Hei folkens,
tenkte jeg skulle dele noe som akkurat ga meg en aha-opplevelse. Mulig dette er gammelt nytt og kjent stoff for de fleste her, altså. Men uansett: Jeg har prøvd fram og tilbake med høyttalerplassering hjemme i stua, på høyst uvitenskapelig vis. Det vil si: Jeg har spilt musikk, flyttet høyttalere frem og tilbake, flyttet lytteposisjon frem og tilbake. Osv. Og vært sånn noenlunde fornøyd. Har tenkt på å bruke REW/mic for ordentlig analyse, men aldri kommet så langt.
Men i kveld kom jeg over en enkel ting som plutselig hjalp meg veldig. Leste an artikkel om romakustikk og høyttalerplassering på siden til høyttalerkonstruktøren Linkwitz, og han anbefalte en enkel test ved hjelp av "pink noise".
Han har laget en lydfil med pink noise (nedlastingslink på siden hans), som veksler mellom stereo-signal, dobbel-mono, og mono-signal fra hver av høyttalerne etter hverandre. Etter å ha hørt på denne filen flere ganger med ulike posisjoner, oppdaget jeg to ting:
1. Jeg hadde plassert lytteposisjonen min for langt fram i forhold til høyttalerne. Der jeg trodde jeg hadde sweetspot, kunne jeg faktisk relativt lett høre at lyden kom fra to høyttalere på hver sin kant av rommet – det var ikke så mye til 3D/scene-illusjon som fikk meg til å oppleve at lyden kom rett forfra. Så flyttet jeg lytteposisjonen en meter bakover, og plutselig hadde jeg en mye sterkere opplevelse av at lyden kom fra et punkt rett foran meg, og ikke fra to høyttalere på hver sin kant. Det er mulig slike ting er selvsagte mange av dere... men for meg var dette faktisk noe jeg ikke klarte å høre godt nok når jeg brukte musikk som testmateriale (Linkwitz antyder at hjernen vår kompenserer for slik ubalanse osv når vi hører musikk/materiale vi kjenner).
2. Når jeg hørte på det identiske mono-signalet fra hver av høyttalerne, oppdaget jeg noe rart... Signalene høres ikke like ut! Det er veldig merkelig, synes jeg. Signalet som kommer fra den ene høyttaleren er fyldigere og større, på en måte, selv om høyttalerne står like langt fra meg og i samme vinkel. Jeg er ikke sikker på hvorfor det er slik. Kanskje har jeg dårligere hørsel på den ene siden (det er mulig). Eller så er det noe med akustikken i rommet, som gjør at signalet blir annerledes på de to sidene, fordi noen frekvenser forsterkes eller svekkes. Dette er noe jeg i hvert fall ikke var i nærheten av å legge merke til med musikk som testmateriale. Usikker på hva dette kan skyldes og hva som evt. kan eller bør gjøres med det... Tar gjerne i mot tips, hvis noen har gode forslag.
Uansett, kanskje kan dette være til hjelp for noen flere enn meg!
Her er det Linkwitz skriver selv, forøvrig:
"Pink noise is a test signal for which the evolutionary brain has no natural equivalent. It is not clear what it is supposed to sound like. The closest might be the breaking ocean surf. Pink noise is very useful for pointing out differences between left and right speakers due to room setup or component variations. It can be very difficult, though, to track down the cause of the sonic differences. Two different pairs of loudspeakers will almost certainly sound different, but that does not translate proportionally to program material. It depends highly on the spectral content of the program material.
A stereo system should be able to create a solid center phantom image on mono pink noise and produce pitch changes due to comb filtering with lateral head movement. These pitch changes do not occur on program material of familiar sounds since the brain filters them out. Stereo pink noise should be smoothly diffuse and not change timbre when listening from different places in the room. I have generated a one minute test track that alternates between mono and stereo pink noise in 5 second intervals. You can check the center image for different room locations and setups. I added three 3 kHz and three 300 Hz ten-cycle shaped bursts at the end of the track to check the center image location and definition for click-like signals at those frequencies. The 3 kHz test result is very room reflection dependent."
tenkte jeg skulle dele noe som akkurat ga meg en aha-opplevelse. Mulig dette er gammelt nytt og kjent stoff for de fleste her, altså. Men uansett: Jeg har prøvd fram og tilbake med høyttalerplassering hjemme i stua, på høyst uvitenskapelig vis. Det vil si: Jeg har spilt musikk, flyttet høyttalere frem og tilbake, flyttet lytteposisjon frem og tilbake. Osv. Og vært sånn noenlunde fornøyd. Har tenkt på å bruke REW/mic for ordentlig analyse, men aldri kommet så langt.
Men i kveld kom jeg over en enkel ting som plutselig hjalp meg veldig. Leste an artikkel om romakustikk og høyttalerplassering på siden til høyttalerkonstruktøren Linkwitz, og han anbefalte en enkel test ved hjelp av "pink noise".
Han har laget en lydfil med pink noise (nedlastingslink på siden hans), som veksler mellom stereo-signal, dobbel-mono, og mono-signal fra hver av høyttalerne etter hverandre. Etter å ha hørt på denne filen flere ganger med ulike posisjoner, oppdaget jeg to ting:
1. Jeg hadde plassert lytteposisjonen min for langt fram i forhold til høyttalerne. Der jeg trodde jeg hadde sweetspot, kunne jeg faktisk relativt lett høre at lyden kom fra to høyttalere på hver sin kant av rommet – det var ikke så mye til 3D/scene-illusjon som fikk meg til å oppleve at lyden kom rett forfra. Så flyttet jeg lytteposisjonen en meter bakover, og plutselig hadde jeg en mye sterkere opplevelse av at lyden kom fra et punkt rett foran meg, og ikke fra to høyttalere på hver sin kant. Det er mulig slike ting er selvsagte mange av dere... men for meg var dette faktisk noe jeg ikke klarte å høre godt nok når jeg brukte musikk som testmateriale (Linkwitz antyder at hjernen vår kompenserer for slik ubalanse osv når vi hører musikk/materiale vi kjenner).
2. Når jeg hørte på det identiske mono-signalet fra hver av høyttalerne, oppdaget jeg noe rart... Signalene høres ikke like ut! Det er veldig merkelig, synes jeg. Signalet som kommer fra den ene høyttaleren er fyldigere og større, på en måte, selv om høyttalerne står like langt fra meg og i samme vinkel. Jeg er ikke sikker på hvorfor det er slik. Kanskje har jeg dårligere hørsel på den ene siden (det er mulig). Eller så er det noe med akustikken i rommet, som gjør at signalet blir annerledes på de to sidene, fordi noen frekvenser forsterkes eller svekkes. Dette er noe jeg i hvert fall ikke var i nærheten av å legge merke til med musikk som testmateriale. Usikker på hva dette kan skyldes og hva som evt. kan eller bør gjøres med det... Tar gjerne i mot tips, hvis noen har gode forslag.
Uansett, kanskje kan dette være til hjelp for noen flere enn meg!
Her er det Linkwitz skriver selv, forøvrig:
"Pink noise is a test signal for which the evolutionary brain has no natural equivalent. It is not clear what it is supposed to sound like. The closest might be the breaking ocean surf. Pink noise is very useful for pointing out differences between left and right speakers due to room setup or component variations. It can be very difficult, though, to track down the cause of the sonic differences. Two different pairs of loudspeakers will almost certainly sound different, but that does not translate proportionally to program material. It depends highly on the spectral content of the program material.
A stereo system should be able to create a solid center phantom image on mono pink noise and produce pitch changes due to comb filtering with lateral head movement. These pitch changes do not occur on program material of familiar sounds since the brain filters them out. Stereo pink noise should be smoothly diffuse and not change timbre when listening from different places in the room. I have generated a one minute test track that alternates between mono and stereo pink noise in 5 second intervals. You can check the center image for different room locations and setups. I added three 3 kHz and three 300 Hz ten-cycle shaped bursts at the end of the track to check the center image location and definition for click-like signals at those frequencies. The 3 kHz test result is very room reflection dependent."
Sist redigert: