embla mono blokker
- Trådstarter JORFIN
- Startdato
T
theStig
Gjest
Støy - omtrent null. Ikke hørbart i hvertfall.
Lyd - rent, oppløst, dynamisk, stramt, tight
Kraft - driver alt uten å mukke, men kan ha problemer med høyttalere med impedans under 2 ohm.
Det var kortversjonen.
Lyd - rent, oppløst, dynamisk, stramt, tight
Kraft - driver alt uten å mukke, men kan ha problemer med høyttalere med impedans under 2 ohm.
Det var kortversjonen.
hva iforhold til andre forsterkere i samme prisklasse, fant de 300 watterne til ca 7000 brukt, noe som kan være bedre til prisen??
C
century
Gjest
Jeg har 4 stk: De største Maenia (ASP) + de minste Megera (ASC). Spiller med stor kraft og luftighet. Stor oppgradering fra de første versjonene som ble testet i bladene. (Helgesen har endret inngangsmodulet). Nyansemessig har de minste litt mer "luft" mens de største har overlegen kraft.
Dersom du sitter på de aller første Embla-ICE sakene (de med trafoer, ca 3 år gamle) så kan de tweakes ved å bruke skjermet signalkabel på inngangen samt å øke kondisbatteriet på høyspenningen så langt lommeboka rekker, deretter setter du en Jensen 1uF papir/oljekondis over. Er du overmodig, så bypasser du motstanden på utgangen (stor hvit murstein, senser kortslutning) med en grov kobberstump.
Dersom du sitter på de aller første Embla-ICE sakene (de med trafoer, ca 3 år gamle) så kan de tweakes ved å bruke skjermet signalkabel på inngangen samt å øke kondisbatteriet på høyspenningen så langt lommeboka rekker, deretter setter du en Jensen 1uF papir/oljekondis over. Er du overmodig, så bypasser du motstanden på utgangen (stor hvit murstein, senser kortslutning) med en grov kobberstump.
- Ble medlem
- 28.09.2004
- Innlegg
- 1.410
- Antall liker
- 0
Edit:
Tar melding ut fra denne tråden og oppretter en ny....
Tar melding ut fra denne tråden og oppretter en ny....
K
Konrad_Johnsen
Gjest
Take it ICEy
Og de usminkede inntrykk:
Doxa 70B vs embla Audio eana
kort beskrivelse:
Doxa'en er en gammel "traver" på 70w i 8 Ohm.
Den er fra ca 1995. 18,5 kilo med norskutviklet transistorlyd.
Nypris ca 15000,- Bruktpris ca 3500-5000,-
embla'en er den ferskeste norsk ice-implementering har å by på. eana er den minste modellen og den yter 135w i 8 Ohm. Knøttliten og effektiv så det holder.
Nypris 5500,- pr par monoblokker.
lyden:
Her prøver jeg å gi noen lydlige forskjeller som jeg oppfatter den mellom de to duellantene.
embla'ene er snille på stemmer. De blir ikke stikkende selv ved svært høye volum. Doxa'en på sin side er nok hakket tøffere der og kan sikkert, dersom resten av utstyret er "stå-på", bikke i feil retning. Som med mye annet blir dette et spørsmål om matching.
Dynamisk virker Doxa'en kneppet vassere, og da snakker jeg spesielt mellomtone-dynamikk. Den smeller til med det siste i "gåsehud-snert" hvor embla'ene er ørlite reserverte. Denne reservasjonen er positiv når det gjelder å ikke bli "over the edge" på dårlige og "tøffe" innspillinger.
embla'ene spiller detaljert, men er noe selektive i sin detaljering. Med det mener jeg at de trekker frem noen detaljer som presenteres på et sølvfat, delikat og oppløst, mens andre deler av lydbildet trekkes litt tilbake. Ved bytte tilbake til Doxa oppdages, noe overraskende, at detaljnivået opprettholdes.
Dette pluss at Doxa'en mer presenterer detaljene like jevnt. Igjen en smakssak, og hva er "riktig"?
Bassen på embla'ene er stram, og start-stopp er meget kontrollert. I forhold til Doxa virker den noe "en-tone" og med mindre klang. Doxa'ens bass er noe "tykkere", men samtidig mer nyansert.
Det er klart enda et spørsmål om smak, men jeg foretrekker Doxa'ens måte å "basse" på.
I de høye frevensene blir Emba'ene litt "kornete" i direkte sammenligning med Doxa'en. Ikke noe man legger lett merke til, men det oppdages som sagt i direkte sammenligning. Trommevisper henger mer sammen med Doxa'en.
Høres bl.a trommevispene på Lisa Ekdal - when did you leave heaven.
Her er jeg også usikker på hva som er "riktig", men sikker på hva JEG foretrekker.
Utklinging og klang.
Her er det som i størst grad tipper vektskålen for min del.
Igjen smak og behag, men here goes:
Jeg synes embla'ene stopper litt for fort. For eksempel pianoanslag stopper med anslaget, mens Doxa'en lar utklingingen få, ja, klinge ut.
Hører man på Dee-Dee bridgewaters - slow boat to China, så trer også det klanglige frem.
Her virker det som tamburinen bare gjengis delvis med embla'ene i forhold til den måten de presenteres på med Doxa'en. Litt flåsete sagt så gjengir embla klirret, mens Doxa får med rammen og hendene.
Konklusjon (?)
Med mine preferanser og min smak, så blir det klar hjemmeseier. Dette selv om jeg hadde lyst å bytte effektforsterker, og var hissig på at embla kunne være noe å satse på.
Liker du lyden stram, presis og detaljert uten at det blir "rett-i-fleisen", samt at det skal kunne spilles høyt uten at ting "stikker"? Da er embla saken for deg.
Liker du lyden litt fyldigere, og anlegget tåler "stå-på" i mellomtonen, og hvis klanger og utklinging er viktige aspekter ved lydgjengivelsen for deg? Se deg om etter en brukt Doxa 70B.
(Jeg vet ikke hvordan lydsignaturen fra en 70 signature MKII er i forhold til min 70B, men mistenker at den er enda litt mer "stå-på" og lysere i klangen.)
Konklusjonen er selvfølgelig basert på at komponenten skal inn i mitt anlegg, og at matchen der er 1.pri.
I andre anlegg, med andre komponenter, kan utfallet bli et annet.
Testen har også vært alt annet enn vitenskapelig. Her er det bare lyttet og byttet frem og tilbake med manuell volumjustering. Noen ganger bevisst høyere med embla enn Doxa, og motsatt. Jeg er enig med KV i at forskjellige komponenter har sitt eget "trivselsområde" i lydstyrke. Men jeg har stort sett forsøkt å holde et like høyt lydnivå ved bytte av komponent for å gjøre det rettferdig.
Og de usminkede inntrykk:
Doxa 70B vs embla Audio eana
kort beskrivelse:
Doxa'en er en gammel "traver" på 70w i 8 Ohm.
Den er fra ca 1995. 18,5 kilo med norskutviklet transistorlyd.
Nypris ca 15000,- Bruktpris ca 3500-5000,-
embla'en er den ferskeste norsk ice-implementering har å by på. eana er den minste modellen og den yter 135w i 8 Ohm. Knøttliten og effektiv så det holder.
Nypris 5500,- pr par monoblokker.
lyden:
Her prøver jeg å gi noen lydlige forskjeller som jeg oppfatter den mellom de to duellantene.
embla'ene er snille på stemmer. De blir ikke stikkende selv ved svært høye volum. Doxa'en på sin side er nok hakket tøffere der og kan sikkert, dersom resten av utstyret er "stå-på", bikke i feil retning. Som med mye annet blir dette et spørsmål om matching.
Dynamisk virker Doxa'en kneppet vassere, og da snakker jeg spesielt mellomtone-dynamikk. Den smeller til med det siste i "gåsehud-snert" hvor embla'ene er ørlite reserverte. Denne reservasjonen er positiv når det gjelder å ikke bli "over the edge" på dårlige og "tøffe" innspillinger.
embla'ene spiller detaljert, men er noe selektive i sin detaljering. Med det mener jeg at de trekker frem noen detaljer som presenteres på et sølvfat, delikat og oppløst, mens andre deler av lydbildet trekkes litt tilbake. Ved bytte tilbake til Doxa oppdages, noe overraskende, at detaljnivået opprettholdes.
Dette pluss at Doxa'en mer presenterer detaljene like jevnt. Igjen en smakssak, og hva er "riktig"?
Bassen på embla'ene er stram, og start-stopp er meget kontrollert. I forhold til Doxa virker den noe "en-tone" og med mindre klang. Doxa'ens bass er noe "tykkere", men samtidig mer nyansert.
Det er klart enda et spørsmål om smak, men jeg foretrekker Doxa'ens måte å "basse" på.
I de høye frevensene blir Emba'ene litt "kornete" i direkte sammenligning med Doxa'en. Ikke noe man legger lett merke til, men det oppdages som sagt i direkte sammenligning. Trommevisper henger mer sammen med Doxa'en.
Høres bl.a trommevispene på Lisa Ekdal - when did you leave heaven.
Her er jeg også usikker på hva som er "riktig", men sikker på hva JEG foretrekker.
Utklinging og klang.
Her er det som i størst grad tipper vektskålen for min del.
Igjen smak og behag, men here goes:
Jeg synes embla'ene stopper litt for fort. For eksempel pianoanslag stopper med anslaget, mens Doxa'en lar utklingingen få, ja, klinge ut.
Hører man på Dee-Dee bridgewaters - slow boat to China, så trer også det klanglige frem.
Her virker det som tamburinen bare gjengis delvis med embla'ene i forhold til den måten de presenteres på med Doxa'en. Litt flåsete sagt så gjengir embla klirret, mens Doxa får med rammen og hendene.
Konklusjon (?)
Med mine preferanser og min smak, så blir det klar hjemmeseier. Dette selv om jeg hadde lyst å bytte effektforsterker, og var hissig på at embla kunne være noe å satse på.
Liker du lyden stram, presis og detaljert uten at det blir "rett-i-fleisen", samt at det skal kunne spilles høyt uten at ting "stikker"? Da er embla saken for deg.
Liker du lyden litt fyldigere, og anlegget tåler "stå-på" i mellomtonen, og hvis klanger og utklinging er viktige aspekter ved lydgjengivelsen for deg? Se deg om etter en brukt Doxa 70B.
(Jeg vet ikke hvordan lydsignaturen fra en 70 signature MKII er i forhold til min 70B, men mistenker at den er enda litt mer "stå-på" og lysere i klangen.)
Konklusjonen er selvfølgelig basert på at komponenten skal inn i mitt anlegg, og at matchen der er 1.pri.
I andre anlegg, med andre komponenter, kan utfallet bli et annet.
Testen har også vært alt annet enn vitenskapelig. Her er det bare lyttet og byttet frem og tilbake med manuell volumjustering. Noen ganger bevisst høyere med embla enn Doxa, og motsatt. Jeg er enig med KV i at forskjellige komponenter har sitt eget "trivselsområde" i lydstyrke. Men jeg har stort sett forsøkt å holde et like høyt lydnivå ved bytte av komponent for å gjøre det rettferdig.
C
century
Gjest
Det er selvsagt også et spørsmål om impedansetilpasning mot preampen.
En annen sak: Iflg Application Notes fra B&O Powerhouse så "trives" ICE best med tvinnede høyttalerkabler.
En annen sak: Iflg Application Notes fra B&O Powerhouse så "trives" ICE best med tvinnede høyttalerkabler.