En mer bærekraftig modell for streaming av media?

Jeg synes musikk og film/serie distribusjon i dag ikke fungerer noe særlig som modell. Jeg observerer følgende:

1. Fysiske medier er helt ut og representerer en ineffektiv modell både for artistene/studioene og forbrukere flest (med unntak av samlere og entusiaster). Distribusjonen krever flere mellomledd og ikke minst gir det ingen mening å produsere fysiske eksemplarer når folk har internett miljømessig.
2. Streaming ser ut til å fungere glimrende som distribusjonsløsning teknisk sett
3. Streamingtjenester har ufullstendige kataloger, både når det gjelder utgivelser i seg selv, samt når det gjelder å ha et komplett bibliotek av alle tidligere utgivelser av samme verk i ulike remastringer og kvalitetsversjoner
4. Artister og studio tjener for lite på streaming. Tilgang til "alt" for nesten ingen penger virker ikke å være bærekraftig for industrien
5. Jeg tvinges inn i en brukerfiendtlig fragmentert tilværelse hvor jeg må ha et batteri av abonnementer og apper bare for å få god katalogdekning. Jeg vil velge løsninger basert på applikasjonskvalitet og opplevelse, ikke katalogutvalg.

Jeg har tenkt litt på dette og tror at en modell som dette kunne fungert. Hovedtrekkene er som følger:
* Fjern fullstendig tilgang på "alt" innhold, både fra streamingtjenester som spotify og netflix, youtube og alle andre former for tjenester. Dette gjelder også reklamefinansiert tilgang. Ingenting skal være "gratis", utover f.eks previews.
* Du må kjøpe retten til å avspille hvert eneste verk, til individuell prising, som med den tradisjonelle fysiske formatmodellen
* Retten til å avspille et verk skal imidlertid _ikke_ være knyttet opp mot et format
* Din identitets rett til å avspille musikk skal ligge i et desentralisert globalt register, gjerne knyttet opp i blockchain-teknologi så ingen kan tukle med ditt eierskap i etterkant
* Du kan selge (dvs overføre) retten til å bruke et verk til en annen forbruker via dette registeret, og du mister da faktisk muligheten til å avspille disse verkene selv

Hvordan påvirker dette innholdsleverandører:
* Alle innholdsleverandører må ved nye releaser laste opp releasen i en autorativ versjon i beste kvalitet til et sentralt sted, helst drevet av et samarbeidsorgan som i seg selv ikke har kommersielle interesser utover å fungere.
* Det må tildeles en formatuavhengig identifikator til verket til bruk i rettighetsregisteret
* Inntjening er nå knyttet direkte opp mot salg av verket, og ikke antall avspillinger
* Det bør friste mindre å lage nye "remastre" av samme album igjen og igjen, fordi de som har kjøpt retten til å bruke et verk ikke trenger å betale på nytt

Hvordan påvirker dette tjenesteleverandørene:
* Alle tjenesteleverandører henter rådataene sine fra dette biblioteket og alle tjenester får derfor lik katalogdekning. De ulike aktørerene er selvsagt pliktige til å håndtere selve streaminginfrastrukturen sin, mellomlagring av alle dataene, produksjon av mellomformater osv selv.
* Alle tjenesteleverandører gir deg tilgang til alle verk på sine ønskede formater som du har kjøpt retten til å bruke
* Tjenesteleverandørene får derfor likt konkurransegrunnlag med tanke på katalog, og må konkurrere og differensiere seg i form av tjenestekvalitet, lyd og bildekvalitet, brukeropplevelse, tjenesteintegrasjon, metadata osv.
* Tjenesteleverandøren må betale en avgift for å dekke driftskostnader av de uavhengige sentrale løsningene, dvs register og rådatabibliotek. Avgiften kan f.eks stå i stil med størrelsen på aktøren i form av antall brukere, eller bare en flat sum som justeres år etter år basert på antall aktører som henger på.
* Tjenesteleverandøren trenger utover dette ikke å tenke på betaling for innhold til innholdsleverandører, siden brukerne kun får avspille det innholdet de har betalt for retten til å avspille. Tjenestene kan derfor bli vesentlig billigere.

Hvordan påvirker dette forbrukeren:
* Jeg mister tilgang til "alt", fordi jeg må betale for alt innhold
* Jeg kan imidlertid nyte alle formater av dette verket, både nå og senere, på alle tjenesteplatformer, etter at jeg har kjøpt retten til å bruke verket
* Jeg unngår tvungen tjenestefragmentering

Andre kommentarer:
* Følelsen av å "eie" et produkt kan ikke realiseres med denne modellen. Siden streaming i dag har tatt over markedet har man i dag ikke noe eierskap uansett. Dette er forsøkt mitigert ved at lisensregisteret er desentralisert og kryptografisk håndtert, så ikke dårlige aktører eller sleipe selskap, eierbytte etc, kan tukle med din beviselig kjøpte rett til bruk av et verk i etterkant.
* Hva er et "verk"? Det kan selvsagt diskuteres. Jeg tar ikke stilling til det her.

Tja, et langt innlegg fra Mars. Jeg vet ikke riktig, nå betaler jeg 199,- pr.mnd for Tidal Hifi, alternativet nevnt over er å betale pr.album eller pr.låt.
Selvfølgelig mulig, men jeg betaler gladelig en hundrelapp til i måneden hvis det hadde bidratt til at Kari Bremnes og Nazareth hadde fått noen kroner mer for låtene sine.

Jeg tror Tidal kunne tatt 1000,- i måneden uten at Kari hadde fått spesielt mye mer penger å rutte med. Uansett ville ingen betalt slike summer for en streamingtjeneste. En 50-lapp som et engangsbeløp for et album du bare MÅ høre på for alle platformer og tjenester er lettere å svelge for de fleste tror jeg. Uten at vi har noen slike muligheter i dag som gir empiri. Dette er jo egentlig bare det samme som folk gjorde med fysiske formater før, bare at du med min modell får mer for pengene i form av formater, tjenester og platformer du kan nyte innholdet på.

Mitt hovedproblem med dagens løsninger er katalogforskjeller mellom tjenestene og mellom ulike geografiske lokasjoner. Helt uholdbart for meg som forbruker. Dette blir ikke bedre med dagens elendige modell.

Det var et gjennomarbeidet og grundig innlegg. Jeg har tenkt i lignende baner selv, men har ikke nok innsikt i det datatekniske. Det har tydelig vis du, og dette virker veldig fornuftig. Men hvordan denne revolusjonen skulle skje ser jeg ikke for meg.

Min motivasjon for å like det du skisserer er for det første at jeg ønsker at artister skal få betalt for musikken de lager. Dernest appellerer tanken om at man "eier" rettigheten til å streame et verk til meg. Kanskje man slipper MQA og andre måter å snylte på bransjen på.

Hvis man skal løse dette for egen del er der vel bare å rippe alt man har og laste det opp til en skytjeneste for så å streame det derfra med egnet software, eller..?

I teorien kunne det kanskje fungert, men da forutsetter man at "registreret" er globalt og ikke omsettbart, samt at en global og steinsikker nettverkstjeneste er evig tilgjengelig og til en hver tid... og jeg har dessverre ingen tru på noen av delene.....

Aurora skrev:

I teorien kunne det kanskje fungert, men da forutsetter man at "registreret" er globalt og ikke omsettbart, samt at en global og steinsikker nettverkstjeneste er evig tilgjengelig og til en hver tid... og jeg har dessverre ingen tru på noen av delene.....

Klikk for å utvide...

Modellen er ikke tenkt å være eksluderende for andre avspillingsmetoder enn streaming. Man kan fremdeles selge f.eks fysiske formater som artister tjener noe på. Dette er kun ment som en erstatning for dagens streamingmodell som jo er løsningen "mannen i gata" velger.

Hele poenget med å benytte blockchain for registeret er nettopp dette med å få et desentralisert, globalt og kryptografisk verifiserbart register, som ikke eies av noen eller kan endres av noen i etterkant (gitt at teknologiens grunnleggende forutsetninger er oppfylt)

En annen fordel ved å gjøre mine rettigheter til å avspille et verk uavhengig av tjenesteleverandørene er at det blir slutt på at f.eks Spotify må betale for innholdet de leverer. De leverer kun innhold til en bruker som denne brukeren har rett til å lytte til i følge det sentrale registeret. Spotify kan derfor fokusere økonomien utelukkende på tjenestekvalitet, redaksjonelt innhold, infrastruktur og det å lage en god tjeneste. Streamingtjenestene vil derfor kunne bli mye billigere enn i dag, siden innhold tas helt ut av ligningen.

Det vil imidlertid være naturlig at tjenesteleverandører må betale en slags avgift til drift av uavhengige sentrale løsninger for å få tilgang. Det er for meg viktig at alle tjenester får tilgang til alt for å unngå fragmentering, så avgiften får heller stå i stil med brukerantall tjenesten har eller lignende. Dette skal være betaling for rene driftskostnader, og ikke én krone bør gå i lommene til musikkselskaper og artister. Det vil nemlig koste å drifte både sentralt register og sentralt uavhengig bibliotek med rådata.