B
Back_Door
Gjest
Man kan gjøre seg mange tanker etter å ha lest en stund på dette forum.
Vi deler oss opp i to hovedgrupper, "objektivister" og "subjektivister", og krangler om hvem som har mest peiling på god lyd. Man får ikke inntrykk av at vi tross alt deler den samme interesse. Heller ikke får vi inntrykk av at musikk og god lyd får ut det beste i oss?
På kabelforum har det nylig pågått en endeløs diskusjon om kriterier for kabler og hva som egentlig kan oppfattes av det menneskelige øre. Innfallsvinklingen har vært blindtester.
Jeg vil ikke her ta opp igjen blindtester eller andre testmetoder. Ønsker heller å se på "problematikken" fra en annen vinkel.
Hvordan vil en "kabelfanatiker" forklare at så mange andre lyd-og musikkinteresserte ikke klarer å høre de forskjeller som han selv betegner som enorme og svært betydningsfulle? Hvordan kan det forsvares å prioritere et element i sitt anlegg som har så begrenset virkning ( i beste fall) at det skaper grunnlag for endeløse diskusjoner på dette forum, om og på hvilken måte det kan være mulig å verifisere at det faktisk eksisterer, år etter år? Noen bruker jo flere hundre tusen kroner på kabler. Hva er drivkraften og motivasjonen? Som grunnlag for min spørsmålsstilling tar jeg utgangspunkt i at de som ikke hører de påståtte forbedringer har helt normal hørsel, er helt normalt musikalske og har en like sterk interesse for god lyd som det subjektivistene har. Selv om vi glemmer fenomener som placèbo osv, må det da være et stort tankekors for en tilhenger av ekstremt dyre kabler at andre ressurspersoner innen samme lidenskap ikke kan høre noen forskjell i det hele tatt? Kan dette forklares på noen som helst logisk måte? Selv om det skulle være en forskjell som "utvalgte" personer med superhørsel kan oppdage, må jo dette egenlig være svært marginalt så lenge andre ressurspersoner innen samme lidenskap ikke hører noe?
(Er selv overbevist om betydning av kabler innen visse kvalitetskriterier. Denne tråd gjelder kabler i pris og påstått kvalitet over et slikt minimum.)
Problemstillingen er like relevant for mange andre typer av tweaking også, f.eks. vibrasjonsdemping, strømrensing osv.
Jeg vil også ta opp et annet underlig fenomen innen vår kjære hobby:
Innspilt musikk har en opprinnelig gitt kvalitet. Avspillingsutstyr skal ideelt sett kunne gjengi denne opprinnelige innspillingskvalitet uten tap eller farging.
De fleste på dette forum har vært enig i at f.eks. cd-er har begrenset innspillingskvalitet. Dette har jo ofte vært tatt opp som eget tema med stor frustrasjon. Likevel kan det synes som om forbedringspotensialet gjennom avspillingsutstyret er nærmest ubegrenset? For hver gang man går opp i pris på cd-spiller, blir lydkvaliteten påstått å forbedre seg vesentlig. En cd-spiller til 500 000 kr påstås å gi enormt mye bedre lydkvalitet enn en til 100 000kr. Samme forhold med forforsterkere, effektforsterkere, høyttalere og ikke minst kabler. Hvor er logikken i dette? Når matcher man den opprinnelige innspillingskvaliteten i det mediet som de fleste mener i seg selv er for dårlig? Kan en cd-spiller til 500 000kr sammen med kabler til 200 000 kr gi bedre lyd enn den lyden som ble innspilt på cd-en? Da innebærer vel det i så fall at avspillingskjeden må legge noe til det opprinnelige?
Dersom den opprinnelige innspillingskvalitet er dårlig, hvorfor blir ikke resultatet da enda mer avslørende og dårlig med en cd-spiller til 500 000 kr? (leser man tester av slikt utstyr, er nesten alltid påstanden en enorm lydforbedring uavhengig av utganspunkt)
Hvor går grensen for hvor god lyd man kan få ut av en cd? Hvordan kan det passe sammen med den begrensede innspillingskvalitet?
Hvordan kan en lydforbedring være viktig og forsvare enormt høy pris, samtidig som andre lidenskapelig musikk-og lydinteresserte ikke klare å høre denne forbedring?
En forbedring som ikke lar seg dokumentere gjennom målinger, blindtester eller kjent vitenskap men som likevel påstås å forandre lydgjengivelsen enormt og totalt samtidig som helt notmalt "hørende" mennesker ikke hører noen forandring i det hele tatt??
Kjør på!
Vi deler oss opp i to hovedgrupper, "objektivister" og "subjektivister", og krangler om hvem som har mest peiling på god lyd. Man får ikke inntrykk av at vi tross alt deler den samme interesse. Heller ikke får vi inntrykk av at musikk og god lyd får ut det beste i oss?
På kabelforum har det nylig pågått en endeløs diskusjon om kriterier for kabler og hva som egentlig kan oppfattes av det menneskelige øre. Innfallsvinklingen har vært blindtester.
Jeg vil ikke her ta opp igjen blindtester eller andre testmetoder. Ønsker heller å se på "problematikken" fra en annen vinkel.
Hvordan vil en "kabelfanatiker" forklare at så mange andre lyd-og musikkinteresserte ikke klarer å høre de forskjeller som han selv betegner som enorme og svært betydningsfulle? Hvordan kan det forsvares å prioritere et element i sitt anlegg som har så begrenset virkning ( i beste fall) at det skaper grunnlag for endeløse diskusjoner på dette forum, om og på hvilken måte det kan være mulig å verifisere at det faktisk eksisterer, år etter år? Noen bruker jo flere hundre tusen kroner på kabler. Hva er drivkraften og motivasjonen? Som grunnlag for min spørsmålsstilling tar jeg utgangspunkt i at de som ikke hører de påståtte forbedringer har helt normal hørsel, er helt normalt musikalske og har en like sterk interesse for god lyd som det subjektivistene har. Selv om vi glemmer fenomener som placèbo osv, må det da være et stort tankekors for en tilhenger av ekstremt dyre kabler at andre ressurspersoner innen samme lidenskap ikke kan høre noen forskjell i det hele tatt? Kan dette forklares på noen som helst logisk måte? Selv om det skulle være en forskjell som "utvalgte" personer med superhørsel kan oppdage, må jo dette egenlig være svært marginalt så lenge andre ressurspersoner innen samme lidenskap ikke hører noe?
(Er selv overbevist om betydning av kabler innen visse kvalitetskriterier. Denne tråd gjelder kabler i pris og påstått kvalitet over et slikt minimum.)
Problemstillingen er like relevant for mange andre typer av tweaking også, f.eks. vibrasjonsdemping, strømrensing osv.
Jeg vil også ta opp et annet underlig fenomen innen vår kjære hobby:
Innspilt musikk har en opprinnelig gitt kvalitet. Avspillingsutstyr skal ideelt sett kunne gjengi denne opprinnelige innspillingskvalitet uten tap eller farging.
De fleste på dette forum har vært enig i at f.eks. cd-er har begrenset innspillingskvalitet. Dette har jo ofte vært tatt opp som eget tema med stor frustrasjon. Likevel kan det synes som om forbedringspotensialet gjennom avspillingsutstyret er nærmest ubegrenset? For hver gang man går opp i pris på cd-spiller, blir lydkvaliteten påstått å forbedre seg vesentlig. En cd-spiller til 500 000 kr påstås å gi enormt mye bedre lydkvalitet enn en til 100 000kr. Samme forhold med forforsterkere, effektforsterkere, høyttalere og ikke minst kabler. Hvor er logikken i dette? Når matcher man den opprinnelige innspillingskvaliteten i det mediet som de fleste mener i seg selv er for dårlig? Kan en cd-spiller til 500 000kr sammen med kabler til 200 000 kr gi bedre lyd enn den lyden som ble innspilt på cd-en? Da innebærer vel det i så fall at avspillingskjeden må legge noe til det opprinnelige?
Dersom den opprinnelige innspillingskvalitet er dårlig, hvorfor blir ikke resultatet da enda mer avslørende og dårlig med en cd-spiller til 500 000 kr? (leser man tester av slikt utstyr, er nesten alltid påstanden en enorm lydforbedring uavhengig av utganspunkt)
Hvor går grensen for hvor god lyd man kan få ut av en cd? Hvordan kan det passe sammen med den begrensede innspillingskvalitet?
Hvordan kan en lydforbedring være viktig og forsvare enormt høy pris, samtidig som andre lidenskapelig musikk-og lydinteresserte ikke klare å høre denne forbedring?
En forbedring som ikke lar seg dokumentere gjennom målinger, blindtester eller kjent vitenskap men som likevel påstås å forandre lydgjengivelsen enormt og totalt samtidig som helt notmalt "hørende" mennesker ikke hører noen forandring i det hele tatt??
Kjør på!