Dynamikk, eller hvilket uttrykk du måtte foretrekke..

[OivindJ]

Jeg leste dette:

Lurer veldig på hvor mange "perfeksjonister" det er her som har "perfekt tonal balanse" og nada dynamikk.

Tipper: Mange!

Og så tenkte jeg: Er dynamikk og flat frekvensrespons motsetninger? Opplys meg.

Når instrumenter (også) godt opp i mellombassen "slår i kassa", hva heter det da, hvis ikke dynamikk?

DET er det i alle fall mange mange "Hz- målemessig perfekte" anlegg på messer og hjemme hos folk som IKKE gjør.

Men; må det være slik?

 

[Ronny_D]

bomper og humper i frekvensrespons, stepped tidforsinkelse og annet tull

Det er ihvertfall ikke dynamikk pr definisjon.

Jeg kunne være tilbøyelig til å forstå at det var en større følsomhet i området øvre bass nedre mellemregister sentrert omtrent 440 eller området 300-1000 Hz har større følsomhet.

 

[OivindJ]

Det er ihvertfall ikke dynamikk pr definisjon.

En variant av det jeg tenker på kan være:

Filterløs kilde => Klasse-a Amp => "Big ass magnet" på elementene.

Dette låter ofte litt mere "engasjerende" enn veldig mye annet i mine ører. Litt "kvikkere", med litt mere "liv"

Hva heter det da?

bomper og humper i frekvensrespons, stepped tidforsinkelse og annet tull

Edit; Slettes ikke tull, men kanskje ennå "uoppdaget" av mange?
(Lar seg også gjøre med en flat respons!)

 

[slowmotion]

Vel, hvis vi holder oss utenfor definisjonen av dynamikk...

Opera og store orkesterverker har ofte dynamiske partier i musikken.
Selv synes jeg det er fint om hjemmeanlegget klarer å gjengi disse dynamiske utbruddene,
( hvis vi kan kalle det det ) så fritt og uanstrengt som mulig.
Over hele frekvensområdet. Ved "realistiske" nivåer, dvs, subjektiv omtrent like høyt som i konsertsalen.

Hvis ikke anlegget klarer det, er det ikke hifi.

 

[OivindJ]

Vel; forskjeldige oppsetts evne til å "henge med" i mellomtonen/øvre mellombass på "impulser" av typen; klapp/tramp/skarptromme/strenger/osv er i beste fall kraftig varierende. Det er min mening i alle fall.

At "gigant magneter" har et fortrinn her, kan sikkert Seas bekrefte for de som ennå måtte lure.

 

[Back_Door]

Vel, hvis vi holder oss utenfor definisjonen av dynamikk...

Opera og store orkesterverker har ofte dynamiske partier i musikken.
Selv synes jeg det er fint om hjemmeanlegget klarer å gjengi disse dynamiske utbruddene,
( hvis vi kan kalle det det ) så fritt og uanstrengt som mulig.
Over hele frekvensområdet. Ved "realistiske" nivåer, dvs, subjektiv omtrent like høyt som i konsertsalen.

Hvis ikke anlegget klarer det, er det ikke hifi.

Nå definerte du en av mine personlige preferanser som er lagt til grunn for mine valg.

 

[novgarod]

Jeg leste dette:

Lurer veldig på hvor mange "perfeksjonister" det er her som har "perfekt tonal balanse" og nada dynamikk.

Tipper: Mange!

Og så tenkte jeg: Er dynamikk og flat frekvensrespons motsetninger? Opplys meg.

Når instrumenter (også) godt opp i mellombassen "slår i kassa", hva heter det da, hvis ikke dynamikk?

DET er det i alle fall mange mange "Hz- målemessig perfekte" anlegg på messer og hjemme hos folk som IKKE gjør.

Men; må det være slik?

Denne "trøkken" i kassa er noe jeg finner nærmest som en nødvendighet for at gode innspillinger skal gi en troværdig følelse. Å se en god konsert-DVD samtidig som man føler musikken på kroppen er ei vidunderlig opplevelse. Skarptrommer som slår som pistolskudd og basstrommer som gir en real dult i mageregionen, mens basslinjene sitrer gjennom kroppen. og allt dette uten å fordekke briliansen i de øvre toner og mellomtonens kropp.

Den fysiske musikkopplevelsen ser jeg likevel som mulig uten at dynamikken nødvendigvis er på plass, men da er litt (mye) av poenget borte for min del. Masser av sløv romlete bass kommer ikke i nærheten av en "thigt knockout" som sitter rett i brystkassa. Denne "knockout" følelsen derimot mener jeg handler om dynamikk. Evnen til å gå fra stillstand til maks utslag/trykk på kortest mulig tid og uten avrulling.

Mye av den nye musikken som gis ut i dag er i så måte allerede ødelagt ved miksebordet, men det hjelper jo ikke stort om elektronikk og høyttalere er så impulssvakt at musikken gjenngis som et eneste langt gjesp...

 

[Konrad_Johnsen]

Jeg er også tilhenger av at anlegget skal ha gyng og rockefot.
Hvorvidt det henger sammen, både smekket og trøkket, tror jeg har mye å gjøre med timingen.
Det vil si hvor bra anlegget leverer i tidsdomenet til mottakeren/lytteren.

Dynamikk er et ord som jeg foretrekker å omskrive til PLUTSELIGHET.
I det legger jeg hvor plutselig anlegget klarer å formidle store forskjeller i nivå.
Hvor bra opplevelsen er av at ting ikke må bygge seg opp før det skjer, men at det bare plutselig ER der!
Det snakkes om store magneter, jeg er ikke enig at det er hva jeg opplever som det mest plutselige out there.

9 watt og Klipsch LaScala derimot, herre min hatt!!

Mvh
Rolf

 

[utgatt60135]

Dynamikk er et ord som jeg foretrekker å omskrive til PLUTSELIGHET.

Jeg er enig med deg at hurighet/timing er veldig viktig. Men kan det lure oss til å tro at det er mer dynamikk også? Å omskrive dynamikk med plutselighet skjønner jeg overhodet ikke. I mitt hode har ikke dynamikk noe med tid (impulser/transienter/timing/hurtighet) å gjøre. Slike omskrivninger fører til misforståelser som ikke er bra synes jeg.

Med klassisk musikk synes jeg maks lydnivå er mer gjeldene og som igjen er avhengig av romstørrelse og ønsket volum. Jeg er mye mer opptatt av dynamikk på mer rocka musikk men her er miksingen i studio langt mer avgjørende enn dynamiske egenskaper i Hifi anlegg. Jeg synes faktisk ikke forskjellene er så store på det området fra anlegg til anlegg så lenge maks nivå ikke overskrides.

 

[OivindJ]

Det må skje fort/ brått og det må være et visst lufttrykk!

 

[Vidar P]

Dynamikk er et ord som jeg foretrekker å omskrive til PLUTSELIGHET.
I det legger jeg hvor plutselig anlegget klarer å formidle store forskjeller i nivå.

Er du sikker på at "plutselighet" ikke handler mer om "rise-time" på et signal/en impuls heller enn det endelige dynamiske omfanget?

Jeg mener da visserlig å ha hørt elektronikk som virker veldig "plutselig" uten å være spesielt (makro)dynamiske; ikke minst ting som gamle Exposure, 300B-baserte SE-forsterkere etc.

Siden jeg nesten er programforpliktet til å nevne det; flere UK produsenter, ikke minst Naim, er svært opptatte av dette med hurtighet i respons til et inn-signal, dette med rise-time altså, elektrisk sett i sine apparater og kretser (det er bl.a et av hovedargumentene til hvorfor Naim kun bruker en transistor pr fase på utgangene sine) og slik jeg ser det så handler det ikke så mye om absolutt dynamisk spenn men heller om dynamisk spenn pr tidsenhet.

Mvh Vidar P

 

[Konrad_Johnsen]

Dynamikk er et ord som jeg foretrekker å omskrive til PLUTSELIGHET.
I det legger jeg hvor plutselig anlegget klarer å formidle store forskjeller i nivå.

Er du sikker på at "plutselighet" ikke handler mer om "rise-time" på et signal/en impuls heller enn det endelige dynamiske omfanget?

Jeg mener da visserlig å ha hørt elektronikk som virker veldig "plutselig" uten å være spesielt (makro)dynamiske; ikke minst ting som gamle Exposure, 300B-baserte SE-forsterkere etc.

Siden jeg nesten er programforpliktet til å nevne det; flere UK produsenter, ikke minst Naim, er svært opptatte av dette med hurtighet i respons til et inn-signal, dette med rise-time altså, elektrisk sett i sine apparater og kretser (det er bl.a et av hovedargumentene til hvorfor Naim kun bruker en transistor pr fase på utgangene sine) og slik jeg ser det så handler det ikke så mye om absolutt dynamisk spenn men heller om dynamisk spenn pr tidsenhet.

Mvh Vidar P

Helt klart Vidar!

I min bok betyr dynamikk i betydningen forholdet mellom laveste og høyeste ikke så mye dersom "rise-time" ikke er på plass.

Min Audionet SAM V2 har totalt 4 stk transistorer på kjøleribba
Plutselig, rent og presist. Faktisk i såpass stor grad at kommer du fra "skitnere" forsterkere så bruker du litt tid på å catche at dette faktisk er like dynamisk og plutselig men uten forvrengning som følge av "oppstartsproblemer" og timing

R

 

[Vidar P]

Min stereo NAP300 har også 4 transistorer pr kanal på kjøleribba; men det er bare to av de som er utgangstransistorer; en pr fase. De to andre har noen form for regulatorfunksjon av noe slag

Kaskader av parallellkoblede transistorer gir høy utgangseffekt, men er dårlig nytt for de som liker "plutselighet", ekte klangrikdom, høy oppløsning og finkornethet tror jeg.

Enig med deg i at rise-time er mye viktigere enn absolutt dynamisk omfang. Slik er det iallefall for meg

Mvh Vidar P

 

[OivindJ]

Kaskader av parallellkoblede transistorer gir høy utgangseffekt, men er dårlig nytt for de som liker "plutselighet", ekte klangrikdom, høy oppløsning og finkornethet tror jeg.

Mvh Vidar P

Finnes det mange unntak fra denne regelen blandt transistor effekt-trinn da?

Eller er det bare rør som leverer disse uhyre viktige egenskapene du har listet opp?

 

[Soundproof]

Min Audionet SAM V2 har totalt 4 stk transistorer på kjøleribba
Plutselig, rent og presist. Faktisk i såpass stor grad at kommer du fra "skitnere" forsterkere så bruker du litt tid på å catche at dette faktisk er like dynamisk og plutselig men uten forvrengning som følge av "oppstartsproblemer" og timing

R

Akkurat dette er faktisk et viktig poeng. Mange har "lært seg" en lyd av når det spilles høyt som egentlig er karakterisert av forvrengning fordi det tetter seg til i anlegget.
Såfremt akustikken på fremføringsstedet ikke er råtten, så vil du aldri få en slik tilsvarende tiltetning i lydbildet når det økes på - i stedet så vil det bare øke, og øke - til symfoniorkestrets medlemmer har ståkinn og svetten fyker - rent definert lyd, bare veldig høyt.

 

[G.A.G.]

Dynamikken for cd-mediet er ; all lyd mellom 0 db og 95 db (max hva cd-mediet klarer). En dynamisk innspilling er en innspilling hvor det er stor forskjell mellom laveste tone/lyd i db og høyeste tone/lyd i db. Overført til bilde snakker vi om kontrastomfang (forskjellen fra sorteste sort til hviteste hvit).
For å få fullt utnyttet dynamikken må man nødvendigvis ha mulighet til å kunne spille høyt (f.eks. klassiske verker). Noen trodde en stund at dynamikk var kontinuerlig høy lyd, men det har ingenting med dynamikk å gjøre (selv om svært mange plater på 90 tallet er spilt inn uten noe særlig dynamikk, dette også for å spille bra på billiganlegg som IKKE klarer å gjengi dynamikk i noe særlig grad).

 

[shaunv]

Jeg er også tilhenger av at anlegget skal ha gyng og rockefot.
Hvorvidt det henger sammen, både smekket og trøkket, tror jeg har mye å gjøre med timingen.
Det vil si hvor bra anlegget leverer i tidsdomenet til mottakeren/lytteren.

Dynamikk er et ord som jeg foretrekker å omskrive til PLUTSELIGHET.
I det legger jeg hvor plutselig anlegget klarer å formidle store forskjeller i nivå.
Hvor bra opplevelsen er av at ting ikke må bygge seg opp før det skjer, men at det bare plutselig ER der!
Det snakkes om store magneter, jeg er ikke enig at det er hva jeg opplever som det mest plutselige out there.

9 watt og Klipsch LaScala derimot, herre min hatt!!

Mvh
Rolf

Du har vært på besøk hos BHO da eller?

 

[Roald]

Lenge siden jeg lærte om forsterkere, men dagens forsterkere oppgir ofte et tilnærmet lineært frekvensområde fra 10-100khz hvordan kan stigetid være en begrensende faktor? Med en båndbredde på vel 4x det hørbare området og dynamikk begrensning ofte i nedre del av dette, tror jeg man må lete andre steder.

Hva med kraftreserver/membranarealet?


Mvh Roald

 

[Vidar P]

Kaskader av parallellkoblede transistorer gir høy utgangseffekt, men er dårlig nytt for de som liker "plutselighet", ekte klangrikdom, høy oppløsning og finkornethet tror jeg.

Mvh Vidar P

Finnes det mange unntak fra denne regelen blandt transistor effekt-trinn da?

Eller er det bare rør som leverer disse uhyre viktige egenskapene du har listet opp?

Det er ingen regel. Jeg har heller ikke listet opp noen liste over "uhyre viktige egenskaper" vel? Det er simpelthen bare minste felles multiplum av mine egne opplevelser gjennom årene. Du får jo mene hva du vil, og bruke så lang tid som du vil på å komme frem til "whatever floats YOUR boat".

Når det gjelder din spørsmålsstilling om man kun finner kort rise-time i rørforsterkere; jeg synes jo visserlig å erindre at jeg nevnte både Exposure og Naim... ingen av disse har noensinne laget noe med rør i. Hva sikter du til?

Mvh Vidar P

 

[OivindJ]

"plutselighet", ekte klangrikdom, høy oppløsning og finkornethet tror jeg.

Perfekt beskrivelse av hva jeg vil ha(/legger vekt på).

Visst hadde du svart allerede ja...

 

[KW]

Hei!
Rise-time,stigetid og slewrate er vel en og samme ting?
Og det måles vel i V/us og kanskje det finnes mange som har rask nok stigetid, noe vel Roald er inne på.
Jeg kan ikke alt for mye om viktigheten av dette, men kom med dataene for forsterkernes deres, så skal vi se om jeg ikke slår de :
Mvh.KW mest for skøy

Edit: Det dreier seg vel om hvor rask en forsterker er (?) men er båndbredde en av de faktorene som avgjør det og i såfall hvordan kommer da enkelte med lav(ere) båndbredde ut, eller er det flere faktorer som er avgjørende her?

 

[Back_Door]

Denne "raskhet" dere skriver om , begrenses vel oftere av forholdet høyttaler og rom, enn av en normalt konstruert forsterker av vår tid?
Evnen til dynamikk tor jeg henger sammen med dimensjoner og de riktige forhold mellom dimensjoner. Da tenker jeg på kraft og membranareal.

 

[OivindJ]

Dette blir vel kanskje ikke bedre enn svakeste ledd heller?

Kilde => Amp => Ht => Rom

Om en ønsker å oppnå dette, så er det vel greit å ha det i tankene hele veien?

 

[Ronny_D]

smekk, snikksnakk om risetime

Kaskader av parallellkoblede transistorer gir høy utgangseffekt, men er dårlig nytt for de som liker "plutselighet", ekte klangrikdom, høy oppløsning og finkornethet tror jeg.

Mvh Vidar P

Enda bra du skriver TROR. Det nytter ikke med stor K dersom du ikke har ræv å driv'n me.

 

[Vidar P]

smekk, snikksnakk om risetime

Kaskader av parallellkoblede transistorer gir høy utgangseffekt, men er dårlig nytt for de som liker "plutselighet", ekte klangrikdom, høy oppløsning og finkornethet tror jeg.

Mvh Vidar P

Enda bra du skriver TROR. Det nytter ikke med stor K dersom du ikke har ræv å driv'n me.

Jeg klarer meg godt med "ræva" jeg har, ellers takk for omtanken

Du kunne med fordel fortelle meg hvor og hvordan dette er feil måte å tenke på; og ikke minst utdype hvorfor jeg da har hørt feil alle disse årene. Videre hadde jeg vært svært interessert i å høre hvordan du foreslår at man skal klare å finne transistorer eller rør som er så prikk like at de kan parallellkobles uten noen form for tidsmessig, nivåmessig eller annet avvik seg imellom. Jeg tror en god del produsenter av hifi ville ha betalt deg mye penger for å løse det. Tror jeg

KW; enig; stigning i V pr tidsenhet (us som du foreslår er vel en egnet tidsenhet) er vel samme som slew-rate vil jeg tro.

Mvh Vidar P

 

[bendis]

tror ikke man skal sette dynamikk i sammenheng med størrelse på en magnet :

 

[OivindJ]

tror ikke man skal sette dynamikk i sammenheng med størrelse på en magnet :

Ok, om jeg velger å sette defenisjonen på det jeg legger i ordet "dynamikk" til å være noe sånt som: element hurtighet x membran areal..

..så vil jeg absolutt også sette element hurtighet i sammenheng med magnet størrelse.

At dette egentlig er feil defenisjon av akkurat det ordet har vi vel fått klarhet i allerede?

 

[Vidar P]

Det er jo ingen problem, hverken teknisk eller økonomisk, å kline på nær sagt uendelig mye/store magneter, skulle ikke forbause meg om du kanskje har glemt at det kan være visse ulemper med det også Minner om at du snakket om å velge det ene på bekostning av det andre her i en annen tråd.

Mvh Vidar P

 

[OivindJ]

Joa, en kan vel lett gå fem på den veien og.

Elementer med enorme magneter har vel generelt ikke de jevneste kurvene akkurat. I alle fall ikke hele veien. Hmm....

 

[utgatt60135]

tror ikke man skal sette dynamikk i sammenheng med størrelse på en magnet :

Ok, om jeg velger å sette defenisjonen på det jeg legger i ordet "dynamikk" til å være noe sånt som: element hurtighet x membran areal..

..så vil jeg absolutt også sette element hurtighet i sammenheng med magnet størrelse.

At dette egentlig er feil defenisjon av akkurat det ordet har vi vel fått klarhet i allerede?

Kan vi ikke la vær å sette likhetstegn mellom dynamikk og hurtighet :..

Det jeg hovedsaklig legger i dynamikk er f.eks når en sanger hvisker til oss på et visst nivå for så å synge for full hals så er det god dynamikk om nivåforskjellene er store. Det samme med trommer og trompeter osv.

Så har vi mikrodynamikk som er de små nyansene som kommer frem. Videre makrodynamikk slik som med store symfoniorkestre. De virkelig store nivåforskjellene (også pakuer, trommer ol. kanskje).

Teknisk så kan vi snakke om forskjellen mellom støygulvet(?) og maks peak.

Vil du spille høyt i et stort rom trengs det god membranareal og kraft. Spiller du i et lite rom på anstendige nivåer kan et enkelt 6,5 " og 30 watt være tilfredstillene for maks dynamikk (f.eks hos meg).

 

[Ronny_D]

smekk, snikksnakk om risetime

Du kunne med fordel fortelle meg hvor og hvordan dette er feil måte å tenke på; og ikke minst utdype hvorfor jeg da har hørt feil alle disse årene. Videre hadde jeg vært svært interessert i å høre hvordan du foreslår at man skal klare å finne transistorer eller rør som er så prikk like at de kan parallellkobles uten noen form for tidsmessig, nivåmessig eller annet avvik seg imellom. Jeg tror en god del produsenter av hifi ville ha betalt deg mye penger for å løse det. Tror jeg

Mvh Vidar P

Takk for at du tar det på en hyggelig måte, selv om det var vel spydig fra min side.
Først kan man vel spørre seg hvorfor det er riktig måte å tenke på.... ( ? ) Men som vi begge vet er det variasjoner omkring komponenter. Den typiske metode er å bruke emitter serie resistans, som igjen har sine fordeler OG ulemper. Individuelt justerte kan være en annen metode. Avrunding mtp den dårligste er neste. Hitachi's lille grønne bruker minst ett eksempel med forskjellige mosfets i paralell for å forbedre impulsresponsen, det er derved ikke sagt at det er den absolutte sannhet i alle sammenhenger. Spørsmålet ER: Hvor raskt trenger det å være for å gjenngi aktuelle signaler? Sammenlikner man f.eks Cinn for større mosfet's og transistorer er ikke forskjellene iofs vanvittig store. I hovedregel gjelder at skal man drive dobbelt så mye trengs dobbelt så mye driv, og driveren(e) trenger da....

Ok, om jeg velger å sette defenisjonen på det jeg legger i ordet "dynamikk" til å være noe sånt som: element hurtighet x membran areal..

..så vil jeg absolutt også sette element hurtighet i sammenheng med magnet størrelse.

At dette egentlig er feil defenisjon av akkurat det ordet har vi vel fått klarhet i allerede?

Jeg tenker nå at høyeste frekvens er den hurtigste, og er derved bestemmende for absolutt hurtighet. Skal du ha hurtigere bass er det vel ingenting i veien for å dele ved høyere frekvens det blir nødvendigvis hurtigere ;-)

 

[OivindJ]

Kan vi ikke la vær å sette likhetstegn mellom dynamikk og hurtighet :..

"Plutselighet" var jo heller ikke lov..

Brutalitet? Snært?............

Alle defenisjoner som tilsier at Benchmark/RME plutselig har verdens beste dynamikk er ikke det jeg snakker om i det hele tatt! (Har ikke noe imot dem heller)

God helg dere. I`m out.

Les noen av artiklene til Mr. Rognlien. De som er uenige skal, som han sier, sannlig få holde på med sitt.

 

[utgatt60135]

Kan vi ikke la vær å sette likhetstegn mellom dynamikk og hurtighet :..

"Plutselighet" var jo heller ikke lov..

Brutalitet? Snært?............

Alle defenisjoner som tilsier at Benchmark/RME plutselig har verdens beste dynamikk er ikke det jeg snakker om i det hele tatt!

God helg dere.

Les noen av artiklene til Mr. Rognlien. De som er uenige skal, som han sier, sannlig få holde på med sitt.

Brutalitet og "snært" er vel et resultat av god dynamikk .

 

[mls]

http://en.wikipedia.org/wiki/Dynamics_%28music%29

 

[Vidar P]

smekk, snikksnakk om risetime

Takk for at du tar det på en hyggelig måte, selv om det var vel spydig fra min side.
Først kan man vel spørre seg hvorfor det er riktig måte å tenke på.... ( ? ) Men som vi begge vet er det variasjoner omkring komponenter. Den typiske metode er å bruke emitter serie resistans, som igjen har sine fordeler OG ulemper. Individuelt justerte kan være en annen metode. Avrunding mtp den dårligste er neste. Hitachi's lille grønne bruker minst ett eksempel med forskjellige mosfets i paralell for å forbedre impulsresponsen, det er derved ikke sagt at det er den absolutte sannhet i alle sammenhenger. Spørsmålet ER: Hvor raskt trenger det å være for å gjenngi aktuelle signaler? Sammenlikner man f.eks Cinn for større mosfet's og transistorer er ikke forskjellene iofs vanvittig store. I hovedregel gjelder at skal man drive dobbelt så mye trengs dobbelt så mye driv, og driveren(e) trenger da....

Det der var så tåkete for meg at jeg ikke egentlig ser et eneste svar på et eneste av mine spørsmål, treg som jeg er; men merker meg at du kaller den innfallsvinkelen jeg nevner at endel svært så suksessrike produsenter har for snikksnakk i overskriften. Du om det.

Håper for din del at du ikke tenker å livnære deg på den der type teori. Ikke at jeg vet hva obsolete audio er altså, eller om det i det hele tatt er et firma eller annet... men jeg begynner vel å få en anelse

Mvh Vidar P

 

[tweakMan]

Jeg vil ta ordet PLUTSELIGHET... og lage en kombo...

Dynamikk = SAMTIDIG og PLUTSELIG utsving av BÅDE minimal og maksimal art.
Det vil si den samtidige eksistens av lavest mulig signal og høyest mulig signal, uten at noe blir overskygget...

Om ett voldsomt utsving av ett f.eks paukeslag helt fjerner ett lite kling på ett triangle betyr jo bare at
ampen eller annlegget da ikke har nok dynamiske evner, da det drukner de svake lyder...

O smukke verden, hvor du er VAKKER og lille...

Dynamikk omtales ofte som kontrast...(Det er ensbetydende med samtidighet av de statiske ting - men i musikk blir det jo om skifter, og deres skala - Eller innbyrdes samtidige forhold, men også rekkemessig sådan)



Jeg vil også tillegge at dynamikk i "ettertid" er utkling som resultat.
Det vil si at etter utsvinget har makset seg brukes stillhet til å markere dimensjon eller "kontrasten".
Her kommer systemets "demping" inn. Dvs hvordan annlegget som ett system behandler signalets "plutselighet"
(Plutselig her, og plutselig ikke...)
Der har vi det ordet igjen... ;D

Ved ett vedvarende signal som f.eks en svingende tone, vil jeg trekke inn støygulv (ett statisk element..) som ett element, ett mer fremtredende ett..

Det som er besnærende er jo når man har kombinasjoner av overnevnte elementer.
Altså dynamiske og plutselig utsving og bortfall av disse og vedvarende signal i kombinasjon og sterkt varierende maksima og minima.

Dette tror jeg man kan kalle dynamiske evner.

De sier at intet tre vokser inn i himmelen.
Så jeg liker ikke dette med ordet "a black silence". En sort avgrunn, eller hva man nå sier som ett bilde på dynamisk kontrast og den utstrekning. Meg om det.

Jeg liker heller dette bildet på dynamikk.
En krittsnor på en matt og svart flate (Altså faktisk synlig!!!). Snoren strekker seg i begge retninger uendelig langt. Den er festet til den svarte flaten med faste avstander.
Annslaget løsner krittsnoren og smeller den ned igjen, den snorette og synlige krittskyen som svever og dirrer er ett poetisk element over de vedvarende lyder, hvor høyt og fullt denne strekker seg viser hvor kraftig lyden var/er.
Hvor langt skyen er synlig i begge rettninger og hvor langt krittet faller ned Fra denne snoren er ett bilde på støygulvets avstand (maksima versus minima)..man ser det hvite støv som ett tynnere og tynnere slør utover fra snoren, til det er helt borte langt fra snoren, men man må kunne se den matte og svarte flaten for å kunne fornemme at krittet ikke brer seg utover mer synes jeg.

O smukke verden, hvor du er VAKKER og lille...



mvh