Eg reknar med at Euforia kan plasserast etter tredjedelsregelen som eit utgangspunkt, dersom rommet er passande til dette. (Høgtalarane skal stå 1/3 ut frå veggane, både frå bakvegg og sideveggar, medan lyttar skal sitte 1/3 frå den andre bakveggen..bak lytteposisjon) Tredjedelsregelen gjer at du du i dei aller fleste høve får minimal påverknad frå rommet.
Dersom høgtalaren spreier diskanten godt nok, vil du nesten alltid få best attgjeving av lydbiletet ved å la dei spele nesten rett fram. Vinklar du dei inn, vil dette vere bra for puristopptak med xy(Blumlein)-teknikk med stereomikrofon, elles får du dårleg djupt i lydbiletet, og kanskje også overdriva lys klangbalanse, om då ikkje lytteavstanden er svært stor (over 5 m). Iallfall likar eg ikkje å vinkle høgtalarane om det ikkje er absolutt påkreva...
Etter tredjedelsregelen er det berre å flytte høgtalarane og regulere lytteposisjon gjennom prøving og feiling som nyttar, men eg likar å arbeide ut frå:
- så stor avstand mellom høgtalarane som mogleg (eg brukar elektrostatar, og får i praksis aldri "hol i midten", eller spesielt mykje refleksjonar frå sideveggane.
- Spegel-knepet er effektivt (omtala på linken din), også når det gjeld golv og tak, der refleksjonane oftast har meir innverknad på lyden enn via sideveggane.
- Symmetrisk plassering i rommet er bra, men bli ikkje paranoid. Du kan heller bruke energien på å HA SAMME AVSTAND frå lytteposisjon til kvar høgtalar. Sit du nærare den eine eller den andre, berre titals cm, får du fasetrøbbel, meir til høgre opp i frekvensane du går.
- Bakveggen er din venn, dersom du vil ha bass. Men pass på, det kostar perspektiv...
- Er høgtalarane utstyrte med tonekontroll, er dette ikkje dumt å bruke