høytidelig, det er bare en hobby.

Ellers synes jeg man blander når man likestiller interesse for musikk med interesse for lydkvalitet. Man kan være svært glad i musikk og høre mye på musikk uten å være opptatt av de ørsmå nyanseforskjellene som en hifi-entusiast kan lytte på seg frustrasjoner og magesår i jakten på, man kan slappe mye mer av med musikken om man ikke må analysere den hele tiden.

Viser ellers til min tråd: Konevennlige komponenter for litt utdyping

http://www.hifisentralen.no/cgi/yab...pic;action=display;num=1126435733;start=14#14

Ellers skrev jeg dette for noen år siden, det går på dette med stadige utskiftinger ( som jeg fant komplett uforståelig, ung og naiv som jeg var, siden har jeg lært at denne utskiftingen er en viktig del for mange med denne hobbyen..) og tilpassing i heimen:

For noen år siden fikk vi i hus noen 50 kilos tunge, sære granitthøyttalere. De var så tunge at vi måtte ha hjelp av naboen for å få de i hus. De var flotte å se på, jeg liker godt stein, men synes kanskje det var litt upraktisk at de måtte stå minst 1 meter fra veggen, for å låte noenlunde bra, med det resultat at det ble mye kabel å snuble i, spesielt med 3 små unger i huset. En annen liten sak var at man måtte sitte, noen meter i fra og helst midt imellom dem for å høre på musikk, reiste man seg opp forsvant liksom lyden, som om du skrudde av en knott.. Man burde kanskje gått til innkjøp av tannlegestol, for å finne perfekt lyttehøyde uten for mye anstrengelser. Jeg har også forstått at vi egentlig burde hatt stuen full av diverse dempemateriale, plater i spesialmateriale helst, men så langt er vi ikke kommet ennå.

Etter at KEFene forsvant for noen år siden, og etter noen få måneder med Trapez, fikk vi i hus noen greie små saker ( var det ikke DYNAUDIO de het?). Da laget min mann noen kjekke stativer til disse, hvor man kunne sette CD-platene inni. Dette var bra syntes jeg, og så tenkte jeg at nå kan han vel ikke selge de, nå når han har laget disse greie CD-stativene. Feil.
Etter ca. et år stod det plutselig noen mye større (QLN) i stuen. De ble behørig innviet ca. 2 minutter etter at de kom ut av esken av vår da 2 år gamle datter, som plutselig stod med hele armen inne i et kjekt hull hun fant på baksiden av høyttaleren. For ikke å snakke om hvor gøy det var å trykke inn den svarte lille gummiballen på forsiden når frontdekselet var av. Jeg syntes for så vidt at disse høyttalerne var fine, og vi kjøpte oss en fin stereobenk i ganske lik farge som passet godt til dem. Så da tenkte jeg, at nå kan han jo ikke selge disse, de passer jo så godt til stereobenken.

Feil igjen. Hva har man dårlige venner til? Jo, blant annet til å dra en med seg på pilgrimstur til en viss Lauvland. Plutselig var det bare DOXA som var godt nok. Og så en dag, stod det et par transportskadde DOXA signatur- høyttalere i stuen vår. Vel dette var jo litt dumt for ham, men greit for meg, for hvem vil vel kjøpe et par høyttalere som ikke er i perfekt stand, også utseendemessig? Så vi kjøpte oss sofa, stol og bord i samme treverk, kirsebær, og jeg regnet med at ting kom til å roe seg ned en stund. Jeg fikk rett, i et år. En av de tidligere omtalte dårlige vennene skulle selge sine høyttalere, og da det var to interesserte kjøpere, henviste han den ene til oss. Og det viste seg faktisk da, at det finnes noen som ikke bryr seg om noen små skrammer , så der forsvant de.

HCS · 05.06.2008

Ramla Forbi skrev:
Gjennom tråden "Hvordan imponere på kjæresten min?" har jeg fått massevis av oppmuntringer og råd i fra dere på forumet. Dere har vært generøse med å dele tanker og erfaringer. Jeg har gjennom tråden også lært at mange av dere Hifi - gutter faktisk ønsker å dele hobbyen med kjærestene / konene deres, og i alle fall lytteopplevelsene. Jeg har også forstått at mange av dere som ønsker dette ikke opplever at det er slik i hverdagen. Dere må bruke mye tid og energi på å forsvare dere selv og hobbyen deres, og for noen av dere i den grad at resultatet har blitt til at relasjonen med kjæresten har gått tapt. Men flere av dere forteller også at dere har en kjæreste / kone som enten aksepterer eller deler hobbyen med dere i en eller annen grad.

Dette får meg til å spørre om det er mulig å identifisere hvilke faktorer som kan bidra til at en kjæresten / ektefelle utvikler forståelse for eller interesse for å i noen grad dele hobbyen med dere og hvilke faktorer som kan virke i motsatt retning? Hva mener / erfarer dere?

Nå som du har fått mange gode og artige tips kan det være spennende å høre hvilke tips du akter å anvende. Hvordan du som kjæreste anvender disse tips og hvilke reaksjoner du har fått av det du har lært her... Vise oss menn hvordan den såkallte "kvinnlige intuisjon " gjør seg gjeldende via ervervet kunnskap...

rama · 06.06.2008

god gammaldags juling er det språket som funker best for å få dama til å akseptere haifai-galskapen din.

Bjørn.H · 06.06.2008

Finn Schjøll skrev:
god gammaldags juling er det språket som funker best for å få dama til å akseptere haifai-galskapen din.

Vi dropper den der, siden dette ikke er OT. Det var sikkert humoristisk ment, men kan tolkes på mange måter, så jeg henviser til Hifisentralens regel 1 og oppvis dannethet i tråden.

bjornh, moderator

Ramla Forbi · 06.06.2008

Jeg er helt enig i at dere som har gitt meg oppmuntring og tips her på forumet burde få vite hvordan det går når jeg tar i bruk rådene. Jeg har faktisk gått i gang allerede. Men ettersom jeg har hatt en ganske hektiske uke både på jobb og hjemme, har jeg foreløpig bare hatt tid til å dele noen lytteopplevelser. Likevel var det jeg som tok initiativet!

Ellers er det jo slik at kjæresten min er aktiv her på forumet så jeg har tenkt at jeg ikke må gå for fort frem og fremvise en påfallende økning i min interesse for hobbyen hans. Ikke at det i seg selv skulle være problematisk, men når man vil imponere kan jo effekten bli borte dersom den man vil imponere får vite at det er det man forsøker på

Etter at jeg startet denne tråden i morges har jeg tenkt på at jeg selv burde si noe om hvordan min kjæreste har fått meg til å akseptere og i økende grad interessere meg for hifi. Jeg hører jo fremdeles til på den "andre siden", jeg er selv en av disse kjærestene som aksepterer partneren sin hifi - entusiasme og som bare iblant deltar i aktiviterer knyttet til hifi. Men hvilke faktorer har bidratt til å utvikle min aksept og gradvis økende interesse for hifi? Flere av dere som har svart på denne tråden har allerede tatt opp faktorer som jeg kan identifisere for min egen del.

Da jeg ble kjent med kjæresten var jeg vel sånn passe interessert i musikk og ikke det minste interessert i høytalere, kabler, spillere og forsterkere. Det han helt konkret gjorde var å avtale med meg at vi skulle lytte til musikk sammen en kveld. Kjæresten min ville at jeg skulle erfare at lyd og lyd ikke var det samme. Kvelden ble derved dedikert til å lytte og vi skulle lytte til min musikk. Han var interessert i mine beskrivelser av lyden og justerte ustanselig på høytalernes posisjon som følge av hva jeg beskrev. Han vekslet også mellom to ulike kabelsett. PANG - plutselig skjedde det, musikken traff meg slik at det opplevdes som om jeg og musikken gikk i ett. Jeg satt og svevet inne lyden, det var en fantastisk følelse! Etter dette har det ikke vært mulig å ikke forstå at det er verdt å bruke tid og penger på lydopplevelser. Lyd og lyd er ikke lengre det samme!

Andre faktorer som jeg tror har bidratt til at jeg har en positiv holdning til hifi er nok at kjæresten min aldri har presset meg til å forholde meg til interessen hans, bare med ekte glede fortalt meg om hobbyen sin og uttrykt ønske om nettopp mitt selskap på lyttekvelder hjemme og i byens butikker. Han har lyttet interessert til mine meninger og diskutert med meg respektfullt, og gitt meg opplevelsen av å beherske til tross for at jeg mangler vokabularet som hører hifiverdenen til. Slik har jeg oppdaget og utviklet min egen evne til å lytte og følt meg stolt over å utvikle denne evnen. Men når det har kommet til stykket så har jeg likevel ikke tatt skrittet inn i "Hifiland".

Parelius · 06.06.2008

Ramla Forbi skrev:
Han vekslet også mellom to ulike kabelsett. PANG - plutselig skjedde det, musikken traff meg slik at det opplevdes som om jeg og musikken gikk i ett. Jeg satt og svevet inne lyden, det var en fantastisk følelse!

Du er skapt for HiFi!

rama · 06.06.2008

bjornh skrev:
Finn Schjøll skrev:

god gammaldags juling er det språket som funker best for å få dama til å akseptere haifai-galskapen din.

Klikk for å utvide...

Vi dropper den der, siden dette ikke er OT. Det var sikkert humoristisk ment, men kan tolkes på mange måter, så jeg henviser til Hifisentralens regel 1 og oppvis dannethet i tråden.

bjornh, moderator

hehe, sorry, jeg sitter i bissar deadlinemodus og kunne ikke dy meg.
selvfølgelig var det en spøk.
var det noen som var i tvil?

Komponenten · 06.06.2008

Det høres ikke ut som om du trenger bekymre deg for å imponere kjæresten din Ramla Forbi, han er nok rimelig imponert allerede.

Mitt problem er at vi har så forskjellig musikksmak at det er sjelden vi finner noe musikk vi begge liker å sitte og lytte til sammen. Og det er nok lite å gjøre med det.
Jeg er veldig glad i musikk, jeg hører mye på musikk, men for meg er det musikken, melodien, stemningen i musikken som er det viktigste, å høre på musikk jeg ikke liker, selv om den er perfekt produsert og formidlet gir meg ikke noe, da foretrekker jeg heller å høre på min musikk med høretelefoner fra pcen på jobb, fra ipoden mens jeg går meg en tur, eller på nr 2 anlegget i stuen, for setter jeg på favorittmusikken min på hovedanlegget så høres den ofte helt grusom ut, den er tydeligvis ikke skapt for å spilles på samme anlegg som formidler musikken til mannen min bra, eller den inneholder ikke de kvalitetene som et bra anlegg kan formidle.
Men selvsagt hører jeg jo av og til på hans musikk og og prøver å like den, og noe liker jeg jo. Kari Bremnes har mye bra, klassisk har jeg liten sans for, så langt med bare ett unntak, Anne Sophie Mutter med Zigeunerweisen

[video]3I3R1H6qujE[/video]

Ellers er det en sang her og en sang der jeg liker, og jeg hører jo at det er noe spesielt når lydkvaliteten er så man føler musikerne er i rommet, men det er ikke nok til at det holder, man må like musikken først og fremst, det er den man fryser på ryggen av.

Nå hører jeg f.eks på Heroes av David Bowie, Sons of the silent age, nydelig musikk med en sår stemning, men jeg tror neppe den tjener på å bli spilt på anlegget vårt i kjelleren..

nma · 06.06.2008

Det er jo litt typisk da. Jeg skulle til å skrive at den beste måten kjæresten til å forstå/akseptere/interessere seg for hifi er jo at anlegget spiller vanlig musikk hysterisk bra. Ikke kun Kari Bremnes. Da er man på langt vei i hifihelvete, og de som har vært der (inkl meg selv) er livredde for tilbakeslag.
Men allikevel, å få kjæresten interessert i selve hifi-hobbyen i seg selv er dødfødt, og jeg kan ikke skjønne hvorfor noen i det hele tatt vil det. At anlegget spiller såpass naturlig at det låter ganske groovy med 70-talls Bowie hjelper ihvertfall på aksept og forståelses-faktoren.

KJ · 06.06.2008

Ramla Forbi skrev:
Jeg er helt enig i at dere som har gitt meg oppmuntring og tips her på forumet burde få vite hvordan det går når jeg tar i bruk rådene. Jeg har faktisk gått i gang allerede. Men ettersom jeg har hatt en ganske hektiske uke både på jobb og hjemme, har jeg foreløpig bare hatt tid til å dele noen lytteopplevelser. Likevel var det jeg som tok initiativet! Ellers er det jo slik at kjæresten min er aktiv her på forumet så jeg har tenkt at jeg ikke må gå for fort frem og fremvise en påfallende økning i min interesse for hobbyen hans. Ikke at det i seg selv skulle være problematisk, men når man vil imponere kan jo effekten bli borte dersom den man vil imponere får vite at det er det man forsøker på
...

Det er helt greit å skynde seg sakte. Det er ingen vits i å gjøre din kjære hifi-nøtting bortskjemt ved første anledning. Det er heller ingen grunn til å legge lista høyere enn akkurat nødvendig. Da har du mer å gå på ved senere anledninger ...

mvh
KJ

Erland · 06.06.2008

Finn Schjøll skrev:
bjornh skrev:

Finn Schjøll skrev:

god gammaldags juling er det språket som funker best for å få dama til å akseptere haifai-galskapen din.

Klikk for å utvide...

Vi dropper den der, siden dette ikke er OT. Det var sikkert humoristisk ment, men kan tolkes på mange måter, så jeg henviser til Hifisentralens regel 1 og oppvis dannethet i tråden.

bjornh, moderator

Klikk for å utvide...

hehe, sorry, jeg sitter i bissar deadlinemodus og kunne ikke dy meg.
selvfølgelig var det en spøk.
var det noen som var i tvil?

Oppriktig talt!

Slike utspill skal det være rom for uten at MR MOD skal "spette fra fra skapet" å si BØØØØØ!

Merkelige greier dette. Straks det dukker opp det feminint innslag (og som tør å tilkjennegi det) her på hfs, så begynner den "gemene hop" å te seg alldeles merkelig.

Den kommentaren du kom med her, O'opphøyde moderator, er kjønnsdiskriminering med motsatt fortegn!

Litt humoristisk dette fra min side også, men faktisk også et snev av alvor.
Kikk heller litt ekstra på de vakre damene rundt omkring i solfyldte Norge, enn å være barnevakt for vedkommende som har funnet veien til hfs.
Hun synes utmerket i stand til å ta vare på seg selv!

rama · 06.06.2008

takk skal du ha, erland.
tror nok alle skjønte at det var en spøk, selv om de fleste sikkert syntes det var en dårlig spøk (men det er en helt annen diskusjon...) ;D

ellers enig med din observasjon om at ethvert kvinnfolk som streifer innom sentralen, umiddelbart blir "den gemene hops" store heltinne (åh! endelig en quinde som interesserer seg for det vi holder på med! wow!), og dermed skal beskyttes og taes i forsvar - og det helst allerede før et angrep har funnet sted. ;D

minner meg forresten om bildekavalkadene i hi-fi blekkene fra diverse messer, hvor ethvert kvinneben som befinner seg i umiddelbar nærhet av messe-området vil bli gjenstand for avbildning i bladet, med en panegyrisk bildetekst som uttrykker noe i stil med: "wow, se her, en hi-fi-interessert dame!"

kanksje hi-fi nerder flest er dårlig vant med jenter, og dermed blir helt fra seg av euforia og malplasserte gentlemanstakter så snart de øyner en quinde blant dem?

Bjørn.H · 07.06.2008

Det er med god grunn man beskytter "et utsatt mindretall". Det er ikke lett å være sikker på hvordan nye medlemmer tar en spøk, så derfor "beskyttelse i særklasse". Tror mange av dere vil være enig med meg i det, og jeg tror heller ikke den spøken som det dreier seg om var vondt ment.

bjornh, moderator

Ramla Forbi · 07.06.2008

Jeg tror også at å dele musikksmak betyr mye for motivasjonen for å lytte til musikk sammen. Det er jo som flere av dere nevner opplevelsen av musikken som er viktigst i hifisammenheng, ikke analysene alle lydene og anlegget. (Analysene er nok sikkert også viktig i faser der man forsøker å finne ut av hvilket utstyr som best kan formidle musikkopplevelsen man ønsker seg). Liker man ikke en bestemt type musikk så gjør man ikke det uansett hvor mye man elsker partneren sin.

Jeg har alltid knyttet musikk opp til stemninger og hatt noen musikkgenre som jeg har ment kunne dekke disse stemningene godt. Men så er det jo slik at man faktisk kan bli satt i stemning, uten å planlegge eller legge til rette for det selv. En gang jeg deltok på en demokveld i en av byens butikker fikk jeg meg en skikkelig overraskelse. Alt jeg vet er at plata som ble spilt var Rage against the machine og at en "McIntosh - sak" var del av anlegget. Jeg ble helt frelst! Hadde aldri trodd at denne typen musikk skulle appellere til meg! Helt nye stemninger ble forløst. Jeg sprang dagen etter i vei og kjøpte plata, i den tro at jeg skulle kunne gjenta opplevelsen. Men akk nei! Da plata ble spilt på det lille anlegget i stua mi likte jeg den ikke lengre. Musikken ble bare bråkete. Anlegget mitt evnet på langt nær å gi meg samme musikkopplevelse som kvelden før, og for det andre så var det noe med å sitte i et demorom fullt av introverte og intenst lyttende hifi - entusiaster. Av dette oppdaget jeg flere ting. For det første kan musikk jeg i utgangspunktet ikke har preferanser til, likevel oppleves fantastisk. For det andre betyr lyttefellesskapet noe for lytteopplevelsen. Og for det tredje og kanskje mest vesentlig så betyr anlegget noe for å kunne utforske og utvikle egen musikksmak.

Moralen i denne fortellingen er sikkert enkel for en hifientusiast; Jeg burde løpt og kjøpt nytt anlegg i stedet for plata. Men det gjorde jeg altså ikke...

Ronny_D · 07.06.2008

Finn Schjøll skrev:
takk skal du ha, erland.
tror nok alle skjønte at det var en spøk, selv om de fleste sikkert syntes det var en dårlig spøk (men det er en helt annen diskusjon...) ;D

ellers enig med din observasjon om at ethvert kvinnfolk som streifer innom sentralen, umiddelbart blir "den gemene hops" store heltinne (åh! endelig en quinde som interesserer seg for det vi holder på med! wow!), og dermed skal beskyttes og taes i forsvar - og det helst allerede før et angrep har funnet sted. ;D

minner meg forresten om bildekavalkadene i hi-fi blekkene fra diverse messer, hvor ethvert kvinneben som befinner seg i umiddelbar nærhet av messe-området vil bli gjenstand for avbildning i bladet, med en panegyrisk bildetekst som uttrykker noe i stil med: "wow, se her, en hi-fi-interessert dame!"

kanksje hi-fi nerder flest er dårlig vant med jenter, og dermed blir helt fra seg av euforia og malplasserte gentlemanstakter så snart de øyner en quinde blant dem?

Han sjøll han skjeit (dreit) i Ramfjord sier vi dær æ kjæm fra. Da i forbindelse med stae fireåringer som helst sier æ sjøll, når dem vil prøve på egenhånd uten at det øyensynlig kan gå så bra.
a hart of gold ( N Y ) take a walk on the wild side.
Jeg tror nok mengden surfere er relativt stor og at de fleste har vørri hangaround en stund før de entrer tastaturet, alikevell kan svaret bli i meste laget for nyfrelste. P3's Hvor mye høy er'e plass til i en seng ? Er for mange grensen til å være umoralsk, personlig syns jeg det er morsomt og fornøyelig; to baller og en dott. ( gimme gimme all night loong, keep playing..... )
På den annen side kan man sammenlikne med nykristne som oftest velger å klamre seg enda mere til sin nye frelse og DA er spøken riktig plassert

here we go o rocking all over. Det forutsetter seff at spøken blir forstått, det er ikje lett siden det kan forstås som en tilfeldig slengkommentar.
Men jeg skal være enig i at det i det siste tilsynelatende har vært en overmoderering, hva ærre me disse moderatorer ? smokie: Dont play rock'n roll to me. That aint the way it's ment to bee.

Hva kan så gjøre at den kjære ville interessere seg for dennne nyfrelse og sammen knele ved hifialteret ? først må det være plass for tosomheten og å be på hver sin måte, noen barføtt på ett teppe andre på en pute. The purpose of the pudding is the eating. Felles euforisk opplevelse, hvordan finnes neppe noen konkrete oppskrifter på siden det er sterkt kjemisk bestemt. velkom to the hotel callifornia. we havent had that spirit here sins 69. mirrors in the sealing .... cant kill the beast beskrivelse av euforiske opplevelser visualisert over tastaturet blir oftest utilstrekkelig. Jeg håper Ramla Forbi har falt på plass. Dont worry bee happy. Your doing good. It aint no rules.

Valvester · 07.06.2008

Håper ikke det er noen som lever under forhold hvor plutselig den ene høyttaleren er plassert i kjelleren "fordi den var i veien"...

Er selv av den oppfatning at menn og kvinner ikke er ment å bo i lag - for store forskjeller.
Tror jeg ville ha blitt splitter pine gal av å ha tilbrakt så mye tid sammen med et PMS-monster...

En ting, Lille Pike - kanskje du tror det, men kablene skal hælen fløtte meg ikke under teppet!

Audiophile-Arve · 07.06.2008

Valvester skrev:
En ting, Lille Pike - kanskje du tror det, men kablene skal hælen fløtte meg ikke under teppet!

Det mest fornuftige er å legge eit eige kabelrør gjennom golvet fram til lytteposisjon. Ta det neste gong du legg parkett. Då kan kablane vere så tjukke dei vil, utan at nokon treng snuble i dei. Hugs å dimensjonere røra såpass at det vert lett å tre også svært tjukke kablar. Det kan hende du får lyst på grove greier etter kvart...

Bjørn.H · 07.06.2008

Ett innlegg slettet. Henviser til Hifisentralens regel 1.

bjornh, moderator

rama · 07.06.2008

lmao ;D

hva står det i hifisentralens regel 1?
"ikke still spørsmål som moderator ikke klarer å svarer på"?

Komponenten · 07.06.2008

Noe av sjarmen med dette stedet er de noe spesielle og ofte morsomme utsagnene som popper opp titt og ofte. Men ikke alt er morsomt, og man må nok ha lest en del her inne for å skille helt mellom spøk og alvor, og også knyttet til hvem som kommer med det.
Men det første man gjør i en ny tråd startet av et nytt medlem bør vel kanskje ikke være å oppfordre til juling, generelt kan man vel kanskje prøve å være litt hyggelig med alle nykommere som kommer her med fornuftige innspill og viser interesse, så får man heller kvesse sablene etter hvert når de eventuelt begynner å yppe seg..

Til tema:
Det som gjør at denne interessen først og fremst rammer menn er vel i stor grad knyttet til det at menn oftest har en sterkere dragning mot mangslags tekniske innretninger. Bil, båt, MC, hi-fi og annet teknisk utstyr er i stor grad for menn interessant i seg selv, mens for kvinner er det mer noe man kan ha nytte og glede av, fargen er kanskje viktigere enn merket, det at den virker og er praktisk i bruk er det viktigste kriteriet osv. Små gutter har dilla på gravemaskiner, fly, biler og lignende, den samme interessen finner man sjelden hos jenter, en kollega fortalte nettopp hvordan han og barnebarnet hadde måttet stoppe for veiarbeid, og hvordan gutten hadde vært helt i 100 da han så gravemaskinen fylle stein på et lasteplan, har aldri opplevd at mine døtre har hatt synlig interesse og begeistring for den slags, ingen andre jenter jeg kan komme på heller.
Kvinner har også ører, og kvinner har vel minst like god hørsel som menn, tror nok og at de har like stor glede av musikk, så det at de ikke sitter og leser blader fylt med artikler om forsterkere, høyttalere og annet som trengs til en anlegg har vel helst med manglende interesse for tekniske ting å gjøre, man får rett og slett ikke kick av en forsterker uansett hvor lekker den måtte være, uansett hvor tung den måtte være eller uansett hvor dyr den er. Jeg leser tester på ting jeg trenger for å finne ut hvilken jeg skal velge når jeg har bestemt meg for å skaffe meg noe, mannen min leser tester på ting han ikke trenger, men som han så får lyst til å kjøpe.(altså han leser hifi-blad)

Men det går et skille mellom tekniske apparater man skaffer seg og beholder, og de man stadig skifter ut. Vi skifter ikke fjernsyn oftere enn når vi faktisk trenger det, og at jeg irriterer meg til dels grønn når bildet på skjermen ikke vises i rette proporsjoner det synes han er rart, som kan sitte og være frustrert over at lyden ikke er akkurat som han skulle ønske det. Har ikke vært mas om utskifting av vaskemaskinen, komfyren, støvsugeren eller gressklipperen heller faktisk..

Noen er jo også bare utstyrsfriker. Jeg var medlem i en fotoklubb hvor det var noen medlemmer som hadde det siste innen flott og dyrt utstyr, men når det kom til å vise bilder kom de til kort, det var visst ikke så nøye med bildene, bare utstyret var i orden.

Bjørn.H · 11.06.2008

Tror du kan ha rett i det, i mange tilfeller. Forbløffende mange som sitter med litt kostbart utstyr har et veldig begrenset plateutvalg, dog, de har noen plater de spiller hele tiden. Jeg synes å huske en definisjon som ble gitt på en svensk dokumentar om audiofili som lød noe sånt som at en audiofil gjorde bruk av anlegget som et middel til å høre på lyder.

Men det er jo ingenting i veien med at ting også er "møbler" i den forstand at de pynter opp utover funksjon. Sånn sett kan mange anlegg være "en fortelling om prioritering" hos mange.

Mvh. Bjørn

Hvordan få kjæresten til å akseptere eller interessere seg for hifi?

Medlem

Hi-Fi freak

Gjestemedlem

Gjest

Hi-Fi freak

Hi-Fi entusiast

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi interessert

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

En vanlig fyr fra bygda..

biskopen av holmlia

Æresmedlem

Medlem

Parelius

Gjest

biskopen av holmlia

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Hi-Fi freak

biskopen av holmlia

Æresmedlem

Medlem

Ronny_D

Gjest

Hi-Fi entusiast

Æresmedlem

Æresmedlem

biskopen av holmlia

Hi-Fi freak

Æresmedlem