Lytteinntrykk
Jeg skal nå forsøke å beskrive hvordan jeg oppfatter lyden. Jeg er ikke noen forfatter, og i alle fall ikke en hifi-anmelder, men jeg håper på at dere skal få et lite inntrykk av hvordan jeg har fått denne høyttaler til å spille hjemme i min ringe heim.
I begynnelsen, med en gang jeg koblet opp Responsene, ble jeg slått av den ufattelige mellomtonen og diskanten som disse høyttalerene sitter inne med. Jeg har ikke hørt noe bedre i mitt rom, og jeg tenker da spesielt på sammenhengen mellom disse to. De smelter sammen, og overgangen mellom diskant/mellomtone fremstår etter mine ører som SVÆRT HOMOGEN (Jeg skulle ønske jeg kunne skrive perfekt, men det tror jeg aldri vi hifi-folk makter å få det. :
).
Klangkarakteren er av det mørke slaget, men ikke for mye. I stedet er den sprudlende når det trengs, og tilgivende på dårlige opptak. Når jeg leser en anmeldelse som folk med gullører har skrevet, ser jeg for meg nesten en karamellaktig lydsignatur, men i dette tilfellet er det snakk om nyanser. For all del. Dette er ikke en slik karamell-høyttaler! I forhold til mine forrige høyttalere (Etera II), synes jeg at gitarer, blåsere og spesielt stemmer får mye mer kropp, dette uten å gå på bekostning av gjennomsiktigheten. Dette er akkurat det jeg hørte første gang jeg lyttet til et svært godt anlegg, uten å da kunne sette fingeren på det. For å bruke en oppbrukt klisje, musikerne står i høyere grad foran meg når jeg setter på ei plate enn før.
Så var det bassen, da. Dette var den biten jeg var mest spent på om den kom til å innfri når jeg kjørte hjemover med et sett Etera fattigere, og et par Responser liggende i bagasjerommet. Og i begynnelsen var jeg svært stresset. Bassen satt ikke i det hele tatt, og etter midbassen var det bare en grøt som ikke hang sammen med den ellers glimrende lyden. Jeg trodde jeg hadde prøvd alt, og mange timers blodslit og kanskje en tanke frustrasjon ble lagt ned. I går kveld satt det. Da stod høyttalerene 160 cm. (!!!) fra bakvegg, og de fikk en liten meter fra sidevegg. Endelig var bassen tilstede! Akkurat mens dette skrives, lytter jeg til ei Jan Garbarek plate, og lyden fremstår som ytterst homogen. Det er ikke noen frekvenser som stikker seg ut, alt bare er der, og danner et herlig dyyypt lydbilde som strekker seg langt utenfor høyttalerene.
Hifi er tøft, dere.
Når jeg nå leser det jeg har skrevet her i dette innlegget er jo dette en uforbeholden hyllest, uten noen form for kritikk. Vel, enten er dette bare gleden av å ha fått en ny dings inn i anlegget som blinder, eller så er de svært gode. Tiden vil vise om jeg greier å holde meg fra nye fristelser som bare "må" prøves ut. Det eneste jeg kan komme på nå som er svært negativt, er at dette er noen plasskrevende høyttalere. På gutterommet gjør jo ikke dette stort, da jeg ikke har noen å ta hensyn til, unntatt meg selv. ;D Men for deg som skal ha en plasseffektiv høyttaler, må du se andre steder tror jeg.
Takk for oppmerksomheten så langt, bilder av det hele oppsettet følger.
