Side 14 av 14 FørsteFørste ... 4121314
Resultater 261 til 271 av 271
Abonnér på denne tråden
  1. #261
    Overivrig entusiast TrompeteN's Avatar
    Ble medlem
    Jul 2013
    Innlegg
    889
    Tagget i
    12 Innlegg
    @FSF: et par spørsmål.

    -Kan du si noe om hvilken størrelsesorden en trent lytter lar seg påvirke av heuristikk når man evaluerer lydkvalitet? Er det 0.5% eller 90%?
    -Kan du si noe om tidshorisonten man kan opprettholde disse påvirkningene? Ta en masteringsteknikker som eksempel. En som har hatt samme studio i 10 år og kjøper en ny kompressor for å supplere lydsignaturen han har i kompressorene fra før. Hvor lang tid vil det ta før han ikke er påvirker av vekt, farge, pris av den nye kompressoren?

  2. #262
    Hifi-entusiast
    Ble medlem
    Aug 2007
    Innlegg
    208
    Tagget i
    1 Innlegg
    Sitat Sitat fra Distinctive Se Innlegg
    Ikke lett å konkludere i en lytteseanse når man sitter på nåler med skuldrene oppover ørene for å avdekke forskjeller (for eksempel ABX som mange snakker varmt om men ikke har prøvd ut selv).
    Har du det også sådan når konen lader dig smage hvilken øl du vil foretrække til middagen?

  3. #263
    Hifi-entusiast
    Ble medlem
    Oct 2015
    Innlegg
    289
    Tagget i
    5 Innlegg
    Torget
    2
    Sitat Sitat fra TrompeteN Se Innlegg
    @FSF: et par spørsmål.

    -Kan du si noe om hvilken størrelsesorden en trent lytter lar seg påvirke av heuristikk når man evaluerer lydkvalitet? Er det 0.5% eller 90%?
    -Kan du si noe om tidshorisonten man kan opprettholde disse påvirkningene? Ta en masteringsteknikker som eksempel. En som har hatt samme studio i 10 år og kjøper en ny kompressor for å supplere lydsignaturen han har i kompressorene fra før. Hvor lang tid vil det ta før han ikke er påvirker av vekt, farge, pris av den nye kompressoren?
    Takker for spørsmål Kan prøve å snike inn et kjapt svar:

    1. Heuristikkbasert tenkning er automatisk og i stor grad ubevisst, i den forstand at det påvirker vår slutning om ting som kategorimedlemskap ("er dette kvalitet?"), frekvens ("hvor ofte skjer dette som regel?"), utbredelse ("hvor utbredt er dette?"), osv.: Heuristikkbaserte slutninger har mest markant påvirkning når vi er usikre og skal gjøre anslag. Det er mange klassiske eksempler som illustrerer hvordan dette kan komme til syne, som f.eks.:

    - Deltakere blir bedt om å anslå om det finnes flest ord i ordboken med "R" som første bokstav vs. som har "R" som tredje bokstav. I en slik prosess har vi ikke mulighet til å svare direkte på spørsmålet, og må derfor gjøre en kalkulert gjetning. En heuristikk - tilgjengelighetsheuristikken - er antatt å spille inn på denne vurderingen, der vi søker i hukommelsen etter ord som begynner med "R" og ord som har "R" som tredje bokstav. Siden det er lettere for oss å komme på ord med som begynner med "R", overvurderer deltakere frekvensen av disse ordene sammenliknet med ord som har "R" som tredje bokstav, og rapporterer at det er mange flere ord som begynner med "R". Realiteten er at det (på engelsk) er cirka tre ganger så mange ord som har "R" som tredje bokstav, men vår strategi (her: tilgjengelighetsheuristikk) tilsier det motsatte.
    - Ting som likner på kvalitet påvirker kvalitetsvurdering. F.eks. er det slik at tall som illustrerer høy presisjon (25 gram [lav presisjon] vs. 24,98 gram, eller 25,00 gram [høy presisjon]) ses på som signaler på kvalitet (igjen: automatisk og ubevisst). Dette kalles presisjonseffekten, og man har bla. funnet at folk er villige til å betale mer for f.eks. en eksklusiv sjokolade som oppgis å inneholde 249,98 gram sjokolade enn 250 (selv om du betaler for mindre) fordi folk opplever presisjonen for å signalisere kvalitet, noe de er villige til å betale mer for. Så vidt jeg husker er det samme vist for boligpriser der budrunder ender i høyere salgspris for veldig "presise" priser enn for avrundede priser (bla. fordi kjøper føler at en rund pris er et grovt estimat / overslag).

    Denne listen går - i teorien - i det uendelige, der vi gjør automatiske slutninger basert på assosiasjoner og antakelser om sammenhenger her i verden, og vil også gjelde for hvordan vi vurderer og opplever komponenter i et hi-fi-oppsett, f.eks.

    Men, for å endelig komme til spørsmålet ditt: Utslaget av de automatiske slutningene vil kunne variere stort, avhengig av en rekke faktorer. Det vil være individuelle forskjeller, det vil være større rom for heuristikker å spille inn når det man vurderer oppleves som mer usikkert og udefinerbart (lydopplevelse kan antas å være nokså flytende f.eks.), og så videre. Det blir mao. vanskelig å anslå hvor mye vi lar oss påvirke, generelt. Det som derimot er sikkert, er at studier har vist at det er en signifikant effekt av slike slutninger på gruppenivå: Presisjonseffekten, f.eks., viser at en gruppe mennesker i snitt ønsker å betale signifikant mer for et produkt som har presist oppgitte verdier på ting som vekt og innhold, enn en vare med avrundede tall. - Det er dermed umulig å si hvor stort utslag dette har generelt, eller for hvert enkelt individ i hver gruppe, men at det generelt sett har en innvirkning på deltakeres anslag.

    2. Disse prosessene er ikke enkeltstående effekter som avtar over tid; vi lar oss påvirke av automatiske slutninger og assosiasjoner i alle valg og vurderinger vi gjør, i varierende grad. Det at man har ekspertise eller erfaring er ikke noe botemiddel mot slike slutninger. Årsaken til dette er at mennesket ikke fungerer som en datamaskin som veier relevant informasjon korrekt i sine vurderinger; vi lar oss i stor grad farge av erfaringer, holdninger, og automatiske assosiasjoner fordi de som regel fører til gode anslag. Når det er sagt kan de også føre til feilslutninger, slik jeg eksemplifiserer over.

    Boken og filmen "Moneyball" er en grei illustrasjon på dette: Talentspeidere med X år erfaring i baseball plukker spillere på feil grunnlag. Erfaringsmessig funker dette, fordi alle andre talentspeidere gjør samme feil. Men så tar noen en ny vinkling og innfører statistisk modellering av hvilke spillere man burde velge, og så ser man at dette fører til mye bedre resultat. Her har talentspeiderne masse relevant erfaring som - for oss - er representativt for at de har en kompetanse som leder til fordelaktige resultater. Men det talentspeiderne gjorde feil var å vektlegge en rekke faktorer som var representativt for prestasjon (spillernes utseende og lynne f.eks.) som de statistiske modellene viste ikke hadde noen prediktiv verdi på prestasjon. Så ved å tilsidesette heuristikker og andre intuitive slutninger gjort av talentspeiderne ved hjelp av statistiske modeller, kunne de med mye større sikkerhet predikere forventet prestasjon fra spillerne. Mer her: https://en.wikipedia.org/wiki/Moneyb...Baseball_draft

    Erfaring og (opplevd) ekspertise gjør altså ikke at man tilsidesetter heuristikkbasert tenkning. Det at man gjøres obs på de heuristikkenes rolle i tenkning gjør heller ikke at man klarer å se bort fra de eller klarer å skru de av, mye fordi de opererer ubevisst og automatisk. Når det er sagt er det forskning som viser at eksperter - jevnt over - gjør bedre vurderinger på sitt ekspertfelt fordi de klarer i større grad å se bort fra irrelevant informasjon for vurderingene, men heuristikkbasert tenkning vil alltid ha en finger med i spillet.

    Jeg tenker det derfor blir vanskelig å anta at en ekspert vil "avvenne" seg sine holdninger og slutninger til f.eks. et produkt i oppsettet over tid; disse ubevisste faktorene gjennomsyrer alle våre bevisste opplevelser, enten det er intensjonelt eller ikke
    Konus Audio Integrale + Digitale;
    Händel Horn 10P Reference;
    CEC CD5;
    Auralic Aries Mini;
    Kabler: Hjemmesnekra sølv IC og høyttalerkabler, LMC strømkabler

  4. #264
    Overivrig entusiast TrompeteN's Avatar
    Ble medlem
    Jul 2013
    Innlegg
    889
    Tagget i
    12 Innlegg
    Sitat Sitat fra FSF Se Innlegg
    Sitat Sitat fra TrompeteN Se Innlegg
    @FSF: et par spørsmål.

    -Kan du si noe om hvilken størrelsesorden en trent lytter lar seg påvirke av heuristikk når man evaluerer lydkvalitet? Er det 0.5% eller 90%?
    -Kan du si noe om tidshorisonten man kan opprettholde disse påvirkningene? Ta en masteringsteknikker som eksempel. En som har hatt samme studio i 10 år og kjøper en ny kompressor for å supplere lydsignaturen han har i kompressorene fra før. Hvor lang tid vil det ta før han ikke er påvirker av vekt, farge, pris av den nye kompressoren?
    Takker for spørsmål Kan prøve å snike inn et kjapt svar:

    1. Heuristikkbasert tenkning er automatisk og i stor grad ubevisst, i den forstand at det påvirker vår slutning om ting som kategorimedlemskap ("er dette kvalitet?"), frekvens ("hvor ofte skjer dette som regel?"), utbredelse ("hvor utbredt er dette?"), osv.: Heuristikkbaserte slutninger har mest markant påvirkning når vi er usikre og skal gjøre anslag. Det er mange klassiske eksempler som illustrerer hvordan dette kan komme til syne, som f.eks.:

    - Deltakere blir bedt om å anslå om det finnes flest ord i ordboken med "R" som første bokstav vs. som har "R" som tredje bokstav. I en slik prosess har vi ikke mulighet til å svare direkte på spørsmålet, og må derfor gjøre en kalkulert gjetning. En heuristikk - tilgjengelighetsheuristikken - er antatt å spille inn på denne vurderingen, der vi søker i hukommelsen etter ord som begynner med "R" og ord som har "R" som tredje bokstav. Siden det er lettere for oss å komme på ord med som begynner med "R", overvurderer deltakere frekvensen av disse ordene sammenliknet med ord som har "R" som tredje bokstav, og rapporterer at det er mange flere ord som begynner med "R". Realiteten er at det (på engelsk) er cirka tre ganger så mange ord som har "R" som tredje bokstav, men vår strategi (her: tilgjengelighetsheuristikk) tilsier det motsatte.
    - Ting som likner på kvalitet påvirker kvalitetsvurdering. F.eks. er det slik at tall som illustrerer høy presisjon (25 gram [lav presisjon] vs. 24,98 gram, eller 25,00 gram [høy presisjon]) ses på som signaler på kvalitet (igjen: automatisk og ubevisst). Dette kalles presisjonseffekten, og man har bla. funnet at folk er villige til å betale mer for f.eks. en eksklusiv sjokolade som oppgis å inneholde 249,98 gram sjokolade enn 250 (selv om du betaler for mindre) fordi folk opplever presisjonen for å signalisere kvalitet, noe de er villige til å betale mer for. Så vidt jeg husker er det samme vist for boligpriser der budrunder ender i høyere salgspris for veldig "presise" priser enn for avrundede priser (bla. fordi kjøper føler at en rund pris er et grovt estimat / overslag).

    Denne listen går - i teorien - i det uendelige, der vi gjør automatiske slutninger basert på assosiasjoner og antakelser om sammenhenger her i verden, og vil også gjelde for hvordan vi vurderer og opplever komponenter i et hi-fi-oppsett, f.eks.

    Men, for å endelig komme til spørsmålet ditt: Utslaget av de automatiske slutningene vil kunne variere stort, avhengig av en rekke faktorer. Det vil være individuelle forskjeller, det vil være større rom for heuristikker å spille inn når det man vurderer oppleves som mer usikkert og udefinerbart (lydopplevelse kan antas å være nokså flytende f.eks.), og så videre. Det blir mao. vanskelig å anslå hvor mye vi lar oss påvirke, generelt. Det som derimot er sikkert, er at studier har vist at det er en signifikant effekt av slike slutninger på gruppenivå: Presisjonseffekten, f.eks., viser at en gruppe mennesker i snitt ønsker å betale signifikant mer for et produkt som har presist oppgitte verdier på ting som vekt og innhold, enn en vare med avrundede tall. - Det er dermed umulig å si hvor stort utslag dette har generelt, eller for hvert enkelt individ i hver gruppe, men at det generelt sett har en innvirkning på deltakeres anslag.

    2. Disse prosessene er ikke enkeltstående effekter som avtar over tid; vi lar oss påvirke av automatiske slutninger og assosiasjoner i alle valg og vurderinger vi gjør, i varierende grad. Det at man har ekspertise eller erfaring er ikke noe botemiddel mot slike slutninger. Årsaken til dette er at mennesket ikke fungerer som en datamaskin som veier relevant informasjon korrekt i sine vurderinger; vi lar oss i stor grad farge av erfaringer, holdninger, og automatiske assosiasjoner fordi de som regel fører til gode anslag. Når det er sagt kan de også føre til feilslutninger, slik jeg eksemplifiserer over.

    Boken og filmen "Moneyball" er en grei illustrasjon på dette: Talentspeidere med X år erfaring i baseball plukker spillere på feil grunnlag. Erfaringsmessig funker dette, fordi alle andre talentspeidere gjør samme feil. Men så tar noen en ny vinkling og innfører statistisk modellering av hvilke spillere man burde velge, og så ser man at dette fører til mye bedre resultat. Her har talentspeiderne masse relevant erfaring som - for oss - er representativt for at de har en kompetanse som leder til fordelaktige resultater. Men det talentspeiderne gjorde feil var å vektlegge en rekke faktorer som var representativt for prestasjon (spillernes utseende og lynne f.eks.) som de statistiske modellene viste ikke hadde noen prediktiv verdi på prestasjon. Så ved å tilsidesette heuristikker og andre intuitive slutninger gjort av talentspeiderne ved hjelp av statistiske modeller, kunne de med mye større sikkerhet predikere forventet prestasjon fra spillerne. Mer her: https://en.wikipedia.org/wiki/Moneyb...Baseball_draft

    Erfaring og (opplevd) ekspertise gjør altså ikke at man tilsidesetter heuristikkbasert tenkning. Det at man gjøres obs på de heuristikkenes rolle i tenkning gjør heller ikke at man klarer å se bort fra de eller klarer å skru de av, mye fordi de opererer ubevisst og automatisk. Når det er sagt er det forskning som viser at eksperter - jevnt over - gjør bedre vurderinger på sitt ekspertfelt fordi de klarer i større grad å se bort fra irrelevant informasjon for vurderingene, men heuristikkbasert tenkning vil alltid ha en finger med i spillet.

    Jeg tenker det derfor blir vanskelig å anta at en ekspert vil "avvenne" seg sine holdninger og slutninger til f.eks. et produkt i oppsettet over tid; disse ubevisste faktorene gjennomsyrer alle våre bevisste opplevelser, enten det er intensjonelt eller ikke
    Takk for fint svar!

    1 og 2. Jeg tenker på effekten av «nyhetens interesse» der nye ting man anskaffer seg (det kan være hva som helst) gir et førsteinntrykk som forandrer seg over tid. Enkelte dingser angrer man på at man kjøpte, mens andre blir aktivt brukt i lang tid. Førsteinntrykket er sjeldent det som representerer det mest nøkterne inntrykket av de to. Innen Hi-Fi er det ofte sånn at nye ting enten spiller seg på plass eller ut av huset ( ) over tid. Derfor ville jeg tro at de Heurostikkbaserte slutningene i det minste forandrer seg over tid og passer bedre med preferansene våre enn førsteinntrykket?

    Jeg har drevet mye med musikk og mye tilknyttet alt som har med det å gjøre, inkludert hørsel. Jeg tenker over læring av det å spille et instrument. Nærmest alt rundt dette handler om å adoptere en tradisjon eller metode og perfeksjonere denne kreativt, mentalt og motorisk. Ref talentspeidere er mitt inntrykk at de færreste finner egne metoder, men «shopper» tenkte tanker fra mange. Likefullt lærer man jo over tid, bedrer gehør, gjenkjennelsesprosesser osv, identifiserer kvalitet og bruker så mye man kan av dette for veien videre. Dette kjenner jeg igjen for eksempel når jeg skal kjøpe nytt instrument til meg selv. Jeg bruker lang tid på å lære instrumentet å kjenne. Også her har jeg opplevd at enkelte instrumenter vokser både inn og ut over tid. Det betyr mindre og mindre hvor blank, tung eller følelsen av å holde den over tid. Dette overskygges av om det klarer å levere det jeg trenger i ulike situasjoner. Det er først i retroperspektiv jeg kan si om det var et vellykket instrumentbytte eller ikke. Førsteinntrykket er nærmest verdiløst i en slik prosess. Slik tenker jeg det også er for mastringsteknikeren. Da tar jeg høyde for at det er mine opplærte og høyst subjektive preferanser som instrumentet skal passe til.

    Er dette i tråd med det du skriver eller er det en faktor som ikke kommer med?
    Siste redigert av TrompeteN; 24.09.2019 kl. 14:04.

  5. #265
    Hifi-entusiast
    Ble medlem
    Oct 2015
    Innlegg
    289
    Tagget i
    5 Innlegg
    Torget
    2
    Sitat Sitat fra TrompeteN Se Innlegg
    Sitat Sitat fra FSF Se Innlegg
    Sitat Sitat fra TrompeteN Se Innlegg
    @FSF: et par spørsmål.

    -Kan du si noe om hvilken størrelsesorden en trent lytter lar seg påvirke av heuristikk når man evaluerer lydkvalitet? Er det 0.5% eller 90%?
    -Kan du si noe om tidshorisonten man kan opprettholde disse påvirkningene? Ta en masteringsteknikker som eksempel. En som har hatt samme studio i 10 år og kjøper en ny kompressor for å supplere lydsignaturen han har i kompressorene fra før. Hvor lang tid vil det ta før han ikke er påvirker av vekt, farge, pris av den nye kompressoren?
    Takker for spørsmål Kan prøve å snike inn et kjapt svar:

    1. Heuristikkbasert tenkning er automatisk og i stor grad ubevisst, i den forstand at det påvirker vår slutning om ting som kategorimedlemskap ("er dette kvalitet?"), frekvens ("hvor ofte skjer dette som regel?"), utbredelse ("hvor utbredt er dette?"), osv.: Heuristikkbaserte slutninger har mest markant påvirkning når vi er usikre og skal gjøre anslag. Det er mange klassiske eksempler som illustrerer hvordan dette kan komme til syne, som f.eks.:

    - Deltakere blir bedt om å anslå om det finnes flest ord i ordboken med "R" som første bokstav vs. som har "R" som tredje bokstav. I en slik prosess har vi ikke mulighet til å svare direkte på spørsmålet, og må derfor gjøre en kalkulert gjetning. En heuristikk - tilgjengelighetsheuristikken - er antatt å spille inn på denne vurderingen, der vi søker i hukommelsen etter ord som begynner med "R" og ord som har "R" som tredje bokstav. Siden det er lettere for oss å komme på ord med som begynner med "R", overvurderer deltakere frekvensen av disse ordene sammenliknet med ord som har "R" som tredje bokstav, og rapporterer at det er mange flere ord som begynner med "R". Realiteten er at det (på engelsk) er cirka tre ganger så mange ord som har "R" som tredje bokstav, men vår strategi (her: tilgjengelighetsheuristikk) tilsier det motsatte.
    - Ting som likner på kvalitet påvirker kvalitetsvurdering. F.eks. er det slik at tall som illustrerer høy presisjon (25 gram [lav presisjon] vs. 24,98 gram, eller 25,00 gram [høy presisjon]) ses på som signaler på kvalitet (igjen: automatisk og ubevisst). Dette kalles presisjonseffekten, og man har bla. funnet at folk er villige til å betale mer for f.eks. en eksklusiv sjokolade som oppgis å inneholde 249,98 gram sjokolade enn 250 (selv om du betaler for mindre) fordi folk opplever presisjonen for å signalisere kvalitet, noe de er villige til å betale mer for. Så vidt jeg husker er det samme vist for boligpriser der budrunder ender i høyere salgspris for veldig "presise" priser enn for avrundede priser (bla. fordi kjøper føler at en rund pris er et grovt estimat / overslag).

    Denne listen går - i teorien - i det uendelige, der vi gjør automatiske slutninger basert på assosiasjoner og antakelser om sammenhenger her i verden, og vil også gjelde for hvordan vi vurderer og opplever komponenter i et hi-fi-oppsett, f.eks.

    Men, for å endelig komme til spørsmålet ditt: Utslaget av de automatiske slutningene vil kunne variere stort, avhengig av en rekke faktorer. Det vil være individuelle forskjeller, det vil være større rom for heuristikker å spille inn når det man vurderer oppleves som mer usikkert og udefinerbart (lydopplevelse kan antas å være nokså flytende f.eks.), og så videre. Det blir mao. vanskelig å anslå hvor mye vi lar oss påvirke, generelt. Det som derimot er sikkert, er at studier har vist at det er en signifikant effekt av slike slutninger på gruppenivå: Presisjonseffekten, f.eks., viser at en gruppe mennesker i snitt ønsker å betale signifikant mer for et produkt som har presist oppgitte verdier på ting som vekt og innhold, enn en vare med avrundede tall. - Det er dermed umulig å si hvor stort utslag dette har generelt, eller for hvert enkelt individ i hver gruppe, men at det generelt sett har en innvirkning på deltakeres anslag.

    2. Disse prosessene er ikke enkeltstående effekter som avtar over tid; vi lar oss påvirke av automatiske slutninger og assosiasjoner i alle valg og vurderinger vi gjør, i varierende grad. Det at man har ekspertise eller erfaring er ikke noe botemiddel mot slike slutninger. Årsaken til dette er at mennesket ikke fungerer som en datamaskin som veier relevant informasjon korrekt i sine vurderinger; vi lar oss i stor grad farge av erfaringer, holdninger, og automatiske assosiasjoner fordi de som regel fører til gode anslag. Når det er sagt kan de også føre til feilslutninger, slik jeg eksemplifiserer over.

    Boken og filmen "Moneyball" er en grei illustrasjon på dette: Talentspeidere med X år erfaring i baseball plukker spillere på feil grunnlag. Erfaringsmessig funker dette, fordi alle andre talentspeidere gjør samme feil. Men så tar noen en ny vinkling og innfører statistisk modellering av hvilke spillere man burde velge, og så ser man at dette fører til mye bedre resultat. Her har talentspeiderne masse relevant erfaring som - for oss - er representativt for at de har en kompetanse som leder til fordelaktige resultater. Men det talentspeiderne gjorde feil var å vektlegge en rekke faktorer som var representativt for prestasjon (spillernes utseende og lynne f.eks.) som de statistiske modellene viste ikke hadde noen prediktiv verdi på prestasjon. Så ved å tilsidesette heuristikker og andre intuitive slutninger gjort av talentspeiderne ved hjelp av statistiske modeller, kunne de med mye større sikkerhet predikere forventet prestasjon fra spillerne. Mer her: https://en.wikipedia.org/wiki/Moneyb...Baseball_draft

    Erfaring og (opplevd) ekspertise gjør altså ikke at man tilsidesetter heuristikkbasert tenkning. Det at man gjøres obs på de heuristikkenes rolle i tenkning gjør heller ikke at man klarer å se bort fra de eller klarer å skru de av, mye fordi de opererer ubevisst og automatisk. Når det er sagt er det forskning som viser at eksperter - jevnt over - gjør bedre vurderinger på sitt ekspertfelt fordi de klarer i større grad å se bort fra irrelevant informasjon for vurderingene, men heuristikkbasert tenkning vil alltid ha en finger med i spillet.

    Jeg tenker det derfor blir vanskelig å anta at en ekspert vil "avvenne" seg sine holdninger og slutninger til f.eks. et produkt i oppsettet over tid; disse ubevisste faktorene gjennomsyrer alle våre bevisste opplevelser, enten det er intensjonelt eller ikke
    Takk for fint svar!

    1 og 2. Jeg tenker på effekten av «nyhetens interesse» der nye ting man anskaffer seg (det kan være hva som helst) gir et førsteinntrykk som forandrer seg over tid. Enkelte dingser angrer man på at man kjøpte, mens andre blir aktivt brukt i lang tid. Førsteinntrykket er sjeldent det som representerer det mest nøkterne inntrykket av de to. Innen Hi-Fi er det ofte sånn at nye ting enten spiller seg på plass eller ut av huset ( ) over tid. Derfor ville jeg tro at de Heurostikkbaserte slutningene i det minste forandrer seg over tid og passer bedre med preferansene våre enn førsteinntrykket?

    Jeg har drevet mye med musikk og mye tilknyttet alt som har med det å gjøre, inkludert hørsel. Jeg tenker over læring av det å spille et instrument. Nærmest alt rundt dette handler om å adoptere en tradisjon eller metode og perfeksjonere denne kreativt, mentalt og motorisk. Ref talentspeidere er mitt inntrykk at de færreste finner egne metoder, men «shopper» tenkte tanker fra mange. Likefullt lærer man jo over tid, bedrer gehør, gjenkjennelsesprosesser osv, identifiserer kvalitet og bruker så mye man kan av dette for veien videre. Dette kjenner jeg igjen for eksempel når jeg skal kjøpe nytt instrument til meg selv. Jeg bruker lang tid på å lære instrumentet å kjenne. Også her har jeg opplevd at enkelte instrumenter vokser både inn og ut over tid. Det betyr mindre og mindre hvor blank, tung eller følelsen av å holde den over tid. Dette overskygges av om det klarer å levere det jeg trenger i ulike situasjoner. Det er først i retroperspektiv jeg kan si om det var et vellykket instrumentbytte eller ikke. Førsteinntrykket er nærmest verdiløst i en slik prosess. Slik tenker jeg det også er for mastringsteknikeren. Da tar jeg høyde for at det er mine opplærte og høyst subjektive preferanser som instrumentet skal passe til.

    Er dette i tråd med det du skriver eller er det en faktor som ikke kommer med?
    Spennende refleksjoner
    Det er verdt å nevne at heuristikker kun er en brøkdel av vår tenkning: Det er en rekke prosesser og faktorer, både bevisste, ubevisste, og i skjæringspunktet mellom de to, som utgjør det vi opplever som bevisst tenkning og bevisste slutninger. Førsteinntrykk er en annen side av samme sak der andre heuristikker også spiller inn. For eksempel er forankringsheuristikken sentralt her (den informasjonen vi blir presentert for først påvirker senere forståelse og fortolkning av den aktuelle stimulus). Her er det mange eksempler, men et veldig enkelt og klassisk eksempel er å presentere to grupper for det samme regnestykket bare fremstilt på to forskjellige måter, og be de gjette hva de tror svaret er (de får ikke bruke kalkulatorer):
    1*2*3*4... *8 =?
    8*7*6*5... *1 =?
    Det de fant i den aktuelle studien - husker ikke referansen i forbifarten - var at gruppen som fikk 8*7... gjettet mye høyere enn gruppen som fikk 1*2. Årsaken var fordi de kun klarte å regne ut produktet av de to-tre første tallene før de så måtte "justere" oppover til svaret de trodde det ville bli. I 1*2...-gruppen klarte de derimot å regne ut ganske langt ut i rekken før de ikke klarte med og måtte justere oppover til svaret. - Det ble med andre ord to vidt forskjellige forankringspunkter for hvert regnestykke, selv om de er matematisk identiske.

    På samme måte vil forskjellige, potensielt trivielle, faktorer kunne ha et urettferdig stort utslag for vurderingen av f.eks. et produkt. - Om du lar deg imponere av flott innpakning og kvalitetsfølelse tidlig, kan man forvente at dette vil styre påfølgende opplevelse og vurdering. Dersom du, derimot, oppdager en liten ripe på et nytt og ubrukt produkt, vil dette utgangspunktet - selv om det har liten praktisk verdi for vurderingen - kunne styre påfølgende vurdering nokså drastisk.

    Det du nevner avslutningsvis - om jeg leser deg riktig - er et viktig poeng som egentlig er den røde tråden for mine innlegg sålangt: Vi må være klar over skillet mellom subjektive og objektive vurderinger. Om en anerkjent og respektert lydtekniker mener at X gir et bedre produkt enn Y vil man fint kunne stole på denne subjektive vurderingen. Det å derimot trekke den "objektive" slutningen om at X derfor må være bedre enn Y, generelt, vil være problematisk uansett. Og dette må være greit, men man må samtidig være klar over at subjektivitet =/= objektivitet.

    En siste digresjon i tråd med avsnittet over: Vi vet f.eks. at jobbintervju er en uhyre usikker og lite hensiktsmessig metode dersom hensikten er å plukke den beste kandidaten. For det finnes det en rekke testbatteri som gir mye bedre resultater. Allikevel tvi-holder vi på intervjuprosessen. Om man tenker rent økonomisk, og mener at vi må ha den objektivt beste kandidaten for å oppnå de objektivt beste resultatene, er testbatteriene veien å gå. Men det man da glemmer er at man ikke nødvendigvis kun er ute etter den beste kandidaten når man ansetter en ny person. - Man vektlegger også personlige egenskaper i denne prosessen; man ønsker å ansette noen som man kommer overens med, som man kan snakke med ved lunsjbordet, osv. - Her forringer vi jo målemetoden med vilje fordi vi ønsker å tillegge faktorer som - rent objektivt - ikke burde ha noe å si, men som vi verdsetter (her på arbeidsplassen.
    Konus Audio Integrale + Digitale;
    Händel Horn 10P Reference;
    CEC CD5;
    Auralic Aries Mini;
    Kabler: Hjemmesnekra sølv IC og høyttalerkabler, LMC strømkabler

  6. #266
    Hifi Freak
    Ble medlem
    Oct 2004
    Innlegg
    9,405
    Tagget i
    3 Innlegg
    ^ du kan vel legge til at folk flest har en iboende motvilje til å skifte mening. Vi bruker heller uforholdsmessig mye energi på å massere fortolkningen av ny informasjon slik at den passer til våre etablerte meninger, i stede for å vurdere å endre mening. Virkningen av dette er kanskje større for meninger som vi oppfatter som viktige.

    mvh
    KJ
    You can get away with anything if you give it a good tune

  7. #267
    Æresmedlem Dazed's Avatar
    Ble medlem
    Jan 2003
    Sted
    Sarpsborg
    Innlegg
    19,854
    Tagget i
    4 Innlegg
    Sitat Sitat fra KJ Se Innlegg
    ^ du kan vel legge til at folk flest har en iboende motvilje til å skifte mening. Vi bruker heller uforholdsmessig mye energi på å massere fortolkningen av ny informasjon slik at den passer til våre etablerte meninger, i stede for å vurdere å endre mening. Virkningen av dette er kanskje større for meninger som vi oppfatter som viktige.

    mvh
    KJ
    https://en.wikipedia.org/wiki/Contin...fluence_effect
    https://en.wikipedia.org/wiki/Backfire_effect

    Hele denne er nyttig, egentlig:

    https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_cognitive_biases

  8. #268
    Bransjeaktør Flageborg's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2005
    Innlegg
    2,845
    Tagget i
    6 Innlegg
    Sitat Sitat fra FSF Se Innlegg
    Vi må være klar over skillet mellom subjektive og objektive vurderinger. Om en anerkjent og respektert lydtekniker mener at X gir et bedre produkt enn Y vil man fint kunne stole på denne subjektive vurderingen.
    Ved et studiobesøk i Oslo for noen år siden, sammen med en gruppe "audiofile", ble lyd-teknikeren bedt om å forklare grunnlaget for bedriftens valg av signalkabler for best mulig resultat på musikernes innspillinger......

    - Vi kjøper kabler som gir flest løpemeter pr. krone.......

    I Hi-Fi verden oppleves kabler litt annerledes for veldig mange, men mye er enklere når man evner å lytte til kablenes "egenskaper/forskjeller" uten tanke på pris, form og farge for objektiv vurdering av resultatet.
    http://www.kringlyd.no - Hosted by ProIsp

  9. #269
    Hifi Freak Bergfinn's Avatar
    Ble medlem
    Jul 2013
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    5,384
    Tagget i
    4 Innlegg
    Sitat Sitat fra KJ Se Innlegg
    ^ du kan vel legge til at folk flest har en iboende motvilje til å skifte mening. Vi bruker heller uforholdsmessig mye energi på å massere fortolkningen av ny informasjon slik at den passer til våre etablerte meninger, i stede for å vurdere å endre mening. Virkningen av dette er kanskje større for meninger som vi oppfatter som viktige.

    mvh
    KJ
    Det å "skifte mening"...er en trenings sak.
    ...og man vokser på det.

    Ting og tang er faktisk ganske ofte IKKE slik vi tror...selv om vi blir eldre og klokere...på enkelte ting.

  10. #270
    Overivrig entusiast TrompeteN's Avatar
    Ble medlem
    Jul 2013
    Innlegg
    889
    Tagget i
    12 Innlegg
    Sitat Sitat fra FSF Se Innlegg
    Det du nevner avslutningsvis - om jeg leser deg riktig - er et viktig poeng som egentlig er den røde tråden for mine innlegg sålangt: Vi må være klar over skillet mellom subjektive og objektive vurderinger. Om en anerkjent og respektert lydtekniker mener at X gir et bedre produkt enn Y vil man fint kunne stole på denne subjektive vurderingen. Det å derimot trekke den "objektive" slutningen om at X derfor må være bedre enn Y, generelt, vil være problematisk uansett. Og dette må være greit, men man må samtidig være klar over at subjektivitet =/= objektivitet.

    En siste digresjon i tråd med avsnittet over: Vi vet f.eks. at jobbintervju er en uhyre usikker og lite hensiktsmessig metode dersom hensikten er å plukke den beste kandidaten. For det finnes det en rekke testbatteri som gir mye bedre resultater. Allikevel tvi-holder vi på intervjuprosessen. Om man tenker rent økonomisk, og mener at vi må ha den objektivt beste kandidaten for å oppnå de objektivt beste resultatene, er testbatteriene veien å gå. Men det man da glemmer er at man ikke nødvendigvis kun er ute etter den beste kandidaten når man ansetter en ny person. - Man vektlegger også personlige egenskaper i denne prosessen; man ønsker å ansette noen som man kommer overens med, som man kan snakke med ved lunsjbordet, osv. - Her forringer vi jo målemetoden med vilje fordi vi ønsker å tillegge faktorer som - rent objektivt - ikke burde ha noe å si, men som vi verdsetter (her på arbeidsplassen.
    Du leste meg riktig. I typiske Hi-Fi diskusjoner der objektiv vs subjektiv blir en diskusjon synes det ofte å mangle en grunnleggende forståelse av hva som ligger i subjektivitet. Det finnes absolutt folk med kompetanse i å evaluere lydkvalitet, men meningen subjektiv og slik er det.

    Jobbintervju er en vanskelig prosess ja, men det er ofte svært ressurskrevende. Kompromisser må til. I mitt yrkesliv er det ofte slik at den objektive kvaliteten er noe mange har og må ligge til grunn, men de menneskelige kvalitetene er noe få har og de som har de blir attraktive.

  11. #271
    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    Dec 2010
    Innlegg
    636
    Tagget i
    0 Innlegg
    Ble det nevnt han som fikk bedre kjøreegenskaper og at bilen gikk raskere ved å vaske den?
    Neida...jeg VET at kabler utgjør en stor forskjell på anlegg. Anlegget må da være analytisk nok.
    Wyred 4 Sound DAC-2v2SE 10th Anniversary Limited Edition
    Wyred 4 Sound SX-1000R 2 stk
    Klipsch RF-7 III

Side 14 av 14 FørsteFørste ... 4121314

Skrive Tillatelser

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere dine innlegg
  •  


 

Om Hifisentralen

    Hifisentralen er Norges største webside innen high-end hi-fi og musikk, og vi har vært på nett siden år 2001. Velkommen til en god hi-fi diskusjon eller kjøp og salg av utstyr.
   

Følg oss på sosiale medier:

Facebook Twitter RSS Feed