Jeg brukte i alle fall uttrykket "beste Fidelity noensinne" i en kort omtale av nr. 63 her på Sentralen. Du sikter sikkert ikke til det, HCS, men jeg benytter likevel anledningen til å gratulere Fidelity med en oppfølger av samme kaliber.
For ordens skyld: Jeg er ikke interessent, bidragsyter eller klakkør i noen rimelig forstand av de ordene i forhold til Fidelity. Jeg er mannen i gata som interesserer meg for refleksjon om lyd og musikk. Nettopp derfor er denne publikasjonen midt i blinken. Fidelity-skribentene har over lang tid utviklet et språk for beskrivelse av lydopplevelser som gir meningsfull innsikt og informasjon.
Vi som handler, bytter og lytter til audiofile produkter i dagens marked, har hverken tid eller kapasitet til å skaffe oss oversikt over de potensielt beste kjøpene. Fidelity tilbyr i så måte tre tjenester jeg setter stor pris på:
1. Beskrivelser av produkter som sier meg noe om hva jeg kan ta en nærmere titt på.
2. Bevisstgjøring rundt smak, interessante kombinasjoner og kostnadsnivå.
3. En leseropplevelse. Ja, rett og slett god prosa om audiofile temaer jeg er opptatt av og kan kjenne meg igjen i.
Disse kvalitetene setter Fidelity i en særstilling, slik jeg ser det. Ikke kort, pragmatisk og raske fakta, men tankerekker, paradokser, livsfilosofi og - ordet som ikke er til å komme utenom - entusiasme. Det handler faktisk ganske mye om hvorfor vi holder på med denne hobbyen.
. Skummet gjennom på tross av jetlag og kost meg. Ingen fasit på noe, slik jeg ser det i de forskjellige "problemstillingene" som ble luftet. Rør versus transe, vinyl kontra cd, det hele blir snakk om smak og behag. Og ikke minst opptak. Samlenummer uansett dette og, for dagen i dag og fremtiden.
