Musikkopplevelse; kan den måles??

[Dr.Evil]

Det er en interessant retorikk som utspiller seg rundt dette temaet. Det jeg lurer på er om det er noen som tror at det er mulig å måle den individuelle persepsjon; altså den enkeltes opplevelse av sanseintrykk (auditive i dette tilfellet), med et elektrisk måleinstrument, UTEN at dette har noen relasjon til hjernen?

Det har jeg ALDRI sett noen klare i forskningslitteraturen rundt EEG / ERP forskning omkring menneskelig persepsjon, og jeg tror det ville revolusjonere psykofysiologien og medisinen!!

En annen observasjon; de visuelle "bevis", altså det man ser ut av en kurve, er mer "sant" enn auditive "bevis". Man tror det ikke før man ser det!!!

Det er vel også slik at måleinstrumenter er konstruert for å måle det de kan / skal måle?

Når man måler elektriske variabler, er det lett for ikke å si svært fristende å OVERGENERALISERE dette til å gjelde helt andre faktorer, som f.eks, musikkopplevelse. Dette er dårlig vitenskap.

Det å diskutere musikkopplevelse og lydopplevelse er og blir like subjektivt som å diskutere andre kunstformer. Det er min påstand .

Hva mener dere andre?

 

[timc]

Skal man måle subjektive opplevelser, må man måle hjerneaktivitet.

Og måle signalene i et stereooppsett fungerer ikke.


-Tim

 

[KJ]

Det er en interessant retorikk som utspiller seg rundt dette temaet. Det jeg lurer på er om det er noen som tror at det er mulig å måle den individuelle persepsjon; altså den enkeltes opplevelse av sanseintrykk (auditive i dette tilfellet), med et elektrisk måleinstrument, UTEN at dette har noen relasjon til hjernen?
...

Måle persepsjon uten å relatere det til den grå massen i topplokket? Hvorfor? Finnes det et slikt skille som gjør det mulig? Persepsjon er vel nettopp det den grå massen oppfatter og fortolker av sannseinntrykk, så hvorfor kan skal ikke «målingen» ha noen relasjon til den? Dette er forøvrig langt utenfor det jeg skal påberope meg å kunne noe om.

... det hadde jo blitt en festlig lytteseanse med en håndfull hifi-nerder i intens konsentrasjon med elektroder tilkoblet over hele hodebunden ... noen som sa Medusa?

mvh
KJ

 

[Bjørn.H]

Musikk opplevelser kan fint måles. Gjennom bruk av spørreskjema og intervju. Enten på statistisk nivå, eller på rent kvalitativt ikke-generaliserbart nivå. Andre metoder er observasjon, men det er en litt mer møysommelig prosess og krever sin forsker på en annen måte enn intervju og spørreskjema. Dette vil være data som det kan konstrueres generaliserte funn ut fra. Et ørlite problem som oppstår her, er en teori man kan gå ut fra. Den kan selvsagt konstrueres i forkant, eller etterkant av en undersøkelse.

Teori, er det grunnlaget man analyserer et fenomen ut fra. Uten den, blir det mest signifikante å beskrive funn, ikke analysere dem abstrakt.


Mvh. Bjørn

 

[Dr.No]

Lyd-reproduserende utstyr kan bedømmes ut fra nokså objektive kriterier. Man har jo levende musikk, f.eks. Eller man kan spille inn kjente stemmer via en kvalitetsmikrofon og se hvilken høyttaler som ligner mest, eller hvilken forsterker som har problemer med S-lydene, osv. Men måle opplevelse? Heller absurd, spør du meg. No

 

[kbwh]

Dersom man skulle sammenlikne to anleggs evne til å gi en emosjonell musikkopplevelse (høres ut son Sonus faber-jargon dette her) ved å måle hjerneaktivitet eller ved intervjuer og spørreskjemaer ville man straks få gjentagelsens problem.

Vi reagerer ikke likt ved annen gangs opplevelse som ved første gang, gjør vi vel?

Vi ville måtte trenge to populasjoner og for den ene omvendt rekkefølge iallefall.

 

[emotikon]

Klart det kan måles i en eller annen form.
Men HVORFOR?
Musikkopplevelse er en veldig subjektiv sak.

Jeg vil sammenligne det med dette spørsmålet:
Kan det måles at man er musikalsk?

Jeg fikk spørsmålet på prøvespill på Musikkonservatoriet en gang i tiden:
"Hva mener du det vil si å være musikalsk?"
Hva svarer jeg da?
"Alle som får en god følelse inne i seg og har lysst til å høre mer eller spille selv, er musikalske" -svarte jeg i min unge naivitet.
Dette står jeg for fremdeles, etter alle disse årene med musikk i forskjellige former i ca 10-12 timer- daglig.
(ting kan vel legges til etter år med erfaring)

Klart dette kan måles- med teori.
Men når det gjelder musikk, (eller andre kunstformer) er nok bildet mer nyansert enn som så.
Derfor mener jeg at bla kabeldebattene ikke har noen annen mening enn rent teoretisk.
Vi mennesker er nok for sammensatte til at det lar seg gjøre å finne en "felles måleenhet" for disse spørsmålene.

Alt kan nok måles, men igjen HVORFOR?

 

[Rhesus]

Hvis man kunne måle musikkopplevelsen, hva blir da målenheten?

 

[soundscape]

Ser heller ikke poenget her. Opplevelsen vil uansett være subjektiv. Hvis et måleinstrument gir samme utslag på to personer, har man allikevel noe bevis for at disse personene har den samme opplevelsen ?

 

[Snickers-is]

Ja, det kan måles, og selve målingene er ikke så utrolig vanskelige verre er det med tolkningene.

Først og fremst vil jeg understreke at musikken kommer ikke fra anlegget, så det vi skal måle er hva anlegget gjør med signalet. Jeg mener det hele kan settes opp i dette regnestykket:

(Musikk) * (Innspillingsteknikk/nedprojeksjon/miksing) * (transferfunksjon i signalkjeden) * (Akustisk projeksjon, altså samspillet høyttaler og rom) * (Kunnskap om psykoakustikk, hvordan vi reagerer på den akustiske projeksjonen, og hva den skal bestå i for å matche nedprojeksjonen i innspillingsøyeblikket) = musikkopplevelse.

Vi må da forutsette at vi isolerer alle placebofaktorer.

Det interessante med dette, og som gjør det uangripelig, er at det er reversibelt, altså:
(Musikk) * (Innspillingsteknikk) * (transferfunksjon) * (Akustisk projeksjon) / (musikkopplevelse) = (Psykoakustikk)

Ergo så står det hele og faller på hva vi kan om psykoakustikken.

 

[timc]

Ser heller ikke poenget her. Opplevelsen vil uansett være subjektiv. Hvis et måleinstrument gir samme utslag på to personer, har man allikevel noe bevis for at disse personene har den samme opplevelsen ?

Dette har da blitt gjort mange ganger i vitenskapelige unsersøkelser. Hvorfor skulle det ikke virke her?


-Tim

 

[kbwh]

Hvis man kunne måle musikkopplevelsen, hva blir da målenheten?

Antall halvliterekvivalenter?

Tillegg: Etter Snickers-is' innlegg ser jeg at det kan være vanskelig å forsvare akkurat denne...

 

[soundscape]

Ser heller ikke poenget her. Opplevelsen vil uansett være subjektiv. Hvis et måleinstrument gir samme utslag på to personer, har man allikevel noe bevis for at disse personene har den samme opplevelsen ?

Dette har da blitt gjort mange ganger i vitenskapelige unsersøkelser. Hvorfor skulle det ikke virke her?


-Tim

Man vil sikkert kunne måle en endret aktivitet i hjernen når man spiller musikk man liker / ikke liker osv. Det har man til og med prøvd på både planter og dyr.

 

[Dr.No]

Det lengste jeg kan strekke meg er platesalgstatistikken. No

 

[KJ]

Hvis man kunne måle musikkopplevelsen, hva blir da målenheten?

Antall halvliterekvivalenter?

Tillegg: Etter Snickers-is' innlegg ser jeg at det kan være vanskelig å forsvare akkurat denne...

;D

Musikkopplevelse ~ 3 Killkenny, 2 Gullbokk, 1 Gammel reserve og en tønne med Bruichladdich.

mvh
KJ

 

[kbwh]

Hvis man kunne måle musikkopplevelsen, hva blir da målenheten?

Antall halvliterekvivalenter?

Tillegg: Etter Snickers-is' innlegg ser jeg at det kan være vanskelig å forsvare akkurat denne...

;D

Musikkopplevelse ~ 3 Killkenny, 2 Gullbokk, 1 Gammel reserve og en tønne med Bruichladdich.

mvh
KJ

;D
Det der er ekvivalenten til en torsdagsaften på Underwater Pub.

 

[Fortizzimo]

Hvis man kunne måle musikkopplevelsen, hva blir da målenheten?

Antall halvliterekvivalenter?

Tillegg: Etter Snickers-is' innlegg ser jeg at det kan være vanskelig å forsvare akkurat denne...

;D

Musikkopplevelse ~ 3 Killkenny, 2 Gullbokk, 1 Gammel reserve og en tønne med Bruichladdich.

mvh
KJ

Du må prøve Marston Oyster stout (Killkenny blir som en dårlig innspillt høytallerkabel ) ;D

 

[up]

Ser heller ikke poenget her. Opplevelsen vil uansett være subjektiv. Hvis et måleinstrument gir samme utslag på to personer, har man allikevel noe bevis for at disse personene har den samme opplevelsen ?

Dette har da blitt gjort mange ganger i vitenskapelige unsersøkelser. Hvorfor skulle det ikke virke her?


-Tim

Kan du vise til en undersøkelse om måling av musikkopplevelse ?

Å måle dette med et eller flere instrumenter er helt utopisk, iallefall i mange år framover. Det er jo langt igjen fra registrering av impulser og stimmulering av forsjellige hjernesentra til å måle og forstå vår egen vilje, personlighet og musikalske- eller kunstopplevelser. Selv om målingene skulle være like kan opplevelsen være ulik. Det er kollossalt mange faktorer som spiller inn her, men vi kan kanskje forenkle målingen av musikkopplevelse om vi føler glede eller ikke under lyttingen, men det kan vi jo bare skrive eller fortelle om, eller ?? :-\

 

[Back_Door]

Når vi har funnet målemetode og parametre, foreslår jeg å modde en DEQX og koble den til både lytteren og anlegget. Da kan vi få høyttalerkorreksjon, romkorreksjon og MUSIKKOPPLEVELSESKORREKSJON.
Når man da har gitt opp å forbedre de akustiske og frekvensmessige parametre, går man løs på lytteren.. ;D

 

[soundscape]

Når vi har funnet målemetode og parametre, foreslår jeg å modde en DEQX og koble den til både lytteren og anlegget. Da kan vi få høyttalerkorreksjon, romkorreksjon og MUSIKKOPPLEVELSESKORREKSJON.
Når man da har gitt opp å forbedre de akustiske og frekvensmessige parametre, går man løs på lytteren.. ;D

Genialt, dette blir drepen for alle produsenter av High-End utstyr. Man bare korrigerer hjernen til å synes at ALT låter knall

 

[Dr.Evil]

Ja, det kan måles, og selve målingene er ikke så utrolig vanskelige verre er det med tolkningene.

Først og fremst vil jeg understreke at musikken kommer ikke fra anlegget, så det vi skal måle er hva anlegget gjør med signalet. Jeg mener det hele kan settes opp i dette regnestykket:

(Musikk) * (Innspillingsteknikk/nedprojeksjon/miksing) * (transferfunksjon i signalkjeden) * (Akustisk projeksjon, altså samspillet høyttaler og rom) * (Kunnskap om psykoakustikk, hvordan vi reagerer på den akustiske projeksjonen, og hva den skal bestå i for å matche nedprojeksjonen i innspillingsøyeblikket) = musikkopplevelse.

Vi må da forutsette at vi isolerer alle placebofaktorer.

Det interessante med dette, og som gjør det uangripelig, er at det er reversibelt, altså:
(Musikk) * (Innspillingsteknikk) * (transferfunksjon) * (Akustisk projeksjon) / (musikkopplevelse) = (Psykoakustikk)

Ergo så står det hele og faller på hva vi kan om psykoakustikken.

Vel, her er man kjapp med konklusjonen på bakgrunn av konstruerte premisser....! , men da vet vi jo svaret!!

Jo mer man innsnevrer, jo mer uangripelig blir konklusjonen vet du!

 

[Rhesus]

Litt på siden kanskje, men det finnes helt standardiserte metoder for å måle taleforståelighet. Utstyr finnes også i handelen. Det er ting som vi benytter der jeg jobber. Vi har bygget portabelt måleutstyr, og skremmer ut en ingeniør eller to som foretar de fysiske målingene.

 

[Snickers-is]

Vel, her er man kjapp med konklusjonen på bakgrunn av konstruerte premisser....! , men da vet vi jo svaret!!

Jo mer man innsnevrer, jo mer uangripelig blir konklusjonen vet du!

Om du har noen innvendinger er det vel bedre du kommer med dem? Ellers blir jo tråden krangling snarere enn konstruktiv.

 

[KJ]

...
Du må prøve Marston Oyster stout (Killkenny blir som en dårlig innspillt høytallerkabel ) ;D

W.O.T.

Som kanskje også reflekterer mitt syn på innspilling av HT-kabler ... 8)

mvh
KJ

 

[frans]

Opplevelse kan måles i form av en verdifastsettelse. Ikke minst i forhold til hva du er villig til å betale for opplevelsen. Men resultatet kan bli så subjektivt at det ikke er brukbar i noen sammenheng.

Og hvis man kunne eller skulle bruke resultatet, hva skulle man da bruke det til?
-Skru av radioen når Sputnik er på?

Og hva med å senke volumet på fjernkontrollen fra det klippenivå til mer normalt nivå?

Hva med å bytte CD. Det gir helt sikkert andre målbare opplevelser. Men får vi bedre musikk av det eller større musikkopplevelser? Kanskje redusere kompresjonen på nymusikk litt? Det hadde vært fornuftig.

Det store spørsmålet er:

HVA SÅ?

 

[Trane]

Når vi har funnet målemetode og parametre, foreslår jeg å modde en DEQX og koble den til både lytteren og anlegget. Da kan vi få høyttalerkorreksjon, romkorreksjon og MUSIKKOPPLEVELSESKORREKSJON.
Når man da har gitt opp å forbedre de akustiske og frekvensmessige parametre, går man løs på lytteren.. ;D

Genialt, dette blir drepen for alle produsenter av High-End utstyr. Man bare korrigerer hjernen til å synes at ALT låter knall

Trenger ikke gjøre det så vanskelig...er jo det man gjør med 95% av all musikk...man bare komprimerer litt (for mye)

 

[Trane]

Det er en interessant retorikk som utspiller seg rundt dette temaet. Det jeg lurer på er om det er noen som tror at det er mulig å måle den individuelle persepsjon; altså den enkeltes opplevelse av sanseintrykk (auditive i dette tilfellet), med et elektrisk måleinstrument, UTEN at dette har noen relasjon til hjernen?

Nei, å måle persepsjon i seg selv vil nødvendigvis ikke være mulig. Det ligger i fenomenets natur. Derimot vil man kunne måte individets reaksjon til ens persepsjon av et inntrykk, altså hvorvidt det er en positiv eller negativ reaksjon til sanseinntrykket. Jeg kan dog ikke helt se poenget da det naturligvis avhenger av persepsjonen som man jo ikke vil kunne måle i seg selv.

Jeg kan heller ikke se hvilken rolle det spiller om man måler det med et elektrisk instrument eller ikke, men det burde være mulig å måle reaksjonen til sanseinntrykk ved endringer i produksjon av visse kjemiske stoffer som fx. dopamin.

Men, som sagt....so what ?

 

[timc]

Ser heller ikke poenget her. Opplevelsen vil uansett være subjektiv. Hvis et måleinstrument gir samme utslag på to personer, har man allikevel noe bevis for at disse personene har den samme opplevelsen ?

Dette har da blitt gjort mange ganger i vitenskapelige unsersøkelser. Hvorfor skulle det ikke virke her?


-Tim

Kan du vise til en undersøkelse om måling av musikkopplevelse ?

Å måle dette med et eller flere instrumenter er helt utopisk, iallefall i mange år framover. Det er jo langt igjen fra registrering av impulser og stimmulering av forsjellige hjernesentra til å måle og forstå vår egen vilje, personlighet og musikalske- eller kunstopplevelser. Selv om målingene skulle være like kan opplevelsen være ulik. Det er kollossalt mange faktorer som spiller inn her, men vi kan kanskje forenkle målingen av musikkopplevelse om vi føler glede eller ikke under lyttingen, men det kan vi jo bare skrive eller fortelle om, eller ?? :-\

Dersom du leser det jeg skriver, vil du se at jeg sier det IKKE er blitt gjort målinger på akkurat musikkopplevelser, men andre subjektive ting. Det jeg stiller spørmål om er hvorfor det ikke skal kunne brukes på musikkstimuli også. Veldig åpenbart at mange ikke er med på hva jeg prater om. Det er alt for innfløkt til at jeg bryr meg med å legge ned tid på å forklare dette her. Bruk Google eller noe......


-Tim

 

[Dr.Evil]

Vel, her er man kjapp med konklusjonen på bakgrunn av konstruerte premisser....! , men da vet vi jo svaret!!

Jo mer man innsnevrer, jo mer uangripelig blir konklusjonen vet du!

Om du har noen innvendinger er det vel bedre du kommer med dem? Ellers blir jo tråden krangling snarere enn konstruktiv.

....men er det ikke nettopp det jeg gjør? ;D

 

[Snickers-is]

Det ser ut som du mener det er vesentlige ting som bør angripes i min konklusjon. Stemmer det?

 

[Dr.Evil]

Det ser ut som du mener det er vesentlige ting som bør angripes i min konklusjon. Stemmer det?

Ja, det kan du si. Det er kun premissene dine og konklusjonen din basert på premissene, som er uangripelige. Du "definerer" her hva som skal forstås som musikkopplevelse. Da blir hele argumentasjonen en påstand. Hvorfor er din definisjon av musikkopplevelse kausal og riktig?

Men teorien din er jo spenstig!!

 

[Snickers-is]

Jo, jeg kan være enig med deg i at uangripeligheten kun er basert på at de faktorene jeg har satt opp i oppstillingen er korrekte, men det er selvsagt full anledning til å mene at faktorene ikke er uangripelige. Om du er uenig i oppstillingen ville det være interessant om du var spesifikk på akkurat det.

 

[Soundproof]

Det er en interessant retorikk som utspiller seg rundt dette temaet. Det jeg lurer på er om det er noen som tror at det er mulig å måle den individuelle persepsjon; altså den enkeltes opplevelse av sanseintrykk (auditive i dette tilfellet), med et elektrisk måleinstrument, UTEN at dette har noen relasjon til hjernen?

Det har jeg ALDRI sett noen klare i forskningslitteraturen rundt EEG / ERP forskning omkring menneskelig persepsjon, og jeg tror det ville revolusjonere psykofysiologien og medisinen!!

En annen observasjon; de visuelle "bevis", altså det man ser ut av en kurve, er mer "sant" enn auditive "bevis". Man tror det ikke før man ser det!!!

Det er vel også slik at måleinstrumenter er konstruert for å måle det de kan / skal måle?

Når man måler elektriske variabler, er det lett for ikke å si svært fristende å OVERGENERALISERE dette til å gjelde helt andre faktorer, som f.eks, musikkopplevelse. Dette er dårlig vitenskap.

Det å diskutere musikkopplevelse og lydopplevelse er og blir like subjektivt som å diskutere andre kunstformer. Det er min påstand .

Hva mener dere andre?

Jeg opplever spørsmålet ditt som upresist.
Forstår jeg rett om du skiller mellom persepsjon av musikkopplevelse og gjenskaping av musikkopplevelse. Generaliserer vi kan vi påstå at begge handler om fremstilling og fortolkning av elektriske signaler (tross alt slik hjernen fungerer).

Denne pdf'en burde interessere deg. Det gjøres banebrytende arbeid når det gjelder hvordan hjernens ulike områder reagerer på eksterne stimuli, inkl. musikk.
http://musictherapy.org/factsheets/Research_Williams.pdf

Ellers burde du lese Oliver Sacks bok Musicophilia. Jeg fikk en forhåndskopi i sommer. Han har arbeidet i årevis med persepsjon og persepsjonsforstyrrelser i hjernen. Philip Glass skrev til og med en opera om arbeidet hans. Musicophilia er hans nyeste bok, og handler om nettopp det du spør om.
http://www.oliversacks.com/musicophilia.htm

http://www.musicophilia.com/

Enda en interessant pdf, denne gang om hvordan kunstfag, inkl. musikk, påvirker hjernens utvikling i barn og ungdom: http://www.carolinaschoolforinquiry.com/documents/Articles/How_The_Arts_Develop_The_Young_Brain_12_06.pdf

Forøvrig er jeg forundret over hvor mye tid som sløses bort på kabelpreik i forhold til hva som faktisk skjer når vi oppfatter musikk, og hvordan vi kan påvirke vår evne til virkelig å trenge inn i musikken ved å forstå hvordan hjernen faktisk arbeider. Du kan fokusere på ulike frekvensområder ved å se på ulike farger, for eksempel. How interesting is that?

 

[Dr.Evil]

Når jeg ser på spørsmålet mitt nå, kan jeg være enig i at det virker litt upresist. Jeg skal prøve å presisere:

Er det mulig å måle hvor godt et stereoanlegg er i stand til å formidle musikk slik at lytteren får en musikkopplevelse gjennom å lytte på lyden utstyret genererer?

Kan f.eks. en frekvensmåling, forvrengningsmåling, firkantpuls / sinus, jitter, måling av dynamikkområde osv, slik som vi ofte ser i tung HIFI litteratur i utlandet (f.eks. Stereophile), predikere hvorvidt lytteren får en musikkopplevelse av dette?

Det virker nemlig slik både ut fra diskusjoner om emnet, samt all spalteplass dette får både i blader og på nettet.

Da blir neste spørsmål, hvordan er dette mulig UTEN å innvolvere lytteren?

 

[Soundproof]

Når jeg ser på spørsmålet mitt nå, kan jeg være enig i at det virker litt upresist. Jeg skal prøve å presisere:

Er det mulig å måle hvor godt et stereoanlegg er i stand til å formidle musikk slik at lytteren får en musikkopplevelse gjennom å lytte på lyden utstyret genererer?

Kan f.eks. en frekvensmåling, forvrengningsmåling, firkantpuls / sinus, jitter, måling av dynamikkområde osv, slik som vi ofte ser i tung HIFI litteratur i utlandet (f.eks. Stereophile), predikere hvorvidt lytteren får en musikkopplevelse av dette?

Det virker nemlig slik både ut fra diskusjoner om emnet, samt all spalteplass dette får både i blader og på nettet.

Da blir neste spørsmål, hvordan er dette mulig UTEN å innvolvere lytteren?

Å ikke involvere lytteren er vel ikke et mål i seg selv.
Men kjennskap til lyttere, lytting, lyttefrekvenser og andre "parametre" vil gi referansekriterier for hva som utgjør hørbar og følbar lydopplevelse (f.eks. vil lydtrykk mot kroppen være en viktig del av lytteopplevelsen, men den formidles ikke gjennom ørene.)

Med slik kjennskap kan man så oversette referansekriteriene til hva som skal til for å gjenskape stimuli som tilfredsstiller mest mulig av "bredden" i en lydopplevelse, og måle i hvilken utstrekning hardware fra kilde til høyttaler innfrir rammene på ulike opplevelsesnivåer.
Her vil man være uavhengig av å ha folk til stede. Det viktige er i hvilken utstrekning komponentene er i stand til å avlese, videreføre, dekode, gjenskape de elektroniske impulsene som utgjør signalet. Idealet vil være å få 1:1 korrespondans mellom avsendt og målt impuls; gitt begrensninger i utstyret så er sjansene for at det blir 1:1 bortimot uoppnåelige.

Likevel - dersom man måler kilden, og så sammenligner denne målingen med en måling av gjenskapelsen gjennom et anlegg, så kan man si ganske mye om korrespondans uten å behøve å lytte.

MEN - på et eller annet trinn i prosessen vil det være viktig, syns jeg, å få inn lyttere (trente og utrente) for å la disse komme med sin vurdering - i TILLEGG til tekniske målinger. Her er Goldmund uenige - "we don't listen, we measure" - er deres mantra, og det etterlever de med høyverdig, high-end resultat.
Problemet er at det er utrolig vanskelig å eliminere subjektiv bias fra gyldige subjektive inntrykk. Derfor forsøker man å eliminere alt som kan devaluere det subjektive inntrykket -- og dette er grunnen til at ABX blindtest er et verdsatt format. Goldmund mener det er umulig å helt bli kvitt subjektiv bias, og velger derfor bort subjektiv lytting overhodet. Jeg vil si at ytelsen til Goldmund anlegg er et skikkelig bevis for at det er mulig å måle seg til resultatene, uten å bruke aktiv lytting som referanse.

Håper dette gikk litt i retning av å svare ...

 

[Snickers-is]

Til det vil jeg svare JA, men med ett forbehold:

Man får ikke et måleresultat i en slalerbar størrelse. Altså, man kan ikke få terningkast ut av måleapparatet. Man er nødt til å tolke et stort antall målinger gjennom et sammensatt og komplisert sett regler som i grunnen ikke er særlig godt definert. Det finnes et lite antall personer som har gjort seg til pioneerer på dette, men de har kun jobbet med svært begrensede deler av fagområdet. Resten har liksom bare vært opp til en hver konstruktør å ha peiling på som fagperson.

 

[anekdoten]

Det var ett ord jeg falt for: Psykoakustikk! Dette skal bli noe å slå i bordet med til horn-rør-vinylgutta!!

 

[KJ]

Når jeg ser på spørsmålet mitt nå, kan jeg være enig i at det virker litt upresist. Jeg skal prøve å presisere:

Er det mulig å måle hvor godt et stereoanlegg er i stand til å formidle musikk slik at lytteren får en musikkopplevelse gjennom å lytte på lyden utstyret genererer?

Kan f.eks. en frekvensmåling, forvrengningsmåling, firkantpuls / sinus, jitter, måling av dynamikkområde osv, slik som vi ofte ser i tung HIFI litteratur i utlandet (f.eks. Stereophile), predikere hvorvidt lytteren får en musikkopplevelse av dette?

Det virker nemlig slik både ut fra diskusjoner om emnet, samt all spalteplass dette får både i blader og på nettet.

Da blir neste spørsmål, hvordan er dette mulig UTEN å innvolvere lytteren?

Det er et stort hull i tilnærmingen her - preferanser - og da spesielt ift. avvik fra en «perfekt» reproduksjon, og som kjent vil en hver reproduksjon ha avvik/forvregning/støy ift. «orginalen». Preferanser er som kjent individuelt, og ofte komplekse og lite kjente størrelser (i det minste i tekniske termer). Med individuelle preferanser så har vi heller ikke helt sammenfallende mål for reproduksjonen av musikk - noe kan være bra i mine ører og dårlig i dine øre - jeg vil ha «fet» bass, distinkt mellomtone og en diskant med substans - «du» vil ha en «nøytral» bass, «fløyelsmyk» mellomtone og «luftig» diskant etc. Høyttalere er spesielt vanskelig i denne sammeheng, både for de de bidrar med flest feil og avvik, men særlig fordi de er prisgitt lokale forhold - romakustikk, oppsett og lytteposisjon.

mvh
KJ

 

[Parelius]

På meg virker hele problemstillingen meningsløs, om en da ikke skal gå inn i hjernen min og måle hva som skjer i mitt ringe "opplevelsessenter". Selv da ville du ikke fått korrelasjoner som gav mening. Jeg har hatt musikalske opplevelser på lydutstyr jeg ikke kunne ha tenkt å leve med til daglig.

Er vel slik sett på linje med det som KJ sier.

 

[Tiltman]

Personlige preferanser som varierer mellom individene og i tillegg vil ikke den menneskelige hjernen klare og separere lytteopplevelsen fra andre samtidige inntrykk. Ergo vil en lytteopplevelse bli negativ dersom lytteren samtidig utsettes for tortur (for å dra den litt langt).

Dette blir omtrent som vinsmaking hvor to dønn like viner oppfattes forskjellig av samme person på grunn av omgivelsene vinene inntas i.

Det er forresten dette som skaper preferansene; dersom du utsetter et barn for smerte kombinert med basslyder vil sannsynligvis personen senere unngå å kjøpe en svær sub...

Så jeg er enig med Goldmund, om en skal kunne måle en musikkopplevelse kan ikke lytting forkomme, kun instrumentering. Deretter kunne hvert enkelt individ finne ut hvilket resultat som var optimale for den enkelte.