Som du nevner, så har Magnepan jevn og fin impedans hele veien? Ser ingen grunn til at den Yamahaen du har skal være dårlig der da.
Yamaha er gode forsterkere generelt, så ikke sikkert at en annen amp blir noe bedre nei. Det eneste jeg kan tenke meg er muligens mindre forvrengning, men da må man vel litt opp i volum og Magnepan er vel ikke så glad i å spille så veldig høyt som jeg har forstått det?
Men høyttalere og effektforsterkere, så er det impedanse matching det hele dreier seg om. Er vel noen tråder irundt dette her på forumet fra før..
Sære høyttalere krever vel også tilsvarende sære forsterkere, vanskelig last krever forsterkere som både har overhead og resistens imot lav motstand. Har man en god effektforsterker som dekker overhead og resistens imot lav motstand så kan dette brukes på det meste av høyttalere men man ønsker vel da å matche med en pre som gir "mer bass" for å "få fot" da bassen kan bli for "tynn" da man får mer kontroll over den da det mest sannsynlig gir utslag i mindre forvrengning.
Skal utdype dette litt mer.
Magnepan er magnetostater, og har ingen fundamental elektrisk eller mekanisk resonans. Dermed er impedansen til hvert enkelt element helt flat som en pannekake. Magnepan 1.5, som er høyttalerne jeg bruker her, har basspanel med 4 ohms motstand, og diskantpanel med 3,5 ohms motstand. Delefilteret er svært enkelt - 2.orden på bassen, og 1. orden på diskanten. Delefrekvensen er ca 900 Hz mener jeg å huske. Det er nok en liten peak med lavt Q rundt delefrekvensen.
Lytteavstanden min er ca 1,5 meter. Jeg spiller aldri høyere enn 70 dB snitt på dette anlegget, så behovet for effekt er minimalt. Selv med høyttalernes lave følsomhet er snitteffekten jeg trenger godt under 1 W. Det sier seg selv at dette er en lett jobb for enhver forsterker.
Klangbalansen justerer man med EQ, ikke "matching"....
Dette anlegget låter veldig "sweet" og innbydende. Jeg foretrekker faktisk dette til lytting i stereo framfor det store "måleperfekte" surroundoppsettet mitt.