Det var først i 1926 Amerikanerene begynte med 440Hz men det tok en del år før det ble standard. Det er også verdt å merke seg at gitt A4 = 440Hz er G#4/Ab4 = 415,3Hz (Barokk tiden) og A#4/Bb4 = 466,16Hz (veldig nærme Renessansen)
Det er en populær konspirasjonsteori nå som går på at den naturlige harmoniske A4 = 432Hz. Det er matematisk utregnet ut fra naturen bl.a. med at 8Hz er klodens naturlige beat. Det påståes også at musikk i denne tuningen skal ha healende effekt da den harmonerer med kloden og kroppen. Finnes mye lesestoff for de som ønsker å google mer.
Det som er verdt å merke seg er at det blir mindre/mer avstand i overtonene når man stemmer ned/opp. Derfor låter 442Hz brightere enn 440Hz. Konsert salens konstruksjon er i stor grad med på å forme lyden, og det påvirker også hvilken stemming som passer best i rommet. Det kan være noe av grunnen til at det fortsatt finnes forskjellige standarder rundt om kring hos de store filharmoniorkestrene. I Grieghallen f.eks begynner de bestandig i 442Hz men synker ganske fort rundt 0,6Hz og stabiliserer seg rundt 441,2 - 441,4Hz. Der tror jeg de hadde hatt nytte av å endre standarden til 441Hz, selv om den frekvensen er noe ugunstig for de veldig kresne og de av oss som bryr seg hadde nok satt mest pris på om de kunne holdt seg på 442Hz...
Personlig liker jeg 436Hz veldig godt. Den har en ganske mørk klang samtidig som at overtonene faller ganske greit på plass.
Autotune gir en noe spesiell effekt, mye pga at den tar hele tonen og senker/øker all info like mye. Dvs at en tone sunget kvarttonen over autotunet ned vil fortsatt ha overtone spekteret til kvarttonen over. Hvis man senker/øker farten på avspilling vil overtone spekteret følge naturlig så det er nok veien og gå for de som ønsker å utforske forskjellene.
