Jeg synes musikk og film/serie distribusjon i dag ikke fungerer noe særlig som modell. Jeg observerer følgende:
1. Fysiske medier er helt ut og representerer en ineffektiv modell både for artistene/studioene og forbrukere flest (med unntak av samlere og entusiaster). Distribusjonen krever flere mellomledd og ikke minst gir det ingen mening å produsere fysiske eksemplarer når folk har internett miljømessig.
2. Streaming ser ut til å fungere glimrende som distribusjonsløsning teknisk sett
3. Streamingtjenester har ufullstendige kataloger, både når det gjelder utgivelser i seg selv, samt når det gjelder å ha et komplett bibliotek av alle tidligere utgivelser av samme verk i ulike remastringer og kvalitetsversjoner
4. Artister og studio tjener for lite på streaming. Tilgang til "alt" for nesten ingen penger virker ikke å være bærekraftig for industrien
5. Jeg tvinges inn i en brukerfiendtlig fragmentert tilværelse hvor jeg må ha et batteri av abonnementer og apper bare for å få god katalogdekning. Jeg vil velge løsninger basert på applikasjonskvalitet og opplevelse, ikke katalogutvalg.
Jeg har tenkt litt på dette og tror at en modell som dette kunne fungert. Hovedtrekkene er som følger:
* Fjern fullstendig tilgang på "alt" innhold, både fra streamingtjenester som spotify og netflix, youtube og alle andre former for tjenester. Dette gjelder også reklamefinansiert tilgang. Ingenting skal være "gratis", utover f.eks previews.
* Du må kjøpe retten til å avspille hvert eneste verk, til individuell prising, som med den tradisjonelle fysiske formatmodellen
* Retten til å avspille et verk skal imidlertid _ikke_ være knyttet opp mot et format
* Din identitets rett til å avspille musikk skal ligge i et desentralisert globalt register, gjerne knyttet opp i blockchain-teknologi så ingen kan tukle med ditt eierskap i etterkant
* Du kan selge (dvs overføre) retten til å bruke et verk til en annen forbruker via dette registeret, og du mister da faktisk muligheten til å avspille disse verkene selv
Hvordan påvirker dette innholdsleverandører:
* Alle innholdsleverandører må ved nye releaser laste opp releasen i en autorativ versjon i beste kvalitet til et sentralt sted, helst drevet av et samarbeidsorgan som i seg selv ikke har kommersielle interesser utover å fungere.
* Det må tildeles en formatuavhengig identifikator til verket til bruk i rettighetsregisteret
* Inntjening er nå knyttet direkte opp mot salg av verket, og ikke antall avspillinger
* Det bør friste mindre å lage nye "remastre" av samme album igjen og igjen, fordi de som har kjøpt retten til å bruke et verk ikke trenger å betale på nytt
Hvordan påvirker dette tjenesteleverandørene:
* Alle tjenesteleverandører henter rådataene sine fra dette biblioteket og alle tjenester får derfor lik katalogdekning. De ulike aktørerene er selvsagt pliktige til å håndtere selve streaminginfrastrukturen sin, mellomlagring av alle dataene, produksjon av mellomformater osv selv.
* Alle tjenesteleverandører gir deg tilgang til alle verk på sine ønskede formater som du har kjøpt retten til å bruke
* Tjenesteleverandørene får derfor likt konkurransegrunnlag med tanke på katalog, og må konkurrere og differensiere seg i form av tjenestekvalitet, lyd og bildekvalitet, brukeropplevelse, tjenesteintegrasjon, metadata osv.
* Tjenesteleverandøren må betale en avgift for å dekke driftskostnader av de uavhengige sentrale løsningene, dvs register og rådatabibliotek. Avgiften kan f.eks stå i stil med størrelsen på aktøren i form av antall brukere, eller bare en flat sum som justeres år etter år basert på antall aktører som henger på.
* Tjenesteleverandøren trenger utover dette ikke å tenke på betaling for innhold til innholdsleverandører, siden brukerne kun får avspille det innholdet de har betalt for retten til å avspille. Tjenestene kan derfor bli vesentlig billigere.
Hvordan påvirker dette forbrukeren:
* Jeg mister tilgang til "alt", fordi jeg må betale for alt innhold
* Jeg kan imidlertid nyte alle formater av dette verket, både nå og senere, på alle tjenesteplatformer, etter at jeg har kjøpt retten til å bruke verket
* Jeg unngår tvungen tjenestefragmentering
Andre kommentarer:
* Følelsen av å "eie" et produkt kan ikke realiseres med denne modellen. Siden streaming i dag har tatt over markedet har man i dag ikke noe eierskap uansett. Dette er forsøkt mitigert ved at lisensregisteret er desentralisert og kryptografisk håndtert, så ikke dårlige aktører eller sleipe selskap, eierbytte etc, kan tukle med din beviselig kjøpte rett til bruk av et verk i etterkant.
* Hva er et "verk"? Det kan selvsagt diskuteres. Jeg tar ikke stilling til det her.
1. Fysiske medier er helt ut og representerer en ineffektiv modell både for artistene/studioene og forbrukere flest (med unntak av samlere og entusiaster). Distribusjonen krever flere mellomledd og ikke minst gir det ingen mening å produsere fysiske eksemplarer når folk har internett miljømessig.
2. Streaming ser ut til å fungere glimrende som distribusjonsløsning teknisk sett
3. Streamingtjenester har ufullstendige kataloger, både når det gjelder utgivelser i seg selv, samt når det gjelder å ha et komplett bibliotek av alle tidligere utgivelser av samme verk i ulike remastringer og kvalitetsversjoner
4. Artister og studio tjener for lite på streaming. Tilgang til "alt" for nesten ingen penger virker ikke å være bærekraftig for industrien
5. Jeg tvinges inn i en brukerfiendtlig fragmentert tilværelse hvor jeg må ha et batteri av abonnementer og apper bare for å få god katalogdekning. Jeg vil velge løsninger basert på applikasjonskvalitet og opplevelse, ikke katalogutvalg.
Jeg har tenkt litt på dette og tror at en modell som dette kunne fungert. Hovedtrekkene er som følger:
* Fjern fullstendig tilgang på "alt" innhold, både fra streamingtjenester som spotify og netflix, youtube og alle andre former for tjenester. Dette gjelder også reklamefinansiert tilgang. Ingenting skal være "gratis", utover f.eks previews.
* Du må kjøpe retten til å avspille hvert eneste verk, til individuell prising, som med den tradisjonelle fysiske formatmodellen
* Retten til å avspille et verk skal imidlertid _ikke_ være knyttet opp mot et format
* Din identitets rett til å avspille musikk skal ligge i et desentralisert globalt register, gjerne knyttet opp i blockchain-teknologi så ingen kan tukle med ditt eierskap i etterkant
* Du kan selge (dvs overføre) retten til å bruke et verk til en annen forbruker via dette registeret, og du mister da faktisk muligheten til å avspille disse verkene selv
Hvordan påvirker dette innholdsleverandører:
* Alle innholdsleverandører må ved nye releaser laste opp releasen i en autorativ versjon i beste kvalitet til et sentralt sted, helst drevet av et samarbeidsorgan som i seg selv ikke har kommersielle interesser utover å fungere.
* Det må tildeles en formatuavhengig identifikator til verket til bruk i rettighetsregisteret
* Inntjening er nå knyttet direkte opp mot salg av verket, og ikke antall avspillinger
* Det bør friste mindre å lage nye "remastre" av samme album igjen og igjen, fordi de som har kjøpt retten til å bruke et verk ikke trenger å betale på nytt
Hvordan påvirker dette tjenesteleverandørene:
* Alle tjenesteleverandører henter rådataene sine fra dette biblioteket og alle tjenester får derfor lik katalogdekning. De ulike aktørerene er selvsagt pliktige til å håndtere selve streaminginfrastrukturen sin, mellomlagring av alle dataene, produksjon av mellomformater osv selv.
* Alle tjenesteleverandører gir deg tilgang til alle verk på sine ønskede formater som du har kjøpt retten til å bruke
* Tjenesteleverandørene får derfor likt konkurransegrunnlag med tanke på katalog, og må konkurrere og differensiere seg i form av tjenestekvalitet, lyd og bildekvalitet, brukeropplevelse, tjenesteintegrasjon, metadata osv.
* Tjenesteleverandøren må betale en avgift for å dekke driftskostnader av de uavhengige sentrale løsningene, dvs register og rådatabibliotek. Avgiften kan f.eks stå i stil med størrelsen på aktøren i form av antall brukere, eller bare en flat sum som justeres år etter år basert på antall aktører som henger på.
* Tjenesteleverandøren trenger utover dette ikke å tenke på betaling for innhold til innholdsleverandører, siden brukerne kun får avspille det innholdet de har betalt for retten til å avspille. Tjenestene kan derfor bli vesentlig billigere.
Hvordan påvirker dette forbrukeren:
* Jeg mister tilgang til "alt", fordi jeg må betale for alt innhold
* Jeg kan imidlertid nyte alle formater av dette verket, både nå og senere, på alle tjenesteplatformer, etter at jeg har kjøpt retten til å bruke verket
* Jeg unngår tvungen tjenestefragmentering
Andre kommentarer:
* Følelsen av å "eie" et produkt kan ikke realiseres med denne modellen. Siden streaming i dag har tatt over markedet har man i dag ikke noe eierskap uansett. Dette er forsøkt mitigert ved at lisensregisteret er desentralisert og kryptografisk håndtert, så ikke dårlige aktører eller sleipe selskap, eierbytte etc, kan tukle med din beviselig kjøpte rett til bruk av et verk i etterkant.
* Hva er et "verk"? Det kan selvsagt diskuteres. Jeg tar ikke stilling til det her.
Sist redigert: