|
En sannhet med store modifikasjoner. Jeg kan bevitne at det er formidable køer i Bergensområdet også. Og fun fact:
Merkelig kommentar. Jeg svarte på et innlegg vedrørende Oslo. Samme mekanisme gjelder naturligvis også for andre byer, herunder Bergen.
Joda. Men her i Bergens nabokommuner er det flust med industri og arbeidsplasser, og det finnes en hel skokk med Bergensere som pendler fra Bergen og ut hit for å jobbe.
Det eneste jeg har er ca. trafikktall som sier at det passerer +/- 30000 biler i døgnet over broen. Det som berger broen fra evig kø, er at det er nesten like mange biler som kommer fra Bergen og ut hit for å jobbe, som det er øyboere som pendler til Bergen for å jobbe.
Det er nettopp den Markagrensen som jeg mener skal få være som den er.
nypost.com
I tillegg «min» generasjon der mange fikk boret tennene helt i stykker av skoletannleger. Det meste av mine tannproblemer og kostnader i voksen alder har bakgrunn i det.
Dette med dekket tannlegeregning mangler et vesentlig perspektiv i den politiske debatten: Dersom dette skal bli offentlig fordrer det at tannlegene faktisk vil gå inn i et system med statlige satser. Ingen ting tyder på det. Fordelen for yrkesgrupper som inngår i et slikt refusjonssystem, er at tilgangen på arbeid øker, men staten setter samtidig en del krav, feks faste satser for inngrep. Siden de aller fleste private tannleger allerede har timebøkene fulle og mer enn nok å gjøre til fri prissetting, er det jo ingen grunn til å inngå avtale med staten og HELFO.Tro det eller ei, men her har Rødt en sak som jeg er hjertens enig i. Høye tannlegeregninger har vært pasientens eget problem. Formodentlig fordi man tenker at enhver må ta ansvar for egen tannpuss. Underforstått at dårlige tenner er selvforskyldt. Men svake tenner kan være medfødt. Omsorgssvikt er også en gjenganger. Sist men ikke minst, er tannråte en kilde til hjertefeil og tidlig død. Med mindre man har økonomi til tannkirurgi. Her vil offentlig støtte komme mange til gode. Bravo!
Rødt vil dekke 40 prosent av tannlegeregninger over 2500 kroner
Allerede fra neste år skal alle få dekket 40 prosent av det som overstiger 2500 kroner på regningen fra tannlegen, hvis Rødt får viljen sin.www.aftenposten.no
Argumentasjonen din høres plausibel ut men den er ikke hugget i stein.
Slik eg forstår det, er denne (også den billige behandlinga for dei under 30) lagt til dei offentlege tannklinikkane (ikkje ein generell refusjonsordning/frikort).
Eg tykkjer innvendinga frå @MML absolutt er interessant. Det ser ut som dei offentlege satsane pt ligg litt under det eg hugsar å ha betalt sist eg var til tannlege (privat), men ikkje dramatisk under (merknad: det er veldig mykje av det som står i satsane eg på ingen måte forstår).Helsenorge skrev:
Eg trur du har rett i at kapasiteten sannsynlegvis er sprengt på mange offentlege tannlegekontor. Det er eit par gonger eg har vore litt amper i telefonen når ungane har hatt bruk for time om mindre enn eit halvt år.
www.regjeringen.no
kalle moene skrev om dette en gang. Poenget hans var essensielt at dersom man behovsprøver så kan den politiske støtten for det forsvinne. Det er ingen vesentlig forskjell på barnetrygd og ekstremt subsidiert barnehage i så måte.Dette er et merkelig utspill fra Ap.
Vil endre dei rettleiande satsane for sosialhjelp
Regjeringa vil endre dei rettleiande satsane for sosialhjelp, særleg for barn. Samstundes blir det foreslått at barnetrygda igjen skal reknast som inntekt når sosialhjelp blir fastsett.
Hvorfor heller ikke gjøre barnetrygden behovsprøvd, det er nok av husholdninger som klarer seg godt uten. Enklere å gå etter de aller mest utsatte,
og sosialhjelp er en kommunal ytelse så da ligger det vel an til ulik behandling fra en kommune til en annen.
Redd Barna er i gang med underskriftskampanje:
En del velferds goder skal være universelle, ellers vil de forvitre.
Et av de, etter min mening, tyngste argumentene for offentlig helsetjeneste, heri inkludert tennene, er at et offentlig system i utgangspunktet ikke har noen incentiver for overbehandling. For et par år siden pensjonerte "min" tannlege seg og solgte praksisen og jeg fulgte med på lasset. Jeg merker nå veldig tydelig at hun som overtok er mye mer gira på å øke omsetningen sin. Jeg gikk (og går) til årlig rutinekontroll - den nye foreslo at jeg skulle komme en gang i halvåret. Det offisielles anbefaling er så vidt jeg vet annenhvert år. Det er også skrikende åpenbart at hun nå har startet prosessen med å innen noen år få meg til å ta en ganske omfattende behandling, noe min forrige tannlege ikke snakket om en gang. Det er også skrevet en del om når kjeder, som Colusseum eller hva de nå heter kjøper opp klinikker så øker faktureringspresset på de som driver. Så lenge man går til en kontroll i året og ikke har noen problemer så er det for de langt fleste ikke vesentlig om det koster 500 eller 1500, men det kan veldig fort balle på seg veldig mye og bli veldig dyrt.
Det er jo ikke mer komplisert enn at de tannlegene da kan takke nei til å ta slike oppdrag.
Helt enig og jeg deler din bekymring når det gjelder private helsetjenester. Dette drivet mot overbehandling ser man uten tvil også hos Aleris, Volvat og andre private tilbydere. Det er jo ikke uten grunn at man ofte leser historier som "Det offentlige nektet å hjelpe meg, men jeg fikk den operasjonen jeg ville ha på Aleris". Jeg er også en sterk tilhenger av markedsmekanismer på omtrent alle områder, bortsett fra helse. For at et marked skal fungere så må det være rasjonelle kunder og det sier seg selv at pasienter ikke er kunder og at de har sterkt begrenset kunnskap for å gjøre rasjonelle valg.
Hvis det er knapphet på leger og tannleger, burde myndighetene øke utdannelsestilbudet.
Det har forundra meg litt; det det er knapt med både sjukepleiarar, legar og tannlegar, samtidig som det er populære utdanningar der kravet for å koma inn er skyhøgt. Eg har vel ein mistanke om at «laugsinteresser» er medverkande til at det ikkje vert oppretta fleire utdanningsplassar, men eg veit ikkje.
Mye stygt kan sies om gamle Sovjetunionen, men de utdannet maaange leger og det var et etter forholdene lavtlønt kvinneyrke
Den enkle forklaringen er manglende bevilgninger.
www.tv2.no
Den påståtte sykepleiermangelen i Norge er langt på vei systemskapt, har vært litt skriverier om dette. Norge har - med svært god margin - flest sykepleiere pr capita i OECD. Har brukt noen tiår på å skrive ut helsefagarbeidere og fått krav om at man må være sykepleier for å gjøre ymse.
Ja, saman med behovet for opplæring (praksis, turnus, LIS). Det siste er jo eit velkjent problem for alle yrke der arbeidserfaring er ein del av den formelle (kvalifiserande) utdanninga.Den enkle forklaringen er manglende bevilgninger.
Derfor er det ikke bare å «utdanne flere leger»
Det er skrikende behov for flere fastleger, men medisinutdanningen har fortsatt skyhøye poengkrav og få studieplasser. Det er det gode grunner til.
Som sagt, manglende kapasitet koker ned til manglende bevilgninger. 85% av helsevesenet er offentlig finansiert. Dette showet styres helt og holdent av regjeringen og dens budsjettprioriteringer.
Gjør vi det?
Norge har kjøpt plassene, så ja. Alt annet like reduserer det også det "lokale" tilbudet, må man anta.
Viss du les saka, så er det ikkje berre så enkelt.
Altså er det ikkje berre eit ressursspørsmål på universiteta, men også i HF og på legekontor, og med legar som ikkje vil/kan bruke tida på å rettleia turnuslegar som ein del av jobben. Med andre ord, det er ganske mange pengar som skal til for å utvida kapasiteten i systemet.
Mulig, men det er slik at vi har en av de høyeste legetettheten bland OECD. Lite trolig at det er hensiktsmessig å øke denne ytterligere. Et kjapt søk viser at det samme gjelder for tannlegene. Problemet er at dette er et umettelig marked og når tilbudet øker så lier også etterspørselen. Litt som å bygge større vei, det blir bare flere biler og like mye kø.
Eller som det står om på nettet idag, selv for banale luftveisinfeksjoner sendes det inn lab.prøver til en pris av 1500-2000 kroner.
På søttitallet pleide vi å spøke med at enhver ml bevegelse som trengte mere enn én taxi til nachspielet endte i splittelse.
