Side 1 av 6 123 ... SisteSiste
Resultater 1 til 20 av 102
Abonnér på denne tråden
  1. #1
    Æresmedlem Asbjørn's Avatar
    Ble medlem
    Mar 2006
    Innlegg
    19,687
    Tagget i
    13 Innlegg

    Hva gjør at vi opplever forskjell på levende og avspilt lyd?

    I en langvarig tråd på kabelhjørnet slumpet vi innom et (mer) interessant tema:
    Sitat Sitat fra kortvarig Se Innlegg
    Jeg mener ikke det du taler om har en afgørende betydning og heller ikke forklarer det som har betydning for at et anlæg bevæger sig fra det ordinerer til noget hvor gengivelsen for alvor begynder at ligne den originale live-begivenhed
    Jeg har fundert en del på hva det er som gjør at vi kan høre forskjell på live musikk og hermetisk vare. De fleste av oss har vel opplevd å gå forbi en åpen dør, høre musikk strømme ut, og øyeblikkelig vite om det er levende artister eller en innspilling. Litt av det interessante her er at lyden som lekker ut av en dør har store avvik i frekvensgang sammenlignet med direktelyden rett foran artisten i rommet. Det er kamfiltrering i bøtter og spann, og mye av diskanten blir borte på veien. Likevel hører vi lett forskjell på levende artist og innspilt musikk, selv med alle de avvikene i frekvensgang. Hvorfor det? Hvilke egenskaper er det ved lyden som gjør at vi opplever det som "live" i stedet for "avspilt"?

    Min teori er at det handler om fravær av kompresjon, spesielt i bassen og nedre mellomtone/grunntoneområdet. La oss si ca 50-300 Hz. Der ligger det meste av energien i musikken, men mange stereoanlegg og andre avspillingssituasjoner greier ikke å gjengi den fulle dynamikken i det området. Høyttalere som prøver å lage dyp bass fra små elementer får lange utsving, høyttalermotorene beveger seg ut av det lineære området i magnetgapet, og de komprimerer dynamikken. Det er en annen måte å si "tilfører store mengder tredjeordens forvrengning" på.

    Gulvstående høyttalere får også gjerne en kansellering ved 80-100 Hz pga refleksjon fra veggen bak høyttaleren, og en annen kansellering fra reflektert gulvlyd ved et par hundre Hertz (avhengig av lytteavstand). Den fargingen med et par store dalsøkk i øvre bass er også et tydelig hint om at dette er boksemat. Det kan lett bli litt blodfattig.

    PA-rigger legger vekt på å få til trøkket og kroppsligheten i dette frekvensbåndet. Det skal jo ofte danses til musikken, med eim av svette og det som verre er. Derimot bommer de ofte på frekvensgangen videre oppover og kan ha tildels store avvik fra det "riktige". Litt eq for å få det sånn noenlunde riktig er helt normalt, men helt riktig blir det aldri. Holografisk stereoperspektiv er også et fremmedord for en PA-rigg.

    Konstruktører av hifi-høyttalere har gjerne prioritert mindre farget frekvensgang i stedet og har lagt stor vekt på detaljrikdom. Lyttesituasjonen er jo en helt annen, kanskje sittende alene, dypt konsentrert foran husalteret for å "lytte inn" i avspillingen og få med seg alle detaljer. For å få flat frekvensgang fra en bassmellomtone er det nødvendig å tilføre en del demping, kanskje både elektrisk og mekanisk. Skal man få dyp bass (målt -3 dB-punkt) fra en møbleringsvennlig liten boks blir det også lav følsomhet og lange elementutsving. Begge deler går på bekostning av dynamikken og live-følelsen, mener jeg. "Detaljer" holder gjerne til litt høyere oppe i frekvensspektret, slik at det kan være fristende å legge mer fokus i øvre mellomtone enn i mellombass og grunntone. Analytiske detaljer fremfor kropp og svettelukt.

    Fra et gammelt intervju med Joachim Gerhard, mannen bak Audio Physic:
    - What would you like to improve with low range drivers?

    - We would get several advantages if we could increase the effective area of the driver without losing control over the radiation pattern. And also lowering the mass, make stronger magnet systems and harder, lighter cones.

    - Many "old" paper woofers still sound astonishingly good compared to modern drivers?

    - Oh, yes. We have not always went to the better. What many driver manufacturers have done the last years, is to increase the damping to make the frequency response more flat. But some old drivers, like the famous 6,5" paper woofer that Jan Paus at Seas made several years ago, (The Seas CA 17 RCY, ed. note) was optimized for low loss. So they made a compromise between frequency response and sensitivity. This driver was very good, and was used by Wilson Audio for many years. Later, in the 80's, manufacturers started to add more mass, they added more damping, and they made surrounds with high loss. That gave an extremely flat frequency response, but also a lot of energy storage. This compared, the old drivers were much quicker. They had some resonances, but you could get rid of that in the crossover. It was this run for flat response that gave a lot of modern drivers this dull, uninteresting sound. And you can also measure higher second and third harmonic distortion in some of them. If you compare the on-axis response between an old and new driver; you will see that the energy in the treble is far higher than in the new drivers. These so-called "modern" drivers often has a Qms of maybe 0.8 or 0.6. The old drivers had Qms values of maybe 5 to 7! We found that drivers with a very high mechanical Q sound more open, more clean and dynamic. And when you look at it, you find it is very simple, because they have less loss. The surround is easier to move, the spider is better constructed, they have better air flow, higher sensitivity. So a high mechanical Q is a very good indicator of energy storage behavior. This is one of our secrets. One of the many!
    SpeakerBuilding.com - Interview with Joachim Gerhard of Audio Physic, Page 1

    Oppsummert: Jeg tror den viktigste forskjellen ligger i ukomprimert bassgjengivelse. Hvis vi skal ha realistisk mulighet til å gjengi det i et stereoanlegg, betyr det basser med stort membranareal, høy effektivitet og lite mekanisk demping (høy Qms). Jeg bygger ihvertfall høyttalere med 2x12" (til å begynne med), og da Beyma 12P80Nd med 101 dB nominell følsomhet og Qms 6,6. Frekvens- og fasegang kan jeg alltids fikse med digital EQ til slutt, så det er ikke noe problem lenger. Så kan jeg drive dem f eks med chipamps til noen få kroner stykket via PVC-belagt høyttalerkabel fra Biltema, og det vil låte dynamisk og levende. Tror jeg.

    Andre teorier om hva som gjør at noe låter "live" og hvordan det kan gjenskapes?
    Siste redigert av Asbjørn; 13.11.2013 kl. 20:29.

  2. #2
    Hifi Freak slowmotion's Avatar
    Ble medlem
    May 2009
    Innlegg
    5,860
    Tagget i
    0 Innlegg
    Vel, et symfoniorkester lyder ganske uanstrengt og ubegrenset. Over hele frekvensområdet.
    - Jan -

    diy vinyl rør horn/bafler

    rør er best. fuck the rest.

  3. #3
    Hifi Freak DagT's Avatar
    Ble medlem
    May 2013
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    1,464
    Tagget i
    0 Innlegg
    Hadde en samtale med en ihuga konsertgjenger i helgen mens vi lyttet til Griegs A-moll-konsert med Andsnes. Hans kommentar var at vektleggingen av instrumentene var helt forskjellig, og pianoet var lagt mye mer i forgrunnen enn det ville være i en konsertsal. Dermed kommer ihvertfall forskjellen inn lenge før vi mottar boksen med musikk.

  4. #4
    Æresmedlem Asbjørn's Avatar
    Ble medlem
    Mar 2006
    Innlegg
    19,687
    Tagget i
    13 Innlegg
    Sitat Sitat fra slowmotion Se Innlegg
    Vel, et symfoniorkester lyder ganske uanstrengt og ubegrenset. Over hele frekvensområdet.
    Ja, definitivt. Men instrumentgrupper som strykere har gjerne ganske myke transienter i lyden, og det er ikke så veldig vanskelig å gjengi på en noenlunde troverdig måte. Pauker er derimot en utfordring. Triangler og cymbaler også, forsåvidt, men jeg opplever at det er enklere å gjengi både høyfrekvent perkusjon og pizzicato strykere noenlunde livaktig fra et stereoanlegg enn paukedrønn og grovmessing. Det blir fort et spørsmål om å flytte mye luft tilstrekkelig kjapt.

  5. #5
    Æresmedlem Asbjørn's Avatar
    Ble medlem
    Mar 2006
    Innlegg
    19,687
    Tagget i
    13 Innlegg
    Sitat Sitat fra DagT Se Innlegg
    Hadde en samtale med en ihuga konsertgjenger i helgen mens vi lyttet til Griegs A-moll-konsert med Andsnes. Hans kommentar var at vektleggingen av instrumentene var helt forskjellig, og pianoet var lagt mye mer i forgrunnen enn det ville være i en konsertsal. Dermed kommer ihvertfall forskjellen inn lenge før vi mottar boksen med musikk.
    Enig i det. Med et stereopar mikrofoner stukket nedi pianoet låter det som om det skulle være seks meter bredt også. Det er nok for å kompensere for vår evne til å zoome inn på et bestemt instrument eller en bestemt stemme i et komplekst lydbilde. Det er av en eller annen grunn lettere å gjøre i konsertsalen enn på opptaket, så produsenten setter litt pre-fokus på solistene for oss. Men for meg gjør det at opptaket låter "riktigere" og mer livaktig når man hører på det fra godstolen, selv om det beviselig er mer forskjellig fra konsertlyden.
    Siste redigert av Asbjørn; 13.11.2013 kl. 22:42.

  6. #6
    Bransjeaktør Kvålsvoll's Avatar
    Ble medlem
    Jul 2010
    Sted
    Ålesund, Norge
    Innlegg
    1,583
    Tagget i
    2 Innlegg
    Se min butikk
    Klikk her
    Sitat Sitat fra Asbjørn Se Innlegg
    I en langvarig tråd ...
    ..
    Andre teorier om hva som gjør at noe låter "live" og hvordan det kan gjenskapes?
    Slik er det.

    Med gode opptak, og utstyr for reproduksjon som iverater dynamikken, så låter det mer realistisk og nærmere "live".

  7. #7
    Hifi Freak Roald's Avatar
    Ble medlem
    Jun 2005
    Innlegg
    3,763
    Tagget i
    0 Innlegg
    Andre teorier om hva som gjør at noe låter "live" og hvordan det kan gjenskapes?

    Det som jeg tror gir en live følelse er

    Dynamikk, uten tvil, men opplevelsen av dynamikk tror jeg ligger høyere i frekvens, jeg tror frekvensområdet der øret er mest sensitivt er viktigere enn flankene.

    Uanstrengthet, nok membranareal til å få det massive skyvet og unngå tonal forskyvning

    Spl, det er vanskelig å få livefølelse uten et vist nivå.

    Tonal balanse som ivaretar de skarpe kantene som finnes
    Dette virker Når mørket senker seg Kom og hør eller aller helst inviter på en lytt til anlegget ditt


    Ja til musikk på blå resept………….

  8. #8
    Hifi Freak gut_man's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2004
    Innlegg
    5,040
    Tagget i
    0 Innlegg
    [QUOTE=Roald;1703576]
    Andre teorier om hva som gjør at noe låter "live" og hvordan det kan gjenskapes?
    Ring Sluket
    Høytt; gut_horns active system m/GroundSound DCN28. Digitalkilde; ROON Nucleus,, dCS Paganini, dCS Puccini U-clock. Analogkilde; Studer A80R, Aesthetix IO signature,Consen RIIA,VPI TNT, Lenco PTP4, Kuzma 4point, FR64fx, Airtangent 2b, FR64fx, Dynavector DRT XV-1s,Van den Hul Colibri XGP, VdH The Canary, VdH Grasshopper GLA, Audio Technica AT33 mono. Amper: Aesthetix Callisto, 8 kanaler Anaviiew.

  9. #9
    Hifi Freak Roald's Avatar
    Ble medlem
    Jun 2005
    Innlegg
    3,763
    Tagget i
    0 Innlegg
    Sluket er blitt tunghørt og svarer ikke lenger på tlf…..
    Dette virker Når mørket senker seg Kom og hør eller aller helst inviter på en lytt til anlegget ditt


    Ja til musikk på blå resept………….

  10. #10
    Hifi Freak
    Ble medlem
    Jun 2011
    Innlegg
    1,498
    Tagget i
    0 Innlegg
    Live kan være så mangt. La oss se på eksempelet med konsertsal. De er bygget for å bevare veldig mye av energien i rommet og ha en stor vekt på diffusfeltet. Etterklangen er lang, og jeg tror det fort kan være vanskelig å få med seg denne opplevelsen på ett opptak. Jeg opplever binaurale opptak (med kunsthode) som mer troverdige i så måte. Da avspilt over hodetelefoner. Bakdelen med dette er at hodetelefonene ikke får med seg den kroppslige opplevelsen av musikken.

    Kanskje burde vi lyttet til to opptak samtidig? Ett vanlig opptak og ett kunsthodeopptak. Avspillt samtidig og synkronisert/fasejustert?

  11. #11
    vredensgnag
    Guest
    Den "ukomprimerte bassgjengivelsen" er viktig og en nøkkelfaktor.
    Jeg pleier kalle den "vekten i musikken." Ikke slik at det skal slå mot kroppen, men det er en fysisk tilstedeværelse av musikken som man kjenner på værhårene vi er utstyrt med når det gjelder rett gjengivelse.

    Men for min del er den viktigste årsaken til at vi ikke gjenkjenner anlegget som "live" det at lyden kun kommer fra to punkt foran oss.

    Det medfører en rekke ulemper:

    Musikken er samlet inn i forhold til to referansepunkt, og gjengis fra disse (gjelder ved både live-opptak og miksepultproduksjoner). Man kan forestille seg at det er brukt to trakter foran opptredenen, og at lyden er kjørt inn i traktens trangeste punkt (mikrofonen/referansepunktet) -- i neste omgang åpnes så trakten fra høyttalerne mot lytter, med omvendt fortegn: fra noen små punkter og ut til lytteposisjon.

    Ulike løsninger forsøker å gjøre noe med dette - mange mikrofoner foran opptreden > mange høyttalere foran lytterne (Bell hadde vel over 80 høyttalere i ett testoppsett, alle koblet direkte til hver sin mikrofon foran et symfonirkester.)

    Slikt er det ikke plass til i en vanlig stue, og musikerne blir fort sure og sultne, og vil ha overtidsbetalt.

    Så vi nøyer oss med kompromisser.

    Det verste kompromisset er to kanaler, L/R, uten noe i midt -- hele tyngdepunktet i musikken er simulert av signalet fra høyre og venstre, fordi man vil ha en syntetisk stereo-opplevelse. Sentrum i musikken ble ofret fordi det ikke var plass til mer enn to spor på en LP, og stereo solgte. (Det er en grunn til at mono-tilhengerne lurte på om stereo-folket var døve.)
    Men det er å banne i kirken, selvsagt.

    Mente vi alvor, ville vi insistert på minimum 3-kanalsgjengivelse forfra.

    Grunnen til at vi øyeblikkelig gjenkjenner "live som live" er naturligvis at det vi hører live er en sum av en totalinteraksjon mellom artister og miljø - i stedet for å være samlet inn i to traktepunkt, og gjengitt fra samme. Selv om det er feil i live-gjengivelsen grunnet kamfiltrering o.a., så kompenseres dette av den totalinteraksjonen mellom kilde og miljø i forhold til lytter. Vi går forbi døren og hører at det som når oss er ekte (det er også mono.)

    Det er, igjen, å banne i kirken.

    (I en annen tråd her inne ble det linket til en artikkel om en Klangfilm-høyttaler som var blitt funnet i en kino. Denne blir nå brukt til mono-avspilling av musikk i ulike sammenhenger, også et musikksymposium. Responsen var mildt sagt sterk - til tross for at akkurat den høyttaleren kunne hatt godt av mer bunn.)
    Siste redigert av vredensgnag; 14.11.2013 kl. 09:06.

  12. #12
    Rubinmedlem Sluket's Avatar
    Ble medlem
    Aug 2006
    Innlegg
    39,906
    Tagget i
    13 Innlegg
    Torget
    1
    Sitat Sitat fra Roald Se Innlegg
    Andre teorier om hva som gjør at noe låter "live" og hvordan det kan gjenskapes?

    Det som jeg tror gir en live følelse er

    Dynamikk, uten tvil, men opplevelsen av dynamikk tror jeg ligger høyere i frekvens, jeg tror frekvensområdet der øret er mest sensitivt er viktigere enn flankene.

    Uanstrengthet, nok membranareal til å få det massive skyvet og unngå tonal forskyvning

    Spl, det er vanskelig å få livefølelse uten et vist nivå.

    Tonal balanse som ivaretar de skarpe kantene som finnes
    Det såkalte "smekket" som vi er så glade i - dette adrenalinfremkallende hoppe i stolen fenomenet om du vil, opptrer gjerne i området fra litt under 100 Hz og opp til 2K. Flankene er ikke på samme måte så brutalt kjappe, men ikke mindre viktig av den grunn. Egenskapene til ht. må være lik HELE veien, med samme dynamiske headroom; i bunn er det mengder av ambient informasjon på nær sagt alt av innspillinger og det blir ikke lettflytenede og naturlig (eller hørbart) uten kapasitet og impulsvillighet. I motsatt ende er det de superfine detaljene i musikkens øvre registre; og her er det også mengder med ambient info som ikke kommer frem dersom elementene ikke er gode nok og med stor nok takhøyde dynamisk. Henviser nok en gang til den videoen som National Geographic sendte av en 10.000 frames/sec. sekvens hvor en trommeslager ble filmet og du kunne se med det blotte øye hvordan et stort 60 cm. cymbal buktet og vred på seg etter ett slag med en regulær trommestikke.... du klarer knapt å bøye et slikt cymbal med fingrene. Overfør så den energien i det frekvensspekteret som cymbalet representerer og du får en ide. For REALISTISK illusjonsgjenskaping er dette ikke akkurat noen øvelse for en stakkars liten dome tweeter med 88 dB følsomhet og en trist mandagsFerrit... Eneste sjansen er horn/driver i riktig kvalitet/kapasitet, alt. en skikkelig line source med høykvalitets bånddiskanter.

  13. #13
    Hifi Freak Class's Avatar
    Ble medlem
    Mar 2009
    Sted
    Vestfold
    Innlegg
    2,763
    Tagget i
    0 Innlegg
    I tillegg til lyd er det jo også andre sanser som gir oss informasjon; hva vi ser, lukt, hva vi føler fysisk av omgivelsene osv. osv.
    Interessant tråd.
    RME UCX - Novation Bass Station II - NI Maschine 2 - Arturia Beatstep Pro
    Akai LPK - Novation Impulse - Yamaha HS7 - Novation Circuit
    Korg Volca Sample - Logic Pro X - Ableton Live - Mac OS

  14. #14
    nb
    Guest
    Cymbal med 1000 frames / sekund


  15. #15
    Rubinmedlem Sluket's Avatar
    Ble medlem
    Aug 2006
    Innlegg
    39,906
    Tagget i
    13 Innlegg
    Torget
    1
    Der var'n ja! 100 frames var det vel, ikke 10.000 som jeg nevnte. Beklager feil, ingen stor fototeknisk ekspert...heller!

  16. #16
    Bransjeaktør Orso's Avatar
    Ble medlem
    Nov 2008
    Sted
    Bergen
    Innlegg
    10,465
    Tagget i
    6 Innlegg
    Tror det handler mye om powerrespons og lav forvrengning. Kompresjon faller da under forvrengning.

    Men tror også det er essensielt at polar responsen er relativt konstant, i alle fall hvis det skal låte ekte utenfor sweetspot. Da vil lyden også utenfor den berømte døren være ganske riktig tonalt.

  17. #17
    Rubinmedlem Sluket's Avatar
    Ble medlem
    Aug 2006
    Innlegg
    39,906
    Tagget i
    13 Innlegg
    Torget
    1
    BTW, Asbjørn, her er hjemmelekse til deg - drar til Bergen et par dager og er "incommunicado" for det meste...

    - Hva med å lage en tabell/graf som viser hva som virkelig trengs av kapasiteter for at ting skal bli tilnærmet realistiske? Mao. fullrange 110 dB peaks med +10 dB headroom i tillegg. La oss være litt greie, si 25 - 20.000 Hz, romstørrelse 50 m2.

    Tre scenarioer mht. høyttalere; 88 dB /1W (som mange blingbokser er oppgitt til), 100 dB /1W (som begynner å ligne noe, men dog) og 110 dB / 1W

  18. #18
    Overivrig entusiast Jamakr's Avatar
    Ble medlem
    Aug 2003
    Innlegg
    1,018
    Tagget i
    0 Innlegg
    Det er av en eller annen grunn lettere å gjøre i konsertsalen enn på opptaket,
    Det skulle vel aldri være slik at oppmerksomhetene (ja, jeg mener flertall) - er viktige faktorer? I så fall kan man ikke alene lete utenfor hodene våre etter svar på noen av de spørsmålene som her er reist.
    Mvh
    JMK

  19. #19
    Rubinmedlem Sluket's Avatar
    Ble medlem
    Aug 2006
    Innlegg
    39,906
    Tagget i
    13 Innlegg
    Torget
    1
    Det er da nok hodeløse i denne hobbyen..??

  20. #20
    Banned
    Ble medlem
    Apr 2013
    Sted
    Danmark
    Innlegg
    2,237
    Tagget i
    0 Innlegg
    Sitat Sitat fra vredensgnag Se Innlegg
    Den "ukomprimerte bassgjengivelsen" er viktig og en nøkkelfaktor.
    Jeg pleier kalle den "vekten i musikken." Ikke slik at det skal slå mot kroppen, men det er en fysisk tilstedeværelse av musikken som man kjenner på værhårene vi er utstyrt med når det gjelder rett gjengivelse.

    Men for min del er den viktigste årsaken til at vi ikke gjenkjenner anlegget som "live" det at lyden kun kommer fra to punkt foran oss.

    Det medfører en rekke ulemper:

    Musikken er samlet inn i forhold til to referansepunkt, og gjengis fra disse (gjelder ved både live-opptak og miksepultproduksjoner). Man kan forestille seg at det er brukt to trakter foran opptredenen, og at lyden er kjørt inn i traktens trangeste punkt (mikrofonen/referansepunktet) -- i neste omgang åpnes så trakten fra høyttalerne mot lytter, med omvendt fortegn: fra noen små punkter og ut til lytteposisjon.

    Ulike løsninger forsøker å gjøre noe med dette - mange mikrofoner foran opptreden > mange høyttalere foran lytterne (Bell hadde vel over 80 høyttalere i ett testoppsett, alle koblet direkte til hver sin mikrofon foran et symfonirkester.)

    Slikt er det ikke plass til i en vanlig stue, og musikerne blir fort sure og sultne, og vil ha overtidsbetalt.

    Så vi nøyer oss med kompromisser.

    Det verste kompromisset er to kanaler, L/R, uten noe i midt -- hele tyngdepunktet i musikken er simulert av signalet fra høyre og venstre, fordi man vil ha en syntetisk stereo-opplevelse. Sentrum i musikken ble ofret fordi det ikke var plass til mer enn to spor på en LP, og stereo solgte. (Det er en grunn til at mono-tilhengerne lurte på om stereo-folket var døve.)
    Men det er å banne i kirken, selvsagt.

    Mente vi alvor, ville vi insistert på minimum 3-kanalsgjengivelse forfra.

    Grunnen til at vi øyeblikkelig gjenkjenner "live som live" er naturligvis at det vi hører live er en sum av en totalinteraksjon mellom artister og miljø - i stedet for å være samlet inn i to traktepunkt, og gjengitt fra samme. Selv om det er feil i live-gjengivelsen grunnet kamfiltrering o.a., så kompenseres dette av den totalinteraksjonen mellom kilde og miljø i forhold til lytter. Vi går forbi døren og hører at det som når oss er ekte (det er også mono.)

    Det er, igjen, å banne i kirken.

    (I en annen tråd her inne ble det linket til en artikkel om en Klangfilm-høyttaler som var blitt funnet i en kino. Denne blir nå brukt til mono-avspilling av musikk i ulike sammenhenger, også et musikksymposium. Responsen var mildt sagt sterk - til tross for at akkurat den høyttaleren kunne hatt godt av mer bunn.)
    Første setning i innlegget er fjernet i henhold til regel 1. Mvh Høvdingen


    Du har fuldstændig misforstået hvordan stereo virker, man kan kalde det en slags kopi af hvordan vi selv virker, det som du beskriver er hvordan du oplever fejlene i et middelmådigt stereoanlæg. Vi har jo trådsalt ikke et tredje ører i panden.

    Punkt et i lærebogen om hifi er at skabe en kerne/en midte hvorfra alt udspringer , jo bedre kerne jo mere er højtaleren forsvundet i lydbilledet/ikke en del af lydbilledet.

    Dette er naturligvis vigtigt at vi ingen højtaler overhovedet hører for at vi virkelig tror på det vi hører, også perspektivet skal kunne varierer efter hvad som er på CD'en.

    Hvor meget højtaleren forsvinder og hvor meget perspektivet kan varierer er igen et udtryk for hvor nøjagtig den lyd er som har ramt vores ører, er den helt nøjagtighed så laver hjernen en kopi af den optagende begivenhed, vi bliver snydt, situationen er som sad vi foran den rigtige begivenhed med vores to ører, men skal det lykkes så skal der optages korrekt med to mikrofoner eller evt tre i Decca opstilling, og hele kæden er involveret, elektronik, højtaler plus rummet.

    Derudover er der naturligvis det at opnår klangen/tonen af levende musik den fyldighed kropslighed mørkhed, samtidig med at skal til tider skal være en stor lyshed men stadigvæk med krop, der er blevet nævnt et bækken som godt eksembel.

    Alle frekvenser skal have samme hurtighed det hele skal være "en tone" med en klarhed i lyden som meget få systemmer kan præstere. Har man opnået at højttalerne er helt væk så er mange af de ting faldet på plads helt af sig selv, men tonen i hele lydbilledet skal som regel tunes ind, og det gøres ved ens valg af de enkelte delelementer, kabler , apparater osv, og for selvbyggeren ,modstande kondensatorer osv og her er jeg af den opfattelse at valg af materialer spiller en stor rolle for lydens "farve" .
    Men ikke mindst er strømforsygningen alt afgørende for præcisionen i lydbilledet, strømforsyninger kan simpelthen ikke blive for store og perfekte nok.

    Men det vigtigste er at have en reference at tune ind efter, naturligvis den levende musik, der findes ikke meget på cd, ja stort set ikke noget, langt hovedparten af det hi-fi entusiasten spiller, indeholder ikke en eneste naturlig tone, alt er manipuleret næroptaget osv hovedsagligt for at tilpasse lyden til middelmådige stereoanlæg og ipod.

    Gå vi tilbage i tiden er meget godt nok relativt naturligt optaget, men lydkvaliteten lader meget tilbage af ønske.

    Jeg bruger selv hovedsagligt , armatur optagelser, kor musik, orgel og piano hvor mikrofonerne ikke er plaseret i klangkassen, men det er ikke nemt at finde noget som bare er optaget og så ikke mere.
    Siste redigert av kortvarig; 14.11.2013 kl. 12:58.

Side 1 av 6 123 ... SisteSiste

Skrive Tillatelser

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere dine innlegg
  •  


 

Om Hifisentralen

    Hifisentralen er Norges største webside innen high-end hi-fi og musikk, og vi har vært på nett siden år 2001. Velkommen til en god hi-fi diskusjon eller kjøp og salg av utstyr.
   

Følg oss på sosiale medier:

Facebook Twitter RSS Feed