Soundproof
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 04.07.2007
- Innlegg
- 1.639
- Antall liker
- 0
Glenn Gould oppdaget at han hørte detaljene i sitt pianospill bedre med støvsugeren på.
Jeg ble minnet om dette akkurat nå fordi kirkeklokkene ringer utenfor, og for hvert slag så kan jeg høre viften i den bærbare bedre et lite øyeblikk.
Det er akkurat som om viftelyden i den bærbare løftes frem, og så forsvinner igjen, etter hvert slag.
Deler av diskanten registreres jo av de fine hårene i øregangen. Knekker disse så kan man fort få tinnitus. Og jeg sitter og spekulerer: kan det være at disse hårene aktiveres ved hvert slag av klokkene - og at den økte følsomheten dermed løfter opp de høye frekvensene i den bærbares vifte?
Vanligvis hører jeg ikke denne viften, men det ble påtagelig.
Og jeg spekulerer videre -- kan dette være årsaken til at Choralmusikk, f.eks. Händel, synes best egnet til å vurdere forskjeller mellom ulike lydkilder og komponenter? Her har vi tilsvarende innslag av høye toner, rent beskåret i samspill med resten av instrumenteringen -- og kanskje øker dette følsomheten for helheten. (JA i Stereophile rapporterte om bruk av slik musikk i wordlength/sample-rate testen han ble utsatt for; tidligere blindtest viser best score når forsamlingen lyttet til choral - HiFi Theater, LaCarruba.)
En spekulasjon en søndag morgen.
Gould brukte ofte sitt støvsugertricks - han mente det hjalp ham til å separere de enkelte anslagene langt bedre, og at det økte presisjonen i spillet.
Nå har kirkeklokkene stanset, og viftelyden er forsvunnet i bakgrunnen igjen.
Jeg ble minnet om dette akkurat nå fordi kirkeklokkene ringer utenfor, og for hvert slag så kan jeg høre viften i den bærbare bedre et lite øyeblikk.
Det er akkurat som om viftelyden i den bærbare løftes frem, og så forsvinner igjen, etter hvert slag.
Deler av diskanten registreres jo av de fine hårene i øregangen. Knekker disse så kan man fort få tinnitus. Og jeg sitter og spekulerer: kan det være at disse hårene aktiveres ved hvert slag av klokkene - og at den økte følsomheten dermed løfter opp de høye frekvensene i den bærbares vifte?
Vanligvis hører jeg ikke denne viften, men det ble påtagelig.
Og jeg spekulerer videre -- kan dette være årsaken til at Choralmusikk, f.eks. Händel, synes best egnet til å vurdere forskjeller mellom ulike lydkilder og komponenter? Her har vi tilsvarende innslag av høye toner, rent beskåret i samspill med resten av instrumenteringen -- og kanskje øker dette følsomheten for helheten. (JA i Stereophile rapporterte om bruk av slik musikk i wordlength/sample-rate testen han ble utsatt for; tidligere blindtest viser best score når forsamlingen lyttet til choral - HiFi Theater, LaCarruba.)
En spekulasjon en søndag morgen.
Gould brukte ofte sitt støvsugertricks - han mente det hjalp ham til å separere de enkelte anslagene langt bedre, og at det økte presisjonen i spillet.
Nå har kirkeklokkene stanset, og viftelyden er forsvunnet i bakgrunnen igjen.