Siden alle har presentert sine kjepphester:
Et helt generelt leveringsformat som representerer det faktiske lydbildet i en opptakssituasjon med stor romlig presisjon, uavhengig av paradigmer som "5.1", uavhengig av om det er M-S eller X-Y mikrofonteknikk som er dagens mote, lar kunden ta imot strømmen på disk eller over nett, og spille det av med så stor presisjon som rommet/utstyret/kona tillater.
På den måten kunne hifi-kjøperne benytte seg av hodetelefoner, dårlig plassert stereo, 5.1, 22.2 eller hva enn. Selvsagt måtte avspillingsutstyret kode romlig informasjon slik at det utnyttet avspillings-utstyret OG opptaket på best mulig måte (dvs det ville være rom for dyre hifi-komponenter og romkorreksjon).
For akustiske, "absolutt refererte" opptak så ville ikke lydteknikeren i samme grad måtte gjøre referanselytting med sine Genelec eller hva de nå bruker. Hun kunne konsentrere seg om å "måle" lydbildet med størst mulig presisjon, best mulig utstyr og at musikerne hadde en god dag.
For "syntetiske" opptak, dvs mikrofoner på hvert instrument, en lydtekniker med pan-pot og en Lexicon 960L som legger på digital romklang så ville et slikt system la lydteknikeren visualisere/audialisere sin indre visjon av hvordan lydbildet ideelt skulle ha vært, og så gi hver enkelt lytter en tilnærming ut fra forutsetningene.
Jeg tror at et slikt "fantasi-prosjekt" ville fjerne/redusere den største lydmessige hindringen fra en troverdig illusjon om at man faktisk er i en konsertsal. At det visuelle og luktene mangler (og dermed i større eller mindre grad ødelegger illusjonen) får så være.
-k
