- Ble medlem
- 26.02.2013
- Innlegg
- 3.047
- Antall liker
- 2.503
Gjorde en interessant observasjon nylig som fikk meg til å tenke tilbake på et par andre opplevelser relatert til lyd år tilbake.
På grunn av manglende innganger på preampen og lav interesse har tilgang til mitt lokale lossless musikkarkiv vært utilgjengelig i snart 1 år. Spotify med maks oppløsning har derfor gjort tjeneste som mediabibliotek på stereoen.
Fikk nylig på plass en løsning som gir meg flere digital innganger og dermed enkel tilgang til lossless musikk igjen. Det som nå litt overraskende slår meg er hvordan lyden fra lossless media på en underlig måte gir meg mer ro i kroppen, mer lyst til å lytte til musikk. Det som er så overraskende er at jeg først oppdaget dette ved lav bakgrunnsmusikk hvor detaljer og nyanser man assosierer med fordelen til lossless ikke så lett kan høres.
Det ble gjort noen tester for å sjekke om det var forskjeller i avspillingskjeden som er årsaken, men jeg mener nå ganske sikkert at media er hovedgrunnen til denne opplevelsen.
Jeg har gjort flere tester på meg selv opp gjennom årene og vet at jeg ved 320Kbps ofte bommer vs lossless. Når jeg klarer skille er det som regel pga. manglende detaljer eller rett og slett «ulyder» (øretretthet) som resultat av feil ved komprimeringsalgoritmen. Det er nærliggende for meg å tro at det siste kan være et større problem enn først antatt og man ubevisst oppfatter dette fenomenet.
- Faktisk minner det meg mye om hvordan det var å finne fram platespilleren fra skapet og få på ny pick-up som ungene hadde ødelagt da de var små. Manglende dynamikk, båndbredde, detaljer og knitring til tross, det er noe ørevennlig med lyden fra en platespiller.
- Eller da jeg noen år etter å ha benyttet «hi-end» kabler midlertidig måtte bruke litt lenger billige standardkabler og opplevde at lydbildet falt til ro når detaljene jeg trodde jeg likte med kablene var mer dempet.
- Eller da jeg hadde lånt med meg 2 forsterkere til test for å oppgradere. Etter mange timer med analysering sammen med en kompis oppdaget vi at når vi koblet tilbake anlegget og bare skulle kontrollteste at alt virket så fant vi begge at forsterkeren vi likte best var den som stod der. Den manglet detaljer i bass, mellomtone og topp men den spilte en helhet vi begge opplevde hadde en ro som gav oss lyst til å høre mer musikk selv om vi var trett av all testing og lytting.
På grunn av manglende innganger på preampen og lav interesse har tilgang til mitt lokale lossless musikkarkiv vært utilgjengelig i snart 1 år. Spotify med maks oppløsning har derfor gjort tjeneste som mediabibliotek på stereoen.
Fikk nylig på plass en løsning som gir meg flere digital innganger og dermed enkel tilgang til lossless musikk igjen. Det som nå litt overraskende slår meg er hvordan lyden fra lossless media på en underlig måte gir meg mer ro i kroppen, mer lyst til å lytte til musikk. Det som er så overraskende er at jeg først oppdaget dette ved lav bakgrunnsmusikk hvor detaljer og nyanser man assosierer med fordelen til lossless ikke så lett kan høres.
Det ble gjort noen tester for å sjekke om det var forskjeller i avspillingskjeden som er årsaken, men jeg mener nå ganske sikkert at media er hovedgrunnen til denne opplevelsen.
Jeg har gjort flere tester på meg selv opp gjennom årene og vet at jeg ved 320Kbps ofte bommer vs lossless. Når jeg klarer skille er det som regel pga. manglende detaljer eller rett og slett «ulyder» (øretretthet) som resultat av feil ved komprimeringsalgoritmen. Det er nærliggende for meg å tro at det siste kan være et større problem enn først antatt og man ubevisst oppfatter dette fenomenet.
- Faktisk minner det meg mye om hvordan det var å finne fram platespilleren fra skapet og få på ny pick-up som ungene hadde ødelagt da de var små. Manglende dynamikk, båndbredde, detaljer og knitring til tross, det er noe ørevennlig med lyden fra en platespiller.
- Eller da jeg noen år etter å ha benyttet «hi-end» kabler midlertidig måtte bruke litt lenger billige standardkabler og opplevde at lydbildet falt til ro når detaljene jeg trodde jeg likte med kablene var mer dempet.
- Eller da jeg hadde lånt med meg 2 forsterkere til test for å oppgradere. Etter mange timer med analysering sammen med en kompis oppdaget vi at når vi koblet tilbake anlegget og bare skulle kontrollteste at alt virket så fant vi begge at forsterkeren vi likte best var den som stod der. Den manglet detaljer i bass, mellomtone og topp men den spilte en helhet vi begge opplevde hadde en ro som gav oss lyst til å høre mer musikk selv om vi var trett av all testing og lytting.