På oppfordring fra RoDa, en oppfordring som jeg forstod det slik at gikk ut til alle på forumet, skal jeg forsøke å gi en tilbakemelding på de målingene som er presentert slik jeg ser det.
Først og fremst vil jeg understreke at jeg synes tiltaket er bra og interessant, dog er det synd at redaksjonen ikke besitter dette måleutstyret selv og kan følge opp dette og gjøre det til en vane.
De målingene som er vist er for meg nok til at jeg har en ide om hvordan høyttalerne låter, og denne "ideen" er på et nivå der overraskelsene sjelden er særlig store, altså forventer jeg i høyeste grad at min oppfatning om hvordan høyttalerne låter basert på omfanget av målingene blir innfridd.
De utvalgte målingene er relativt interessante og kanskje de to grafene jeg ikke ville vært uten (som også kunne vært presentert i samme diagram) er horisontal disp og XO-målingen. En impedanskurve inn i samme diagram så mener jeg man har dekket mange av høyttalerens viktige egenskaper. Imidlertid synes jeg "øvelsen" med å måle vertikal spredning basert på et forsøk på å verifisere påstander man har reist før selve målingen, basert på lytting, er god. Det stemmer med stor sannsynlighet.
En del ting som ikke kommer med på målingene her kan for eksempel være en mer utvidet effekt av det å spille med og uten frontstoff. I og med at det ligger 2 dips i frekvensgangen, og begge disse flyttes litt opp i frekvens, samt forsterkes av frontstoffet (eller egentlig frontstofframma) er det nærliggende å tro at disse skyldes refleksjoner mot høyttalerens kanter (baffeldiffraksjon) og mot stofframmens innvendige kanter. Disse er selvsagt hørbare, og trolig opplevde du dem som vel så hørbare som målingene skulle tilsi? I et vannfallsdiagram med de rette innstillingene ville du sett dette noe tydeligere, og man vil kunne se at det er refleksjoner og ikke resonanser.
Du nevner impedansens fase som manglende. Imidlertid er det ikke verre enn at impedansens fase er den deriverte av impedanskurven. Ved bare å se på impedanskurven kan man få en god ide om hvordan den elektriske fasen ser ut. De for en forsterker vanskeligste partiene ligger i området 85-100Hz og i området 1500-2500Hz. Førstnevnte er den lastmessig vanskeligste delen da den er brattest (størst fasevinkel) og ligger i et strømkrevende område. Imidlertid er nok den mellom 1500 og 2500Hz enda litt mer hørbar da den ligger like under ørets mest følsomme område. Felles for begge disse er at lasten er kapasitiv, noe som forsterkere flest setter særdeles liten pris på, og de er relativt bratte. Den aller bratteste fasevinklen finner man imidlertid ved 60Hz. Her vil fasen ligge på + -siden og er heller ingen uten videre enkel last. Imidlertid er ikke fasevinklene de verste jeg har sett. Impedansen varierer ikke mellom mer enn 8-23 ohm, noe som er ganske greit for de fleste forsterkere. Det betyr normalt også at Q-verdien til selve bassporten i systemet ikke er veldig høy. Det gjør at bassporten leverer litt lavere SPL og jobber over et litt bredere område. Transientresponsen blir også teoretisk bedre ved lav Q men dette er som regel systemavhengig.
Off axis kan større målevinkler være interessante. Dette gjelder både vertikalt og horisontalt. Dette kan være med på å gi en indikasjon på hva man bør forvente av tak og gulvrefleksjon (dette ser ut som et 2. ordens filter så man kan anta at det dukker opp en del diper men ikke så mange peaker rundt delefrekvensen ved off axis målinger). Det kan også gi en indikasjon på hva slags frekvensgang man får fra førsterefleksjonene og gjennom romklangen generelt i form av den totale energien høyttaleren sender ut.
Stereophile gjør en ting jeg synes er interessant. De gjør et helt off axis plot horisontalt, så inverterer de frekvensgangen på aksen og legger den på hver eneste av målingene. På denne måten får man en ide av hvor mye energi som sendes ut ved ulike vinkler sammenliknet med på aksen. Denne målingen er imidlertid kun interessant å se sammen med målinger, helst off axis plot, som viser faktisk frekvensgang.
Når det gjelder vurderingene som står i teksten finner jeg det meste riktig, sannsynlig og fornuftig. Det jeg personlig ville lagt til er hvorvidt avvikene skal betraktes som peaker eller diper, hvor følsomt øret er i de aktuelle frekvensene (bare i form av "veldig følsomt" eller "lite følsomt"), hvordan slike avvik står i relasjon til lytteopplevelsen når man tar spredningen med i beregningen, hvordan vi påvirkes av den generelle tilten fra 100 til 1kHz, hvordan spredningen påvirkes av den generelle tiltingen i frekvensgangen for de to elementene isolert sett, og hvis jeg ikke har misset noe i den delen av teksten jeg bare skumme gjennom, hva brukte du av utstyr når du testet denne høyttaleren hjemme? Kombinasjonen forsterker-høyttaler medfører alltid feil som legges i tillegg til de feilene som fremkommer på målingene.
Men alt i alt så synes jeg dette, om det kunne være gjennomførbart, bør være starten på en lang tradisjon. Det "lukter lang vei" at du har fått tatt en god prat med Bjørn Magne og at han bare etter en session har beriket din horisont med basis betraktninger av slike målinger. Det finnes mye kunnskap, mange som vil formidle den til dere, og mange lesere som gjerne vil at dere skal formidle den videre til dem.
Først og fremst vil jeg understreke at jeg synes tiltaket er bra og interessant, dog er det synd at redaksjonen ikke besitter dette måleutstyret selv og kan følge opp dette og gjøre det til en vane.
De målingene som er vist er for meg nok til at jeg har en ide om hvordan høyttalerne låter, og denne "ideen" er på et nivå der overraskelsene sjelden er særlig store, altså forventer jeg i høyeste grad at min oppfatning om hvordan høyttalerne låter basert på omfanget av målingene blir innfridd.
De utvalgte målingene er relativt interessante og kanskje de to grafene jeg ikke ville vært uten (som også kunne vært presentert i samme diagram) er horisontal disp og XO-målingen. En impedanskurve inn i samme diagram så mener jeg man har dekket mange av høyttalerens viktige egenskaper. Imidlertid synes jeg "øvelsen" med å måle vertikal spredning basert på et forsøk på å verifisere påstander man har reist før selve målingen, basert på lytting, er god. Det stemmer med stor sannsynlighet.
En del ting som ikke kommer med på målingene her kan for eksempel være en mer utvidet effekt av det å spille med og uten frontstoff. I og med at det ligger 2 dips i frekvensgangen, og begge disse flyttes litt opp i frekvens, samt forsterkes av frontstoffet (eller egentlig frontstofframma) er det nærliggende å tro at disse skyldes refleksjoner mot høyttalerens kanter (baffeldiffraksjon) og mot stofframmens innvendige kanter. Disse er selvsagt hørbare, og trolig opplevde du dem som vel så hørbare som målingene skulle tilsi? I et vannfallsdiagram med de rette innstillingene ville du sett dette noe tydeligere, og man vil kunne se at det er refleksjoner og ikke resonanser.
Du nevner impedansens fase som manglende. Imidlertid er det ikke verre enn at impedansens fase er den deriverte av impedanskurven. Ved bare å se på impedanskurven kan man få en god ide om hvordan den elektriske fasen ser ut. De for en forsterker vanskeligste partiene ligger i området 85-100Hz og i området 1500-2500Hz. Førstnevnte er den lastmessig vanskeligste delen da den er brattest (størst fasevinkel) og ligger i et strømkrevende område. Imidlertid er nok den mellom 1500 og 2500Hz enda litt mer hørbar da den ligger like under ørets mest følsomme område. Felles for begge disse er at lasten er kapasitiv, noe som forsterkere flest setter særdeles liten pris på, og de er relativt bratte. Den aller bratteste fasevinklen finner man imidlertid ved 60Hz. Her vil fasen ligge på + -siden og er heller ingen uten videre enkel last. Imidlertid er ikke fasevinklene de verste jeg har sett. Impedansen varierer ikke mellom mer enn 8-23 ohm, noe som er ganske greit for de fleste forsterkere. Det betyr normalt også at Q-verdien til selve bassporten i systemet ikke er veldig høy. Det gjør at bassporten leverer litt lavere SPL og jobber over et litt bredere område. Transientresponsen blir også teoretisk bedre ved lav Q men dette er som regel systemavhengig.
Off axis kan større målevinkler være interessante. Dette gjelder både vertikalt og horisontalt. Dette kan være med på å gi en indikasjon på hva man bør forvente av tak og gulvrefleksjon (dette ser ut som et 2. ordens filter så man kan anta at det dukker opp en del diper men ikke så mange peaker rundt delefrekvensen ved off axis målinger). Det kan også gi en indikasjon på hva slags frekvensgang man får fra førsterefleksjonene og gjennom romklangen generelt i form av den totale energien høyttaleren sender ut.
Stereophile gjør en ting jeg synes er interessant. De gjør et helt off axis plot horisontalt, så inverterer de frekvensgangen på aksen og legger den på hver eneste av målingene. På denne måten får man en ide av hvor mye energi som sendes ut ved ulike vinkler sammenliknet med på aksen. Denne målingen er imidlertid kun interessant å se sammen med målinger, helst off axis plot, som viser faktisk frekvensgang.
Når det gjelder vurderingene som står i teksten finner jeg det meste riktig, sannsynlig og fornuftig. Det jeg personlig ville lagt til er hvorvidt avvikene skal betraktes som peaker eller diper, hvor følsomt øret er i de aktuelle frekvensene (bare i form av "veldig følsomt" eller "lite følsomt"), hvordan slike avvik står i relasjon til lytteopplevelsen når man tar spredningen med i beregningen, hvordan vi påvirkes av den generelle tilten fra 100 til 1kHz, hvordan spredningen påvirkes av den generelle tiltingen i frekvensgangen for de to elementene isolert sett, og hvis jeg ikke har misset noe i den delen av teksten jeg bare skumme gjennom, hva brukte du av utstyr når du testet denne høyttaleren hjemme? Kombinasjonen forsterker-høyttaler medfører alltid feil som legges i tillegg til de feilene som fremkommer på målingene.
Men alt i alt så synes jeg dette, om det kunne være gjennomførbart, bør være starten på en lang tradisjon. Det "lukter lang vei" at du har fått tatt en god prat med Bjørn Magne og at han bare etter en session har beriket din horisont med basis betraktninger av slike målinger. Det finnes mye kunnskap, mange som vil formidle den til dere, og mange lesere som gjerne vil at dere skal formidle den videre til dem.
