M
marsboer
Gjest
I det siste året har jeg satt alle kluter inn på å få anlegget helt perfekt lydmessig i henhold til mine preferanser.
Først låt ingenting bra, dette medførte at surround gikk på trynet ut døra, og erstattet av ren stereo.
Deretter låt det fremdeles ikke helt bra, noe stemte ikke med stereoperspektivet. Etter å ha flyttet rundt på anlegget i håp om å finne en plassering som var ok, men ikke alt for dominerende innså jeg til slutt at det var bare å sette dem på den aller mest dominerende plassen med en gang, siden det opplagt låt best der. Og vips så satt stereoperspektivet som en kanonkule.
Deretter var det jo problemet med grøtete tam bass, noe som skyldes et mareritt av et rom. Etter ørten målinger og diverse utprøvinger fant jeg Inguz romkorreksjon som fungerte så hinsides bra at den rettet opp alle problemer i bassen, i tillegg til å grave frem uante mengder klarhet.
Så nå har jeg et anlegg som låter steinnøytralt gjennom hele frekvensregisteret. Ingenting stikker seg ut, ingen during eller sjenerende ressonanser noen plass. Stereoperspektivet er så spikret i 360 graders utstrekning rundt lytter at opplevelsen er total. Alt låter helt naturlig, stemmer skremmende realistisk, oppløsningen er så total at selv gode øretelefoner må se seg slått når det gjelder detaljer som graves frem. Kort sagt så låter det så bra at jeg sitter der nærmest i ekstase. All musikk høres bra ut, de gode opptakene er helt ville, mens de dårlige kun høres meget bra ut. Jeg klarer rett og slett ikke å se for meg at jeg noen gang skal bytte en eneste komponent eller gjøre en eneste endring fra slik det er nå, fordi det rett og slett ikke vil gi noen effekt som drar i betydelig positiv retning. Jeg blir sittende time etter time, nattesøvnen må ofres, og nyter musikk. Jeg kjøper CD'er som aldri før og finner daglig ny og spennende musikk og storkoser meg med dette i sweetspot.
Men likevel er det noe inni meg som gnager.... Og det er at det er da vitterlig ikke noe morsomt å bare sitte og nyte musikk i 10 år fremover. Da er det ikke hi-fi som er hobbyen lenger, det er musikken! Som for all del er nok alene. For meg er musikkopplevelsen målet, men selve prosessen med alt det innebærer av frustrasjon, læring og erfaringer er mer enn halve morroa for en teknisk anlagt person som meg!!
Med andre ord når jeg målet, jeg har sittet i gjennomsnitt sikkert 4 timer hver dag hele jula og hørt på alt mulig av musikk, noe som har gått ut over alt av nattesøvn. MEN det er slutt på halvparten av morroa dersom jeg slår meg helt til ro.... Ikke en optimal sammensetning.
Det jeg faktisk har mest lyst til nå er å selge unna alt sammen og begynne på et helt nytt "prosjekt", nettopp fordi det for meg er en stor del av denne hobbyen, da gjerne med et par sub'er for å kunne slite med sub/høytaler integrasjon for evig og alltid....
Så hva er det med meg?? Er jeg stein hakkende gal?
Først låt ingenting bra, dette medførte at surround gikk på trynet ut døra, og erstattet av ren stereo.
Deretter låt det fremdeles ikke helt bra, noe stemte ikke med stereoperspektivet. Etter å ha flyttet rundt på anlegget i håp om å finne en plassering som var ok, men ikke alt for dominerende innså jeg til slutt at det var bare å sette dem på den aller mest dominerende plassen med en gang, siden det opplagt låt best der. Og vips så satt stereoperspektivet som en kanonkule.
Deretter var det jo problemet med grøtete tam bass, noe som skyldes et mareritt av et rom. Etter ørten målinger og diverse utprøvinger fant jeg Inguz romkorreksjon som fungerte så hinsides bra at den rettet opp alle problemer i bassen, i tillegg til å grave frem uante mengder klarhet.
Så nå har jeg et anlegg som låter steinnøytralt gjennom hele frekvensregisteret. Ingenting stikker seg ut, ingen during eller sjenerende ressonanser noen plass. Stereoperspektivet er så spikret i 360 graders utstrekning rundt lytter at opplevelsen er total. Alt låter helt naturlig, stemmer skremmende realistisk, oppløsningen er så total at selv gode øretelefoner må se seg slått når det gjelder detaljer som graves frem. Kort sagt så låter det så bra at jeg sitter der nærmest i ekstase. All musikk høres bra ut, de gode opptakene er helt ville, mens de dårlige kun høres meget bra ut. Jeg klarer rett og slett ikke å se for meg at jeg noen gang skal bytte en eneste komponent eller gjøre en eneste endring fra slik det er nå, fordi det rett og slett ikke vil gi noen effekt som drar i betydelig positiv retning. Jeg blir sittende time etter time, nattesøvnen må ofres, og nyter musikk. Jeg kjøper CD'er som aldri før og finner daglig ny og spennende musikk og storkoser meg med dette i sweetspot.
Men likevel er det noe inni meg som gnager.... Og det er at det er da vitterlig ikke noe morsomt å bare sitte og nyte musikk i 10 år fremover. Da er det ikke hi-fi som er hobbyen lenger, det er musikken! Som for all del er nok alene. For meg er musikkopplevelsen målet, men selve prosessen med alt det innebærer av frustrasjon, læring og erfaringer er mer enn halve morroa for en teknisk anlagt person som meg!!
Med andre ord når jeg målet, jeg har sittet i gjennomsnitt sikkert 4 timer hver dag hele jula og hørt på alt mulig av musikk, noe som har gått ut over alt av nattesøvn. MEN det er slutt på halvparten av morroa dersom jeg slår meg helt til ro.... Ikke en optimal sammensetning.
Det jeg faktisk har mest lyst til nå er å selge unna alt sammen og begynne på et helt nytt "prosjekt", nettopp fordi det for meg er en stor del av denne hobbyen, da gjerne med et par sub'er for å kunne slite med sub/høytaler integrasjon for evig og alltid....
Så hva er det med meg?? Er jeg stein hakkende gal?
