R
Roysen
Gjest
Test Mark & Daniel Diamond stativhøytaler
-----------------------------------------
TEKNISKE DATA:
Høytaleren finnes ikke på produsentens hjemmeside så jeg har ikke mulighet til å gi noen tekniske data utenom de som finnes i testen i linken nedenfor. Testen har jeg forøvrig ikke lest før etter at min egen ble skrevet så den har ikke påvirket hva jeg skrev:
http://sixmoons.com/audioreviews/markdaniel9/diamond.html
UTSTYR BENYTTET:
Wadia 270 Special Edition CD Transport m/GNSC Statement modification
Wadia 931 Digital Controller m/GNSC Statement modification
2 stk. Wadia 921 Mono Decoding Computers m/GNSC Statement modification
Krell Master Reference Amplifiers
Wadia digitale optiske glassfiber kabler (benyttes for overføring av klokkesignal).
Aural Symphonics Optimism v2.2006 digiale optiske glassfiber kabler.
Stealth Audio Cables Indra XLR analoge signalkabler.
Kimber Kable Model #88 The Black Pearl høytalerkabler.
PS Audio Statement høytalerkabler.
Trafomatic Audio Experience 1000 Power conditioner (kun med Wadia komponentene tilkoblet).
MUSIKK:
CD - Best Audiophile Male Voices - Diverse Artister - Premium Records - PR27933
Hybrid SACD - Blue Coast Collection The ESE Sessions - Diverse Artister - Blue Coast Records - BCRSA 1012a
CD - Hymns - Sigvart Dagsland- KKV - FXCD 348
CD - Wood - Brian Bromberg - A440 Music Group - A440-4001
CD - The Perfect Tunes - Diverse Artister - Silk Road Music - HKMF006
CD - Salmeskatt - Oslo Gospel Choir - KKV - FXCD 272
CD - Big Shoes - David Munyon - Stockfisch Records - SFR 357.6058.2
Hybrid SACD - Gloryland - Anonymous 4 - Harmonia Mundi - HMU 8074000
HD Mastering CD - Audiophile Test - Diverse Artister - ABC (INT'L) Records - HD 150
XRCD24 - Feelings... Vol.2 - Jheena Lodwick - The Musiclab - XRCD24 1009SA
HDCD - Antiphone Blues - Arne Domnerus - First Impression Music - FIM CD 003
For en tid tilbake ble jeg forespurt av Moiz Audio om jeg kunne tenke meg å evaluere en av deres høytalere for de. Vedlagt forespørselen lå en link til produsenten Mark & Daniels hjemmeside. Høytaleren var en stativhøytaler med de klingende navnet Diamond.
Moiz Audio fortalte at høytalerne var tungdrevne. De ønsket derfor at jeg blant annet vuderte hvor tungdrevne de er. For det førte har jeg aldri hatt en stativhøytaler i eget hjem tidligere og i øyeblikket finnes det bare en forsterker i heimen som jeg kan benytte i testen. Av den grunn har jeg lite sammenligningsgrunnlag å benytte i evalueringen av lyden og siden forsterkerne som står her er et par Krell MRA som nok uansett ikke vil ha problemer med å drive disse høytalerne, vil jeg nok ikke være i stand til å si noe om tungdrevenhet.
Etter utpakking viste det seg at høytalerne var nye, så jeg lot de spille i 48 timer med en dedikert innspillings CD fra Purist Audio Design. Siden høytalerne måtte bi-wires og det ikke fulgte med bøyler måtte jeg ty til to sett høytalerkabler i denne testen da avstanden mellom de to parene høytalerterminaler var for kort for mine jumpere med spader.
Før jeg starter med lytteinntrykkene kan jeg kanskje også tillegge at sammenligningen er gjort mot mine Audio Physic Cerubin som jo er en fullfrekvens høytaler i en prisklasse som det egentlig er urettferdig å sammenligne med. Testen er utført ved at først ble det spilt et spor to ganger på Diamond så en gang på Cerubin og så til slutt en gang på Diamond.
LYTTEINNTRYKK:
Best Audiophile Male Voices - Spor 10
Dette er den irske sangeren Tony O'Malleys versjon av Sinatras My Way. Han har en svært kraftfull stemme med en ganske karakteristisk heshet. Artisten står her virkelighetstro frem mellom høytalerne selv om den typiske hese stemmen er litt mer nedonet og mindre nyansert enn jeg er vant til. Midt ut i låten kommer trommene inn i sporet. Normalt har disse et meget autoritært smekk på denne låta. Med disse høytalerne er det imidlertid litt nedtonet men allikevel henger bass og nedre mellomtone overraskende godt med.
Blue Coast Collection The ESE Sessions - Spor 5
Dette er i mine ører den aller beste innspillingen jeg har med lavmælt akustisk blues. Bånddiskantene i disse høytalerne viste her helt klart meget bra oppløsning og sting på stålstreng gitar. De fremhevet det karakteristiske raspet i stemmen til artistene på dette sporet. Luftighet og presisjon var meget bra men jeg savnet noe av den enorme dynamikken og transient eksplosjonene jeg vet finnes på dette sporet. I tillegg aner jeg en anelse nasalitet på stemmen og mangel på kraft i øvre mellomtone.
Hymns - Spor 9
Dette er nok det sporet jeg bruker mest for stemmenytelse. Sigvard Dagslands uttrykksfulle stemme skal om det gjøres korrekt være lys levende til stede i lytterommet flere meter bak høytalerne. Tonalt er nok gjengivelsen av dette sporet en anelse slank. I tillegg er diskanten noe mer fremtredende enn jeg er vant til. Dette gjør at den tilstedeværelsen ikke blir like troverdig som jeg jeg er vant til. Samtidig er Dagsland mye nærmere enn jeg er normalt har ham på dette sporet. Mot slutten av sporet blir Dagsland akompanert av Iver Kleive på orgel. Bassen henger igjen bemerkelsesverdig godt med selv om dynamikken naturlig nok er noe begrenset.
Wood - Spor 3
Her "fingerplukker" (spiller uten bue) Brian Bromberg låta Please come together av Beatles på en kontrabass. Dette er min absolutte syretest for bassgjengivelse fordi vi snakker om et spor som har så mange hurtige transienter, ulike dynamiske skift og basstoner med en svært rik overtone struktur. Hakeslippet er stort når denne låta starter opp. Her er bare marginal mangel på tyngde og litt begrensning i dynamikken. Det spiller naturligvis ikke like dybt men du verden for bassgjengivelse på en så liten høytaler. Gengivelsen av ovetonestrukturen henger også godt med.
The perfect tunes - Spor 15
Artisten på dette sporet er Terez Montcalm og hun fremfører Sorry seems to be the hardest word. Denne damen har en uhyre spesiell stemme. Den er hes og hun "drar den ut" på en særegen måte som gjør at den gir noen helt spesielle resonanser. Dette er et spor som mange høytalere sliter med å gjengi på en korrekt måte. Det er dessverre også tilfellet her. Montcalm fremtår uten det samme stinget i stemmen og den spesielle karakteren forsvinner. Holografien er imidlertid meget bra. Moncalm dukker opp på vant måte mellom høytalerne og gitaren, trompeten og trommesettet plasseres meget presist i bredderetningen.
Salmeskatt - Spor 2
Dette sporet bruker jeg mye for å teste holografiske detaljer. Innspillingen skal skille spøkelsesaktig mellom de ulike sangerne i koret og hver stemme skal få sin egenart og plassering gjengitt slik at de er lett å plassere og identifisere. Dette er dessverre også en meget vanskelig oppgave. Ikke mange høytalere klarer dette. Det gjør ikke Diamond heller. Alle stemmene blir dessverre gjengitt mer som en enhet. I tillegg synes jeg den kvinnelige vokalisten og pianoet blir gjengitt med en anelse hardhet i diskanten. Bassen fra trommene er imidlertid med på notene her også.
Big Shoes - Spor 9
Dette sporet er Stockfisch "Singer Songwriter" David Munyons akustiske covertolkning av Prince Purple Rain. Sporet er valgt først og fremst fordi det er så forvrengningsfritt og klart. Samtidig er dynamikken tonaliteten svært naturtro - i typisk Stockfisch stil. Den spesielle Stockfisch lyden gjengis på et meget overbevisende vis av Diamond. Gjengivelsen er krystallklar. Dynamikken og transientene henger godt med og det er ingen hardhet eller unoter å høre i lydbildet noe sted. Bånddiskanten bidrar også her til meget god oppløsning oppover, noe som passer denne musikken bra.
Gloryland - Spor 19
Det spesielle med denne skiva er hvordan opptaket har klart å fange akustikken i opptakslokalet og da spesiellt dybden. Akkurat dette med dybde er en av AP Cerubins største styrker. Diamond henger her ikke helt med selv om man kan ane noe av det samme. Akustikken er like fremtredende men dybden forkortes noe. Utøverne er et kvinnelig kor og man aner en smule hardhet i toppen av deres stemmer. Det gjør at klangen fra opptakskokalet også blir preget av det samme.
Audiophile Test - Spor 1
Åpningssporet på denne skiva er BMV.565 Toccata av Bach. Åpningen starter med et "close-miked" opptak av en ringende kirkeklokke før selve musikken begynner. Dynamikken og transientene når den største klokka slår 3 slag er helt enorm. Ikke mange innspillinger jeg vet om er en større syretest for dynamiske kontraster og transienter enn dette, ikke en gang de jeg har hørt av kanonskuddene på 1812 Overturen. Selvfølgelig har en såvidt liten høytaler begrensninger ved gjengivelse av slikt, men faktisk ble jeg overrasket hvor godt de hang med. Når musikken først setter i gang mangler det ikke på trøkk fra orgelet i kirken innspillingen er foretatt. Dette blir fremragende fremført så langt ned høytalerne makter.
Feelings... Vol.2 - Spor 8
Dette er en skive med sangerinnen Jheena Lodwick fra Hong Kong mastret som en XRCD24 utgivelse fra JVC. Normalt sett er dette en meget oppløst og åpen innspilling som fremhever Lodwicks krystallklare stemme. Den er utrolig gjennomsiktig og Lodwicks feminine særpreg i stemmen er vel noe som vi audiofile har våte drømmer om. Jeg vet ikke helt hva som skjedde her, men gjennom Diamond låt dette innelukket og dødt. Jeg har hørt om at XRCD mastringer kan oppfattes slik av andre men har ikke hatt tilsvarende erfaringer selv og har derfor avfeid dette som tull. I dette tilfellet er det definitivt noe rart som foregår fordi Diamonds ellers gode egenskaper forsvinner også i en ullen, innelukket, unyansert og udynamisk grøt. De er mulig at XRCD mastringer har noe spesiellt ved seg som i enkelte anlegg/høytalere ikke passer i det hele tatt.
Antiphone Blues - Spor 14
Dette er også en av mine favorittinnspillinger. Opptaket er gjort i en kirke i Sverige hvor Domnerus saksofon blir akopanert av orgel. Opptaket makter og fange akustikken i opptakslokalet på en fremragende måte i tillegg til størrelsen og dybden. Mikrofonplasseringen gjør at alle resonanser og overtoner fra både orgelet og saksofonen fanges opp til en homogen og troverdig enhet. Det som er nærmest sjokkerende med gjengivelsen av dette sporet er Diamonds bassgjengivelse. Den er så overveldende at en rekke ressonanser i rommet kommer frem. Dybden i kirkelokalet og dynamikken i toppen blir imidlertid litt begrenset.
KONKLUSJON:
Jeg vet ikke prisen på disse høytalerne, men det skulle forbause meg mye om en stativhøytaler er i et prisleie hvor det er naturlig å sammenligne dens gjengivelse med et par Audio Physic Cerubin. Når jeg nå ikke hadde noe annet å sammenligne med måtte de da altså stå sin prøve mot et såpass mye mer påkostet produkt (antar jeg). I tillegg vil jeg igjen understreke at jeg da ikke har hatt noen erfaringer med andre stativ høytalere, så ikke engang et dårlig minne kan gi meg noen pekepinn på hvordan Mark & Daniel Diamond står seg i forhold til andre høytalere i den kategorien.
Når det er sagt vil jeg si at disse høytalerne langt fra gjorde skam på seg i sammenligningen. Bånddiskanter har alltid en helt særegen, frigort og luftig klang som er lett å like. Det gjelder også disse høytalerne. Samtidig hadde de en bassgjengivele som overrasket meg stort. Jeg hadde aldri trodd at så små elementer kunne formidle bass på denne måten. En liten svakhet jeg synes kom frem var at høytaleren ikke var helt 100% homogen. Øvre mellomtone ble litt anonym og forsvant litt i glansen fra diskanten og bassen.
Om jeg hadde liten plass og var ute etter en liten høytaler som ikke gjør mye ut av seg størrelsesmessig men som også var i stand til å gjengi mye av frekvensspekteret, hadde denne høytaleren kommet høyt opp på kandidatlisten. Den er absolutt verdt en lytt og vurdering om man er i kjøpsmodus for en slik konstruksjon. Varm anbefaling fra meg i hvert fall.
Mvh
Roysen
-----------------------------------------
TEKNISKE DATA:
Høytaleren finnes ikke på produsentens hjemmeside så jeg har ikke mulighet til å gi noen tekniske data utenom de som finnes i testen i linken nedenfor. Testen har jeg forøvrig ikke lest før etter at min egen ble skrevet så den har ikke påvirket hva jeg skrev:
http://sixmoons.com/audioreviews/markdaniel9/diamond.html
UTSTYR BENYTTET:
Wadia 270 Special Edition CD Transport m/GNSC Statement modification
Wadia 931 Digital Controller m/GNSC Statement modification
2 stk. Wadia 921 Mono Decoding Computers m/GNSC Statement modification
Krell Master Reference Amplifiers
Wadia digitale optiske glassfiber kabler (benyttes for overføring av klokkesignal).
Aural Symphonics Optimism v2.2006 digiale optiske glassfiber kabler.
Stealth Audio Cables Indra XLR analoge signalkabler.
Kimber Kable Model #88 The Black Pearl høytalerkabler.
PS Audio Statement høytalerkabler.
Trafomatic Audio Experience 1000 Power conditioner (kun med Wadia komponentene tilkoblet).
MUSIKK:
CD - Best Audiophile Male Voices - Diverse Artister - Premium Records - PR27933
Hybrid SACD - Blue Coast Collection The ESE Sessions - Diverse Artister - Blue Coast Records - BCRSA 1012a
CD - Hymns - Sigvart Dagsland- KKV - FXCD 348
CD - Wood - Brian Bromberg - A440 Music Group - A440-4001
CD - The Perfect Tunes - Diverse Artister - Silk Road Music - HKMF006
CD - Salmeskatt - Oslo Gospel Choir - KKV - FXCD 272
CD - Big Shoes - David Munyon - Stockfisch Records - SFR 357.6058.2
Hybrid SACD - Gloryland - Anonymous 4 - Harmonia Mundi - HMU 8074000
HD Mastering CD - Audiophile Test - Diverse Artister - ABC (INT'L) Records - HD 150
XRCD24 - Feelings... Vol.2 - Jheena Lodwick - The Musiclab - XRCD24 1009SA
HDCD - Antiphone Blues - Arne Domnerus - First Impression Music - FIM CD 003
For en tid tilbake ble jeg forespurt av Moiz Audio om jeg kunne tenke meg å evaluere en av deres høytalere for de. Vedlagt forespørselen lå en link til produsenten Mark & Daniels hjemmeside. Høytaleren var en stativhøytaler med de klingende navnet Diamond.
Moiz Audio fortalte at høytalerne var tungdrevne. De ønsket derfor at jeg blant annet vuderte hvor tungdrevne de er. For det førte har jeg aldri hatt en stativhøytaler i eget hjem tidligere og i øyeblikket finnes det bare en forsterker i heimen som jeg kan benytte i testen. Av den grunn har jeg lite sammenligningsgrunnlag å benytte i evalueringen av lyden og siden forsterkerne som står her er et par Krell MRA som nok uansett ikke vil ha problemer med å drive disse høytalerne, vil jeg nok ikke være i stand til å si noe om tungdrevenhet.
Etter utpakking viste det seg at høytalerne var nye, så jeg lot de spille i 48 timer med en dedikert innspillings CD fra Purist Audio Design. Siden høytalerne måtte bi-wires og det ikke fulgte med bøyler måtte jeg ty til to sett høytalerkabler i denne testen da avstanden mellom de to parene høytalerterminaler var for kort for mine jumpere med spader.
Før jeg starter med lytteinntrykkene kan jeg kanskje også tillegge at sammenligningen er gjort mot mine Audio Physic Cerubin som jo er en fullfrekvens høytaler i en prisklasse som det egentlig er urettferdig å sammenligne med. Testen er utført ved at først ble det spilt et spor to ganger på Diamond så en gang på Cerubin og så til slutt en gang på Diamond.
LYTTEINNTRYKK:
Best Audiophile Male Voices - Spor 10
Dette er den irske sangeren Tony O'Malleys versjon av Sinatras My Way. Han har en svært kraftfull stemme med en ganske karakteristisk heshet. Artisten står her virkelighetstro frem mellom høytalerne selv om den typiske hese stemmen er litt mer nedonet og mindre nyansert enn jeg er vant til. Midt ut i låten kommer trommene inn i sporet. Normalt har disse et meget autoritært smekk på denne låta. Med disse høytalerne er det imidlertid litt nedtonet men allikevel henger bass og nedre mellomtone overraskende godt med.
Blue Coast Collection The ESE Sessions - Spor 5
Dette er i mine ører den aller beste innspillingen jeg har med lavmælt akustisk blues. Bånddiskantene i disse høytalerne viste her helt klart meget bra oppløsning og sting på stålstreng gitar. De fremhevet det karakteristiske raspet i stemmen til artistene på dette sporet. Luftighet og presisjon var meget bra men jeg savnet noe av den enorme dynamikken og transient eksplosjonene jeg vet finnes på dette sporet. I tillegg aner jeg en anelse nasalitet på stemmen og mangel på kraft i øvre mellomtone.
Hymns - Spor 9
Dette er nok det sporet jeg bruker mest for stemmenytelse. Sigvard Dagslands uttrykksfulle stemme skal om det gjøres korrekt være lys levende til stede i lytterommet flere meter bak høytalerne. Tonalt er nok gjengivelsen av dette sporet en anelse slank. I tillegg er diskanten noe mer fremtredende enn jeg er vant til. Dette gjør at den tilstedeværelsen ikke blir like troverdig som jeg jeg er vant til. Samtidig er Dagsland mye nærmere enn jeg er normalt har ham på dette sporet. Mot slutten av sporet blir Dagsland akompanert av Iver Kleive på orgel. Bassen henger igjen bemerkelsesverdig godt med selv om dynamikken naturlig nok er noe begrenset.
Wood - Spor 3
Her "fingerplukker" (spiller uten bue) Brian Bromberg låta Please come together av Beatles på en kontrabass. Dette er min absolutte syretest for bassgjengivelse fordi vi snakker om et spor som har så mange hurtige transienter, ulike dynamiske skift og basstoner med en svært rik overtone struktur. Hakeslippet er stort når denne låta starter opp. Her er bare marginal mangel på tyngde og litt begrensning i dynamikken. Det spiller naturligvis ikke like dybt men du verden for bassgjengivelse på en så liten høytaler. Gengivelsen av ovetonestrukturen henger også godt med.
The perfect tunes - Spor 15
Artisten på dette sporet er Terez Montcalm og hun fremfører Sorry seems to be the hardest word. Denne damen har en uhyre spesiell stemme. Den er hes og hun "drar den ut" på en særegen måte som gjør at den gir noen helt spesielle resonanser. Dette er et spor som mange høytalere sliter med å gjengi på en korrekt måte. Det er dessverre også tilfellet her. Montcalm fremtår uten det samme stinget i stemmen og den spesielle karakteren forsvinner. Holografien er imidlertid meget bra. Moncalm dukker opp på vant måte mellom høytalerne og gitaren, trompeten og trommesettet plasseres meget presist i bredderetningen.
Salmeskatt - Spor 2
Dette sporet bruker jeg mye for å teste holografiske detaljer. Innspillingen skal skille spøkelsesaktig mellom de ulike sangerne i koret og hver stemme skal få sin egenart og plassering gjengitt slik at de er lett å plassere og identifisere. Dette er dessverre også en meget vanskelig oppgave. Ikke mange høytalere klarer dette. Det gjør ikke Diamond heller. Alle stemmene blir dessverre gjengitt mer som en enhet. I tillegg synes jeg den kvinnelige vokalisten og pianoet blir gjengitt med en anelse hardhet i diskanten. Bassen fra trommene er imidlertid med på notene her også.
Big Shoes - Spor 9
Dette sporet er Stockfisch "Singer Songwriter" David Munyons akustiske covertolkning av Prince Purple Rain. Sporet er valgt først og fremst fordi det er så forvrengningsfritt og klart. Samtidig er dynamikken tonaliteten svært naturtro - i typisk Stockfisch stil. Den spesielle Stockfisch lyden gjengis på et meget overbevisende vis av Diamond. Gjengivelsen er krystallklar. Dynamikken og transientene henger godt med og det er ingen hardhet eller unoter å høre i lydbildet noe sted. Bånddiskanten bidrar også her til meget god oppløsning oppover, noe som passer denne musikken bra.
Gloryland - Spor 19
Det spesielle med denne skiva er hvordan opptaket har klart å fange akustikken i opptakslokalet og da spesiellt dybden. Akkurat dette med dybde er en av AP Cerubins største styrker. Diamond henger her ikke helt med selv om man kan ane noe av det samme. Akustikken er like fremtredende men dybden forkortes noe. Utøverne er et kvinnelig kor og man aner en smule hardhet i toppen av deres stemmer. Det gjør at klangen fra opptakskokalet også blir preget av det samme.
Audiophile Test - Spor 1
Åpningssporet på denne skiva er BMV.565 Toccata av Bach. Åpningen starter med et "close-miked" opptak av en ringende kirkeklokke før selve musikken begynner. Dynamikken og transientene når den største klokka slår 3 slag er helt enorm. Ikke mange innspillinger jeg vet om er en større syretest for dynamiske kontraster og transienter enn dette, ikke en gang de jeg har hørt av kanonskuddene på 1812 Overturen. Selvfølgelig har en såvidt liten høytaler begrensninger ved gjengivelse av slikt, men faktisk ble jeg overrasket hvor godt de hang med. Når musikken først setter i gang mangler det ikke på trøkk fra orgelet i kirken innspillingen er foretatt. Dette blir fremragende fremført så langt ned høytalerne makter.
Feelings... Vol.2 - Spor 8
Dette er en skive med sangerinnen Jheena Lodwick fra Hong Kong mastret som en XRCD24 utgivelse fra JVC. Normalt sett er dette en meget oppløst og åpen innspilling som fremhever Lodwicks krystallklare stemme. Den er utrolig gjennomsiktig og Lodwicks feminine særpreg i stemmen er vel noe som vi audiofile har våte drømmer om. Jeg vet ikke helt hva som skjedde her, men gjennom Diamond låt dette innelukket og dødt. Jeg har hørt om at XRCD mastringer kan oppfattes slik av andre men har ikke hatt tilsvarende erfaringer selv og har derfor avfeid dette som tull. I dette tilfellet er det definitivt noe rart som foregår fordi Diamonds ellers gode egenskaper forsvinner også i en ullen, innelukket, unyansert og udynamisk grøt. De er mulig at XRCD mastringer har noe spesiellt ved seg som i enkelte anlegg/høytalere ikke passer i det hele tatt.
Antiphone Blues - Spor 14
Dette er også en av mine favorittinnspillinger. Opptaket er gjort i en kirke i Sverige hvor Domnerus saksofon blir akopanert av orgel. Opptaket makter og fange akustikken i opptakslokalet på en fremragende måte i tillegg til størrelsen og dybden. Mikrofonplasseringen gjør at alle resonanser og overtoner fra både orgelet og saksofonen fanges opp til en homogen og troverdig enhet. Det som er nærmest sjokkerende med gjengivelsen av dette sporet er Diamonds bassgjengivelse. Den er så overveldende at en rekke ressonanser i rommet kommer frem. Dybden i kirkelokalet og dynamikken i toppen blir imidlertid litt begrenset.
KONKLUSJON:
Jeg vet ikke prisen på disse høytalerne, men det skulle forbause meg mye om en stativhøytaler er i et prisleie hvor det er naturlig å sammenligne dens gjengivelse med et par Audio Physic Cerubin. Når jeg nå ikke hadde noe annet å sammenligne med måtte de da altså stå sin prøve mot et såpass mye mer påkostet produkt (antar jeg). I tillegg vil jeg igjen understreke at jeg da ikke har hatt noen erfaringer med andre stativ høytalere, så ikke engang et dårlig minne kan gi meg noen pekepinn på hvordan Mark & Daniel Diamond står seg i forhold til andre høytalere i den kategorien.
Når det er sagt vil jeg si at disse høytalerne langt fra gjorde skam på seg i sammenligningen. Bånddiskanter har alltid en helt særegen, frigort og luftig klang som er lett å like. Det gjelder også disse høytalerne. Samtidig hadde de en bassgjengivele som overrasket meg stort. Jeg hadde aldri trodd at så små elementer kunne formidle bass på denne måten. En liten svakhet jeg synes kom frem var at høytaleren ikke var helt 100% homogen. Øvre mellomtone ble litt anonym og forsvant litt i glansen fra diskanten og bassen.
Om jeg hadde liten plass og var ute etter en liten høytaler som ikke gjør mye ut av seg størrelsesmessig men som også var i stand til å gjengi mye av frekvensspekteret, hadde denne høytaleren kommet høyt opp på kandidatlisten. Den er absolutt verdt en lytt og vurdering om man er i kjøpsmodus for en slik konstruksjon. Varm anbefaling fra meg i hvert fall.
Mvh
Roysen
Kudos også for at dere har valgt å ta inn et forholdsvis ukjent, og tydeligvis meget godt merke. Blir spennende å følge de videre.
