Side 3 av 36 FørsteFørste 1234513 ... SisteSiste
Resultater 41 til 60 av 711
Abonnér på denne tråden
  1. #41
    Æresmedlem HCS's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2007
    Sted
    Nesten Gjøvik..
    Innlegg
    19,840
    Tagget i
    20 Innlegg
    Torget
    1
    Sitat Sitat fra Snickers-is Se Innlegg
    Sitat Sitat fra HCS Se Innlegg
    Sitat Sitat fra Snickers-is Se Innlegg
    Sitat Sitat fra HCS Se Innlegg
    Ifht egen preferanser så stiller jeg sterkt ja. Har til dags dato ikke hørt et 100% nøytralt anlegg ifht det som oppleves på akustiske konserter. Så enkelt er det.
    Hva i all verden har det med saken å gjøre?
    Fordi jeg hører med egne ører. Hva du mener er nøytralt er ikke nødvendigvis det samme for meg.. Er det så vanskelig å forstå? At hobbyen passer bedre når alt og alle kan settes en merkelapp på er ditt valg. Jeg forbeholder meg retten til min egen opplevelse rundt reproduksjon av lyd.
    Om jeg eller du sitter i en konsertsal er likegyldig, lyden er den samme i den salen uansett. Du vil ikke få det samme lydbildet hjemme over et stereoanlegg, men ekteheten lar seg gjenskape. Dersom man klarer å gjenskape ekteheten vil det låte ekte for alle, om virkeligheten er referansen. Hvordan det låter inni selve øret, og i hjernen, er uten betydning for den endringen som finner sted inni der finner sted enten man er i konsertsalen eller lytter til en reproduksjon.
    Så hjernen, ørets evne til å lytte, utforming av øret er ikke noe å si? Spennende tanker.. Feks ekteheten på dine gamle ice-blokker var mildt sagt dårlig. I mine ører. Hvis disse da låt svært ekte for deg vil du si at virkeligheten din er riktigere enn min, på mitt anlegg?
    “Music expresses that which cannot be put into words and that which cannot remain silent”

  2. #42
    Æresmedlem HCS's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2007
    Sted
    Nesten Gjøvik..
    Innlegg
    19,840
    Tagget i
    20 Innlegg
    Torget
    1
    Sitat Sitat fra Trondmeg Se Innlegg
    Sitat Sitat fra HCS Se Innlegg
    Sitat Sitat fra Snickers-is Se Innlegg
    Sitat Sitat fra HCS Se Innlegg
    Ifht egen preferanser så stiller jeg sterkt ja. Har til dags dato ikke hørt et 100% nøytralt anlegg ifht det som oppleves på akustiske konserter. Så enkelt er det.
    Hva i all verden har det med saken å gjøre?
    Fordi jeg hører med egne ører. Hva du mener er nøytralt er ikke nødvendigvis det samme for meg.. Er det så vanskelig å forstå? At hobbyen passer bedre når alt og alle kan settes en merkelapp på er ditt valg. Jeg forbeholder meg retten til min egen opplevelse rundt reproduksjon av lyd.
    Du må selvfølgelig ha din egen oppfatning av «nøytral». Snickers henviste bare til at det er dokumentert stor konsensus om begrepet. Hvil deg nå kriger, det er påske. Tid for å henge rundt*


    * dokumentert i over 2000 år
    Du har rett i det Trondmeg, henge rundt. Tror egentlig det hele er flisespikkeri. Ingen vil såklart høre noe annet enn det som ble skapt i studio. Problemet er når det gjenskapes så er det så mange variabler, som igjen gjør at ingen reproduksjon er helt lik. Noen er nærmere, noen er mer "smaksatt". Uten at jeg setter meg til dommer over om folk lytter til nøytral musikk eller ikke. Sant å si så er det spørsmålet nesten irrelevant, musikk skal skape emosjoner. Og hvordan de skapes er ikke automatisk gitt av at musikken er lineær i en graf.

    Men ja, påske it is
    “Music expresses that which cannot be put into words and that which cannot remain silent”

  3. #43
    Hifi Freak soundscape's Avatar
    Ble medlem
    Sep 2005
    Sted
    Akershus syd
    Innlegg
    4,562
    Tagget i
    7 Innlegg
    Nøytralt i forhold til hvordan det låt i studio forutsetter jo at man da har identisk utstyr og rom hjemme egentlig, Er lyden miksa på et par B&W 802 - eller er den miksa på JBL monitorer ?? Så kommer rommet og resten av kjeden...……..Bytt om de to mastertapene i de to studioene , så låter det sikkert helt annerledes med en gang. Altså begrepet nøytral blir en teori som er vanskelig å sette ut i praksis.

  4. #44
    Hifi Freak The Gunner's Avatar
    Ble medlem
    May 2010
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    7,349
    Tagget i
    9 Innlegg
    Sitat Sitat fra Snickers-is Se Innlegg
    Sitat Sitat fra The Gunner Se Innlegg
    Sitat Sitat fra soundscape Se Innlegg
    Nøytralt er for min del slik at anlegget skiller mellom de forskjellige innspillingene , uten å legge til en tydelig signatur som går igjen. Om anlegget har en fremtredende signatur vil det bli bra/bedre på noen få innspillinger , men tryne helt på alt annet. Nå skal det sies at INGEN anlegg eller rom er uten signatur - alt vil uansett føre til et samlet resultat som neppe er nøytralt. Da måtte man ha en felles standard for demping av rom , spredningsmønster osv. som var lik både i studio og hjemme i stua.

    Noen foretrekker å tune lyden i forskjellige retninger - andre hva vi velger å kalle nøytralt. Det blir uansett en illusjon . Kunsten er å finne en klang man liker :-) Er jo noe av det som er utfordrende og interessant med denne hobbyen.

    Sånn til slutt er jeg enig i det meste av det trådstarter skriver...
    Det er vel heller sånn at anlegg med evne til å skille innspillingene godt fra hverandre - klinten fra hveten - har lettere for å spille svært godt når det treffes på de riktige innspillingene, og gjør resten mindre attraktive, ved å avsløre deres mangelfullhet - og gudene skal vite at det finnes mange elendige innspillinger. Noen vil kalle slike egenskaper som gjennomsiktige/transparente/avslørende/nøytrale? Et anlegg som legger til sin signatur, eller farget, vil vel gjøre at de fleste innspillinger vil låte i samme retning, eller ganske så like?
    Man kan jo se for seg at de satt i studio og bestemte seg for at "dette her skal vi få til å låte skikkelig dårlig". Så har du da klart bragden å gjengi nettopp dette i ditt eget anlegg, mens de som har fått den innspillingen til å låte bra, de har gjort noe feil så klart.

    Du tenker ikke heller at de faktisk har anstrengt seg en smule for å forsøke å få dette til å bli bra i studio, og når du setter dette i gang på ditt eget anlegg så låter det helt annerledes enn det artisten nikket annerkjennende til og uttalte "ja, sånn vil vi låte"?
    De har iaf anstrengt seg å få det til låte slik de ønsker, og ikke minst tilpasset det avspillingsutstyret som kundegruppen måtte ha, og det er i veldig sjeldent sk audiofile.

    Men whatever. Jeg vet hva jeg vil ha, og det er ikke det samme som deg/det du har å tilby. Fair nok, og vi kommer aldri noensinne til noen enighet likevel. Merker jeg blir sliten og lat av dette. Jeg tar meg påske. Livet er for kort for lange innlegg her inne
    Wilson Benesch The Circle/Nanotube One/Lyra Delos * Micromega Duo CD3.1 * Danish Audio Design DAC10/PSU10/CAP10 * Cary PH-302 mk2 * Red Wine Audio Isabella LFP-V Edition * Consonance Cyber 211 * Impulse Ta'us * 2x Ken Kreisel DXD-808 * Heed Audio Orbit 2 * Isotek MiniSub GII * Harmonic Technology ProSilwayII/Pro9+

    The Gunner's Dream

  5. #45
    Bransjeaktør Snickers-is's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2004
    Innlegg
    11,271
    Tagget i
    13 Innlegg
    Sitat Sitat fra JK Se Innlegg
    Det finnes ikke noe som kan defineres som "nøytral" lyd når vi snakker om et hifi anlegg som står i et rom. Fra noen spiller inn musikk i et studio så begynner signalet å bli kjørt gjennom prosesser, filtre og tusenvis av komponenter som påvirker signalet i ulik grad til det til slutt ender opp som lyd i stua.
    Det vises til at måler det bra så låter det bra... Vel, kan en måle en god vokalfremførelse som får nakkehårene til å reise seg? Tror ikke det nei....
    Det vi får ut av lyd i stua er hermetikk og er "fake"! Det som er det magiske trikset er å mikke sammen det som trengs av elektronikk og deler som klarer å få "hermetikken" til å gi en illusjon av virkelighet og gi oss som sitter å lytter en opplevelse og nytelse.
    Det som gir hver enkelt denne opplevelsen varierer, men det viktigeste er at en finner denne kombinasjonen av komponenter som fremskaffer dette...
    Så det låt ikke greit nok i studio?
    Jeg driver Midgard Audio

    Nye greier på gang: https://www.hifisentralen.no/forumet...spinorama.html

  6. #46
    Hifi Freak svart-hvitt's Avatar
    Ble medlem
    Jan 2015
    Innlegg
    2,551
    Tagget i
    7 Innlegg
    Sitat Sitat fra HCS Se Innlegg
    Sitat Sitat fra svart-hvitt Se Innlegg
    Sitat Sitat fra HCS Se Innlegg
    Sitat Sitat fra svart-hvitt Se Innlegg
    Hvis man ikke kjenner historien, er man dømt til å gjenta alle feilene.

    Her er sitat fra Genelec-lenken ovenfor:

    «In fact, if you do a small study on the history of recommendations to the frequency response of the loudspeaker at the listener’s ears, already by the break of 1900 audio engineers were using equalization to render the audio colour free. Remember, at these days we did not even have access to modern style equalizers. The vacuum tube amplifiers were really very straight-forward and achieving equalization in those days required some creative thinking and foresight».

    Det er intet nytt under solen. Idealet om nøytral, «fargefri» lyd, har eksistert i over 100 år.

    Å kritisere dette idealet; minner ikke det litt om ignorans, mangel på interesse for historien bak reproduksjon av lyd? Er det ikke mer givende å forsøke å forstå hva nøytralitet innebærer i lydsammenheng i stedet for å kritisere idealet?

    En ting til: Nøytralitet har ingenting med ens preferanser å gjøre isolert sett. Likevel er det vist gang på gang at nøytrale høyttalere foretrekkes av de fleste når de sammenliknes med «kulørte» høyttalere.
    Ignorans, om en kan kalle det det, er minst like stor om "sannheten" kun gis av et lite knippe premiss leverandører. I ditt tilfelle er det Genelec som du er stor fanboy av. De har gjort mye bra, og har endel gode ideer. Men jeg fremholder behov for faktisk å lese seg opp på mer enn den ene "sanne" vei. Som for deg er hva det er.. Og hva er en "nøytral" høyttaler? Du hørte ANM sine nye, er de nøytrale feks?
    Du lager stråmenn og skriver forvirret. La meg forklare.

    For over 100 år siden hadde de en ganske god formening om hva nøytralitet innebærer. Helt uten å ha hørt på hundrevis av forskjellige høyttalere, helt uvitende om begreper som high-end og slikt som har dukket opp senere. Nøytralitet er ikke en godt bevart hemmelighet som bare få innvidde har innsikt i eller forstår. Det er en avsporing å omtale nøytralitet som «den ene sanne vei». Nøytralitet er et ideal med over 100 år historie bak seg, det er et utgangspunkt for å bedrive forskning innenfor lyd, slik at forskningen har konkrete, objektive mål å holde seg til, slik at lydvitenskapen blir akkumulerende og ikke degenerert.

    Det finnes naturligvis ingen produsenter av lydprodukter som har definisjonsmakten i nøytralitetsspørsmålet. JAES er et eksempel på et tidsskrift hvor aspekter knyttet til «nøytralitet» har vært diskutert i årtier allerede.

    Å blande preferanser inn i en diskusjon om nøytralitet, kan være problematisk. For preferanser kan komme og gå, mens forskning må ha klarere mål enn våre bevegelige preferanser. Imidlertid har det - som jeg var inne på tidligere - blitt dokumentert at folk foretrekker nøytrale høyttalere fremfor «kulørte».

    Den enkleste testen av en høyttalers «nøytralitet» er dens frekvensrespons i åpent rom/ekkofritt rom. Etter anekoiske målinger kan frekvensresponsen uttrykkes som f.eks. 30 Hz - 20 kHz +/-2 dB. «+/-2dB» angir høyttalerens feilmargin. Jo lavere feilmargin, desto mer nøytral i henhold til dette parametret. Merk at Apple bygde er ekkofritt rom til mange millioner kroner for å utvikle sine høyttalere slik at de kunne se hvordan høyttalerne målte i forhold til designmålet.

    Merk at det også finnes anbefalinger mht. romutforming for å ivareta nøytralitetsidealet.

    Og til sist: Nøytralitet har ikke nødvendigvis med ens egne preferanser å gjøre selv om nøytralitet gjør det enklere å skru seg målbevisst bort fra det nøytrale i stedet for å tilpasse lyden bare basert på magefølelse.
    Mye fine ord.. Men du svarer ikke på spørsmål. Og påstand om stråmenn bør du vokse av deg, tullprat.
    @HCS , du skriver at jeg ikke svarer på spørsmålene dine. Faktum er at jeg har svart på begge. La meg utdype.

    Du hadde to spørsmål til meg:

    «Og hva er en "nøytral" høyttaler? Du hørte ANM sine nye, er de nøytrale feks?»

    Jeg skrev at en nøytral høyttaler vil kjennetegnes av at den har en liten feilmargin i forhold til flat anekoisk frekvensrespons. Jeg brukte +/-2dB som eksempel. I Genelec-lenken er vist til en anbefaling fra Den internasjonale telekomunionen, ITU, som i oppgitte referanse skriver:

    «7.2.2.1 Amplitude versus frequency response
    For the pre-selection of loudspeakers, the frequency response curve over the range 40 Hz-16 kHz, measured in one-third octave bands using pink noise on the main axis (directional angle = 0°), should preferably fall within a tolerance band of 4 dB».

    Dette er ett eksempel på definisjon av nøytralt.

    Så spurte du om Dynaudio-høyttalere (som ANM har). Slå opp spesifikasjonene til høyttaleren du ønsker å forstå. I dette tilfellet oppgir Dynaudio en feilmargin på +/-2dB, dvs. innenfor ITUs anbefaling, og dermed «nøytralt» i henhold til anbefalingen.

    Stråmannsargumentet ditt besto i at du fremstilte det som om jeg mente at Genelecs anbefalinger var den «eneste sanne vei». Hvis man er opptatt av forskning, som du vet jeg er, så er uttrykket «den eneste sanne vei» meningsløst. Vitenskap betyr som kjent å søke sannheten, men samtidig være innforstått med at sann viten er en sjeldenhet.

  7. #47
    Æresmedlem HCS's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2007
    Sted
    Nesten Gjøvik..
    Innlegg
    19,840
    Tagget i
    20 Innlegg
    Torget
    1
    Sitat Sitat fra svart-hvitt Se Innlegg
    Sitat Sitat fra HCS Se Innlegg
    Sitat Sitat fra svart-hvitt Se Innlegg

    Du lager stråmenn og skriver forvirret. La meg forklare.

    For over 100 år siden hadde de en ganske god formening om hva nøytralitet innebærer. Helt uten å ha hørt på hundrevis av forskjellige høyttalere, helt uvitende om begreper som high-end og slikt som har dukket opp senere. Nøytralitet er ikke en godt bevart hemmelighet som bare få innvidde har innsikt i eller forstår. Det er en avsporing å omtale nøytralitet som «den ene sanne vei». Nøytralitet er et ideal med over 100 år historie bak seg, det er et utgangspunkt for å bedrive forskning innenfor lyd, slik at forskningen har konkrete, objektive mål å holde seg til, slik at lydvitenskapen blir akkumulerende og ikke degenerert.

    Det finnes naturligvis ingen produsenter av lydprodukter som har definisjonsmakten i nøytralitetsspørsmålet. JAES er et eksempel på et tidsskrift hvor aspekter knyttet til «nøytralitet» har vært diskutert i årtier allerede.

    Å blande preferanser inn i en diskusjon om nøytralitet, kan være problematisk. For preferanser kan komme og gå, mens forskning må ha klarere mål enn våre bevegelige preferanser. Imidlertid har det - som jeg var inne på tidligere - blitt dokumentert at folk foretrekker nøytrale høyttalere fremfor «kulørte».

    Den enkleste testen av en høyttalers «nøytralitet» er dens frekvensrespons i åpent rom/ekkofritt rom. Etter anekoiske målinger kan frekvensresponsen uttrykkes som f.eks. 30 Hz - 20 kHz +/-2 dB. «+/-2dB» angir høyttalerens feilmargin. Jo lavere feilmargin, desto mer nøytral i henhold til dette parametret. Merk at Apple bygde er ekkofritt rom til mange millioner kroner for å utvikle sine høyttalere slik at de kunne se hvordan høyttalerne målte i forhold til designmålet.

    Merk at det også finnes anbefalinger mht. romutforming for å ivareta nøytralitetsidealet.

    Og til sist: Nøytralitet har ikke nødvendigvis med ens egne preferanser å gjøre selv om nøytralitet gjør det enklere å skru seg målbevisst bort fra det nøytrale i stedet for å tilpasse lyden bare basert på magefølelse.
    Mye fine ord.. Men du svarer ikke på spørsmål. Og påstand om stråmenn bør du vokse av deg, tullprat.
    @HCS , du skriver at jeg ikke svarer på spørsmålene dine. Faktum er at jeg har svart på begge. La meg utdype.

    Du hadde to spørsmål til meg:

    «Og hva er en "nøytral" høyttaler? Du hørte ANM sine nye, er de nøytrale feks?»

    Jeg skrev at en nøytral høyttaler vil kjennetegnes av at den har en liten feilmargin i forhold til flat anekoisk frekvensrespons. Jeg brukte +/-2dB som eksempel. I Genelec-lenken er vist til en anbefaling fra Den internasjonale telekomunionen, ITU, som i oppgitte referanse skriver:

    «7.2.2.1 Amplitude versus frequency response
    For the pre-selection of loudspeakers, the frequency response curve over the range 40 Hz-16 kHz, measured in one-third octave bands using pink noise on the main axis (directional angle = 0°), should preferably fall within a tolerance band of 4 dB».

    Dette er ett eksempel på definisjon av nøytralt.

    Så spurte du om Dynaudio-høyttalere (som ANM har). Slå opp spesifikasjonene til høyttaleren du ønsker å forstå. I dette tilfellet oppgir Dynaudio en feilmargin på +/-2dB, dvs. innenfor ITUs anbefaling, og dermed «nøytralt» i henhold til anbefalingen.

    Stråmannsargumentet ditt besto i at du fremstilte det som om jeg mente at Genelecs anbefalinger var den «eneste sanne vei». Hvis man er opptatt av forskning, som du vet jeg er, så er uttrykket «den eneste sanne vei» meningsløst. Vitenskap betyr som kjent å søke sannheten, men samtidig være innforstått med at sann viten er en sjeldenhet.
    Enig, en sjeldenhet...
    “Music expresses that which cannot be put into words and that which cannot remain silent”

  8. #48
    Hifi Freak svart-hvitt's Avatar
    Ble medlem
    Jan 2015
    Innlegg
    2,551
    Tagget i
    7 Innlegg
    Sitat Sitat fra HCS Se Innlegg
    Sitat Sitat fra svart-hvitt Se Innlegg
    Sitat Sitat fra HCS Se Innlegg
    Sitat Sitat fra svart-hvitt Se Innlegg

    Du lager stråmenn og skriver forvirret. La meg forklare.

    For over 100 år siden hadde de en ganske god formening om hva nøytralitet innebærer. Helt uten å ha hørt på hundrevis av forskjellige høyttalere, helt uvitende om begreper som high-end og slikt som har dukket opp senere. Nøytralitet er ikke en godt bevart hemmelighet som bare få innvidde har innsikt i eller forstår. Det er en avsporing å omtale nøytralitet som «den ene sanne vei». Nøytralitet er et ideal med over 100 år historie bak seg, det er et utgangspunkt for å bedrive forskning innenfor lyd, slik at forskningen har konkrete, objektive mål å holde seg til, slik at lydvitenskapen blir akkumulerende og ikke degenerert.

    Det finnes naturligvis ingen produsenter av lydprodukter som har definisjonsmakten i nøytralitetsspørsmålet. JAES er et eksempel på et tidsskrift hvor aspekter knyttet til «nøytralitet» har vært diskutert i årtier allerede.

    Å blande preferanser inn i en diskusjon om nøytralitet, kan være problematisk. For preferanser kan komme og gå, mens forskning må ha klarere mål enn våre bevegelige preferanser. Imidlertid har det - som jeg var inne på tidligere - blitt dokumentert at folk foretrekker nøytrale høyttalere fremfor «kulørte».

    Den enkleste testen av en høyttalers «nøytralitet» er dens frekvensrespons i åpent rom/ekkofritt rom. Etter anekoiske målinger kan frekvensresponsen uttrykkes som f.eks. 30 Hz - 20 kHz +/-2 dB. «+/-2dB» angir høyttalerens feilmargin. Jo lavere feilmargin, desto mer nøytral i henhold til dette parametret. Merk at Apple bygde er ekkofritt rom til mange millioner kroner for å utvikle sine høyttalere slik at de kunne se hvordan høyttalerne målte i forhold til designmålet.

    Merk at det også finnes anbefalinger mht. romutforming for å ivareta nøytralitetsidealet.

    Og til sist: Nøytralitet har ikke nødvendigvis med ens egne preferanser å gjøre selv om nøytralitet gjør det enklere å skru seg målbevisst bort fra det nøytrale i stedet for å tilpasse lyden bare basert på magefølelse.
    Mye fine ord.. Men du svarer ikke på spørsmål. Og påstand om stråmenn bør du vokse av deg, tullprat.
    @HCS , du skriver at jeg ikke svarer på spørsmålene dine. Faktum er at jeg har svart på begge. La meg utdype.

    Du hadde to spørsmål til meg:

    «Og hva er en "nøytral" høyttaler? Du hørte ANM sine nye, er de nøytrale feks?»

    Jeg skrev at en nøytral høyttaler vil kjennetegnes av at den har en liten feilmargin i forhold til flat anekoisk frekvensrespons. Jeg brukte +/-2dB som eksempel. I Genelec-lenken er vist til en anbefaling fra Den internasjonale telekomunionen, ITU, som i oppgitte referanse skriver:

    «7.2.2.1 Amplitude versus frequency response
    For the pre-selection of loudspeakers, the frequency response curve over the range 40 Hz-16 kHz, measured in one-third octave bands using pink noise on the main axis (directional angle = 0°), should preferably fall within a tolerance band of 4 dB».

    Dette er ett eksempel på definisjon av nøytralt.

    Så spurte du om Dynaudio-høyttalere (som ANM har). Slå opp spesifikasjonene til høyttaleren du ønsker å forstå. I dette tilfellet oppgir Dynaudio en feilmargin på +/-2dB, dvs. innenfor ITUs anbefaling, og dermed «nøytralt» i henhold til anbefalingen.

    Stråmannsargumentet ditt besto i at du fremstilte det som om jeg mente at Genelecs anbefalinger var den «eneste sanne vei». Hvis man er opptatt av forskning, som du vet jeg er, så er uttrykket «den eneste sanne vei» meningsløst. Vitenskap betyr som kjent å søke sannheten, men samtidig være innforstått med at sann viten er en sjeldenhet.
    Enig, en sjeldenhet...
    Nå konstruerer du en ny situasjon, hvor vitenskapens erkjennelse av at sann viten er en sjeldenhet, fremstilles som om viten er helt feil. Du burde lese Isaac Asimovs «The Relativity of Wrong»: https://chem.tufts.edu/answersinscie...ityofwrong.htm

    Historien er fin påskelektyre for interesserte. Hele teksten er for øvrig klippet inn nedenfor.

    Poenget er at selv om vitenskapen tar feil, må man ikke glemme å sette disse feilene i kontekst; er feilene relativt store eller små? Et sitat fra Asimov-artikkelen:

    «The basic trouble, you see, is that people think that "right" and "wrong" are absolute; that everything that isn't perfectly and completely right is totally and equally wrong».


    «The Skeptical Inquirer, Fall 1989, Vol. 14, No. 1, Pp. 35-44

    The Relativity of Wrong
By Isaac Asimov
    I RECEIVED a letter the other day. It was handwritten in crabbed penmanship so that it was very difficult to read. Nevertheless, I tried to make it out just in case it might prove to be important. In the first sentence, the writer told me he was majoring in English literature, but felt he needed to teach me science. (I sighed a bit, for I knew very few English Lit majors who are equipped to teach me science, but I am very aware of the vast state of my ignorance and I am prepared to learn as much as I can from anyone, so I read on.)
    It seemed that in one of my innumerable essays, I had expressed a certain gladness at living in a century in which we finally got the basis of the universe straight.
    I didn't go into detail in the matter, but what I meant was that we now know the basic rules governing the universe, together with the gravitational interrelationships of its gross components, as shown in the theory of relativity worked out between 1905 and 1916. We also know the basic rules governing the subatomic particles and their interrelationships, since these are very neatly described by the quantum theory worked out between 1900 and 1930. What's more, we have found that the galaxies and clusters of galaxies are the basic units of the physical universe, as discovered between 1920 and 1930.
    These are all twentieth-century discoveries, you see.
    The young specialist in English Lit, having quoted me, went on to lecture me severely on the fact that in every century people have thought they understood the universe at last, and in every century they were proved to be wrong. It follows that the one thing we can say about our modern "knowledge" is that it is wrong. The young man then quoted with approval what Socrates had said on learning that the Delphic oracle had proclaimed him the wisest man in Greece. "If I am the wisest man," said Socrates, "it is because I alone know that I know nothing." the implication was that I was very foolish because I was under the impression I knew a great deal.
    My answer to him was, "John, when people thought the earth was flat, they were wrong. When people thought the earth was spherical, they were wrong. But if you think that thinking the earth is spherical is just as wrong as thinking the earth is flat, then your view is wronger than both of them put together."
    The basic trouble, you see, is that people think that "right" and "wrong" are absolute; that everything that isn't perfectly and completely right is totally and equally wrong.
    However, I don't think that's so. It seems to me that right and wrong are fuzzy concepts, and I will devote this essay to an explanation of why I think so.
    When my friend the English literature expert tells me that in every century scientists think they have worked out the universe and are always wrong, what I want to know is how wrong are they? Are they always wrong to the same degree? Let's take an example.
    In the early days of civilization, the general feeling was that the earth was flat. This was not because people were stupid, or because they were intent on believing silly things. They felt it was flat on the basis of sound evidence. It was not just a matter of "That's how it looks," because the earth does not look flat. It looks chaotically bumpy, with hills, valleys, ravines, cliffs, and so on.
    Of course there are plains where, over limited areas, the earth's surface does look fairly flat. One of those plains is in the Tigris-Euphrates area, where the first historical civilization (one with writing) developed, that of the Sumerians.
    Perhaps it was the appearance of the plain that persuaded the clever Sumerians to accept the generalization that the earth was flat; that if you somehow evened out all the elevations and depressions, you would be left with flatness. Contributing to the notion may have been the fact that stretches of water (ponds and lakes) looked pretty flat on quiet days.
    Another way of looking at it is to ask what is the "curvature" of the earth's surface Over a considerable length, how much does the surface deviate (on the average) from perfect flatness. The flat-earth theory would make it seem that the surface doesn't deviate from flatness at all, that its curvature is 0 to the mile.
    Nowadays, of course, we are taught that the flat-earth theory is wrong; that it is all wrong, terribly wrong, absolutely. But it isn't. The curvature of the earth is nearly 0 per mile, so that although the flat-earth theory is wrong, it happens to be nearly right. That's why the theory lasted so long.
    There were reasons, to be sure, to find the flat-earth theory unsatisfactory and, about 350 B.C., the Greek philosopher Aristotle summarized them. First, certain stars disappeared beyond the Southern Hemisphere as one traveled north, and beyond the Northern Hemisphere as one traveled south. Second, the earth's shadow on the moon during a lunar eclipse was always the arc of a circle. Third, here on the earth itself, ships disappeared beyond the horizon hull-first in whatever direction they were traveling.
    All three observations could not be reasonably explained if the earth's surface were flat, but could be explained by assuming the earth to be a sphere.
    What's more, Aristotle believed that all solid matter tended to move toward a common center, and if solid matter did this, it would end up as a sphere. A given volume of matter is, on the average, closer to a common center if it is a sphere than if it is any other shape whatever.
    About a century after Aristotle, the Greek philosopher Eratosthenes noted that the sun cast a shadow of different lengths at different latitudes (all the shadows would be the same length if the earth's surface were flat). From the difference in shadow length, he calculated the size of the earthly sphere and it turned out to be 25,000 miles in circumference.
    The curvature of such a sphere is about 0.000126 per mile, a quantity very close to 0 per mile, as you can see, and one not easily measured by the techniques at the disposal of the ancients. The tiny difference between 0 and 0.000126 accounts for the fact that it took so long to pass from the flat earth to the spherical earth.
    Mind you, even a tiny difference, such as that between 0 and 0.000126, can be extremely important. That difference mounts up. The earth cannot be mapped over large areas with any accuracy at all if the difference isn't taken into account and if the earth isn't considered a sphere rather than a flat surface. Long ocean voyages can't be undertaken with any reasonable way of locating one's own position in the ocean unless the earth is considered spherical rather than flat.
    Furthermore, the flat earth presupposes the possibility of an infinite earth, or of the existence of an "end" to the surface. The spherical earth, however, postulates an earth that is both endless and yet finite, and it is the latter postulate that is consistent with all later findings.
    So, although the flat-earth theory is only slightly wrong and is a credit to its inventors, all things considered, it is wrong enough to be discarded in favor of the spherical-earth theory.
    And yet is the earth a sphere?
    No, it is not a sphere; not in the strict mathematical sense. A sphere has certain mathematical properties - for instance, all diameters (that is, all straight lines that pass from one point on its surface, through the center, to another point on its surface) have the same length.
    That, however, is not true of the earth. Various diameters of the earth differ in length.
    What gave people the notion the earth wasn't a true sphere? To begin with, the sun and the moon have outlines that are perfect circles within the limits of measurement in the early days of the telescope. This is consistent with the supposition that the sun and the moon are perfectly spherical in shape.
    However, when Jupiter and Saturn were observed by the first telescopic observers, it became quickly apparent that the outlines of those planets were not circles, but distinct ellipses. That meant that Jupiter and Saturn were not true spheres.
    Isaac Newton, toward the end of the seventeenth century, showed that a massive body would form a sphere under the pull of gravitational forces (exactly as Aristotle had argued), but only if it were not rotating. If it were rotating, a centrifugal effect would be set up that would lift the body's substance against gravity, and this effect would be greater the closer to the equator you progressed. The effect would also be greater the more rapidly a spherical object rotated, and Jupiter and Saturn rotated very rapidly indeed.
    The earth rotated much more slowly than Jupiter or Saturn so the effect should be smaller, but it should still be there. Actual measurements of the curvature of the earth were carried out in the eighteenth century and Newton was proved correct.
    The earth has an equatorial bulge, in other words. It is flattened at the poles. It is an "oblate spheroid" rather than a sphere. This means that the various diameters of the earth differ in length. The longest diameters are any of those that stretch from one point on the equator to an opposite point on the equator. This "equatorial diameter" is 12,755 kilometers (7,927 miles). The shortest diameter is from the North Pole to the South Pole and this "polar diameter" is 12,711 kilometers (7,900 miles).
    The difference between the longest and shortest diameters is 44 kilometers (27 miles), and that means that the "oblateness" of the earth (its departure from true sphericity) is 44/12755, or 0.0034. This amounts to l/3 of 1 percent.
    To put it another way, on a flat surface, curvature is 0 per mile everywhere. On the earth's spherical surface, curvature is 0.000126 per mile everywhere (or 8 inches per mile). On the earth's oblate spheroidal surface, the curvature varies from 7.973 inches to the mile to 8.027 inches to the mile.
    The correction in going from spherical to oblate spheroidal is much smaller than going from flat to spherical. Therefore, although the notion of the earth as a sphere is wrong, strictly speaking, it is not as wrong as the notion of the earth as flat.
    Even the oblate-spheroidal notion of the earth is wrong, strictly speaking. In 1958, when the satellite Vanguard I was put into orbit about the earth, it was able to measure the local gravitational pull of the earth--and therefore its shape--with unprecedented precision. It turned out that the equatorial bulge south of the equator was slightly bulgier than the bulge north of the equator, and that the South Pole sea level was slightly nearer the center of the earth than the North Pole sea level was.
    There seemed no other way of describing this than by saying the earth was pear-shaped, and at once many people decided that the earth was nothing like a sphere but was shaped like a Bartlett pear dangling in space. Actually, the pear-like deviation from oblate-spheroid perfect was a matter of yards rather than miles, and the adjustment of curvature was in the millionths of an inch per mile.
    In short, my English Lit friend, living in a mental world of absolute rights and wrongs, may be imagining that because all theories are wrong, the earth may be thought spherical now, but cubical next century, and a hollow icosahedron the next, and a doughnut shape the one after.
    What actually happens is that once scientists get hold of a good concept they gradually refine and extend it with greater and greater subtlety as their instruments of measurement improve. Theories are not so much wrong as incomplete.
    This can be pointed out in many cases other than just the shape of the earth. Even when a new theory seems to represent a revolution, it usually arises out of small refinements. If something more than a small refinement were needed, then the old theory would never have endured.
    Copernicus switched from an earth-centered planetary system to a sun-centered one. In doing so, he switched from something that was obvious to something that was apparently ridiculous. However, it was a matter of finding better ways of calculating the motion of the planets in the sky, and eventually the geocentric theory was just left behind. It was precisely because the old theory gave results that were fairly good by the measurement standards of the time that kept it in being so long.
    Again, it is because the geological formations of the earth change so slowly and the living things upon it evolve so slowly that it seemed reasonable at first to suppose that there was no change and that the earth and life always existed as they do today. If that were so, it would make no difference whether the earth and life were billions of years old or thousands. Thousands were easier to grasp.
    But when careful observation showed that the earth and life were changing at a rate that was very tiny but not zero, then it became clear that the earth and life had to be very old. Modern geology came into being, and so did the notion of biological evolution.
    If the rate of change were more rapid, geology and evolution would have reached their modern state in ancient times. It is only because the difference between the rate of change in a static universe and the rate of change in an evolutionary one is that between zero and very nearly zero that the creationists can continue propagating their folly.
    Since the refinements in theory grow smaller and smaller, even quite ancient theories must have been sufficiently right to allow advances to be made; advances that were not wiped out by subsequent refinements.
    The Greeks introduced the notion of latitude and longitude, for instance, and made reasonable maps of the Mediterranean basin even without taking sphericity into account, and we still use latitude and longitude today.
    The Sumerians were probably the first to establish the principle that planetary movements in the sky exhibit regularity and can be predicted, and they proceeded to work out ways of doing so even though they assumed the earth to be the center of the universe. Their measurements have been enormously refined but the principle remains.
    Naturally, the theories we now have might be considered wrong in the simplistic sense of my English Lit correspondent, but in a much truer and subtler sense, they need only be considered incomplete».

  9. #49
    Æresmedlem
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Hamar
    Innlegg
    11,499
    Tagget i
    0 Innlegg
    Derfor snakker de med fagkunnskap sjelden om eneste farbare vei og absolutte sannheter. Selv om andre ønsker å så den «sannheten».
    Feickert Blackbird platespiller / Kuzma 4 point arm med VdH Colibri XCP-HO og Kuzma 4 point 14" arm med Miyajima Madake
    Luxman EQ500 RIAA
    Marantz CD-7 og CD12 - Luxman DA06 DAC - Apple TV / iPhone X / iPad for trådløs streaming
    Luxman L509x forsterker
    Tannoy DC10A med Tannoy ST-100 diskanter og 2 stk JL Audio Fathom 113 subwoofere

  10. #50
    Bransjeaktør Snickers-is's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2004
    Innlegg
    11,271
    Tagget i
    13 Innlegg
    Sitat Sitat fra Håkon_Rognlien Se Innlegg
    Snickers' utlegninger og beskrivelser av begrepet "Nøytralt", kan neppe bestrides med særlig suksess.

    For meg gjenstår allikevel et "problem", og det er persepsjonen av det som er "naturlig", dvs. det som låter mest likt det ekte, lyden av en stemme og lyden av en streng i et rom du kjenner. I mitt hus har jeg av og til besøk av både treblåsere og gitarer, jeg vet at disse aldri låter "feil", rett og slett fordi de ikke er prosessert.

    Og her kommer vi til hoved"bekymringen", nemlig den at det finnes utstyr som beviselig ikke måler nøytralt og feilfritt, men som allikevel oppleves å gjengi hermetisk musikk til dels betydelig mer "naturlig" og virkelighetsnært enn ustyr som måler bedre. Spørsmålet er for meg hvorfor? Det måler "feil", det er beviselig ikke nøytralt, allikevel er min persepsjon i mitt rom, at dette låter mer som en ekte stemme/gitar/klarinett... etc.

    Duelund jobbet mye med dette, han hadde gode, interessante innspill, men han er dessverre ikke mer blant oss. Det jeg egentlig ikke finner helt troverdig, er den enkle forklaringen at det kommer av psykoakustikk og spesifikk forvrengning. Jeg mener dette er en avfeining av den egentlige årsaken til at nøytralt utstyr ikke nødvendigvis låter like naturlig som ikke-nøytralt utstyr. LP kontra digital er et typisk eksempel på dette; mange opplever en god vinylavspillingskjede nærmere virkeligheten enn en tilsvarende digital kjede, selv om det beviselig er feil. Jeg har selvsagt ikke noe svar på sammenhengene her, men jeg mener uansett det ikke er formålstjenlig å avfeie det som placebo eller feil i avspillingskjeden.

    Dersom det skulle forholde seg slik at det instrumentet som selvsagt låt både nøytralt og naturlig i studio, kan "gjenopplives" i lytterommet, er vel det av betydelig større interesse for musikkopplevelsen, enn om det kommer mest mulig uendret ut i forhold til hva som kan måles på whatever medie musikken er lagret på? Jeg vil kort og greit slå et slag for naturligheten, framfor den uendelige nøytralitet! Dessuten tror jeg ikke nødvendigvis det er motsetninger, heller, men finner det som nevnt utfordrende at det ikke alltid ser ut til å henge sammen.

    Mvh
    Håkon Rognlien
    Her mener jeg det kan være nyttig å trekke frem flere momenter. Aller først, det som handler om hvordan et instrument låter live og på innspilling er ikke bare et spørsmål om anleggets mangler. Det kan ofte være snakk om mangler på enkelte typer innspillinger, men det kan også være snakk om uttrykk. Man kan for eksempel nilytte til en klarinett, bare for å konkludere med at det ikke låter slik jeg er vant til å høre klarinett live. Så har de kanskje i studio brukt en del ressurser på å endre lyden i dette instrumentet for å unngå crowding og gi litt bedre skille mellom instrumentene. Et eksempel på dette kan være om man hhv micer ovenfra, nedenfra eller fra bunnen, og da samtidig hva slags spredningsmønster mikrofonen har. Det er jo ofte et instruments usminkede lyd ikke er målet i studio, og da er det neppe et mål for oss å prøve å "rette opp denne feilen".

    Så er det jo slik at vi ofte har erfaring med instrumenter live, men kanskje ikke i en slik mengde at det gir oss helt det grunnlaget vi kunne ønske oss? For å trekke eksempelet ovenfor litt lenger, det er forskjell på lyden i Buffet & Crampon, Selmer og Yamaha, og da har vi dekket de merkene jeg kan si med sikkerhet at jeg har hørt live. Videre er det forskjell på en Bb, Eb og C-klarinett. Det er forskjell på lyden av en klarinett med tysk og såkalt Boehm-key innenfor denne inndelingen igjen. Bare fra Buffet er det, innen proff-kategorien, 11 ulike Bb-klarinetter å velge mellom, som låter ulikt. Hvert eksemplar låter ulikt, og til slutt låter en klarinett ulikt avhengig av munnstykke, flis og hvordan den spilles.

    Når vi da ikke har en anelse om hvordan dette egentlig låt i studii, hva er da sjansen for at vår "jeg vet hvordan en klarinett låter" egentlig har den helt store verdien?

    Men så vet vi jo allikevel at klarinetter, som det meste annet, stort sett befinner seg innenfor et ikke ubegrenset spredningsområde. Man får ikke alle mulige lyder ut av en klarinett. Om stykket er spilt inn med en Buffet & Crampon R13 Bb eller en Selmer Privilege 18/5 Bb så har begge en pitch på ca 442Hz og oppbygningen, materialet osv er ikke veldig langt fra hverandre. De er begge kvalitetsinstrumenter i området rundt 30000kr og begge merkene er kjente og respekterte av en grunn. De kan begge utstyres med tilsvarende Vandoren-munnstykke og kan spilles med samme flis og ligatur. Lydåpningene er plassert på samme sted osv, så vi vet at forskjellen mellom de to vil være begrenset. Praktiske erfaringer vil derfor ha en viss relevans, selv for instrumenter man aldri før har hørt.

    Og med det i mente, vi har en rimelig klar ide om hvordan det bør låte. Og vi har målt at alle komponentene i anlegget er perfekte. ...også låter det søppel. Ikke sånn "litt kjedelig", men mer sånn "direkte vondt". Er da alle komponentene perfekte? Uten en definisjon på en perfekt hifikomponent prøver jeg meg på å slenge ut to, en for elektronikk og en for høyttaler:

    En perfekt elektronikk-komponent jobber ut i fra en matematisk definisjon. Den utfører denne oppgaven fullkomment, uten avvik i noen retning. For en ren spenningsforsterker er dette for eksempel at signalet multipliseres opp, det er null støy, null forvrengning og null utgangsimpedans. Vi har forsterkere som er ekstremt tett på dette, og det finnes utallige eksempler på at folk har klart å få dem til å låte grusomt.

    En perfekt høyttaler er en høyttaler som, med et perfekt signal inn, omsetter signalet til lyd som oppleves som totalt nøytral, og som får de faktiske omgivelsene til nærmest å forsvinne. Den har ekstrem båndbredde, ekstrem dynamikk, ingen forvrengning, ingen resonanser, ingen fasedreining, ingen lobing, ingen spredningsfeil, ca 60-90 grader effektiv spredning som er konstant for alle frekvenser, plassering av drivere som gjør at høyttaleren integrerer seg maksimalt godt i et hvert rom osv.

    Du legger helt sikkert merke til en vesentlig forskjell mellom hvordan man definerer en høyttaler og hvordan man definerer elektronikken. For høyttaleren blir det en del konkrete valg og tolkninger som er mer eller mindre filosofiske. For elektronikken er det veldig enkelt, man kan bare lage seg en enkel matematisk definisjon. Alle som har forsøkt seg på slike forenklede matematiske definisjoner på høyttalere har mislykkes grusomt.

    Og der tror jeg du har svaret. Det handler ikke om at målingene som viser at høyttaleren er bra egentlig tar feil, men at det man har definert som målet kanskje er feil, eller mye vanligere, totalt mangelfullt. Så når man finpusser og polerer seg frem til det ultimate målet er man ikke en gang oppmerksom på at "båten ikke flyter med et gedigent hull i bunnen", og man blir stående igjen med "perfekt frekvensrespons" men andre feil som er så totale at det bare kan ende i katastrofe.

    Så når du tweaker deg frem til godlyd med komponenter "fulle av feil" tror jeg det like mye handler om at du faktisk velger høyttalere med en viss kontroll på spredningen og et par andre gunstige parametre, fordi det så til de grader er egenskaper som trumfer så mange andre parametre, og den lille veien som gjenstår fikser du, som allerede har testet 34% av alt mellom himmel og jord, lett med litt elektronikk-sminke. De feilene du måtte få med på kjøpet der er uansett peanuts i forhold til alt av gigangproblemer du har unngått i prosessen. Høres ikke det plausibelt ut?
    Jeg driver Midgard Audio

    Nye greier på gang: https://www.hifisentralen.no/forumet...spinorama.html

  11. #51
    Æresmedlem HCS's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2007
    Sted
    Nesten Gjøvik..
    Innlegg
    19,840
    Tagget i
    20 Innlegg
    Torget
    1
    Sitat Sitat fra svart-hvitt Se Innlegg
    Sitat Sitat fra HCS Se Innlegg
    Sitat Sitat fra svart-hvitt Se Innlegg

    @HCS , du skriver at jeg ikke svarer på spørsmålene dine. Faktum er at jeg har svart på begge. La meg utdype.

    Du hadde to spørsmål til meg:

    «Og hva er en "nøytral" høyttaler? Du hørte ANM sine nye, er de nøytrale feks?»

    Jeg skrev at en nøytral høyttaler vil kjennetegnes av at den har en liten feilmargin i forhold til flat anekoisk frekvensrespons. Jeg brukte +/-2dB som eksempel. I Genelec-lenken er vist til en anbefaling fra Den internasjonale telekomunionen, ITU, som i oppgitte referanse skriver:

    «7.2.2.1 Amplitude versus frequency response
    For the pre-selection of loudspeakers, the frequency response curve over the range 40 Hz-16 kHz, measured in one-third octave bands using pink noise on the main axis (directional angle = 0°), should preferably fall within a tolerance band of 4 dB».

    Dette er ett eksempel på definisjon av nøytralt.

    Så spurte du om Dynaudio-høyttalere (som ANM har). Slå opp spesifikasjonene til høyttaleren du ønsker å forstå. I dette tilfellet oppgir Dynaudio en feilmargin på +/-2dB, dvs. innenfor ITUs anbefaling, og dermed «nøytralt» i henhold til anbefalingen.

    Stråmannsargumentet ditt besto i at du fremstilte det som om jeg mente at Genelecs anbefalinger var den «eneste sanne vei». Hvis man er opptatt av forskning, som du vet jeg er, så er uttrykket «den eneste sanne vei» meningsløst. Vitenskap betyr som kjent å søke sannheten, men samtidig være innforstått med at sann viten er en sjeldenhet.
    Enig, en sjeldenhet...
    Nå konstruerer du en ny situasjon, hvor vitenskapens erkjennelse av at sann viten er en sjeldenhet, fremstilles som om viten er helt feil. Du burde lese Isaac Asimovs «The Relativity of Wrong»: https://chem.tufts.edu/answersinscie...ityofwrong.htm

    Historien er fin påskelektyre for interesserte. Hele teksten er for øvrig klippet inn nedenfor.

    Poenget er at selv om vitenskapen tar feil, må man ikke glemme å sette disse feilene i kontekst; er feilene relativt store eller små? Et sitat fra Asimov-artikkelen:

    «The basic trouble, you see, is that people think that "right" and "wrong" are absolute; that everything that isn't perfectly and completely right is totally and equally wrong».


    «The Skeptical Inquirer, Fall 1989, Vol. 14, No. 1, Pp. 35-44

    The Relativity of Wrong
By Isaac Asimov
    I RECEIVED a letter the other day. It was handwritten in crabbed penmanship so that it was very difficult to read. Nevertheless, I tried to make it out just in case it might prove to be important. In the first sentence, the writer told me he was majoring in English literature, but felt he needed to teach me science. (I sighed a bit, for I knew very few English Lit majors who are equipped to teach me science, but I am very aware of the vast state of my ignorance and I am prepared to learn as much as I can from anyone, so I read on.)
    It seemed that in one of my innumerable essays, I had expressed a certain gladness at living in a century in which we finally got the basis of the universe straight.
    I didn't go into detail in the matter, but what I meant was that we now know the basic rules governing the universe, together with the gravitational interrelationships of its gross components, as shown in the theory of relativity worked out between 1905 and 1916. We also know the basic rules governing the subatomic particles and their interrelationships, since these are very neatly described by the quantum theory worked out between 1900 and 1930. What's more, we have found that the galaxies and clusters of galaxies are the basic units of the physical universe, as discovered between 1920 and 1930.
    These are all twentieth-century discoveries, you see.
    The young specialist in English Lit, having quoted me, went on to lecture me severely on the fact that in every century people have thought they understood the universe at last, and in every century they were proved to be wrong. It follows that the one thing we can say about our modern "knowledge" is that it is wrong. The young man then quoted with approval what Socrates had said on learning that the Delphic oracle had proclaimed him the wisest man in Greece. "If I am the wisest man," said Socrates, "it is because I alone know that I know nothing." the implication was that I was very foolish because I was under the impression I knew a great deal.
    My answer to him was, "John, when people thought the earth was flat, they were wrong. When people thought the earth was spherical, they were wrong. But if you think that thinking the earth is spherical is just as wrong as thinking the earth is flat, then your view is wronger than both of them put together."
    The basic trouble, you see, is that people think that "right" and "wrong" are absolute; that everything that isn't perfectly and completely right is totally and equally wrong.
    However, I don't think that's so. It seems to me that right and wrong are fuzzy concepts, and I will devote this essay to an explanation of why I think so.
    When my friend the English literature expert tells me that in every century scientists think they have worked out the universe and are always wrong, what I want to know is how wrong are they? Are they always wrong to the same degree? Let's take an example.
    In the early days of civilization, the general feeling was that the earth was flat. This was not because people were stupid, or because they were intent on believing silly things. They felt it was flat on the basis of sound evidence. It was not just a matter of "That's how it looks," because the earth does not look flat. It looks chaotically bumpy, with hills, valleys, ravines, cliffs, and so on.
    Of course there are plains where, over limited areas, the earth's surface does look fairly flat. One of those plains is in the Tigris-Euphrates area, where the first historical civilization (one with writing) developed, that of the Sumerians.
    Perhaps it was the appearance of the plain that persuaded the clever Sumerians to accept the generalization that the earth was flat; that if you somehow evened out all the elevations and depressions, you would be left with flatness. Contributing to the notion may have been the fact that stretches of water (ponds and lakes) looked pretty flat on quiet days.
    Another way of looking at it is to ask what is the "curvature" of the earth's surface Over a considerable length, how much does the surface deviate (on the average) from perfect flatness. The flat-earth theory would make it seem that the surface doesn't deviate from flatness at all, that its curvature is 0 to the mile.
    Nowadays, of course, we are taught that the flat-earth theory is wrong; that it is all wrong, terribly wrong, absolutely. But it isn't. The curvature of the earth is nearly 0 per mile, so that although the flat-earth theory is wrong, it happens to be nearly right. That's why the theory lasted so long.
    There were reasons, to be sure, to find the flat-earth theory unsatisfactory and, about 350 B.C., the Greek philosopher Aristotle summarized them. First, certain stars disappeared beyond the Southern Hemisphere as one traveled north, and beyond the Northern Hemisphere as one traveled south. Second, the earth's shadow on the moon during a lunar eclipse was always the arc of a circle. Third, here on the earth itself, ships disappeared beyond the horizon hull-first in whatever direction they were traveling.
    All three observations could not be reasonably explained if the earth's surface were flat, but could be explained by assuming the earth to be a sphere.
    What's more, Aristotle believed that all solid matter tended to move toward a common center, and if solid matter did this, it would end up as a sphere. A given volume of matter is, on the average, closer to a common center if it is a sphere than if it is any other shape whatever.
    About a century after Aristotle, the Greek philosopher Eratosthenes noted that the sun cast a shadow of different lengths at different latitudes (all the shadows would be the same length if the earth's surface were flat). From the difference in shadow length, he calculated the size of the earthly sphere and it turned out to be 25,000 miles in circumference.
    The curvature of such a sphere is about 0.000126 per mile, a quantity very close to 0 per mile, as you can see, and one not easily measured by the techniques at the disposal of the ancients. The tiny difference between 0 and 0.000126 accounts for the fact that it took so long to pass from the flat earth to the spherical earth.
    Mind you, even a tiny difference, such as that between 0 and 0.000126, can be extremely important. That difference mounts up. The earth cannot be mapped over large areas with any accuracy at all if the difference isn't taken into account and if the earth isn't considered a sphere rather than a flat surface. Long ocean voyages can't be undertaken with any reasonable way of locating one's own position in the ocean unless the earth is considered spherical rather than flat.
    Furthermore, the flat earth presupposes the possibility of an infinite earth, or of the existence of an "end" to the surface. The spherical earth, however, postulates an earth that is both endless and yet finite, and it is the latter postulate that is consistent with all later findings.
    So, although the flat-earth theory is only slightly wrong and is a credit to its inventors, all things considered, it is wrong enough to be discarded in favor of the spherical-earth theory.
    And yet is the earth a sphere?
    No, it is not a sphere; not in the strict mathematical sense. A sphere has certain mathematical properties - for instance, all diameters (that is, all straight lines that pass from one point on its surface, through the center, to another point on its surface) have the same length.
    That, however, is not true of the earth. Various diameters of the earth differ in length.
    What gave people the notion the earth wasn't a true sphere? To begin with, the sun and the moon have outlines that are perfect circles within the limits of measurement in the early days of the telescope. This is consistent with the supposition that the sun and the moon are perfectly spherical in shape.
    However, when Jupiter and Saturn were observed by the first telescopic observers, it became quickly apparent that the outlines of those planets were not circles, but distinct ellipses. That meant that Jupiter and Saturn were not true spheres.
    Isaac Newton, toward the end of the seventeenth century, showed that a massive body would form a sphere under the pull of gravitational forces (exactly as Aristotle had argued), but only if it were not rotating. If it were rotating, a centrifugal effect would be set up that would lift the body's substance against gravity, and this effect would be greater the closer to the equator you progressed. The effect would also be greater the more rapidly a spherical object rotated, and Jupiter and Saturn rotated very rapidly indeed.
    The earth rotated much more slowly than Jupiter or Saturn so the effect should be smaller, but it should still be there. Actual measurements of the curvature of the earth were carried out in the eighteenth century and Newton was proved correct.
    The earth has an equatorial bulge, in other words. It is flattened at the poles. It is an "oblate spheroid" rather than a sphere. This means that the various diameters of the earth differ in length. The longest diameters are any of those that stretch from one point on the equator to an opposite point on the equator. This "equatorial diameter" is 12,755 kilometers (7,927 miles). The shortest diameter is from the North Pole to the South Pole and this "polar diameter" is 12,711 kilometers (7,900 miles).
    The difference between the longest and shortest diameters is 44 kilometers (27 miles), and that means that the "oblateness" of the earth (its departure from true sphericity) is 44/12755, or 0.0034. This amounts to l/3 of 1 percent.
    To put it another way, on a flat surface, curvature is 0 per mile everywhere. On the earth's spherical surface, curvature is 0.000126 per mile everywhere (or 8 inches per mile). On the earth's oblate spheroidal surface, the curvature varies from 7.973 inches to the mile to 8.027 inches to the mile.
    The correction in going from spherical to oblate spheroidal is much smaller than going from flat to spherical. Therefore, although the notion of the earth as a sphere is wrong, strictly speaking, it is not as wrong as the notion of the earth as flat.
    Even the oblate-spheroidal notion of the earth is wrong, strictly speaking. In 1958, when the satellite Vanguard I was put into orbit about the earth, it was able to measure the local gravitational pull of the earth--and therefore its shape--with unprecedented precision. It turned out that the equatorial bulge south of the equator was slightly bulgier than the bulge north of the equator, and that the South Pole sea level was slightly nearer the center of the earth than the North Pole sea level was.
    There seemed no other way of describing this than by saying the earth was pear-shaped, and at once many people decided that the earth was nothing like a sphere but was shaped like a Bartlett pear dangling in space. Actually, the pear-like deviation from oblate-spheroid perfect was a matter of yards rather than miles, and the adjustment of curvature was in the millionths of an inch per mile.
    In short, my English Lit friend, living in a mental world of absolute rights and wrongs, may be imagining that because all theories are wrong, the earth may be thought spherical now, but cubical next century, and a hollow icosahedron the next, and a doughnut shape the one after.
    What actually happens is that once scientists get hold of a good concept they gradually refine and extend it with greater and greater subtlety as their instruments of measurement improve. Theories are not so much wrong as incomplete.
    This can be pointed out in many cases other than just the shape of the earth. Even when a new theory seems to represent a revolution, it usually arises out of small refinements. If something more than a small refinement were needed, then the old theory would never have endured.
    Copernicus switched from an earth-centered planetary system to a sun-centered one. In doing so, he switched from something that was obvious to something that was apparently ridiculous. However, it was a matter of finding better ways of calculating the motion of the planets in the sky, and eventually the geocentric theory was just left behind. It was precisely because the old theory gave results that were fairly good by the measurement standards of the time that kept it in being so long.
    Again, it is because the geological formations of the earth change so slowly and the living things upon it evolve so slowly that it seemed reasonable at first to suppose that there was no change and that the earth and life always existed as they do today. If that were so, it would make no difference whether the earth and life were billions of years old or thousands. Thousands were easier to grasp.
    But when careful observation showed that the earth and life were changing at a rate that was very tiny but not zero, then it became clear that the earth and life had to be very old. Modern geology came into being, and so did the notion of biological evolution.
    If the rate of change were more rapid, geology and evolution would have reached their modern state in ancient times. It is only because the difference between the rate of change in a static universe and the rate of change in an evolutionary one is that between zero and very nearly zero that the creationists can continue propagating their folly.
    Since the refinements in theory grow smaller and smaller, even quite ancient theories must have been sufficiently right to allow advances to be made; advances that were not wiped out by subsequent refinements.
    The Greeks introduced the notion of latitude and longitude, for instance, and made reasonable maps of the Mediterranean basin even without taking sphericity into account, and we still use latitude and longitude today.
    The Sumerians were probably the first to establish the principle that planetary movements in the sky exhibit regularity and can be predicted, and they proceeded to work out ways of doing so even though they assumed the earth to be the center of the universe. Their measurements have been enormously refined but the principle remains.
    Naturally, the theories we now have might be considered wrong in the simplistic sense of my English Lit correspondent, but in a much truer and subtler sense, they need only be considered incomplete».
    Konstruerer ingenting jeg kjære svarthvitt... Du må ikke være så paranoid . Sagt med en smiley..." Allting er relativt, utenom lysets hastighet" ble det sagt en gang. Enkelt sagt tror jeg at sannheten blir slik en velger å oppnå den.. I bunn og grunn velger vi vår egen... Noen er mer lydhøre for såkalte kapasiteter, andre søker å finne ut av ting selv. Det er en begrenset tid en har på denne planeten, så enhver må finne ut hva som gjør en selv happy. Også innen denne hobbyen.

    Og Trondmeg, ingen forsøker noe som helst. Bare at det kan finnes flere veier enn en mastergrad innen elektro for å nyte musikk.. Det er vel iorden? Dette er da ikke et meninga-diktatur heller..
    “Music expresses that which cannot be put into words and that which cannot remain silent”

  12. #52
    Hifi Freak JK's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2002
    Innlegg
    2,426
    Tagget i
    0 Innlegg
    Sitat Sitat fra Snickers-is Se Innlegg
    Sitat Sitat fra JK Se Innlegg
    Det finnes ikke noe som kan defineres som "nøytral" lyd når vi snakker om et hifi anlegg som står i et rom. Fra noen spiller inn musikk i et studio så begynner signalet å bli kjørt gjennom prosesser, filtre og tusenvis av komponenter som påvirker signalet i ulik grad til det til slutt ender opp som lyd i stua.
    Det vises til at måler det bra så låter det bra... Vel, kan en måle en god vokalfremførelse som får nakkehårene til å reise seg? Tror ikke det nei....
    Det vi får ut av lyd i stua er hermetikk og er "fake"! Det som er det magiske trikset er å mikke sammen det som trengs av elektronikk og deler som klarer å få "hermetikken" til å gi en illusjon av virkelighet og gi oss som sitter å lytter en opplevelse og nytelse.
    Det som gir hver enkelt denne opplevelsen varierer, men det viktigeste er at en finner denne kombinasjonen av komponenter som fremskaffer dette...
    Så det låt ikke greit nok i studio?
    Du er virkelig på "høgget" i dag
    Skjønner ikke hva du sikter til i innlegget mitt, men det jeg mener det vi får presentert i stua er hermetikk og er reprodusert på finurlig vis slik at vi skal få en illusjon om hva som ble fremført.
    Men har merket meg at mange tror at bare de får "rett" utstyr, og får tjunet litt med Equalizeren så blir det "nøytralt" og heeelt riktig, og alt annet blir feil.
    Vi må ikke glemme at hele grunnen til at vi holder på med dette er å få gode musikkopplevelser, og det kan være mange veier til det målet..
    Vi har alle preferanser og forskjellige meninger om hva som gir oss de store opplevelsene fra hermetisk musikk, og min høyst personlige erfaring at jeg har aldri har hørt et anlegg med "Equalizer", som har gitt meg noe som helst, men noen liker mora og andre liker dattera...
    ARC REF-CD8 /ARC REF10 /ARC REF210/Meadowlark Blue Heron II/Renaissance Blue Master Signalkabler +Renaissance Blue Master høyttalerkabler/Transparent Audio nettkabler/PS Audio P5+DIY Nettfilter

    I Was Born With Nothing, I Still Have Most of It Left - Calvin Russell

  13. #53
    Bransjeaktør Snickers-is's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2004
    Innlegg
    11,271
    Tagget i
    13 Innlegg
    Sitat Sitat fra HCS Se Innlegg
    Sitat Sitat fra Snickers-is Se Innlegg
    Sitat Sitat fra HCS Se Innlegg

    Fordi jeg hører med egne ører. Hva du mener er nøytralt er ikke nødvendigvis det samme for meg.. Er det så vanskelig å forstå? At hobbyen passer bedre når alt og alle kan settes en merkelapp på er ditt valg. Jeg forbeholder meg retten til min egen opplevelse rundt reproduksjon av lyd.
    Om jeg eller du sitter i en konsertsal er likegyldig, lyden er den samme i den salen uansett. Du vil ikke få det samme lydbildet hjemme over et stereoanlegg, men ekteheten lar seg gjenskape. Dersom man klarer å gjenskape ekteheten vil det låte ekte for alle, om virkeligheten er referansen. Hvordan det låter inni selve øret, og i hjernen, er uten betydning for den endringen som finner sted inni der finner sted enten man er i konsertsalen eller lytter til en reproduksjon.
    Så hjernen, ørets evne til å lytte, utforming av øret er ikke noe å si? Spennende tanker.. Feks ekteheten på dine gamle ice-blokker var mildt sagt dårlig. I mine ører. Hvis disse da låt svært ekte for deg vil du si at virkeligheten din er riktigere enn min, på mitt anlegg?
    Nei, hjernen og øret har overraskende lite å si. Jeg tenkte en gang, da en med høreapparat kom inn i en butikk for å kjøpe CD-spiller til 180 000kr, at han måtte ha lurt seg selv grundig. Men så slo det meg at, selv om 180 000kr kanskje uansett er i overkant for en CD-spiller, han hører ikke bare hifi gjennom disse høreapparatene. Han hører også virkeligheten gjennom disse, og det er den han sammenlikner med.

    Så du skal trumfe alle mine fremtidige meninger med at du klarte mesterstykket å få forsterkere som jeg hadde laget til å låte dårlig? Vel, da kan jeg fortelle deg en nyhet, jeg har også klart det. Det var ikke en gang spesielt vanskelig. Ikke vanskeligere enn med en hvilken som helst annen forsterker.
    Jeg driver Midgard Audio

    Nye greier på gang: https://www.hifisentralen.no/forumet...spinorama.html

  14. #54
    Bransjeaktør Snickers-is's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2004
    Innlegg
    11,271
    Tagget i
    13 Innlegg
    Sitat Sitat fra The Gunner Se Innlegg
    Men whatever. Jeg vet hva jeg vil ha, og det er ikke det samme som deg/det du har å tilby.
    Eh, øh, hva?
    Jeg driver Midgard Audio

    Nye greier på gang: https://www.hifisentralen.no/forumet...spinorama.html

  15. #55
    Bransjeaktør Snickers-is's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2004
    Innlegg
    11,271
    Tagget i
    13 Innlegg
    Sitat Sitat fra JK Se Innlegg
    Sitat Sitat fra Snickers-is Se Innlegg
    Sitat Sitat fra JK Se Innlegg
    Det finnes ikke noe som kan defineres som "nøytral" lyd når vi snakker om et hifi anlegg som står i et rom. Fra noen spiller inn musikk i et studio så begynner signalet å bli kjørt gjennom prosesser, filtre og tusenvis av komponenter som påvirker signalet i ulik grad til det til slutt ender opp som lyd i stua.
    Det vises til at måler det bra så låter det bra... Vel, kan en måle en god vokalfremførelse som får nakkehårene til å reise seg? Tror ikke det nei....
    Det vi får ut av lyd i stua er hermetikk og er "fake"! Det som er det magiske trikset er å mikke sammen det som trengs av elektronikk og deler som klarer å få "hermetikken" til å gi en illusjon av virkelighet og gi oss som sitter å lytter en opplevelse og nytelse.
    Det som gir hver enkelt denne opplevelsen varierer, men det viktigeste er at en finner denne kombinasjonen av komponenter som fremskaffer dette...
    Så det låt ikke greit nok i studio?
    Du er virkelig på "høgget" i dag
    Skjønner ikke hva du sikter til i innlegget mitt, men det jeg mener det vi får presentert i stua er hermetikk og er reprodusert på finurlig vis slik at vi skal få en illusjon om hva som ble fremført.
    Men har merket meg at mange tror at bare de får "rett" utstyr, og får tjunet litt med Equalizeren så blir det "nøytralt" og heeelt riktig, og alt annet blir feil.
    Vi må ikke glemme at hele grunnen til at vi holder på med dette er å få gode musikkopplevelser, og det kan være mange veier til det målet..
    Vi har alle preferanser og forskjellige meninger om hva som gir oss de store opplevelsene fra hermetisk musikk, og min høyst personlige erfaring at jeg har aldri har hørt et anlegg med "Equalizer", som har gitt meg noe som helst, men noen liker mora og andre liker dattera...
    Hvis det ikke gir ståpels i studio, hvorfor skal det da gi ståpels i stua? Og om det gir ståpels i studio, trenger du da trikse og fikse for å få ståpels også i stua?
    Jeg driver Midgard Audio

    Nye greier på gang: https://www.hifisentralen.no/forumet...spinorama.html

  16. #56
    Æresmedlem
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Hamar
    Innlegg
    11,499
    Tagget i
    0 Innlegg
    Sitat Sitat fra HCS Se Innlegg
    Sitat Sitat fra svart-hvitt Se Innlegg
    Sitat Sitat fra HCS Se Innlegg
    Sitat Sitat fra svart-hvitt Se Innlegg

    @HCS , du skriver at jeg ikke svarer på spørsmålene dine. Faktum er at jeg har svart på begge. La meg utdype.

    Du hadde to spørsmål til meg:

    «Og hva er en "nøytral" høyttaler? Du hørte ANM sine nye, er de nøytrale feks?»

    Jeg skrev at en nøytral høyttaler vil kjennetegnes av at den har en liten feilmargin i forhold til flat anekoisk frekvensrespons. Jeg brukte +/-2dB som eksempel. I Genelec-lenken er vist til en anbefaling fra Den internasjonale telekomunionen, ITU, som i oppgitte referanse skriver:

    «7.2.2.1 Amplitude versus frequency response
    For the pre-selection of loudspeakers, the frequency response curve over the range 40 Hz-16 kHz, measured in one-third octave bands using pink noise on the main axis (directional angle = 0°), should preferably fall within a tolerance band of 4 dB».

    Dette er ett eksempel på definisjon av nøytralt.

    Så spurte du om Dynaudio-høyttalere (som ANM har). Slå opp spesifikasjonene til høyttaleren du ønsker å forstå. I dette tilfellet oppgir Dynaudio en feilmargin på +/-2dB, dvs. innenfor ITUs anbefaling, og dermed «nøytralt» i henhold til anbefalingen.

    Stråmannsargumentet ditt besto i at du fremstilte det som om jeg mente at Genelecs anbefalinger var den «eneste sanne vei». Hvis man er opptatt av forskning, som du vet jeg er, så er uttrykket «den eneste sanne vei» meningsløst. Vitenskap betyr som kjent å søke sannheten, men samtidig være innforstått med at sann viten er en sjeldenhet.
    Enig, en sjeldenhet...
    Nå konstruerer du en ny situasjon, hvor vitenskapens erkjennelse av at sann viten er en sjeldenhet, fremstilles som om viten er helt feil. Du burde lese Isaac Asimovs «The Relativity of Wrong»: https://chem.tufts.edu/answersinscie...ityofwrong.htm

    Historien er fin påskelektyre for interesserte. Hele teksten er for øvrig klippet inn nedenfor.

    Poenget er at selv om vitenskapen tar feil, må man ikke glemme å sette disse feilene i kontekst; er feilene relativt store eller små? Et sitat fra Asimov-artikkelen:

    «The basic trouble, you see, is that people think that "right" and "wrong" are absolute; that everything that isn't perfectly and completely right is totally and equally wrong».


    «The Skeptical Inquirer, Fall 1989, Vol. 14, No. 1, Pp. 35-44

    The Relativity of Wrong
By Isaac Asimov
    I RECEIVED a letter the other day. It was handwritten in crabbed penmanship so that it was very difficult to read. Nevertheless, I tried to make it out just in case it might prove to be important. In the first sentence, the writer told me he was majoring in English literature, but felt he needed to teach me science. (I sighed a bit, for I knew very few English Lit majors who are equipped to teach me science, but I am very aware of the vast state of my ignorance and I am prepared to learn as much as I can from anyone, so I read on.)
    It seemed that in one of my innumerable essays, I had expressed a certain gladness at living in a century in which we finally got the basis of the universe straight.
    I didn't go into detail in the matter, but what I meant was that we now know the basic rules governing the universe, together with the gravitational interrelationships of its gross components, as shown in the theory of relativity worked out between 1905 and 1916. We also know the basic rules governing the subatomic particles and their interrelationships, since these are very neatly described by the quantum theory worked out between 1900 and 1930. What's more, we have found that the galaxies and clusters of galaxies are the basic units of the physical universe, as discovered between 1920 and 1930.
    These are all twentieth-century discoveries, you see.
    The young specialist in English Lit, having quoted me, went on to lecture me severely on the fact that in every century people have thought they understood the universe at last, and in every century they were proved to be wrong. It follows that the one thing we can say about our modern "knowledge" is that it is wrong. The young man then quoted with approval what Socrates had said on learning that the Delphic oracle had proclaimed him the wisest man in Greece. "If I am the wisest man," said Socrates, "it is because I alone know that I know nothing." the implication was that I was very foolish because I was under the impression I knew a great deal.
    My answer to him was, "John, when people thought the earth was flat, they were wrong. When people thought the earth was spherical, they were wrong. But if you think that thinking the earth is spherical is just as wrong as thinking the earth is flat, then your view is wronger than both of them put together."
    The basic trouble, you see, is that people think that "right" and "wrong" are absolute; that everything that isn't perfectly and completely right is totally and equally wrong.
    However, I don't think that's so. It seems to me that right and wrong are fuzzy concepts, and I will devote this essay to an explanation of why I think so.
    When my friend the English literature expert tells me that in every century scientists think they have worked out the universe and are always wrong, what I want to know is how wrong are they? Are they always wrong to the same degree? Let's take an example.
    In the early days of civilization, the general feeling was that the earth was flat. This was not because people were stupid, or because they were intent on believing silly things. They felt it was flat on the basis of sound evidence. It was not just a matter of "That's how it looks," because the earth does not look flat. It looks chaotically bumpy, with hills, valleys, ravines, cliffs, and so on.
    Of course there are plains where, over limited areas, the earth's surface does look fairly flat. One of those plains is in the Tigris-Euphrates area, where the first historical civilization (one with writing) developed, that of the Sumerians.
    Perhaps it was the appearance of the plain that persuaded the clever Sumerians to accept the generalization that the earth was flat; that if you somehow evened out all the elevations and depressions, you would be left with flatness. Contributing to the notion may have been the fact that stretches of water (ponds and lakes) looked pretty flat on quiet days.
    Another way of looking at it is to ask what is the "curvature" of the earth's surface Over a considerable length, how much does the surface deviate (on the average) from perfect flatness. The flat-earth theory would make it seem that the surface doesn't deviate from flatness at all, that its curvature is 0 to the mile.
    Nowadays, of course, we are taught that the flat-earth theory is wrong; that it is all wrong, terribly wrong, absolutely. But it isn't. The curvature of the earth is nearly 0 per mile, so that although the flat-earth theory is wrong, it happens to be nearly right. That's why the theory lasted so long.
    There were reasons, to be sure, to find the flat-earth theory unsatisfactory and, about 350 B.C., the Greek philosopher Aristotle summarized them. First, certain stars disappeared beyond the Southern Hemisphere as one traveled north, and beyond the Northern Hemisphere as one traveled south. Second, the earth's shadow on the moon during a lunar eclipse was always the arc of a circle. Third, here on the earth itself, ships disappeared beyond the horizon hull-first in whatever direction they were traveling.
    All three observations could not be reasonably explained if the earth's surface were flat, but could be explained by assuming the earth to be a sphere.
    What's more, Aristotle believed that all solid matter tended to move toward a common center, and if solid matter did this, it would end up as a sphere. A given volume of matter is, on the average, closer to a common center if it is a sphere than if it is any other shape whatever.
    About a century after Aristotle, the Greek philosopher Eratosthenes noted that the sun cast a shadow of different lengths at different latitudes (all the shadows would be the same length if the earth's surface were flat). From the difference in shadow length, he calculated the size of the earthly sphere and it turned out to be 25,000 miles in circumference.
    The curvature of such a sphere is about 0.000126 per mile, a quantity very close to 0 per mile, as you can see, and one not easily measured by the techniques at the disposal of the ancients. The tiny difference between 0 and 0.000126 accounts for the fact that it took so long to pass from the flat earth to the spherical earth.
    Mind you, even a tiny difference, such as that between 0 and 0.000126, can be extremely important. That difference mounts up. The earth cannot be mapped over large areas with any accuracy at all if the difference isn't taken into account and if the earth isn't considered a sphere rather than a flat surface. Long ocean voyages can't be undertaken with any reasonable way of locating one's own position in the ocean unless the earth is considered spherical rather than flat.
    Furthermore, the flat earth presupposes the possibility of an infinite earth, or of the existence of an "end" to the surface. The spherical earth, however, postulates an earth that is both endless and yet finite, and it is the latter postulate that is consistent with all later findings.
    So, although the flat-earth theory is only slightly wrong and is a credit to its inventors, all things considered, it is wrong enough to be discarded in favor of the spherical-earth theory.
    And yet is the earth a sphere?
    No, it is not a sphere; not in the strict mathematical sense. A sphere has certain mathematical properties - for instance, all diameters (that is, all straight lines that pass from one point on its surface, through the center, to another point on its surface) have the same length.
    That, however, is not true of the earth. Various diameters of the earth differ in length.
    What gave people the notion the earth wasn't a true sphere? To begin with, the sun and the moon have outlines that are perfect circles within the limits of measurement in the early days of the telescope. This is consistent with the supposition that the sun and the moon are perfectly spherical in shape.
    However, when Jupiter and Saturn were observed by the first telescopic observers, it became quickly apparent that the outlines of those planets were not circles, but distinct ellipses. That meant that Jupiter and Saturn were not true spheres.
    Isaac Newton, toward the end of the seventeenth century, showed that a massive body would form a sphere under the pull of gravitational forces (exactly as Aristotle had argued), but only if it were not rotating. If it were rotating, a centrifugal effect would be set up that would lift the body's substance against gravity, and this effect would be greater the closer to the equator you progressed. The effect would also be greater the more rapidly a spherical object rotated, and Jupiter and Saturn rotated very rapidly indeed.
    The earth rotated much more slowly than Jupiter or Saturn so the effect should be smaller, but it should still be there. Actual measurements of the curvature of the earth were carried out in the eighteenth century and Newton was proved correct.
    The earth has an equatorial bulge, in other words. It is flattened at the poles. It is an "oblate spheroid" rather than a sphere. This means that the various diameters of the earth differ in length. The longest diameters are any of those that stretch from one point on the equator to an opposite point on the equator. This "equatorial diameter" is 12,755 kilometers (7,927 miles). The shortest diameter is from the North Pole to the South Pole and this "polar diameter" is 12,711 kilometers (7,900 miles).
    The difference between the longest and shortest diameters is 44 kilometers (27 miles), and that means that the "oblateness" of the earth (its departure from true sphericity) is 44/12755, or 0.0034. This amounts to l/3 of 1 percent.
    To put it another way, on a flat surface, curvature is 0 per mile everywhere. On the earth's spherical surface, curvature is 0.000126 per mile everywhere (or 8 inches per mile). On the earth's oblate spheroidal surface, the curvature varies from 7.973 inches to the mile to 8.027 inches to the mile.
    The correction in going from spherical to oblate spheroidal is much smaller than going from flat to spherical. Therefore, although the notion of the earth as a sphere is wrong, strictly speaking, it is not as wrong as the notion of the earth as flat.
    Even the oblate-spheroidal notion of the earth is wrong, strictly speaking. In 1958, when the satellite Vanguard I was put into orbit about the earth, it was able to measure the local gravitational pull of the earth--and therefore its shape--with unprecedented precision. It turned out that the equatorial bulge south of the equator was slightly bulgier than the bulge north of the equator, and that the South Pole sea level was slightly nearer the center of the earth than the North Pole sea level was.
    There seemed no other way of describing this than by saying the earth was pear-shaped, and at once many people decided that the earth was nothing like a sphere but was shaped like a Bartlett pear dangling in space. Actually, the pear-like deviation from oblate-spheroid perfect was a matter of yards rather than miles, and the adjustment of curvature was in the millionths of an inch per mile.
    In short, my English Lit friend, living in a mental world of absolute rights and wrongs, may be imagining that because all theories are wrong, the earth may be thought spherical now, but cubical next century, and a hollow icosahedron the next, and a doughnut shape the one after.
    What actually happens is that once scientists get hold of a good concept they gradually refine and extend it with greater and greater subtlety as their instruments of measurement improve. Theories are not so much wrong as incomplete.
    This can be pointed out in many cases other than just the shape of the earth. Even when a new theory seems to represent a revolution, it usually arises out of small refinements. If something more than a small refinement were needed, then the old theory would never have endured.
    Copernicus switched from an earth-centered planetary system to a sun-centered one. In doing so, he switched from something that was obvious to something that was apparently ridiculous. However, it was a matter of finding better ways of calculating the motion of the planets in the sky, and eventually the geocentric theory was just left behind. It was precisely because the old theory gave results that were fairly good by the measurement standards of the time that kept it in being so long.
    Again, it is because the geological formations of the earth change so slowly and the living things upon it evolve so slowly that it seemed reasonable at first to suppose that there was no change and that the earth and life always existed as they do today. If that were so, it would make no difference whether the earth and life were billions of years old or thousands. Thousands were easier to grasp.
    But when careful observation showed that the earth and life were changing at a rate that was very tiny but not zero, then it became clear that the earth and life had to be very old. Modern geology came into being, and so did the notion of biological evolution.
    If the rate of change were more rapid, geology and evolution would have reached their modern state in ancient times. It is only because the difference between the rate of change in a static universe and the rate of change in an evolutionary one is that between zero and very nearly zero that the creationists can continue propagating their folly.
    Since the refinements in theory grow smaller and smaller, even quite ancient theories must have been sufficiently right to allow advances to be made; advances that were not wiped out by subsequent refinements.
    The Greeks introduced the notion of latitude and longitude, for instance, and made reasonable maps of the Mediterranean basin even without taking sphericity into account, and we still use latitude and longitude today.
    The Sumerians were probably the first to establish the principle that planetary movements in the sky exhibit regularity and can be predicted, and they proceeded to work out ways of doing so even though they assumed the earth to be the center of the universe. Their measurements have been enormously refined but the principle remains.
    Naturally, the theories we now have might be considered wrong in the simplistic sense of my English Lit correspondent, but in a much truer and subtler sense, they need only be considered incomplete».
    Konstruerer ingenting jeg kjære svarthvitt... Du må ikke være så paranoid . Sagt med en smiley..." Allting er relativt, utenom lysets hastighet" ble det sagt en gang. Enkelt sagt tror jeg at sannheten blir slik en velger å oppnå den.. I bunn og grunn velger vi vår egen... Noen er mer lydhøre for såkalte kapasiteter, andre søker å finne ut av ting selv. Det er en begrenset tid en har på denne planeten, så enhver må finne ut hva som gjør en selv happy. Også innen denne hobbyen.

    Og Trondmeg, ingen forsøker noe som helst. Bare at det kan finnes flere veier enn en mastergrad innen elektro for å nyte musikk.. Det er vel iorden? Dette er da ikke et meninga-diktatur heller..
    Eh, nei, men det er ikke krav til å nyte musikk eller meningsdiktatur vi snakker om heller. Det har flere ganger blitt nevnt «eneste farbare vei» og «alle ender med likt anlegg» og lignende utsagn. De kom ikke fra svart-hvitt, asbjørn, snickers eller andre med litt formalkompetanse. Men de virker på meg å stadig bli tillagt slike holdninger. De kunnskapsrike har oftest stor ydmykhet til såkalte sannheter om enn ikke det alltid er pakket i diplomatisk julepapir.
    Feickert Blackbird platespiller / Kuzma 4 point arm med VdH Colibri XCP-HO og Kuzma 4 point 14" arm med Miyajima Madake
    Luxman EQ500 RIAA
    Marantz CD-7 og CD12 - Luxman DA06 DAC - Apple TV / iPhone X / iPad for trådløs streaming
    Luxman L509x forsterker
    Tannoy DC10A med Tannoy ST-100 diskanter og 2 stk JL Audio Fathom 113 subwoofere

  17. #57
    Æresmedlem HCS's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2007
    Sted
    Nesten Gjøvik..
    Innlegg
    19,840
    Tagget i
    20 Innlegg
    Torget
    1
    Sitat Sitat fra Snickers-is Se Innlegg
    Sitat Sitat fra HCS Se Innlegg
    Sitat Sitat fra Snickers-is Se Innlegg
    Sitat Sitat fra HCS Se Innlegg

    Fordi jeg hører med egne ører. Hva du mener er nøytralt er ikke nødvendigvis det samme for meg.. Er det så vanskelig å forstå? At hobbyen passer bedre når alt og alle kan settes en merkelapp på er ditt valg. Jeg forbeholder meg retten til min egen opplevelse rundt reproduksjon av lyd.
    Om jeg eller du sitter i en konsertsal er likegyldig, lyden er den samme i den salen uansett. Du vil ikke få det samme lydbildet hjemme over et stereoanlegg, men ekteheten lar seg gjenskape. Dersom man klarer å gjenskape ekteheten vil det låte ekte for alle, om virkeligheten er referansen. Hvordan det låter inni selve øret, og i hjernen, er uten betydning for den endringen som finner sted inni der finner sted enten man er i konsertsalen eller lytter til en reproduksjon.
    Så hjernen, ørets evne til å lytte, utforming av øret er ikke noe å si? Spennende tanker.. Feks ekteheten på dine gamle ice-blokker var mildt sagt dårlig. I mine ører. Hvis disse da låt svært ekte for deg vil du si at virkeligheten din er riktigere enn min, på mitt anlegg?
    Nei, hjernen og øret har overraskende lite å si. Jeg tenkte en gang, da en med høreapparat kom inn i en butikk for å kjøpe CD-spiller til 180 000kr, at han måtte ha lurt seg selv grundig. Men så slo det meg at, selv om 180 000kr kanskje uansett er i overkant for en CD-spiller, han hører ikke bare hifi gjennom disse høreapparatene. Han hører også virkeligheten gjennom disse, og det er den han sammenlikner med.

    Så du skal trumfe alle mine fremtidige meninger med at du klarte mesterstykket å få forsterkere som jeg hadde laget til å låte dårlig? Vel, da kan jeg fortelle deg en nyhet, jeg har også klart det. Det var ikke en gang spesielt vanskelig. Ikke vanskeligere enn med en hvilken som helst annen forsterker.
    Trumfer ingenting, bare at de låt skeit på det oppsettet. Kan hende du vil fremholde at de var state of the art, hva vet jeg, men ikke noe å like slik jeg så det.

    For å sette det på spissen, den dagen du som branseaktør selger like mange enheter som en viss produsent har du oppnådd endel. Merk, jeg snakker ikke om kroner og øre. Sålangt er det mye prat om hva som er rett uten å vise til produkter som folk kan teste.
    “Music expresses that which cannot be put into words and that which cannot remain silent”

  18. #58
    Bransjeaktør Snickers-is's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2004
    Innlegg
    11,271
    Tagget i
    13 Innlegg
    Sitat Sitat fra HCS Se Innlegg
    Feks ekteheten på dine gamle ice-blokker var mildt sagt dårlig.
    Nå har du fisket etter å gjøre dette til en personlig greie siden i går, også er du frekk nok til sende meg PM der du beskylder meg for å gjøre dette til en personlig greie?

    Jeg blir litt tom for ord kjenner jeg.
    Jeg driver Midgard Audio

    Nye greier på gang: https://www.hifisentralen.no/forumet...spinorama.html

  19. #59
    Æresmedlem HCS's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2007
    Sted
    Nesten Gjøvik..
    Innlegg
    19,840
    Tagget i
    20 Innlegg
    Torget
    1
    Sitat Sitat fra Snickers-is Se Innlegg
    Sitat Sitat fra HCS Se Innlegg
    Feks ekteheten på dine gamle ice-blokker var mildt sagt dårlig.
    Nå har du fisket etter å gjøre dette til en personlig greie siden i går, også er du frekk nok til sende meg PM der du beskylder meg for å gjøre dette til en personlig greie?

    Jeg blir litt tom for ord kjenner jeg.
    Du som velger å gå på meg som person ved å snakke om mitt bidrag kontra "100 ingeniører"... Så da blir det slik. Tom for ord blir du neppe. Og ikke jeg heller.

    Om 100 år er allting glemt anyway.
    “Music expresses that which cannot be put into words and that which cannot remain silent”

  20. #60
    Hifi Freak Lgrons58's Avatar
    Ble medlem
    May 2012
    Sted
    Nord for Sinsenkrysset
    Innlegg
    9,268
    Tagget i
    0 Innlegg
    Nøytralt og smak og behag er for faen to helt forskjellige ting!
    God Påske.

Side 3 av 36 FørsteFørste 1234513 ... SisteSiste

Skrive Tillatelser

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere dine innlegg
  •  


 

Om Hifisentralen

    Hifisentralen er Norges største webside innen high-end hi-fi og musikk, og vi har vært på nett siden år 2001. Velkommen til en god hi-fi diskusjon eller kjøp og salg av utstyr.
   

Følg oss på sosiale medier:

Facebook Twitter RSS Feed