De problemene som RJEL viser til, kan ikke de skyldes at det designes, produseres og selges alt for mye skrap?
Det ligger ganske mye iboende designfeil i mange av dagens billigprodukter, synes jeg. Smått og billig skal det være. Tett skal de pakkes. Dyttes inn i trange reoler, nærmest med presspasning, så trangt er det. Ikke rart at de blir ødelagt av varmgang. Portabelt skal det være også, ikke bra for skjørt utstyr å bæres rundt hele tiden. Og så alle disse plastrakleverkene som florerer. Små drev i plast. CD-skuff inn, CD-skuff ut, ikke altfor mange ganger, og disse små plasttannhjulene er utslitt. CD-skuffer i plast. Plast og atter plast. Billig, men sårbart og hurtigslitt. Alt skal være så superbillig i dag. Komponenter, releer, motorer, brytere, sensorer trykk-knapper og alt som skal til for å få ting til å fungere. Jeg sitter og ser på hodetelefonene min akkurat nå. I gamle dager var det en metallbøyle. Lett å bøye litt hit og dit hvis man skulle være uheldig. Men denne jeg har nå: en skjør plastbøyle. Den brekker vel snart, den også, som den har gjort på et par av mine tidligere hodetelefoner.
Så hvis fem års garantitid fremtvinger litt nytenkning blant konstruktører og produsenter: la oss lage noe som holder i minst fem år, i stedet for å sutre, tror jeg alle i bunn og grunn ville tjene på det. Det er ikke noe moro for kjøperen heller å stå der i butikken med en ødelagt dings, det er så mye annet man heller skulle ha brukt tiden til.
